Uvirkelighetsfølelse

[AnonymBruker]

Sliter med en følelse av at folk jeg har i livet ikke er virkelige. Har hatt mye angst de siste månedene. Jeg går til psykolog, men det er ferie nå og lenge til jeg ser ham.  Det er egentlig ting han har sagt som får meg til å tenke slik, eller måten jeg omformulerer det i hodet. I tillegg har han sagt at jeg sannsynligvis har separasjonsangst. Jeg bor alene og denne diagnosen han ga, gjør det bare verre for meg. Føler meg nå utrygg i mitt eget hjem. Psykologen har ikke gitt meg noen teknikker, selv om jeg har spurt mange ganger. Jeg synes ikke han har vært spesielt flink, er veldig unnvikende. Nektet f.eks for at jeg har depresjon, selv om jeg er langt nede og har lyst til å gi opp.

Lurer på om det er noen som har peiling på hva jeg kan gjøre med denne uvirkelighetsfølelsen. Det er veldig ubehagelig.

Anonymkode: f8782...dcb

[AnonymBruker]

Hvis man er langt nede er det lett å føle seg fremmedgjort, virker som du er var for ekthet. Er det stor frykt for å bli avvist han mener med separasjonsangst? Pass deg for å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse nå..... Psykologene har ofte bestemt seg veldig tidlig og leder deg til å svare inn i en diagnose som de ønsker å sette.

Anonymkode: 2477c...6cd

[AnonymBruker]

Uvirkelighetsfølelsen din henger gjerne sammen med angsten din. Jeg har sterk angst selv og de dagene jeg har mest angst er det som om alle rundt meg og alle ytre ting som skjer ikke er virklelige og er i en fjern tåke, det føles som ingenting av det har noe med meg å gjøre.

Anonymkode: 6be00...576

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er langt nede er det lett å føle seg fremmedgjort, virker som du er var for ekthet. Er det stor frykt for å bli avvist han mener med separasjonsangst? Pass deg for å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse nå..... Psykologene har ofte bestemt seg veldig tidlig og leder deg til å svare inn i en diagnose som de ønsker å sette.

Anonymkode: 2477c...6cd

Ja, jeg tror det er det han mener, redd for å bli avvist. Har gått til han over to år, og han har aldri sagt noe om personlighetsforstyrrelse. Slutt å skrem meg. Jeg spurte selv om jeg kunne få en diagnose av ham. Da nevnte han panikklidelse og separasjonsangst. 

 

Noen som har tips mot denne uvirkelighetsfølesen?

Anonymkode: f8782...dcb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tror det er det han mener, redd for å bli avvist. Har gått til han over to år, og han har aldri sagt noe om personlighetsforstyrrelse. Slutt å skrem meg. Jeg spurte selv om jeg kunne få en diagnose av ham. Da nevnte han panikklidelse og separasjonsangst. 

 

Noen som har tips mot denne uvirkelighetsfølesen?

Anonymkode: f8782...dcb

Du trenger å føle at du er en del av noe (en familie, samfunnet du bor i, et lag, en gruppe) Det gjør vi alle til tider. Spesielt om de plutselig havner i en livs forandrende situasjon. 

Anonymkode: 1b667...09c

[AnonymBruker]

Hm.. Når jeg selv er forvirret (er psykisk syk) pleier jeg se mye film jeg liker for å holde meg opptatt, så jeg ikke tenker så mye. Å tenke gjør meg bare mer usikker og forvirret (uvirkelig.) Om jeg slår meg til ro med at: "ok du er litt ute nå. Vent med å gruble på ting og prøve finne ut av til du er mer samla. Gjør det beste ut av det. og vær opptatt med noe hyggelig. Noe jeg liker. Om ikke masse så litt.. (internett, puslespill, tv-serier.. noe)" , så går det ofte over her med meg. Selv om det kan ta dager

Det blir iallefall bedre av å ikke gruble når en er forvirret.  Prøv. Om du må gruble : prøv å sette av tid til det. F.eks : bare lov å gruble mellom kl 17 og 18. Skriv ned hva du kommer frem til.

Verdt å prøve kanskje ?

Kan det være du er slik nå fordi psykologen prøve overbevise deg om at virkeligheten er en annen enn slik du tenkte den var. F.eks ang personlighetsforstyrrelse og det med å ikke tro på depresjon ? Det er jo to store ting han har lagt i fanget på deg. Var hos en terapeut, som deprimert, som sa det samme. Altså at jeg ikke var deprimert. Og det var ille å høre. Han var jo en autoritet og skulle vite best. Samtidig visste jo jeg hvordan jeg hadde det !! Hvem hadde rett liksom. Vel, jeg hadde så klart rett. Om du er deprimert så vet du det jo. Det en psykolog sier er ikke rett fordi han/hun er psykolog.

 

Uansett: klem. Stor klem.

Anonymkode: bcb01...ccb

[AnonymBruker]

Kanskje består konflikten også av at du lurer på hva hva søren dette er for en fyr du har gått til i to år. Har han ment hele tiden jeg ikke er deprimert ? Og dette er den jeg skal lene meg på ? Jeg fant ut jeg var skuffa, såra og sint.

Mer klem. Lykke til. Hold deg opptatt. Finn på ting, se folk om du kan. Alt går over, en gang. Skriv.

Anonymkode: bcb01...ccb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg hadde så klart rett. Om du er deprimert så vet du det jo. Det en psykolog sier er ikke rett fordi han/hun er psykolog.

Så godt å lese. Akkurat nå har jeg hatt lett for å ta til meg alt det psykologen sier.

Er separasjonsangst en personlighetsforstyrrelse? Nå ble jeg bekymret.

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er langt nede er det lett å føle seg fremmedgjort, virker som du er var for ekthet. Er det stor frykt for å bli avvist han mener med separasjonsangst? Pass deg for å bli stemplet med en personlighetsforstyrrelse nå..... Psykologene har ofte bestemt seg veldig tidlig og leder deg til å svare inn i en diagnose som de ønsker å sette.

Anonymkode: 2477c...6cd

Kanskje du har litt rett allikevel. Han virker litt satt. Er ikke den beste lytteren, glemmer ting.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje består konflikten også av at du lurer på hva hva søren dette er for en fyr du har gått til i to år. Har han ment hele tiden jeg ikke er deprimert ? Og dette er den jeg skal lene meg på ? Jeg fant ut jeg var skuffa, såra og sint.

Mer klem. Lykke til. Hold deg opptatt. Finn på ting, se folk om du kan. Alt går over, en gang. Skriv.

Anonymkode: bcb01...ccb

Ja, det hender jeg lurer på det. Men alle sier at jeg må holde på psykologen for det er så lange ventelister. 

Takk for klemmen.

Anonymkode: f8782...dcb

[AnonymBruker]

Psykolog er ingen vidunderkur. Er kjemien feil, så går det fint an å få like mange, og like plagsomme, "bivirkninger" av de som av medisiner. Forskjellen er at de er vanskeligere å bytte ut, og at en ofte blit oppfordret til å gi de en sjanse, og en til, og enda en til. 

Anonymkode: 95a77...f81

[AnonymBruker]

Jeg tror mange kan føle på en slags uvirkelighetsfølelse hvis man er en del alene plutselig, det er helt normalt. Som flere her nevner er det viktig å holde hjernen og kroppen opptatt! Vi mennesker trenger forskjellig aktivitet i løpet av en dag og det er veldig viktig for at ikke hodet skal gå i spinn. Dette gjelder alle mennesker. Derfor, varier aktivitetene du holder på med! Sett på radioen, dans, skriv, tegn, gå tur, snakk med dyra, lag mat, tørk litt støv.

Vi mennesker er laget for å være i aktivitet.

Anonymkode: 69a3a...20c