Mannen terger barna...

[Browncoat]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har sendt en lang mail til mannen nå der jeg sier at vi (igjen) må snakke om dette i kveld, og der jeg på nytt forklarer hvorfor denne oppførselen ikke er grei. Jeg lenket også til denne tråden, men den nekter han å lese fordi han mener at alle her inne er troll som sier "gi opp hele greia!" samme hva man spør om  Han sier han skal skjerpe seg- men det har jeg jo allerede hørt et utall ganger før, og jeg vet at det ikke skjer...

Det er jo faktisk nesten så jeg begynner å lure på om det å "gi opp hele greia" er beste løsning på alt sammen Evt kanskje prøve FVK, ja.

Anonymkode: 075de...0fc

Har du blitt ordentlig sint på han, forklart han i klartekst hva han gjør og at dette ikke er bra for barna? At denne oppførselen gjør han til en dårlig far? At han på sikt risikerer forholdet til både deg og barna? Jeg tenker at du sikkert har prøvd å være så diplomatisk du klarer, men mange menn forstår ikke alvoret før det smeller, de tenker at alt bare er "mas" og "gnåling" og så blir de overrasket når kona "plutselig" eksploderer eller går.

Si at du begynner å vurdere om det er best at du går, så ille er det. Om han sier han skal skjerpe seg, spør han hvordan?! Han har ikke klart det hittil, hvilke konkrete ting skal han gjøre for å klare å skjønne ting som han ikke har klart å skjønne før? La han finne frem til forslag til løsninger selv, om han ikke klarer det så sier du at dette ikke er bra nok - det holder ikke å bare si at man skal endre et så innarbeidet mønster uten å ha noen plan!

[Antoinette]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg lenket også til denne tråden, men den nekter han å lese fordi han mener at alle her inne er troll som sier "gi opp hele greia!" samme hva man spør om 

Det er jo faktisk nesten så jeg begynner å lure på om det å "gi opp hele greia" er beste løsning på alt sammen Evt kanskje prøve FVK, ja.

Anonymkode: 075de...0fc

Var det jeg skrev tidligere, han ser ikke at oppførselen hans på sikt skader barna og da kan FVK hjelpe, ring og bestill time, det er ofte litt ventetid så det er ikke noe å utsette.

Også forbereder du deg godt på forhånd, kom med konkrete eks. på oppførselen hans. 

Hvis det fortsatt ikke synker inn må du faktisk revurdere forholdet. Du kan ikke la barna vokse opp med en slik dott til far. Det han driver med er ikke tøys & tull. 

Endret 5. april 2017 av Antoinette

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er på grensen til alvorlig. Jeg har selv vokst opp med en far som satt søsken opp mot hverandre og det har fått noen konsekvenser. Mannen din ødelegger forholdet mellom barna og mellom seg selv og barna. Dette må du få slutt på. Hadde vurdert å kaste idiotien av en mann på før, men det er vel bedre at du har kontroll på han innenfor husets fire vegger.

Anonymkode: 1a2c8...7be

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis 3 barn, der det største "barnet" trakasserer og mobber de to små. Her må du ta ansvar og sette ned foten.

Anonymkode: 34cb7...2af

[AnonymBruker]

Klønete sosiale antenner som gjør at han ikke klarer å lese barnas signaler og se når grensen er nådd/trådd over. Mulig han er vant til at foreldrene hans gjorde slik. Uansett, viktigheten er at han faktisk gjør noe for å klare å gi seg MENS leken er god. Mulig dere kan ga et kodeord, så når du ser at grensen nerver seg så sier du drt til han gir seg. Feks rød. Han tuller og du ser barna begynner å bli lei, si rød og han gir seg. 

Han må og slutte å skylde på den andre, det er ikke greit! Opplevde det selv som barn, å bli syndebukk, ikke greit. 

Anonymkode: 8c882...82e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange svar, godt å se at de fleste støtter meg i at dette ikke er greit. Mannen har faktisk til og med gått icdp-kurs på helsestasjonen, så han burde jo egentlig vite ett og annet om barneoppdragelse. Men dette greier han altså ikke å kutte ut  Dvs, når jeg tar det opp skikkelig med han, greier han å skjerpe seg i noen dager, kanskje en uke, men så er det på'n igjen...

Interessant med deg over her som har en svoger som holder på sånn. Nå kom jeg nemlig på at min (inngiftede) onkel holdt på på eksakt samme viset da jeg var liten. Det medførte at jeg mislikte ham sterkt, og alltid syntes det var slitsomt når han skulle komme på besøk. Jeg hadde egentlig fullstendig glemt at han holdt på sånn (det er 20-30 år siden), men jeg misliker han fortsatt sterkt (uten at jeg egentlig har klart å sette ord på hvorfor). Nå skjønner jeg jo grunnen- og slik behandling er åpenbart noe som går innpå barn og preger dem.

Godt forslag å prøve å speile oppførselen hans, så kanskje han tilslutt hadde greid å innse hvor utrolig lite greit dette er. Han har forresten et søsken (som han imidlertid har et ganske dårlig forhold til- mulig det kan forklare noe av oppførselen?!). 

TS

Anonymkode: 075de...0fc

Jeg kan bidra med at INGEN av onkelbarna orker denne mannen. 

Han er jo så uforutsigbar. De vat jo aldri hva som kommer ut av han. Ikke akn de spørre han om noe og forvente et ordentlig svar og ikke kan de type spille ball fordi Onkel skal da stikke av med ballen, sparke den langt bort eller noe annet "morsomt".

Hvis barna spør om noe feks: "Hva er det?" og svaret er gravemaskin, så er det 8 runder med "Det er ikke en ball? er det vel? hehe. Kanskje det er en symaskin? hehe. Neida. Det er nok en Avis..." osv osv

Du skjønne greia. Ingen snakker med han mer enn de må og barna hans blir utslitt.

Anonymkode: b2769...4a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, Charlotteul skrev:

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

Hvis en prøver å være en morsom pappa,så må man jo bruke en humor som barn kan forstå. Barn på 2 og 4 år er altfor små til å skjønne at det skal være komisk at far bytter pysj ( med vilje) , stjeler smukken til yngstemann, å gjemme mat, som faren så beskylder søsteren for å ha spist opp etc, etc.  Så lenge barna ikke synes dette er morsomt, heller det motsatte, så er det faktisk ikke morsomt. Jeg som voksen hadde blitt utrolig frustrert over slike " morsomheter", for eksempel hvis mannen min gjemte ting jeg trengte, fjernet klær fra klesskapet slik at jeg ikke fant noe å ta på meg når jeg skulle på jobb, osv, osv. Når jeg som voksen hadde blitt tussete av en slik oppførsel fra en mann, så kan man tenke seg hvor ille det må være for barna, de har jo ikke engang forutsetninger for å forstå at faren deres prøver å være morsom.

Anonymkode: 2fbe0...b0a

[Charlotteul]

2 timer siden, Outlander skrev:

Av og til leser jeg et innlegg her på KG og tenker, dette må være dummeste jeg har lest på lenge...så komme du med dette innlegg og beviser at ja, det er enda dummere, tilbakestående folk der ute som kjemper for første plass.  

Jada, for det at du kaller meg utviklingshemmet på grunnlag av én kommentar, det må jo være en av de bedre innlegg her inne..

[AnonymBruker]

Jeg reagerer nesten mest på at du lar barna reagere som de gjør. Slå til lillesøster fordi pappa tuller med at hun har tatt kjøttkaka?? En fireåring? Totalt uakseptabelt, selv om det også virker som far tøyer strikken altfor langt i mange tilfeller.

Synes absolutt du skal prøve å få mannen til å skjerpe oppførselen sin, men det er også en fordel at barna (i alle fall den eldste) lærer å ikke la seg terge.

Anonymkode: d113d...a80

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men nå føler jeg faktisk at du også drar dette for langt altså, iallfall ift det som er problemstillingen hjemme hos oss. Det er absolutt ikke sånn at mannen godter seg eller ler hjerterått når barna gråter. Dette skrev jeg jo heller ingenting om i HI, så jeg vet ikke helt hvor du tar det fra?! Jeg er ganske sikker på at han bare gjør dette for å være morsom (og mye av tullingen han gjør med barna, synes de også at er morsomt. Men alt handler om timing- når de er sultne, slitne eller på andre måter ikke 100 % tilfredse, reagerer de som oftest negativt på spøkingen- og konsekvensen blir hyl og skrik.

Mannen greier tydeligvis ikke å innse når nok er nok- og når det absolutt ikke er en god situasjon å tulle i. Når de begynner å gråte/blir fortvilte kutter jo mannen ut med en gang, så det er ikke som om han gjør dette for å bevisst være slem mot dem. Han sier ofte unnskyld til barna også (som for eksempel etter eksempelet jeg skrev om med middagsbordet og kjøttkaka). Men da er jo ofte allerede skaden skjedd- og jeg skulle ønske at vi ikke behøvde å komme dit i første omgang.

Anonymkode: 075de...0fc

Det der ER en mannegreie. Ofte. Og så lenge det ikke går altfor langt og i feil situasjoner er det helt innafor å være en tullete far. Innfør et stoppord dere blir enige om, da kan du si det når du ser det går altfor langt. Og ellers la ham holde på å tulle med barna. Viktig at man ikke overstyrer foreldrepersonligheter hele tiden, med mindre det er nødvendig.

Anonymkode: d0349...e77

[Ananas.]

Høres ut som pappaen her må skaffe seg litt kunnskap om hva barn har forutsetning for å forstå. Han er noen år for tidlig ute med denne typen spøker, og skaper bare forvirring. De lever fortsatt i den veldig konkrete hverden der ting som å skjønne hvem som egentlig spiste kjøttkaka eller å skjønne at pappa bare tuller når han bytter om pysjen er veldig, veldig abstrakt. 

Tror ikke han mener det slemt i det hele tatt, men ikke forstår at barna ikke har noe utbytte av denne typen humor, fordi de er langt unna det nivået mentalt enda.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ananas. skrev:

Høres ut som pappaen her må skaffe seg litt kunnskap om hva barn har forutsetning for å forstå. Han er noen år for tidlig ute med denne typen spøker, og skaper bare forvirring. De lever fortsatt i den veldig konkrete hverden der ting som å skjønne hvem som egentlig spiste kjøttkaka eller å skjønne at pappa bare tuller når han bytter om pysjen er veldig, veldig abstrakt. 

Tror ikke han mener det slemt i det hele tatt, men ikke forstår at barna ikke har noe utbytte av denne typen humor, fordi de er langt unna det nivået mentalt enda.

Her er jeg uenig. Fireåringer flest vil ikke ha noen problemer med å forstå at kjøttkaker kan flyttes på og tulles med. Om de er i humør til å tulle med det er en annen ting, selvsagt. Jeg kan uten problemer tulle med både toåringen og femåringen på denne måten. I dag lot jeg som jeg spiste opp fluortabletten til min yngste, og han fikk et fortvila uttrykk i ansiktet før jeg smilte og han skjønte at jeg bare tulla. (Problemet her er nok at pappaen ikke viser at han tuller på riktig tidspunkt.)

Anonymkode: d113d...a80

[Ananas.]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er jeg uenig. Fireåringer flest vil ikke ha noen problemer med å forstå at kjøttkaker kan flyttes på og tulles med. Om de er i humør til å tulle med det er en annen ting, selvsagt. Jeg kan uten problemer tulle med både toåringen og femåringen på denne måten. I dag lot jeg som jeg spiste opp fluortabletten til min yngste, og han fikk et fortvila uttrykk i ansiktet før jeg smilte og han skjønte at jeg bare tulla. (Problemet her er nok at pappaen ikke viser at han tuller på riktig tidspunkt.)

Anonymkode: d113d...a80

For å være veldig tydelig da, for vi er egentlig enige: Barn er avhengige av den voksnes reaksjon for å skjønne at de tuller, de lærer seg at "mamma ser sånn ut når hun tuller" før de lærer å reflektere over hvilke andre steder enn i munnen tabeletten du tuller med kan være. De lærer seg det sosiale samspillet, men ikke refleksjonen som barna trenger når pappaen avventer å reagere for lenge, eller introduserer nye spøker (som å rope til et barn som ikke ser pappas reaksjon, som dermed får tid til å bli sint på veien). Jeg mente ikke at man ikke kan tulle med barn, bare at de ikke er i stand til å forstå at det er tull helt på egenhånd. 

[Gjest making.a.mess]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, begynner virkelig å lure på om det bare er min mann som holder på med dette, eller om det er en "mannegreie"  

Vi har barn på 2 og 4 år, en gutt og en jente. De krangler både titt og ofte så busta fyker i tillegg til at begge er veldig aktive og viltre av seg. Det er dermed ofte et høyt støynivå hos oss, noe som naturlig nok kan være ganske slitsomt til tider.

Men det er nå en ting at barna bråker og støyer en hel del, men mannen elsker i tillegg å tulle med dem/terge dem til de begynner å sutre eller hyle HVER eneste dag. Konsekvensen blir jo da at vi får enda mer krangling, grining og bråk hos oss enn det allerede er, og jeg blir SPRØ.

Eksempler på ting mannen min tuller med: Sier at lego som er "knust" (altså byggverk som er ødelagt) blir kastet- og barna begynner selvsagt å hyle. Tar på feil pysj med vilje (bytter om til barna) noe som medfører heftig protest og hyl helt til de har fått på rett pysj igjen. Tar smokken ut av munnen til yngste rett etter at hun har fått den (når det er leggetid). Da hyler hun selvsagt ut... 

Eksempel på episode fra nå nylig: Eldste må på do mens vi spiser middag. Mens han er på badet tar mannen bort litt av maten hans og roper at "nå har lillesøster spist kjøttkaka di!" Eldste kommer selvsagt løpende og blir kjempesint, slår til lillesøster som begynner å grine (og enser heller ikke at jeg flere ganger sier "Neida, pappa bare tuller, han har gjemt kjøttkaka di!" Mannen skjønner da at han er gått for langt (igjen...), gir kjøttkaka tilbake og forventer at alt skal være hyggelig igjen. Men da er jo allerede barna blitt sure og grinete og middagen er "ødelagt".

Jeg kan ramse opp i evigheten, og hver for seg er jo uansett ikke disse tingene noe ille. Men når det blir hyppige sånne hendelser hele dagen gjennom, og det kommer på toppen av veldig mye annen krangel, hyling og bråk her hjemme, kjenner jeg bare at tålmodigheten min blir tynt til maks... Føles mange ganger som at jeg har et ekstra barn her hjemme, han oppfører seg ofte sånn jeg tenker at f.eks en 8 år gammel storebror kunne ha vært mot småsøsknene sine  

Har tatt opp dette med mannen x antall ganger, og han sier han skal slutte med det. Men det greier han tydeligvis ikke.. Flere som har sånne menn???

Anonymkode: 075de...0fc

Han tror nok at han er morsom og ser neppe noe galt i det.( velger jeg å tro) Han tar feil selvsagt. Han må få ting forklart nøye enten av deg eller allerhelst en utenforstående. 

[Stjerneku]

Det høres ikke greit ut slik mannen til TS holder på. Det skaper splid mellom søskenene og unødvendige sure miner. Det er greit å tulle med barn, men da må det skje på barnets premisser og slik at det forstår at det er en spøk og at man kan le av den sammen. 

[AnonymBruker]

Han bør jo reflektere litt over hva han lærer ungene og merkelig at han ikke tar et hint hvis det blir kaotisk ofte pga oppførselen hans. Selv om han sier unnskyld ofte så vil jo unnskyldningene miste sin verdi etterhvert hvis han alikevel fortsetter senere. Mye av sånn oppførsel kan føre til emosjonelle problemer for unger. Om det er kjøttkaker eller smukker som forsvinner spiller jo ingen rolle. Det er jo hva han forteller dem mellom linjene og det er litt begymringsverdig at en voksen mann får beskjed om å roe ned humoren litt og alikevel så sklir det ut etterhvert.

Anonymkode: aef94...acd

[prill]

Huff. Først tenkte jeg "la han nå tulle litt da," men hele poenget er jo om man tuller på et nivå de forstår eller ikke. På den ene siden er det viktig å tulle litt med unger, det utvikler humor og sosiale evner, men ikke på en sånn måte at de føler seg dumme eller begynner å gråte. Å sette dem opp mot hverandre er heller ikke bra.

Det skaper en usikkerhet hos barn at voksne ler av dem. Noen har det med at de skal gjenfortelle "søte" ting som barna sa på en veldig "morsom" måte, eller at de ler av alt 3-åringen sier fordi han snakker så rart og morsomt, det syns jeg ikke noe om. Å le sammen med barna er noe helt annet, det er veldig viktig! Men da må de være med på spøken, heller la de få "lure" de voksne også kan man le av det sammen. 

 

 

[Majott]

På 5.4.2017 den 6.29, GoldenLioness skrev:

Jeg kjenner det koker inni meg av å lese dette. Dette er regelrett mobbing og trakassering av egne barn! Fy faen. Blir skikkelig sinna. Her hadde jeg stilt et ultimatum asap! Behandle barna med respekt og kjærlighet eller kom deg til helvete ut av hus og ekteskap. Han hadde iallefall ikke fått sett barna uten tilsyn ved skilsmisse. 

Han godter og koser seg over å såre og opprøre sine egne barn. Det må jo være noe grunnleggende galt med han!

La han lese denne tråden og så har jeg en beskjed: Gi faen i å torturere barna dine for egen underholdning 

Enig her! I tillegg stresser han barna kraftig når han gjør sånne ting. Det medfører at barna er urolige og bråkete ellers også, de kan jo ikke finne ro og trivsel i en sånn hverdag. Alt er jo helt uforutsigbart for dem, det er jo stadig negative ting som skjer, så de klarer ikke å slappe av og være rolige. 

Jeg tror barna blir mer rolige og at det blir mye mindre krangling og bråk hvis mannen slutter med dette. Ungene er stressa, og en kan bare tenke seg selv hvordan en føler det hvis en er i en stressa hverdag hele tiden. Da blir det kort lunte, og dårlig humør. 

 

Endret 6. april 2017 av Majott

[Gjest ricecrispies]

På 4.4.2017 den 23.15, AnonymBruker skrev:

Uff, begynner virkelig å lure på om det bare er min mann som holder på med dette, eller om det er en "mannegreie"  

Vi har barn på 2 og 4 år, en gutt og en jente. De krangler både titt og ofte så busta fyker i tillegg til at begge er veldig aktive og viltre av seg. Det er dermed ofte et høyt støynivå hos oss, noe som naturlig nok kan være ganske slitsomt til tider.

Men det er nå en ting at barna bråker og støyer en hel del, men mannen elsker i tillegg å tulle med dem/terge dem til de begynner å sutre eller hyle HVER eneste dag. Konsekvensen blir jo da at vi får enda mer krangling, grining og bråk hos oss enn det allerede er, og jeg blir SPRØ.

Eksempler på ting mannen min tuller med: Sier at lego som er "knust" (altså byggverk som er ødelagt) blir kastet- og barna begynner selvsagt å hyle. Tar på feil pysj med vilje (bytter om til barna) noe som medfører heftig protest og hyl helt til de har fått på rett pysj igjen. Tar smokken ut av munnen til yngste rett etter at hun har fått den (når det er leggetid). Da hyler hun selvsagt ut... 

Eksempel på episode fra nå nylig: Eldste må på do mens vi spiser middag. Mens han er på badet tar mannen bort litt av maten hans og roper at "nå har lillesøster spist kjøttkaka di!" Eldste kommer selvsagt løpende og blir kjempesint, slår til lillesøster som begynner å grine (og enser heller ikke at jeg flere ganger sier "Neida, pappa bare tuller, han har gjemt kjøttkaka di!" Mannen skjønner da at han er gått for langt (igjen...), gir kjøttkaka tilbake og forventer at alt skal være hyggelig igjen. Men da er jo allerede barna blitt sure og grinete og middagen er "ødelagt".

Jeg kan ramse opp i evigheten, og hver for seg er jo uansett ikke disse tingene noe ille. Men når det blir hyppige sånne hendelser hele dagen gjennom, og det kommer på toppen av veldig mye annen krangel, hyling og bråk her hjemme, kjenner jeg bare at tålmodigheten min blir tynt til maks... Føles mange ganger som at jeg har et ekstra barn her hjemme, han oppfører seg ofte sånn jeg tenker at f.eks en 8 år gammel storebror kunne ha vært mot småsøsknene sine  

Har tatt opp dette med mannen x antall ganger, og han sier han skal slutte med det. Men det greier han tydeligvis ikke.. Flere som har sånne menn???

Anonymkode: 075de...0fc

Nei,sånn mann har jeg heldigvis ikke. Siden du spør. Du får snakke med ham da,han må slutte å være iddiot.

[_Malene]

Tulling og tøysing som er moro, dvs som barn ler av, er bare sunt. Humor er bra! Men det du beskriver er jo bare terging, og for å være "ekkel". Han ber jo om en negativ reaksjon fra barna. Samtidig lærer de dette hjemme, og kan fort finne på å gjøre lignende med sine venner. Og det kan skape grobunn for konflikter. Når barn holder på slik og tydelig ikke forstår eller respekterer andres grenser, kaller vi det å være umoden sosialt...