"Verre" å ikke like 17. mai enn å ikke like jul?

[AnonymBruker]

Når det kommer til å ikke like julen, synes jeg det stadig er noen som skriver eller sier at de misliker jul, og at det blir minnet om å ta hensyn til de som ikke har det så godt i julen. Når det kommer til 17. mai, føler jeg at det nesten er tabu å ikke ha det bra på den dagen.

Ikke misforstå, jeg setter så klart pris på å bo i Norge. Problemet er at jeg får sterk angst i folkemengder, noe jeg har hatt helt siden jeg var barn, og som jeg ikke har blitt kvitt med terapi. Hele dagen handler om å feire i folkemengder, og jeg har så mange minner fra masete og angstfylte 17.mai-dager at jeg gruer meg til hele dagen. Har ikke barn, så jeg har heldigvis ikke forpliktelser på den måten. 

Noen andre som gruer seg og ikke har det godt den dagen? 

Anonymkode: 8e32c...e05

[AnonymBruker]

Er ikke spesiellt begeistret for 17 mai heller. Tjas og mas, alltid dårlig vær, paraplyer, kø til aktiviteter med barna, barn som løper vekk, ketchup på bunad.. glygende gassbalonger, hylende barn....usj. I år jobber jeg heldigvis;) ungene skal feire med sin far😎 

Anonymkode: 0444f...5c5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til å ikke like julen, synes jeg det stadig er noen som skriver eller sier at de misliker jul, og at det blir minnet om å ta hensyn til de som ikke har det så godt i julen. Når det kommer til 17. mai, føler jeg at det nesten er tabu å ikke ha det bra på den dagen.

Ikke misforstå, jeg setter så klart pris på å bo i Norge. Problemet er at jeg får sterk angst i folkemengder, noe jeg har hatt helt siden jeg var barn, og som jeg ikke har blitt kvitt med terapi. Hele dagen handler om å feire i folkemengder, og jeg har så mange minner fra masete og angstfylte 17.mai-dager at jeg gruer meg til hele dagen. Har ikke barn, så jeg har heldigvis ikke forpliktelser på den måten. 

Noen andre som gruer seg og ikke har det godt den dagen? 

Anonymkode: 8e32c...e05

Man må jo ikke gå ut og stå i store folkemengder for å ha en hyggelig 17.mai. Hva med å invitere noen venner eller familie og grille og kose dere. Bake en pavlova og feire nasjonaldagen vår på den måten. Hvis man ikke har barn har man jo heller ingen forpliktelser til å stå og se på barnetoget og delta på aktiviteter på den lokale skolen. 

Anonymkode: 91264...627

[ValarMorghulis]

Bryr meg ikke om 17. mai selv, og har aldri gjort det. Bruker å tilbringe dagen på jobb eller hjemme i sofaen med joggebukse og en god tv-serie. Aldri noen som har sett negativt på det, man behøver jo ikke å feire dagen dersom man ikke vil

[Lurium]

17. mai er dagen for å stå opp grytidlig og ta turen til Sverige. Altfor mye mas i Norge.

[Gjest Margit Spat]

Jeg har inntrykk av at flere og flere feirer 17. mai med grilling i hagen og liknende, og ikke møter opp på fellesarrangementene, også om de ikke har angst. Vanligvis er jeg med på alle fellesgreiene, fordi jeg har spilt i korps, men på grunn av helsemessige forhold har jeg ikke spilt de siste årene. Vi har av og til reist til fjells den dagen. Det kan også anbefales  
 

[Gjest antbug]

Jeg er usikker på om jeg i det hele tatt kjenner noen som er oppriktig glad i 17.mai. Før jeg fikk barn reiste jeg gjerne ut av landet for å slippe unna, men nå må jeg jo bare pent stille opp. 17.mai er en slitsom dag, synes jeg. For mye folk, for mye leven, for mye styr i forkant med klær, flagg, mat og kaker....

[Gjest lipgloss]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til å ikke like julen, synes jeg det stadig er noen som skriver eller sier at de misliker jul, og at det blir minnet om å ta hensyn til de som ikke har det så godt i julen. Når det kommer til 17. mai, føler jeg at det nesten er tabu å ikke ha det bra på den dagen.

Ikke misforstå, jeg setter så klart pris på å bo i Norge. Problemet er at jeg får sterk angst i folkemengder, noe jeg har hatt helt siden jeg var barn, og som jeg ikke har blitt kvitt med terapi. Hele dagen handler om å feire i folkemengder, og jeg har så mange minner fra masete og angstfylte 17.mai-dager at jeg gruer meg til hele dagen. Har ikke barn, så jeg har heldigvis ikke forpliktelser på den måten. 

Noen andre som gruer seg og ikke har det godt den dagen? 

Anonymkode: 8e32c...e05

Hei ja jeg har det på samme måte,takler ikke store folkemengder og liker desverre ikke 17 mai,hørtes ut som du beskrev meg  bortsett fra jeg har barn da,slitt meg gjennom mange 17 maier og har angst og nerver i flere dager før den dagen,er også helt utslitt i flere dager etter denne dagen,når det gjelder jul så gir den meg ikke noe lenger da jeg føler sterkt at alt handler om feil ting,kjøpe kjøpe kjøpe,neste år skal jeg og min famile kjøre en litt alternativ jul hvor vi feirer sammen med andre mennesker som ikke har resurser til å feire slik flest folk gjør,da er vi på et felles hus hvor vi lager mat sammen og koser oss.

[Gjest making.a.mess]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det kommer til å ikke like julen, synes jeg det stadig er noen som skriver eller sier at de misliker jul, og at det blir minnet om å ta hensyn til de som ikke har det så godt i julen. Når det kommer til 17. mai, føler jeg at det nesten er tabu å ikke ha det bra på den dagen.

Ikke misforstå, jeg setter så klart pris på å bo i Norge. Problemet er at jeg får sterk angst i folkemengder, noe jeg har hatt helt siden jeg var barn, og som jeg ikke har blitt kvitt med terapi. Hele dagen handler om å feire i folkemengder, og jeg har så mange minner fra masete og angstfylte 17.mai-dager at jeg gruer meg til hele dagen. Har ikke barn, så jeg har heldigvis ikke forpliktelser på den måten. 

Noen andre som gruer seg og ikke har det godt den dagen? 

Anonymkode: 8e32c...e05

Julen er grei. Endel mas og stress i forkant riktignok.

Men 17 mai er det da mange som ikke liker. Årets aller kjipeste dag der man skal dolle seg opp og gjøre det alle andre  gjør. Jeg vet om mange som ikke liker 17 mai. Å gå i tog er i tillegg dørgende kjedelig. De årene jeg ikke har hatt barn så har jeg vært på tur i skogen eller inne og sett tv. Med barn har jeg gått i et og annet tog og dagen har blitt etter deres ønsker. Jeg sier ikke "nei, vi blir hjemme" om de vil i tog. Men når Kidsa er så store at de syntes 17 mai maset er kjedelig så kommer jeg ikke til å presse dem. Dessuten er det mange som har tradisjon med å dresse seg opp og lage en kake og grille sammen med bestevennen sin. 

Frykt for folkemengder har jeg ikke så mye råd om. En folkemengde som hovedsaklig består av ukjente som jeg ikke trenger å forholde meg til syntes jeg er greit. Jeg trenger da ikke prestere/gjøre noe. De er bare der helt uavhengig av hva jeg gjør og jeg er fri til å gjøre hva jeg vil og gå når det passer meg. 

En situasjon der jeg kjenner endel og det er forventet noe av meg, det være seg ord, handlinger eller høflighetsfraser liker jeg ikke og skygger banen.blir usikker rett og slett. Det er utenfor komfortsonen.  Er det noe som varer mer enn en halvtime der det er forventet at jeg skal sitte stille og følge med er drepen. 

Hvordan føler du det? Hva med en folkemengde gjør deg redd og spiller det noen rolle om de er kjente eller ukjente? 

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemme eller på ferie på 17. mai de siste 10 årene. Syns det er slitsomt med mye folk og masse barn. Men det er deilig med en fridag 👍

Anonymkode: 852ea...dc0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at mange ikke liker mye av det som forbindes med 17. mai, men det er jo også mange måter å feire på! 

Jeg har hatt forskjellige 17. mai-er - noen hjemme, noen med venner og noen "ute i folkelivet". Mens jeg var student hadde jeg en 17. mai der jeg satt hjemme på hybelen og så på barnetoget på tv, spiste pølser og leste pensum. Var faktisk en veldig fin 17. mai som jeg ser tilbake på med et smil! Man trenger slett ikke å gjøre noe om man ikke vil - særlig for oss som ikke har barn. Føler det er veldig akseptert i min omgangskrets å velge å ikke oppsøke folkemengder i hvert fall. 

Du trenger ikke feire i det hele tatt, men hvis du vil gjøre NOE kan det jo være en tur i fjellet/skogen, grilling med venner eller familie, en fin frokost med noen du er glad i, barnetoget på tv etc. Selv har jeg ikke overentusiastisk for 17. mai, men jeg synes det er en koselig dag. Liker å pynte meg litt (bunad eller kjole), kanskje ta en tur ut for å se barnetoget (hvis det er fint vær) og gjerne grilling eller kos med familien. Men skjønner godt at ikke alle vil ha det sånn  

Anonymkode: bf50a...bbb

[Spiteful]

Jeg likte heller ikke 17 mai før. Tog i flere timer, kaldt vær, mas og bråk. For ikke å snakke om tivoli! Kunne ikke fordra tivoli og alle skulle hele tiden mase på meg om at jeg måtte dra på tivoli og ta karuseller, noe jeg absolutt ikke turte! Grua meg til 17 mai vær eneste vår, og gikk rundt med klump i magen hele dagen. Ikke kunne jeg si noe heller, for som du selv sier så er det tabu å ikke like 17 mai. Husker jeg gråt hjemme og tryglet mamma å få slippe å dra ut av huset, så endte med at mamma måtte lyve til læreren min (fordi å gå i tog er obligatorisk på barneskolen) så jeg ikke skulle få helt anfall. De siste årene startet familien å leie hytter og feire 17 mai på hyttene langt ute i naturen.

Etter mange år, først da jeg ble tenåring faktisk, så begynte jeg å like 17 mai fordi jeg begynte å like å ta karuseller. Nå har jeg ikke noe imot dagen og ser frem til dagen med morro sammen med venner, men herregud så fælt det var før! Skulle ønske det kunne vært litt mer åpenhet om å ikke like dagen. Det har ikke noe med Norge å gjøre og at en ikke liker landet eller er takknemlig for å bo her, men heller med dårlige minner man har.

Endret 20. april 2017 av Spiteful

[AnonymBruker]

Det er mange høytider jeg liker bedre enn 17. mai, uten at jeg har noe direkte i mot den dagen heller. 

Jeg oppfatter at det er helt innafor å ikke like 17mai, i motsetning til f.eks jul. 

Anonymkode: 38a71...2bd

[Strawberry Fields]

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som ikke synes 17. mai er mer stress og mas enn kos... Nå bor vi i Oslo, og det føles ut som det er folk overalt. Umulig å ta kollektivtransport, eller engang gå ned gatene. Jeg holder meg helst hjemme og har venninnebrunch/middag. 

[AmandaVI]

Pleier å vaske huset og se på film på 17. mai. Vis heller din respekt for landet ved å feie for egen dør! Bokstavelig talt!

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i 17. mai siden det er en fridag. Alle fridager er hjertelig velkomne i min verden. Da kan jeg holde meg hjemme og se en god film. Bor ikke i byen, så 17. mai er som en helt vanlig søndag for meg.

Anonymkode: d2e55...7e2

[AnonymBruker]

17.mai er bare stress. Ut å finne nye finklær til ungene fordi de fra jula er for små, må jo også ha nye sko, kan jo ikke stille opp i noe gammelt og utslitt, og pensko kjøpes sjelden da de ikke er brukt mer enn til 17.mai og en og annen konfirmasjon. Så skal klærne strykes, flagg letes frem og gå i tog og fryse ræva av seg. I fjor var det så surt og kaldt vær på 17.mai og korpset var 20 min forsinket, slik at folk holdt på å fryse seg ihjel! Heldigvis droppet vi toget, for ungene giddet heller ikke fryse! 

Anonymkode: ea612...40d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i 17.mai, fordi barnehagen her presser foreldre til å ordne alt.

Anonymkode: ebf85...b30

[Carrot]

Jeg er delt, på den ene siden ønsker jeg en feiring for å markere friheten vår og alt vår grunnlov osv betyr for oss. Det er en dag som blir viktigere i tider som denne på mange måter. På den andre siden skjønner jeg at det er "mas" for de som må ordne og stå på, frivillighet er vi blitt mye dårligere på, det å stå på for andre er mindre viktig da flere og flere er mer "Meg meg meg fokusert".

Som sagt jeg er delt, som mor kjenner også på dette med at foreldre med barn i flere trinn blir de dratt hit og dit mellom "plikter" denne dagen - det hadde vært fint om man kunne finne en dugnadsform som funket for alle slik at alle kunne nyte dagen sammen som familie..

Her vi bor er det "roder" som ordner og de går på rundgang, og det er komiteer for de ulike tingene som komiteen som pynter og dekker til, rydder, kjøkkentjeneste for kaffi, saft og lapskaus siden det er enkel mat, komite for matsalg, leker osv og bygdefolket stiller meg kaker og snitter osv.. På den måten vet man hvilket år man er og de med små barn kan velges til komiteer som passer osv.

Samtidig er dette maset om bunad og klespresset i enkelte settinger noe jeg kjenenr jeg er delt i, jeg LIKER bunaden altså (selv om jeg hater stryke de linskjortene) men jeg liker ikke at barn og voksne som ikke har økonomi til et plagg til 30+tusen skal føle seg utenfor på noen måte.. Vi må bli mer inkluderende og vise større aksept på en slik dag tenker jeg..

Og for all del droppe den pokkers flaggdiskusjonen hvert eneste år

[Trolltunge]

Jeg har vært alene med barn i to omganger, og 17 mai har vært en dag jeg bare må komme meg gjennom. De barnløse single møtes og har champanjelunsj/andre festligheter, familier har familiedag, mens alene med barn følte jeg bare at det var en trist dag, som jeg måtte smile meg gjennom for ungenes skyld. 17 mai (og nyttårsaften) har jeg følt meg veldig ensom. Som en utenforstående til noe kjekt andre nyter. Påklistret smil og "lykke", mens jeg bare lengter etter at dagen skal være over. 

Hadde det ikke vært for ungene ville jeg ha vært hjemme 17 mai.