Mannen terger barna...

[AnonymBruker]

Uff, begynner virkelig å lure på om det bare er min mann som holder på med dette, eller om det er en "mannegreie"  

Vi har barn på 2 og 4 år, en gutt og en jente. De krangler både titt og ofte så busta fyker i tillegg til at begge er veldig aktive og viltre av seg. Det er dermed ofte et høyt støynivå hos oss, noe som naturlig nok kan være ganske slitsomt til tider.

Men det er nå en ting at barna bråker og støyer en hel del, men mannen elsker i tillegg å tulle med dem/terge dem til de begynner å sutre eller hyle HVER eneste dag. Konsekvensen blir jo da at vi får enda mer krangling, grining og bråk hos oss enn det allerede er, og jeg blir SPRØ.

Eksempler på ting mannen min tuller med: Sier at lego som er "knust" (altså byggverk som er ødelagt) blir kastet- og barna begynner selvsagt å hyle. Tar på feil pysj med vilje (bytter om til barna) noe som medfører heftig protest og hyl helt til de har fått på rett pysj igjen. Tar smokken ut av munnen til yngste rett etter at hun har fått den (når det er leggetid). Da hyler hun selvsagt ut... 

Eksempel på episode fra nå nylig: Eldste må på do mens vi spiser middag. Mens han er på badet tar mannen bort litt av maten hans og roper at "nå har lillesøster spist kjøttkaka di!" Eldste kommer selvsagt løpende og blir kjempesint, slår til lillesøster som begynner å grine (og enser heller ikke at jeg flere ganger sier "Neida, pappa bare tuller, han har gjemt kjøttkaka di!" Mannen skjønner da at han er gått for langt (igjen...), gir kjøttkaka tilbake og forventer at alt skal være hyggelig igjen. Men da er jo allerede barna blitt sure og grinete og middagen er "ødelagt".

Jeg kan ramse opp i evigheten, og hver for seg er jo uansett ikke disse tingene noe ille. Men når det blir hyppige sånne hendelser hele dagen gjennom, og det kommer på toppen av veldig mye annen krangel, hyling og bråk her hjemme, kjenner jeg bare at tålmodigheten min blir tynt til maks... Føles mange ganger som at jeg har et ekstra barn her hjemme, han oppfører seg ofte sånn jeg tenker at f.eks en 8 år gammel storebror kunne ha vært mot småsøsknene sine  

Har tatt opp dette med mannen x antall ganger, og han sier han skal slutte med det. Men det greier han tydeligvis ikke.. Flere som har sånne menn???

Anonymkode: 075de...0fc

[AnonymBruker]

Nei, heldigvis ikke. 

Du må rett og slett ta en ordentlig alvorsprat med ham. Sånn går det jo ikke an å oppføre seg. Har han søsken selv?

Anonymkode: 101e6...39e

[AnonymBruker]

Dette må dere rydde opp i med en gang! Det er jo mobbing! Svært dårlig tegn mener jeg. Hva tenker han med? 

Anonymkode: 2e86f...ada

[AnonymBruker]

Svogeren min holder på sånn, og det med dårlig resultat.

Det er rett og slett respektløs behandling av barna.

De blir trakassert og mobbet og ikke tatt på alvor. Man må skille mellom lekekamerat og voksen. Det er misforstått, umodent og stygg oppførsel.

Anonymkode: b2769...4a8

[AnonymBruker]

Det du beskriver er ikke en mannegreie. De handler om en umoden væremåte som han bør få hjelp for. 

Anbefaler forresten å sjekke ut: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/

Anonymkode: 13a7f...b19

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke en sånn mann, heldigvis! Jeg kjenner jeg blir frustrert på barnas og dine vegne bare av å lese dette, jeg hadde blitt gal!

Du sier du har prøvd å snakke med ham om dette uten at det bedrer seg, jeg tenker at det absolutt ikke er akseptabelt. Barna skal slippe en hverdag der de konstant terges, og jeg hadde ikke orket stresset. Siden det ikke går inn når du snakker om det kan det hende jeg hadde prøvd å speile oppførselen hans gjennom en hel dag, bare for å vise ham hvordan barna har det. Kunne f.eks. ha gjemt ting han brydde seg om, og fortalt ham at jeg hadde kastet det, fordi det var i veien (legokasting), sette hengelås på klesskapet hans, og la noe helt upassende være eneste tilgjengelig klesplagg (pysjbytte), ta dyna av han når han legger seg for å sove (smukketyveri), be ham gå å hente ett eller annet jeg har glemt på kjøkkenet under middagen, for så å gjemme talerkenen hans mens han er på kjøkkenet. (kjøttkakegjemming). Du kan sikkert lage tilsvarende "spøker" til ham bassert på andre ting han har gjort med bana. Ville valgt å gjøre dette en dag dere begge hadde fri, og ikke noen spesielle planer. Poenget ville være å la ham føle på dette selv, for å se om han etter denne dagen lettere kunne forståat dette ikke er ok for ungene. Ville selvfølgelig tatt en samtale i etterkant, og forhåpentligvis klart å få mannen til å reflektere mer rundt dette.

Hadde ikke dette hjulpet, eller hvis jeg hadde en mann jeg ikke trodde kunne respondert ok på slik speiling, ville familievernkontoret vært neste stopp. Mannen hadde fått klar beskjed om at enten sluttet han å gjøre dagene vanskelige for både meg og ungene, eller så kom han ikke til å få muligheten til å fortsette! (les: jeg ville gått fra ham)

Anonymkode: 26379...609

[Gjest GoldenLioness]

Jeg kjenner det koker inni meg av å lese dette. Dette er regelrett mobbing og trakassering av egne barn! Fy faen. Blir skikkelig sinna. Her hadde jeg stilt et ultimatum asap! Behandle barna med respekt og kjærlighet eller kom deg til helvete ut av hus og ekteskap. Han hadde iallefall ikke fått sett barna uten tilsyn ved skilsmisse. 

Han godter og koser seg over å såre og opprøre sine egne barn. Det må jo være noe grunnleggende galt med han!

La han lese denne tråden og så har jeg en beskjed: Gi faen i å torturere barna dine for egen underholdning 

[AnonymBruker]

Ikke greit. Overhode. Han skaper krangling og unødvendige gnisninger mellom søsken. Han virker enormt umoden? Er han det generelt?

Anonymkode: cc1e6...5de

[AnonymBruker]

Mannen min er også litt sånn. Ikke fullt så ille, men han tuller veldig mye med sønnen vår, og noen ganger går han for langt. Også lurer han på hvorfor sønnen vår spør meg om det stemmer når han gir en beskjed, og blir blodig fornærmet. Jeg har prøvd å forklare ham at sønnen ikke kan vite når det er alvor når han tuller med ham hele tiden, men det tror han ikke noe på.

Anonymkode: 1f9ad...e41

[Charlotteul]

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

[FluffyJuggernaut]

Pappa og onkelene mine (som også er fedre) kan være litt ertekrok, og av og til endte det med fornærmelse eller tårer. Men det var ikke helt på måten du beskriver det, og gikk de for langt sånn at vi ble trist så fikk vi en unnskyldning og de gjorde det ikke igjen. For når de tullet og fjaset så var det meningen at det skulle være morsomt for oss alle, selv om det av og til gikk galt. Og jeg og mine søsken og søkenbarnene som var nært i alder var av og til så i strupen på hverandre at de prøvde aldri å eskalere ting oss i mellom.

[Violetta]

Du har ikke to barn, du har tre. Hva med å kreve at han også bidrar til ro og harmoni i hjemmet? Eller vil du fortsette å være mamma for alle tre? 

[ViljaH]

Unødvendig at han trekker det så langt at barna gråter og blir sinte. Det er vanlig at fedre tuller mye med barn, men det skal være hyggelig for alle. Jeg ville ha bedt ham tilpasse humoren til slikt barna synes er fornøyelig. Krevd at vi skal komme oss gjennom middag uten gråting.

Må du inn i situasjonen og ordne opp, eller gjør far det selv? 

Han erter ikke, han er irriterende.

[AnonymBruker]

Jepp, slik er samboeren min også mot treåringen vår. Det blir unødvendig mye drama, skriking, dårlig stemning, osv. I tillegg har treåringen et skikkelig temperament som er bråkete nok i seg selv, så da hjelper det ikke med en barnslig pappa som oppfører som en storebror.

Anonymkode: c1d39...8f6

[Gumman87]

24 minutter siden, Charlotteul skrev:

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

"La nå pappaen holde på" herregud! Har DU ville levd med en sånn mann? Dette bør  faen ikke være noe mestringsfølelse for denne faren! Hvis ikke faren respekterer barna sine, så vil de ikke bli respekt av andre heller. Ender kanskje opp med at bare lar seg herse med av andre og tilslutt ikke ser noe  vits i å stå opp for seg selv, de blir jo ikke respektert likevel tenker de.. De er jo vant med sånn behandling  det hjemmefra så... 

[Vera Vinge]

Her har det jo gått for langt, når barna gråter og middager blir ødelagt. Men jeg stusser likevel på at noen her kaller det mobbing og trakassering. Jeg tuller litt lignende med barna selv, men det er jo ingen som gråter, da, og det er jo åpenbart den store forskjellen. Det, og mengden. Jeg antar mannen din egentlig ikke vil at barna ikke skal føle at de ikke kan stole på ham? Og jeg er helt enig med deg i at alt som bidrar til mer hyl og skrik ikke er ønskelig, og det er veldig rart at mannen ikke forstår det. Og ejg er helt enig i at det går en grense mellom en forelder som skal ha lov til å tulle litt med barna (og at de tuller med oss), og det å oppføre seg som en plagsom storebror.

[AnonymBruker]

Hos dere må dere voksne innføre STOPP-regelen!

Han klarer tydeligvis ikke se selv hva han holder på med, men det gjør heldigvis du. Innfør at du sier STOPP når du ser han begynner, og da MÅ han stoppe opp og tenke seg om. Etter hvert vil han sannsynligvis ta poenget  

Du skriver at barna er aktive og bråkete, og sånn var kanskje kan også som barn? Nå kommer det frem igjen, men han vet ikke å begrense seg tydeligvis.

Jeg skjønner godt at du blir sliten av dette, derfor må du gjøre noe nå.

Anonymkode: 56276...b8b

[AnonymBruker]

Takk for mange svar, godt å se at de fleste støtter meg i at dette ikke er greit. Mannen har faktisk til og med gått icdp-kurs på helsestasjonen, så han burde jo egentlig vite ett og annet om barneoppdragelse. Men dette greier han altså ikke å kutte ut  Dvs, når jeg tar det opp skikkelig med han, greier han å skjerpe seg i noen dager, kanskje en uke, men så er det på'n igjen...

Interessant med deg over her som har en svoger som holder på sånn. Nå kom jeg nemlig på at min (inngiftede) onkel holdt på på eksakt samme viset da jeg var liten. Det medførte at jeg mislikte ham sterkt, og alltid syntes det var slitsomt når han skulle komme på besøk. Jeg hadde egentlig fullstendig glemt at han holdt på sånn (det er 20-30 år siden), men jeg misliker han fortsatt sterkt (uten at jeg egentlig har klart å sette ord på hvorfor). Nå skjønner jeg jo grunnen- og slik behandling er åpenbart noe som går innpå barn og preger dem.

Godt forslag å prøve å speile oppførselen hans, så kanskje han tilslutt hadde greid å innse hvor utrolig lite greit dette er. Han har forresten et søsken (som han imidlertid har et ganske dårlig forhold til- mulig det kan forklare noe av oppførselen?!). 

TS

Anonymkode: 075de...0fc

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, Charlotteul skrev:

Nå må folk roe seg ganske mange hakk her. Mobbing og trakassering? Hjelpes folkens.. dette virker på meg heller som en mann som på et klønete vis prøver å være en morsom pappa. Nei, det er ikke pedagogisk riktig, men hvor mange oppdrar barna sine på den "perfekte måte"..? INGEN. La nå pappaen holde på, barna vil ikke få varige mén. Ikke ta fra faren det han føler han mestrer i papparollen.

Ja det er faktisk mobbing å plage et annet menneske til det begynner å gråte og blir lei seg. Hvorfor er dette mer akseptabelt av barnas egen far enn det er for barn mot barn på skolen eller leder/kollega på en arbeidsplass? 

Sønnen min er veldig glad i smokken sin. Av og til må jeg ta den ut for å tørke nesen eller skifte klær. Han bli på grensen til lei seg og opprørt, men han vet at han får den tilbake med en gang så da er det greit. Å leke med hans følelser med tanken på å f.eks dra smokken ut og holde den borte fra han mens han er lei seg og gråter og jeg ler rått fordi jeg synes det er "morsomt" er regelrett mobbing. Man gir faen i et annet menneskes følelser. Noen innbiller seg at barn tydeligvis ikke kan føle som oss voksne. Da burde de ikke få barn. De burde ikke ha dyr engang. Å i det hele tatt få seg en kjæreste er en forundring i seg selv.

48 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Her har det jo gått for langt, når barna gråter og middager blir ødelagt. Men jeg stusser likevel på at noen her kaller det mobbing og trakassering. Jeg tuller litt lignende med barna selv, men det er jo ingen som gråter, da, og det er jo åpenbart den store forskjellen. Det, og mengden. Jeg antar mannen din egentlig ikke vil at barna ikke skal føle at de ikke kan stole på ham? Og jeg er helt enig med deg i at alt som bidrar til mer hyl og skrik ikke er ønskelig, og det er veldig rart at mannen ikke forstår det. Og ejg er helt enig i at det går en grense mellom en forelder som skal ha lov til å tulle litt med barna (og at de tuller med oss), og det å oppføre seg som en plagsom storebror.

Jeg gjentar det over: å le av at noen er lei seg for å fortsette og gjenta det for en "morro" følelse og en selvtilfredsstillende underholdning er mobbing. Å godte seg og finne det underholdende at et annet menneske blir lei seg, frustrert og sint for å så kjøre på det samme igjen og igjen. Da går det over til å faktisk trakassere et annet menneske. For dette er små mennesker.

Jeg kan huske utrolig mye fra jeg var 3 år og mye fra barnehage alder. Å være bekymret, redd, sårbar, ønske kos og trygghet. Alt dette er like reelt for lite barn, om ikke mer, som for en voksen. At en voksen person som du i tillegg skal føle deg trygg med og som skal være en person du skal kunne stole på som gjentatte ganger gjør noe mot deg som opprører deg for å så bli møtt med hjerterå latter, det er oppskriften på barn som kommer til å få emosjonelle traumer eller hardt preg i en eller annen form senere. 

 

Endret 5. april 2017 av GoldenLioness

[Sphere]

Nei, jeg har tullet og herjet mye med poden jeg også, men dette er å trekke det for langt.