Når kognitiv terapi ikke fungerer

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og kommer meg ikke videre i livet. Det har stått på stedet hvil i minst 10 år.

Jeg er i full jobb og har barn som klarer seg selv. Har ikke noen kjæreste, men ønsker det. Samtidig så vet jeg ikke om det går for mitt vedkommende. Jeg trur dessverre at jeg vil være deprimert resten av livet. Nå er jeg 50 år.

Jeg har forsøkt antidepressiva og det funker litt. Kognitiv terapi hjelper ikke noe som helst. Det hjelper ikke å si at jeg skal tenke positivt. For meg er det omtrent det samme som å be en lam person om å ta seg sammen og reise seg fra rullestolen.

Jeg er så sliten av jobb at hele min fritid brukes på å slappe av og ikke gjøre noe som helst. Bare å ta en dusj er vanskelig.

Jeg er egentlig ei glad dame og kolleger ser kun den siden av meg på jobb. Jeg legger ikke skjul på at livet mitt er dødt på fritiden og jeg trur nok de vet det. Jeg er sjelden den son forteller om ting jeg har opplevd når jeg kommer på jobb.

Hvordan skal jeg komme meg og bli meg selv igjen? Jeg sliter ikke med noen store ting, jeg trur det bare er jobben som tapper meg helt for energi. 

Anonymkode: 3bd22...b71

[AnonymBruker]

Kognetiv terapi er ikke gjort i fei, det må tas på lang sikt. Jeg har holdt på i over 2 år og det går gradvis framover. Langt igjen for min del. Som min terapeut sier, det kan ta lang tid og snu dårlig tankegang. Jeg har tankekjør så det holder samt andre ting. Det er et redskap som må brukes hver dag. Har man snurret seg alldeles inn tar det tid og vikle seg ut igjen.

Anonymkode: 1ac20...b8b

[AnonymBruker]

Har sett at ECT har en enormt god effekt. Jeg vil ta det om jeg blir alvorlig deprimert igjen.

Anonymkode: 4d335...c36

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi er ikke den eneste formen for samtaleterapi, det finnes mange typer. Kanskje du må prøve noe annet enn kognitiv terapi. Jeg har selv prøvd litt kognitiv terapi, og jeg fant at selv om prinsippene var enkle og fornuftige, så hjalp det ikke. Jeg følte som deg at det var bare å tvinge tankene til å oppføre seg, men for meg var ikke det problemet. Jeg FØLTE meg jo fremdeles deprimert. 

Jeg anbefaler deg å prøve andre typer terapi. 

Du kan også se om det å redusere stillingen din vil hjelpe på depresjonen. 

Anonymkode: 08cd9...8b2

[AnonymBruker]

Metakognetiv terapi da?

Anonymkode: 6cdd8...43c

[AnonymBruker]

Hei trådstarter.

Har fastlegen din utredet deg for fysiske ting (sykdommer, vitaminmangel m.m)  som kan gi utmattelse og depresjon?

Bl.a. D-vitaminmangel kan gi både depresjon og utmattelse.

Når det er så ille at du må bruke omtrent all din fritid på hvile, er det ikke bra for deg.

Forklar fastlegen hvor ille du har det. Be om å bli utredet ved bl.a. diverse blodprøver. Mulighet for sykemelding noen dager pr uke eller kortere arbeidsdager, ville jeg tatt opp med fastlegen.

God bedring

Ta godt vare på deg selv

Anonymkode: 549b2...e1c

[AnonymBruker]

Terapi er for meg mer skadelig enn positivt, og jeg kjenner godt igjen den følelsen av at de ber lamme om å ta seg en spasertur. Og når en ikke klarer det? Så samarbeider en jo ikke nok, og vil ikke bli frisk!

Heldigvis kom jeg meg ut av terapi, og etter lang, lang tid hvor jeg brukte på å finne meg selv igjen, og min egen selvfølelse, så satte jeg igang med å lese meg opp på diverse antidepressiva. Fikk ny fastlege, og mer eller mindre bestilte piller via han. Heldigvis tok han meg på alvor, og ting letnet. Jeg sliter fortsatt med at jeg føler meg mindreverdig pga at terapi ikke fungerte for meg, og at jeg ikke er i stand til å "tenke meg frisk", men jeg har fått energien igjen. Det får holde.

Få utredet ALT fysisk, b12, D vitamin, stoffskiftet osv. Om det ikke er noe galt der, sett deg ned og tenk på hva du tror kan hjelpe. Mest sannsynlig så er du i stand til å finne ut av det selv, kampen blir å få tilgang på dette.

Lykke til uansett, jeg håper du finner ut av ting!

Anonymkode: 809ce...275

[AnonymBruker]

Jeg har lavt stoffskifte, men det er bra resultat på blodprøver. Har fine blodprøver generellt. 

Helt sant, så føler jeg at livet mitt har vært over i flere år. Hadde på en måte vært en befrielse å dø, men det vil jeg heller ikke. Er på ingen måte suicidal. Jeg har for mye igjen å oppleve føler jeg.

Bare det å dra til legen er ett stort ork, er der kanskje 4-5 ganger i året. Blir bare mer deprimert av å skrive om dette, jeg ønsker ikke å være en som klager. Selv om jeg gjør det akkurat nå 😢

Det er godt mulig jeg har tvangstanker, siden jeg ikke klarer å snu om tankegangen. Jeg føler nesten at en psykolog/psykiatrisk sykepleier snakker til meg som ett barnehagebarn og da får jeg bare lyst til å reise meg for å gå. Har ikke fått sånn hjelp på sikkert 5 år nå.

Jeg trur jeg skal bestille en ny time i morgen, hvis jeg ikke skal se det ann en stund til.

Anonymkode: 3bd22...b71

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lavt stoffskifte, men det er bra resultat på blodprøver. Har fine blodprøver generellt. 

Helt sant, så føler jeg at livet mitt har vært over i flere år. Hadde på en måte vært en befrielse å dø, men det vil jeg heller ikke. Er på ingen måte suicidal. Jeg har for mye igjen å oppleve føler jeg.

Bare det å dra til legen er ett stort ork, er der kanskje 4-5 ganger i året. Blir bare mer deprimert av å skrive om dette, jeg ønsker ikke å være en som klager. Selv om jeg gjør det akkurat nå 😢

Det er godt mulig jeg har tvangstanker, siden jeg ikke klarer å snu om tankegangen. Jeg føler nesten at en psykolog/psykiatrisk sykepleier snakker til meg som ett barnehagebarn og da får jeg bare lyst til å reise meg for å gå. Har ikke fått sånn hjelp på sikkert 5 år nå.

Jeg trur jeg skal bestille en ny time i morgen, hvis jeg ikke skal se det ann en stund til.

Anonymkode: 3bd22...b71

Om du har hatt det slik i 10 år ville jeg ikke "sett det ann"  en stund til. Du må ta psyken din seriøst.  Hodet ditt er en del av kroppen. Kanskje trenger du litt fri fra jobb? Kanskje du må jobbe ganske hardt med deg selv å prioritere det for å få det til å forandre seg. Jeg er sikker på at om du virkelig prøver vil du ikke være slik resten av livet, men det koster i gard arbeid med seg selv og mye prøving og feiling!

Anonymkode: 53b48...ef4

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått i terapi? Om du har gått i 1+ år uten å merke NOE, så er du nødt å endre terapiform eller terapeut. Noen mennesker er bare ikke den som kan hjelpe deg å vise veien til et liv fri for depresjon. Har vært deprimert i 17 år selv, så vet det veldig godt. For min del var det samboer som lærte meg om hvordan jeg skulle komme meg ut av depresjon, eller dvs han sa ting som fikk meg til å tenke og se på ting på en ny måte. Tok lang tid å kravle ut, men jeg merket at jeg ble gradvis bedre. 

Anonymkode: c7570...c80