Mannen terger barna...

[AnonymBruker]

Stakkars barn! Og deg..

Mine foreldre var ikke sånn, heldigvis. Men jeg husker da jeg var på besøk hos andre, der menn oppførte seg sånn (kvinner gjør sjelden det), og jeg ble så usikker rundt disse mennene. jeg skjønte ikke hva de holdt på med, skjønte ikke hva som var morsomt (de lo jo), skjønte ikke når de snakket sant og hva som var tull, og jeg prøvde å unngå dem. Mislikte dem veldig! Jeg misliker fortsatt sånne menn, skjønner ikke greia.

Barna dine må jo være utrolig usikre på han! Og alle barn som kommer på besøk. Og de voksne også forsåvidt.

Anonymkode: 469d1...be9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Ja det er faktisk mobbing å plage et annet menneske til det begynner å gråte og blir lei seg. Hvorfor er dette mer akseptabelt av barnas egen far enn det er for barn mot barn på skolen eller leder/kollega på en arbeidsplass? 

Sønnen min er veldig glad i smokken sin. Av og til må jeg ta den ut for å tørke nesen eller skifte klær. Han bli på grensen til lei seg og opprørt, men han vet at han får den tilbake med en gang så da er det greit. Å leke med hans følelser med tanken på å f.eks dra smokken ut og holde den borte fra han mens han er lei seg og gråter og jeg ler rått fordi jeg synes det er "morsomt" er regelrett mobbing. Man gir faen i et annet menneskes følelser. Noen innbiller seg at barn tydeligvis ikke kan føle som oss voksne. Da burde de ikke få barn. De burde ikke ha dyr engang. Å i det hele tatt få seg en kjæreste er en forundring i seg selv.

Jeg gjentar det over: å le av at noen er lei seg for å fortsette og gjenta det for en "morro" følelse og en selvtilfredsstillende underholdning er mobbing. Å godte seg og finne det underholdende at et annet menneske blir lei seg, frustrert og sint for å så kjøre på det samme igjen og igjen. Da går det over til å faktisk trakassere et annet menneske. For dette er små mennesker.

Jeg kan huske utrolig mye fra jeg var 3 år og mye fra barnehage alder. Å være bekymret, redd, sårbar, ønske kos og trygghet. Alt dette er like reelt for lite barn, om ikke mer, som for en voksen. At en voksen person som du i tillegg skal føle deg trygg med og som skal være en person du skal kunne stole på som gjentatte ganger gjør noe mot deg som opprører deg for å så bli møtt med hjerterå latter, det er oppskriften på barn som kommer til å få emosjonelle traumer eller hardt preg i en eller annen form senere. 

 

Men nå føler jeg faktisk at du også drar dette for langt altså, iallfall ift det som er problemstillingen hjemme hos oss. Det er absolutt ikke sånn at mannen godter seg eller ler hjerterått når barna gråter. Dette skrev jeg jo heller ingenting om i HI, så jeg vet ikke helt hvor du tar det fra?! Jeg er ganske sikker på at han bare gjør dette for å være morsom (og mye av tullingen han gjør med barna, synes de også at er morsomt. Men alt handler om timing- når de er sultne, slitne eller på andre måter ikke 100 % tilfredse, reagerer de som oftest negativt på spøkingen- og konsekvensen blir hyl og skrik.

Mannen greier tydeligvis ikke å innse når nok er nok- og når det absolutt ikke er en god situasjon å tulle i. Når de begynner å gråte/blir fortvilte kutter jo mannen ut med en gang, så det er ikke som om han gjør dette for å bevisst være slem mot dem. Han sier ofte unnskyld til barna også (som for eksempel etter eksempelet jeg skrev om med middagsbordet og kjøttkaka). Men da er jo ofte allerede skaden skjedd- og jeg skulle ønske at vi ikke behøvde å komme dit i første omgang.

Anonymkode: 075de...0fc

[AnonymBruker]

TS over, altså.

Anonymkode: 075de...0fc

[Gjest GoldenLioness]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, begynner virkelig å lure på om det bare er min mann som holder på med dette, eller om det er en "mannegreie"  

Eksempler på ting mannen min tuller med: Sier at lego som er "knust" (altså byggverk som er ødelagt) blir kastet- og barna begynner selvsagt å hyle. Tar på feil pysj med vilje (bytter om til barna) noe som medfører heftig protest og hyl helt til de har fått på rett pysj igjen. Tar smokken ut av munnen til yngste rett etter at hun har fått den (når det er leggetid). Da hyler hun selvsagt ut... 

Eksempel på episode fra nå nylig: Eldste må på do mens vi spiser middag. Mens han er på badet tar mannen bort litt av maten hans og roper at "nå har lillesøster spist kjøttkaka di!" Eldste kommer selvsagt løpende og blir kjempesint, slår til lillesøster som begynner å grine (og enser heller ikke at jeg flere ganger sier "Neida, pappa bare tuller, han har gjemt kjøttkaka di!" Mannen skjønner da at han er gått for langt (igjen...), gir kjøttkaka tilbake og forventer at alt skal være hyggelig igjen. Men da er jo allerede barna blitt sure og grinete og middagen er "ødelagt".

 

Har tatt opp dette med mannen x antall ganger, og han sier han skal slutte med det. Men det greier han tydeligvis ikke.. Flere som har sånne menn???

Anonymkode: 075de...0fc

Du sier du kan ramse opp eksempler i evigheter på ting som han gjør som gjør barna lei seg, opprørt, får de til å gråte og blir frustrerte. Spiller ingen rolle NÅR han gjør det. Barna synes tydeligvis ikke at det er underholdene!

Barn som ler, smiler og hviner av glede; gøy!

Barn som gråter, blir sint og lei seg: Ikke gøy!

Når han igjen og igjen får barna opprørt og lei seg så er han ikke snill med barna sine. Enkelt og greit.

Han er et voksen menneske og bruker det at han er større og sterkere enn dem på en negativ måte. Uansett om han er mann, barnslig eller har søsken så er han i denne situasjonen er far som skal få barna til å føle seg respektert og elsket. Å gang på gang gjøre dem opprørt og stresset er ikke OK.

Endret 5. april 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som terger barna, men ikke på samme måten (han drar bare leken for langt, han klarer ikke/vil ikke stanse mens "leken er god", så det ender nesten alltid i hyling av ulike grunner. Han respekterer barna, i det minste). Jeg synes ikke det din mann gjør er ok, men hva man kan gjøre med det når han ikke vil høre på det øret, er jammen ikke lett å si... 

Kanskje du kan vise ham denne tråden?

Anonymkode: d6e47...0af

[AnonymBruker]

1 time siden, Charlotteul skrev:

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

Herregud. Las han holde på? Er du riv ruskende gal?

Skal far få holde på når det forsurer hjemmemiljøet? Hvordan tror du det er for barna? vil de vokse opp med tillit til sin far? Hva tror du det gjør med selvfølelsen deres å bli ertet på den måten, og ikke minst forholdet dem imellom der kunstige konflikter oppstår på grunn av far?

Bar la han holde på, når han føler han mestrer? Barn får heller ikke varige men av å bli tatt litt hardt i armen i ny og ne, men jeg vil ikke si det gjør det rett for det om. 

Dette blir ikke trygge rammer for barna å vokse opp i..

Men hva vet vel jeg.. Jeg er jo bare et menneske som vokste opp med en slik far som TS skisserer.. 

Anonymkode: 7e5ea...3ce

[Kattugla]

Jeg tror ikke det er "mobbing" i den forstand at han liker å gjøre barna opprørt, jeg synes at det høres mer ut som han rett og slett mangler sosiale antennaer og ikke forstår hvordan hans oppførsel påvirker barna, ikke heller at de er for små til å forstå denne type "tulling". Hvordan er han i andre sammenheng? Mangler han sosial kompetanse der og? 

[ops2]

Først og fremst, TS, bør han lese denne tråden. Hvis det ikke går inn på han, det du og andre forteller om "morsomme" voksne og hvordan de føltes slitsomme og skapte usikkerhet, så er han ikke god i hodet.

Det virker som om han liker "pranks". Ser han mye på "Ikke gjør dette hjemme" og lignende program? Jeg får inntrykket av at han behandler barna som om de var voksne. Som om han var på arbeid med voksne arbeidskollegaer som tøyser med hverandre.

Er han ikke i stand til å forutse at fireåringen skulle bli rasende på lillesøster, når pappa ga lillesøster skylden? Og hvilken voksen mann tror virkelig at å be om unnskyldning gjør alt bra igjen, når en toåring har blitt slått av broren sin ved middagsbordet?

Han mannen din ADHD, var utagerende på skolen, mangler impulskontroll? Han forstår hva du sier, men klarer ikke å slutte og må gjøre det igjen? Min 13-åring med "bokstavsykdommer" oppfører seg sånn. Eller er mannen rett og slett en velmenende idiot?

[AnonymBruker]

Er glad for at jeg ikke er sammen med en norsk dame, så sinnsykt pripne og hårsåre de fleste av dere har blitt. Helt sykt.

Anonymkode: 1f798...c6c

[ops2]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn! Og deg..

Mine foreldre var ikke sånn, heldigvis. Men jeg husker da jeg var på besøk hos andre, der menn oppførte seg sånn (kvinner gjør sjelden det), og jeg ble så usikker rundt disse mennene. jeg skjønte ikke hva de holdt på med, skjønte ikke hva som var morsomt (de lo jo), skjønte ikke når de snakket sant og hva som var tull, og jeg prøvde å unngå dem. Mislikte dem veldig! Jeg misliker fortsatt sånne menn, skjønner ikke greia.

Barna dine må jo være utrolig usikre på han! Og alle barn som kommer på besøk. Og de voksne også forsåvidt.

Anonymkode: 469d1...be9

Støtter dette 100%. Og du var sikkert større enn en toåring, siden du husker det så godt. Hvordan skal en toåring og en fireåring ta slikt?

[ops2]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er glad for at jeg ikke er sammen med en norsk dame, så sinnsykt pripne og hårsåre de fleste av dere har blitt. Helt sykt.

Anonymkode: 1f798...c6c

Jeg er gift med en norsk mann, og så glad for at det ikke er deg.

[Gjest chisandra]

Når barn gråter eller blir sinte, så bør det være en god pekepinn på hvor vellykket tøysingen er.

Jeg hadde en onkel som holdt på sånn, i voksen alder orker jeg ikke å ha noe med han å gjøre.

[AnonymBruker]

Mannen har ikke ADHD eller lignende diagnoser, men han har definitivt dårlige sosiale antenner også på andre områder, ja  Siden vi er inne på det; er det noen som har noen idé om hvordan man kan "trene opp" sosiale antenner?! Eller kan man i det hele tatt det?

TS

Anonymkode: 075de...0fc

[AnonymBruker]

Sånn var/er eksen min også... han skjønner det fortsatt ikke 😔

Anonymkode: 09ccc...842

[Antoinette]

Wow! Dette er jo regelrett mobbing.

Hva slags tulling er du egentlig sammen med? Han virker jo fullstendig usikket som far. 

Ta det opp skikkelig uten at barna er tilstede og sett foten ned, ikke la han feie det vekk som "kvinnefolkhysteri". Hvis ikke må dere på FVK. 

[Outlander]

4 timer siden, Charlotteul skrev:

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

Av og til leser jeg et innlegg her på KG og tenker, dette må være dummeste jeg har lest på lenge...så komme du med dette innlegg og beviser at ja, det er enda dummere, tilbakestående folk der ute som kjemper for første plass.  

[Outlander]

TS- jepp, dette mannen din gjøre nå kommer til å skape usikre, ustabil unge som muligens blir akkurat som han når de blir eldre.  Du må ta tak i det nå ellers kan du får store konsekvenser resten av livet.  Dette han holder på ser jeg på som mental barnemishandling rett og slett. 

[AnonymBruker]

Har sendt en lang mail til mannen nå der jeg sier at vi (igjen) må snakke om dette i kveld, og der jeg på nytt forklarer hvorfor denne oppførselen ikke er grei. Jeg lenket også til denne tråden, men den nekter han å lese fordi han mener at alle her inne er troll som sier "gi opp hele greia!" samme hva man spør om  Han sier han skal skjerpe seg- men det har jeg jo allerede hørt et utall ganger før, og jeg vet at det ikke skjer...

Det er jo faktisk nesten så jeg begynner å lure på om det å "gi opp hele greia" er beste løsning på alt sammen Evt kanskje prøve FVK, ja.

Anonymkode: 075de...0fc

[Antoinette]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er glad for at jeg ikke er sammen med en norsk dame, så sinnsykt pripne og hårsåre de fleste av dere har blitt. Helt sykt.

Anonymkode: 1f798...c6c

Hold deg til postordrebruden din du. Hun elsker deg nok dypt og inderlig 

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

[...]

Mannen greier tydeligvis ikke å innse når nok er nok- og når det absolutt ikke er en god situasjon å tulle i. Når de begynner å gråte/blir fortvilte kutter jo mannen ut med en gang, så det er ikke som om han gjør dette for å bevisst være slem mot dem. Han sier ofte unnskyld til barna også (som for eksempel etter eksempelet jeg skrev om med middagsbordet og kjøttkaka). Men da er jo ofte allerede skaden skjedd- og jeg skulle ønske at vi ikke behøvde å komme dit i første omgang.

Anonymkode: 075de...0fc

Det virker jo som han ønsker å være en morsom pappa, men at han mangler evne til å lese barna. De er jo ikke veldig store, og mye av det han driver med (løgn og lureri), har de rett og slett ikke kapasitet til å gjennomskue ennå. Hvis han ikke vil slutte å tøyse, må han rett og slett enten lære seg å lese barna før de må ty til gråt, eller lage seg et repertoar av alderspassende tøysemanøvrer.

Tøyse med feil pysj kan gå an, men da må han legge fokuset på at tøysete pappa har tatt frem feil, han. Begynner han å kle på dem feil pysj under protester, har han gått altfor langt. Å liksomstjele fra barna når de er på do, si at lekene er ødelagt eller ta smokken, bør han slutte helt med siden han ikke klarer å lese barna. Dere vil gjerne at barna skal føle seg trygge på at de kan stole på dere, og blir det for mye tulling med å ta fra dem ting, kan det ende med at de blir motvillige til å forlate sakene sine.

Ellers er det ikke så vanskelig å fornøye så små barn. Man kommer langt med grimaser, la barna skremme seg, late som man ikke ser barn som har gjemt seg, løfte et barn og snu rundt på det og late som man ikke helt skjønner hva det er man holder. Og så er det så enkelt som at når latteren stilner, synes ikke barna det er morsomt lenger. Da må han slutte, ikke fortsette i håp om å snu stemningen.

Jeg tenker det sikkert er vanskelig for ham å ikke skulle tulle med barna i det hele tatt, men det burde være overkommelig å lære seg noen måter å tøyse på som slår bedre an. Du kan kanskje hjelpe ham å finne på noe, om han er villig til det. Og så tenker jeg at du kan snakke med barna om at de kan si stopp, og at han da lover å stoppe med en gang barna (eller du) sier stopp.