Angst etter brå dødsfall.

[Gjest NotNaomi]

Jeg er egentlig en ganske rolig og balansert person,og det er lite jeg har vært redd for. Men så opplevde jeg to brå dødsfall i veldig nær fmilie,og det ene på verst tenkelige måte,selvdrap. Etter dette har jeg fått angst,og det er så utrolg slitsomt,for jeg er ikke vant til det. Jeg er ivredd for at det skal skje noe med andre i familien,og jeg skvetter nesten hver gang telefonen ringer! Spesielt om det er sent på kvelden eller tidlig morgen,når folk vanligvis ikke ringer. Resten av familien går i terapi eller hos psykolog,men det er ikke noe for meg. Jeg er ikke i mot det altså,men jeg er mer tenksom enn snakksalig for å si det sånn,og jeg åpner meg ikke for hvem som helst. Så,jeg lurer på om dere som har opplevd det samme : fikk dere også angst,og hvor lenge varte det? Er det en normal reaksjon? Etter selvdrapet så døde moren min bare etter litt over to måneder,så det ble litt mye. Jeg er dritt lei denne angsten for at flere vil dø brått! Kan noen av dere som har erfart fortelle litt om hvordan dere hadde det i ettertid,og hvordan dere kom i gjennom? Det er seks og fire måneder siden dette skjedde. Jeg blir veldig takknemlig for svar!

[AnonymBruker]

Først og fremst; kondolerer 

Høres ut som du er i "katastrofemodus" der du går på tå hev og venter på "hva blir det neste"

Etter mine erfaringer med brå død (selvmord) råder jeg deg til å søke profesjonell hjelp slik jeg til slutt måtte. Du kan dessuten utvikle PTSD fra dine traumer. For du er traumatisert av at dine nære gikk så brått bort. 

Jeg ønsker deg lykke til 

 

Anonymkode: 77592...5a7

[EvaLena]

Jeg mistet 9 nære på 11 mnd. Alle var overraskende, så jeg holdt på å klikke. Min beste venn var en av de og nå 1.5 år etter så skjønner jeg det nesten ikke. Personen ble bare litt over 50 og døde bare helt plutselig.

Jeg har dødsangst og livredd for å miste flere rundt meg. Foreldrene mine lever ennå og hjelpes som jeg gruer meg til de ikke er noe mer. Da rabler det for meg er jeg redd.

Jeg er redd for å dø selv også, men det skjer jo en dag. Dessverre. Håper bare det skjer fort og uten smerte.

Du bør nok snakke med en psykolog, de klarer å få deg til å snakke.

Kondolerer 🌷

[Gjest Newroz]

Jeg syns du skal vurdere enda en gang om du ikke skal oppsøke psykolog. Du trenger ikke å være av den snakksalige typen for å gå til psykolog. Tror egentlig de fleste som går til psykolog nettopp ikke er det

Ellers har jeg ikke noe annet enn å ta tiden til hjelp. For hver dag som går, og det ikke dør noen, vil du kommer nærmere en forståelse om at det faktisk ikke kommer til å dø noen på en stund. Og skulle det gjøre det, så vil det kun være tilfeldigheter. 

Jeg mistet selv en del personer som stod meg nær innenfor et kort tidsrom og kjenner igjen frykten du føler på. Det sitter fortsatt litt igjen, på den måten at jeg er redd for at om jeg ikke ringer feks far tilbake nå, så dør han kanskje i morgen. Jeg gikk ikke selv til psykolog, men kunne ønske jeg hadde gjort det. Jeg burde ha gjort det, og hadde spart meg selv for mye smerte om jeg hadde tatt tak i det med en gang tror jeg. 

[Gjest NotNaomi]

Tusen takk for svar dere! Jeg kjenner meg veldig igjen i det dere skriver,så godt å lese altså! Jeg syns det er forferdelig slitsomt med denne angsten,og jeg kjenner også på dødsangsten som en av dere skriver om. At en kan dø brått uten at alt er på stell med sine nærmeste osv. Tenker utrolig mye på det,pluss skyldfølelseetter selvdrapet. Dette forringer livskvaliteten min mye,og jeg har alltid vært sterk og gått på. Ja,om dette ikke gir seg,så mulig jeg må snakke med psykolog,for det blir liksom verre istedenfor bedre. Angst er helt jævli,unnskyld uttrykket. Å gå rundt med sånne tvangstanker om at det skal skje barna mine eller andre nære noe,er utrolig utmattende for å være ærlig. Tenkte det skulle ette litt etter som månedene gikk,men det blir verre,og sånn orker jeg ikke ha det.

[AnonymBruker]

11 timer siden, NotNaomi skrev:

Jeg er egentlig en ganske rolig og balansert person,og det er lite jeg har vært redd for. Men så opplevde jeg to brå dødsfall i veldig nær fmilie,og det ene på verst tenkelige måte,selvdrap. Etter dette har jeg fått angst,og det er så utrolg slitsomt,for jeg er ikke vant til det. Jeg er ivredd for at det skal skje noe med andre i familien,og jeg skvetter nesten hver gang telefonen ringer! Spesielt om det er sent på kvelden eller tidlig morgen,når folk vanligvis ikke ringer. Resten av familien går i terapi eller hos psykolog,men det er ikke noe for meg. Jeg er ikke i mot det altså,men jeg er mer tenksom enn snakksalig for å si det sånn,og jeg åpner meg ikke for hvem som helst. Så,jeg lurer på om dere som har opplevd det samme : fikk dere også angst,og hvor lenge varte det? Er det en normal reaksjon? Etter selvdrapet så døde moren min bare etter litt over to måneder,så det ble litt mye. Jeg er dritt lei denne angsten for at flere vil dø brått! Kan noen av dere som har erfart fortelle litt om hvordan dere hadde det i ettertid,og hvordan dere kom i gjennom? Det er seks og fire måneder siden dette skjedde. Jeg blir veldig takknemlig for svar!

I fag kalles alt mulig for angst, det er nærmest blitt en motesak å ha angst. 

Det er helt naturlig å tenke over livet når en brått blir oppmerksom på at livet kan ta slutt rundt neste hushjørne, uten at det dermed er en angstlidelse. 

Når noen dør så forstår de fleste brått og brutalt at vi alle er dødelige og døden kommer brått sterkt innpå oss. Gjerne i form av sorg, sorgeraksjoner og redsel. Men angst er det neppe snakk om i denne typen opplevelser. 

Anonymkode: ecbbf...38f

[AnonymBruker]

Oi, dette er som å lese meg selv. Jeg mistet også et nært familiemedlem i selvmord for noen år siden. Hver gang det ringte noen på "unormale tider", så skvatt jeg. Forberedte meg på det verste. Kjente at angsten for å miste noen kom. 

Den dag i dag så skvetter jeg når telefonen ringer til "unormale tider" og jeg har angst for å miste flere av mine kjære. Det jeg kan si til deg TS er at det blir bedre og du kan leve med angsten. 

Sender over en stor klem til deg.

Anonymkode: 8d0d0...e1d