Angst - er det håp?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst (ikke hele tiden, men periodevis og i mange perioder helt lammende) i 19 år.
Er det noe håp for å bli angstfri, eller i det minste klare seg uten å få perioder med helt paralyserende angst?

Jeg har gått til psykolog mange ganger, men det virker som de bare er opptatt av å finne diagnoser (og ikke en gang har to psykologer vært enige, har hatt de fleste diagnosene som er å ha, tror jeg). Har ikke noen diagnoser i dag (har ikke fått noen når jeg har blitt utredet i voksen alder) annet enn ulike angstdiagnoser da. 

Hva slags terapi hjalp evt. deg?

Anonymkode: 7be37...abb

[AnonymBruker]

Terapi var poengløst for min del, cipralex og buspar gjorde susen.

Anonymkode: 4aa67...fd9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Terapi var poengløst for min del, cipralex og buspar gjorde susen.

Anonymkode: 4aa67...fd9

Aha, litt skeptisk til cipralex pga pakningsvedlegget (fikk det for noen år siden). Men sånn som det er nå, bør jeg kanskje prøve. Tør ikke gå ut alene liksom. Får voldsomme angstanfall og jeg aner ikke hvorfor en gang.

Har vival som funker bra til anfall, men er jo ikke akkurat noe å knaske i mengder

Anonymkode: 7be37...abb

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi og mye "egentrening". Jeg kom til et punkt hvor det var nok og bestemte meg for at jeg skulle leve med og ikke bare eksistere i. Brukte Vival i perioder som "krykke" i form sv å ha den med meg uten å ta den. 

Anonymkode: 2bd06...98b

[emilie123]

Det som virkelig hjalp meg var da legen la til efexor i tillegg til brintellix. Angsten ble da levelig.

Håper du finner noe som fungerer for deg. Lykke til☺

[AnonymBruker]

Meditasjon og yoga. Du finner mye på youtube, så du kan gjøre det hjemme i stua. For etter å ha praktisert meditasjon daglig i en periode. Så er det lettere da man får angst anfall, og finne roen. Og hente seg inne igjen. Jeg teller baklengs, starter med å telle fra 10 og ned, så fra 50 og ned, og sliter jeg fortsatt så fra 100 og ned.

Anonymkode: 930bf...5e7

[AnonymBruker]

Medisiner har hjulpet meg. Jeg hadde masse angstanfall og mye indre uro, men etter å ha opplevd at medisiner (beroligende, benzo) tok bort mye av angsten slapp jeg unna "angsten for angsten" og klarte å slappe mer av. Jeg er fortsatt plaget med indre uro, men dette er ikke så hemmende som den stunden jeg hadde angstanfall flere ganger daglig. 

Jeg tror terapi kan fungere dersom man har angst knyttet til en spesiell ting, men det er vanskelig når det er generalisert angst som ikke har noen åpenbar grunn og som dukker opp ut av det blå (som var tilfellet for meg).

Anonymkode: 1bc61...ac0

[AnonymBruker]

JA, det er mulig! Orker ikke å skrive alt nå, men vil bare gi deg håp. Det er mulig det er mulig det er mulig!!!! :D

Anonymkode: 693cd...36a

[AnonymBruker]

Det er mulig. Behandle deg selv som din beste venn. Bestem deg for at angsten ikke skal få styre, bli litt sint på den. Du har like stor rett til å ha det bra som andre. Utfordre deg selv. Gå ut og bestem deg for at du når som helst kan snu. Meditasjon og pusteøvelser hjelper. Johannesurt kan dempe uro. Unngå coffein i store mengder.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

[AnonymBruker]

Jeg fikk også stor hjelp av kinesiologi.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kognitiv terapi og mye "egentrening". Jeg kom til et punkt hvor det var nok og bestemte meg for at jeg skulle leve med og ikke bare eksistere i. Brukte Vival i perioder som "krykke" i form sv å ha den med meg uten å ta den. 

Anonymkode: 2bd06...98b

Har gått i kognitiv terapi (tror jeg). Han kalte det det. Men følte liksom ikke det var så mye. Han sa egentlig bare at jeg måtte akseptere angsten og leve med den og gjøre ting fordi om... Utover det spurte han meg bare om forskjellige ting og vi snakket om livet mitt. Har prøvd å bedrive en god del eksponeringsterapi opp gjennom, og det hender jo det enten bare blåser over av seg selv eller at eksponering hjelper over tid, men det kommer jo alltid tilbake. :/ Har gjort det samme som deg med vival i mange år, men nå tar jeg de av og til fordi jeg blir så innihelsikkes dårlig når jeg får angst (diare, kramper, svimmel, brekker meg osv). Problemet mitt nå er vel at hver gang jeg eksponerer meg, så er det så jævlig at jeg ikke orker tanken på å gjøre det igjen. Gjør jo det, men det blir liksom ikke bedre.  

8 timer siden, emilie123 skrev:

Det som virkelig hjalp meg var da legen la til efexor i tillegg til brintellix. Angsten ble da levelig.

Håper du finner noe som fungerer for deg. Lykke til☺

Hmm, ok. Får høre litt med legen. Tusen takk!

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meditasjon og yoga. Du finner mye på youtube, så du kan gjøre det hjemme i stua. For etter å ha praktisert meditasjon daglig i en periode. Så er det lettere da man får angst anfall, og finne roen. Og hente seg inne igjen. Jeg teller baklengs, starter med å telle fra 10 og ned, så fra 50 og ned, og sliter jeg fortsatt så fra 100 og ned.

Anonymkode: 930bf...5e7

Hmm, kan youtube litt og se. Takk for tips!

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Medisiner har hjulpet meg. Jeg hadde masse angstanfall og mye indre uro, men etter å ha opplevd at medisiner (beroligende, benzo) tok bort mye av angsten slapp jeg unna "angsten for angsten" og klarte å slappe mer av. Jeg er fortsatt plaget med indre uro, men dette er ikke så hemmende som den stunden jeg hadde angstanfall flere ganger daglig. 

Jeg tror terapi kan fungere dersom man har angst knyttet til en spesiell ting, men det er vanskelig når det er generalisert angst som ikke har noen åpenbar grunn og som dukker opp ut av det blå (som var tilfellet for meg).

Anonymkode: 1bc61...ac0

Det er sånn angst du nevner jeg har slitt mest med. Har også sosial angst, men den føler jeg at jeg klarer å håndtere greit. 
Problemet nå er kanskje at angsten ikke er så irrasjonell som tidligere. Denne gangen ble det utløst av at jeg over lenger tid har slitt med akutte diarèanfall. Fikk mitt første angstanfall på 4 år da jeg satt i rushtiden og kjente at jeg måtte på do (og ble veldig dårlig i tillegg). Nå er jeg liksom redd for å gå noe sted i tilfelle jeg må på do og ikke skal rekke frem. Så det er jo på en måte noe som faktisk KAN skje. Før var jeg jo bare redd for "ingenting". :/ Regner med jeg sikkert må ha medisiner.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

JA, det er mulig! Orker ikke å skrive alt nå, men vil bare gi deg håp. Det er mulig det er mulig det er mulig!!!! :D

Anonymkode: 693cd...36a

Takk:)

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mulig. Behandle deg selv som din beste venn. Bestem deg for at angsten ikke skal få styre, bli litt sint på den. Du har like stor rett til å ha det bra som andre. Utfordre deg selv. Gå ut og bestem deg for at du når som helst kan snu. Meditasjon og pusteøvelser hjelper. Johannesurt kan dempe uro. Unngå coffein i store mengder.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

Disse tingene føler jeg alle sier, uten at det har hjulpet så mye å bare bestemme seg for det.  
Jeg får så intense anfall at jeg ikke klarer å puste noe særlig. Men får kanskje øve mer på det. Tåler ikke urter (eller, vet ikke med Johannesurt, men har reagert på alle andre urter jeg har vært bort)...  Drikker aldri koffein eller alkohol. Uansett, takk for tips!

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk også stor hjelp av kinesiologi.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

Notert. Googler hva det er  takk

Anonymkode: 7be37...abb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gått i kognitiv terapi (tror jeg). Han kalte det det. Men følte liksom ikke det var så mye. Han sa egentlig bare at jeg måtte akseptere angsten og leve med den og gjøre ting fordi om... Utover det spurte han meg bare om forskjellige ting og vi snakket om livet mitt. Har prøvd å bedrive en god del eksponeringsterapi opp gjennom, og det hender jo det enten bare blåser over av seg selv eller at eksponering hjelper over tid, men det kommer jo alltid tilbake. :/ Har gjort det samme som deg med vival i mange år, men nå tar jeg de av og til fordi jeg blir så innihelsikkes dårlig når jeg får angst (diare, kramper, svimmel, brekker meg osv). Problemet mitt nå er vel at hver gang jeg eksponerer meg, så er det så jævlig at jeg ikke orker tanken på å gjøre det igjen. Gjør jo det, men det blir liksom ikke bedre.  

Hmm, ok. Får høre litt med legen. Tusen takk!

Hmm, kan youtube litt og se. Takk for tips!

Det er sånn angst du nevner jeg har slitt mest med. Har også sosial angst, men den føler jeg at jeg klarer å håndtere greit. 
Problemet nå er kanskje at angsten ikke er så irrasjonell som tidligere. Denne gangen ble det utløst av at jeg over lenger tid har slitt med akutte diarèanfall. Fikk mitt første angstanfall på 4 år da jeg satt i rushtiden og kjente at jeg måtte på do (og ble veldig dårlig i tillegg). Nå er jeg liksom redd for å gå noe sted i tilfelle jeg må på do og ikke skal rekke frem. Så det er jo på en måte noe som faktisk KAN skje. Før var jeg jo bare redd for "ingenting". :/ Regner med jeg sikkert må ha medisiner.

Takk:)

Disse tingene føler jeg alle sier, uten at det har hjulpet så mye å bare bestemme seg for det.  
Jeg får så intense anfall at jeg ikke klarer å puste noe særlig. Men får kanskje øve mer på det. Tåler ikke urter (eller, vet ikke med Johannesurt, men har reagert på alle andre urter jeg har vært bort)...  Drikker aldri koffein eller alkohol. Uansett, takk for tips!

Notert. Googler hva det er  takk

Anonymkode: 7be37...abb

Jeg hadde ikke så store fysiske utfall når jeg hadde de verste anfallene, men kinesiologi hjalp meg. Det er noen år siden, og jeg har tenkt å ta opp kontakten med henne igjen. Hvor i landet bor du?

Å kjenne på takknemlighet er også et triks. Det er umulig å ha angst når man kjenner seg takknemlig. 

Anonymkode: 5cf9b...c4b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke så store fysiske utfall når jeg hadde de verste anfallene, men kinesiologi hjalp meg. Det er noen år siden, og jeg har tenkt å ta opp kontakten med henne igjen. Hvor i landet bor du?

Å kjenne på takknemlighet er også et triks. Det er umulig å ha angst når man kjenner seg takknemlig. 

Anonymkode: 5cf9b...c4b

Jeg bor i Bergen.

Det siste der var.. unnskyld meg, latterlig.  
Panikkangst har jo ikke noe med å være utakknemlig å gjøre.

Anonymkode: 7be37...abb

[lokmeister2016]

Ja de er håp men du vil få bedre og dårligere perioder . For min del fungerte solbriler da det var verst . Anti depressive nekter jeg røre 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i Bergen.

Det siste der var.. unnskyld meg, latterlig.  
Panikkangst har jo ikke noe med å være utakknemlig å gjøre.

Anonymkode: 7be37...abb

Da misforstod du meg. Jeg tror ikke det gjelder panikkangst, men hvis du kjenner på uro og svak angst, kan det å fokusere på det du er takknemlig for hjelpe. Det er umulig å kjenne på både takknemlighet og angst samtidig.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

[AnonymBruker]

For meg har mindfullness virkelig hjulpet. Har ikke prøvd medisiner. 

Anonymkode: 2ea08...3c0

[AnonymBruker]

16 timer siden, lokmeister2016 skrev:

Ja de er håp men du vil få bedre og dårligere perioder . For min del fungerte solbriler da det var verst . Anti depressive nekter jeg røre 

Ja, er bare at de dårlige periodene er så sinnsykt intense. Blir jo helt invalid liksom. Regner med du mener sobril og ikke solbriller, hehe. Har vival selv, som er noe av det samme opplegget. Hvorfor rører du ikke antidepressiver?

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da misforstod du meg. Jeg tror ikke det gjelder panikkangst, men hvis du kjenner på uro og svak angst, kan det å fokusere på det du er takknemlig for hjelpe. Det er umulig å kjenne på både takknemlighet og angst samtidig.

Anonymkode: 5cf9b...c4b

Uro og svak angst har jeg sikkert kronisk, merker det ikke lenger fordi jeg er så vant til det, men det er altså panikkangsten som er et problem og den forsvinner ikke av å bli mer takknemlig. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg har mindfullness virkelig hjulpet. Har ikke prøvd medisiner. 

Anonymkode: 2ea08...3c0

Hmm. Får se hva det er for noe:)

Anonymkode: 7be37...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2017 den 12.02):

JA, det er mulig! Orker ikke å skrive alt nå, men vil bare gi deg håp. Det er mulig det er mulig det er mulig!!!! 😄

Anonymkode: 693cd...36a

😁😁😁

Anonymkode: 4fad5...f4c

[AnonymBruker]

Du må snakke med legen din så finner han ut hva slags medisiner som evt kam hjelpe deg. Cipralex er nevnt i tråden, men den medisinen kan hjelpe for noen, men det kommer an på type angst og div. Legen din må se på din angst og finne ut hva som kan hjelpe deg.

har selv erfaring med antidepressive og de hjalp veldig på angsten. Første 3 ukene ved oppstart ble angsten ulevelig, men jeg holdt ut og angsten ble borte. Helt angstfri. Det var deilig å leve livet og jeg har ikke hatt en eneste bivirkning. Verdt et forsøk 

Anonymkode: cf4ff...b97