AnonymBruker Skrevet 12. april 2017 #1 Del Skrevet 12. april 2017 Tror søsteren min begynner å bli dårlig. Hun bor i samme hus som foreldrene mine, men har jobb og bil. Ifølge mamma har hun sluttet å snakke med de. Går bare rett på rommet etter jobb og blir der helt til hun skal på jobb igjen. Spiser svært lite og går nesten aldri på do. Prøver noen å spørre eller snakke med henne om noe som har med henne å gjøre, svarer hun ikke, men blir sint/låser seg inn på rommet sitt og kan være der i 1-2 dager. Mamma tar ikke tak i det fordi hun er redd hun skal bli sint, så nå føler jeg at jeg må. Har hatt dårlig kontakt de siste årene (fordi hun aldri kommer på besøk og "gjemmer"seg ofte når jeg kommer på besøk til mamma, så jwg gruer meg. Men noen må da prøve å hjelpe henne når hun kanksje ikke vil hjelpe seg selv Anonymkode: 5f20a...9c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. april 2017 #2 Del Skrevet 12. april 2017 Jeg er der søsteren din er nå. Har hun tidligere slitt psykisk? Anonymkode: a610a...2d1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. april 2017 #3 Del Skrevet 12. april 2017 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er der søsteren din er nå. Har hun tidligere slitt psykisk? Anonymkode: a610a...2d1 Vet ikke. Vi har aldri snakket om slike personlige ting dessverre. Jeg er åpen og kunne virkelig ønske at hun ville. Kan jeg spørre om hva du sliter med? Hva og hvordan har du trengr hjelp? TS Anonymkode: 5f20a...9c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. april 2017 #4 Del Skrevet 12. april 2017 Har en søster som var i nøyaktig samme situasjon. Hadde jobb og bil men bodde fremdeles hjemme. Hun var kun nede når hun skulle ha noe på kjøkkenet. Ellers låste hun seg inn på rommet resten av tiden. Hun ble veldig fort sint og da spesielt hvis jeg prøvde å si noe om situasjonen. Det viktigste er å være forsiktig men samtidig vise at man er der hvis hun trenger deg.. Jeg spurte henne ofte om vi skulle finne på noe og selvom jeg visste svaret ble nei så fortsatte jeg bare å spørre.. etter ett år så kom hun litt og litt ut av "skallet". Hun har nå gått til psykolog og hun forbedrer seg for hver dag som går:) mitt råd er å bare vise at du bryr deg og at hun kan stole på deg. Anonymkode: 4137f...442 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Luckiness Skrevet 12. april 2017 #5 Del Skrevet 12. april 2017 (endret) https://helse-bergen.no/avdelinger/psykisk-helsevern/psykiatrisk-klinikk/spesialisert-psykosebehandling/tidleg-oppdaging-av-psykose finnes sikkert lignende tilbud andre steder i landet også Endret 12. april 2017 av Luckiness Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april 2017 #6 Del Skrevet 13. april 2017 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Har en søster som var i nøyaktig samme situasjon. Hadde jobb og bil men bodde fremdeles hjemme. Hun var kun nede når hun skulle ha noe på kjøkkenet. Ellers låste hun seg inn på rommet resten av tiden. Hun ble veldig fort sint og da spesielt hvis jeg prøvde å si noe om situasjonen. Det viktigste er å være forsiktig men samtidig vise at man er der hvis hun trenger deg.. Jeg spurte henne ofte om vi skulle finne på noe og selvom jeg visste svaret ble nei så fortsatte jeg bare å spørre.. etter ett år så kom hun litt og litt ut av "skallet". Hun har nå gått til psykolog og hun forbedrer seg for hver dag som går:) mitt råd er å bare vise at du bryr deg og at hun kan stole på deg. Anonymkode: 4137f...442 Tusen takk! Skal virkelig fortsette å spørre! Tok hun initiativ til å ta kontakt med psykolog selv? Var det depresjon eller noe annet? Så fint å høre at det går bedre med henne!! Anonymkode: 5f20a...9c8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april 2017 #7 Del Skrevet 13. april 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk! Skal virkelig fortsette å spørre! Tok hun initiativ til å ta kontakt med psykolog selv? Var det depresjon eller noe annet? Så fint å høre at det går bedre med henne!! Anonymkode: 5f20a...9c8 Det var både depresjoner og angst. Det at hun satt så mye inne alene gjorde at hun utviklet sosial angst. Etterhvert som hun begynte å våge seg ut med venner så slo angsten ofte inn og jeg var ofte ute å hentet henne på vors, bursdager etc fordi hun fikk angstanfall. Jeg ble aldri sint men dro bare for å hente henne og lot henne føre samtalen hvis hun ønsket å snakke om det. Det var en episode som førte til at jeg ba henne dra til fastlegen. Tror han henviste henne videre til psykolog. Jeg merker ennå (2år senere) at hun er fortsatt innesluttet og har ennå en lang vei å gå men hun er hvertfall på rett spor. Hun bor fortsatt hjemme i en alder av 26 men tror det er det beste.. Anonymkode: 4137f...442 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå