Veninnen sparket katten min.

[bopera]

Men hvis man vet at noen har problemer med et dyr, hvorfor ikke ta hensyn til det? Jeg har et dyr jeg er irrasjonelt redd for, og hadde det dyret kommet borti foten min, så hadde jeg nok sparket det tvers over rommet. Om du ikke klarer å ta såpass hensyn at du holder katten på et annet rom, så ikke inviter henne på besøk.
Vi har flere venner som er redd hunder, hadde aldri falt meg inn å la hunden gå fritt i leiligheten når de er på besøk.

[Maleficenta]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så kan man være løsningsorientert. Man kan ikke påtvinge helsehjelp på andre, og det er helt OK at man ikke liker katter. Problemet oppstår jo i slike situasjoner som dette der man ikke oppfører seg greit. Det kan imidlertid enkelt løses ved å ikke være med katter. 

Det å ikke like katter trenger for øvrig ikke dreie seg om en fobi. 

Anonymkode: 78f9c...68f

Om du får hetta og sparker til en katt fordi du syns det er ekkelt at han gnir seg inntil foten tolker jeg som fobi på lik linje med edderkoppfrykt. Hadde katten begynt å klore eller noe forstår jeg hatet mer. Ikke når katten bare er snill. Da er jo hatet totalt grunnløst

[AnonymBruker]

1 minutt siden, bopera skrev:

Men hvis man vet at noen har problemer med et dyr, hvorfor ikke ta hensyn til det? Jeg har et dyr jeg er irrasjonelt redd for, og hadde det dyret kommet borti foten min, så hadde jeg nok sparket det tvers over rommet. Om du ikke klarer å ta såpass hensyn at du holder katten på et annet rom, så ikke inviter henne på besøk.
Vi har flere venner som er redd hunder, hadde aldri falt meg inn å la hunden gå fritt i leiligheten når de er på besøk.

Jeg er helt enig med deg når det gjelder redsel. Da kontrollerer man ikke alltid hvordan man reagerer. Da bør det tas mye mer hensyn enn om man enkelt "ikke liker". 

Anonymkode: 0e900...224

[Salka]

Fy faen for ei drittkjerring! Jeg hadde sparket henne HARDT på leggen for å så kaste utysket på dør.  Er det noe jeg ikke tåler så er det folk som er slemme mot dyr! Katten kom bort og ville hilse og kose så sparker hun den? Nei, fy faen! Hadde droppet den møkkakjerringa. 

[Maleficenta]

4 minutter siden, bopera skrev:

Men hvis man vet at noen har problemer med et dyr, hvorfor ikke ta hensyn til det? Jeg har et dyr jeg er irrasjonelt redd for, og hadde det dyret kommet borti foten min, så hadde jeg nok sparket det tvers over rommet. Om du ikke klarer å ta såpass hensyn at du holder katten på et annet rom, så ikke inviter henne på besøk.
Vi har flere venner som er redd hunder, hadde aldri falt meg inn å la hunden gå fritt i leiligheten når de er på besøk.

Jamen da inviterer du de som har dyr hjem til deg selv. Om du er livredd for dyret til venninna di hvorfor drar du og besøker henne da?

[bopera]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Jamen da inviterer du de som har dyr hjem til deg selv. Om du er livredd for dyret til venninna di hvorfor drar du og besøker henne da?

Så et dyr skal virkelig diktere om man kan være venner? Et vennskap er gi og ta - jeg besøker deg, du gjør hjemmet ditt velkomment for meg, og motsatt.

[Ti.09]

Jeg ville ha kastet hun ut dersom hun hadde sparket min katt. For en kjerring!

[Callisto83]

Det bekymringsverdige er at du ikke er tøff nok til å reagere der og da. Jeg driter om det hadde vært Brad Pitt eller Mette Marit, som eier av et kjæledyr er det mitt ansvar å passe på dyret mitt hvis noen er slem med de..

[bopera]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg når det gjelder redsel. Da kontrollerer man ikke alltid hvordan man reagerer. Da bør det tas mye mer hensyn enn om man enkelt "ikke liker". 

Anonymkode: 0e900...224

Vi tar hensyn til at folk ikke liker ting hele tiden, hvorfor er dette annerledes? Og hvordan vet man at denne aversjonen ikke bunner i frykt eller dårlige erfaringer? Vil ts ha denne jenten som venninne, så syns jeg absolutt at hennes forhold til katter må taes hensyn til. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, bopera skrev:

Vi tar hensyn til at folk ikke liker ting hele tiden, hvorfor er dette annerledes? Og hvordan vet man at denne aversjonen ikke bunner i frykt eller dårlige erfaringer? Vil ts ha denne jenten som venninne, så syns jeg absolutt at hennes forhold til katter må taes hensyn til. 

Jeg tar stilling til det ts skriver og hun skriver at venninnen ikke liker katter, ikke noe om en aversjon eller om at hun er redd katter. Det er de opplysningene vi har fått, og derfor går jeg ut fra at dette stemmer siden det ikke er noen som helst grunn til å tro noe annet. En venninne ville sagt fra om det handlet om redsel, i hvert fall i min erfaring. Jeg synes ikke det er akseptabelt å sparke et dyr fordi man ikke liker det. Jeg synes ikke det skal være nødvendig å stenge et dyr inne på et rom fordi en gjest ikke liker det. Gjesten kan enkelt og greit ignorere dyret. Eller be eieren om å ta dyret vekk om det blir innpåsliten. Sparking av dyr fordi man ikke liker det er ikke akseptabelt i min bok.

Anonymkode: 0e900...224

[Maleficenta]

10 minutter siden, bopera skrev:

Så et dyr skal virkelig diktere om man kan være venner? Et vennskap er gi og ta - jeg besøker deg, du gjør hjemmet ditt velkomment for meg, og motsatt.

Dyret bor der jo. Ikke du. Liker du ikke dyret foreslå da heller å møtes et annet sted. Noen katter eller hunder klarer å åpne dører..

[bopera]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Dyret bor der jo. Ikke du. Liker du ikke dyret foreslå da heller å møtes et annet sted. Noen katter eller hunder klarer å åpne dører..

Dyret bor der, det regjerer ikke der. Et husdyr klarer som oftest fint å være på soverommet mens man har besøk, det trenger ikke gå opp i gjestene, spesielt ikke om det er gjester som har problemer med den rasen. Og hvis dyret ikke klarer å slå seg til ro alene på et rom en kort stund, spesielt en katt, så tror jeg man må se an dyreholdet litt.
Jeg kan ikke tenke meg hvor uvelkomne venninnene mine hadde følt seg, om de måtte be om å slippe å besøke meg, fordi jeg nektet å ta hunden ut av rommet når de var hjemme hos meg. 

[Maleficenta]

42 minutter siden, bopera skrev:

Dyret bor der, det regjerer ikke der. Et husdyr klarer som oftest fint å være på soverommet mens man har besøk, det trenger ikke gå opp i gjestene, spesielt ikke om det er gjester som har problemer med den rasen. Og hvis dyret ikke klarer å slå seg til ro alene på et rom en kort stund, spesielt en katt, så tror jeg man må se an dyreholdet litt.
Jeg kan ikke tenke meg hvor uvelkomne venninnene mine hadde følt seg, om de måtte be om å slippe å besøke meg, fordi jeg nektet å ta hunden ut av rommet når de var hjemme hos meg. 

Men i ts tilfelle slutter ikke katta å remje. Skal man høre på irriterende katteremjing under hele besøket?

[AnonymBruker]

1 time siden, kamel skrev:

Hun sparket den med foten. Ja, jeg prøver å holde litt avstand mellom dem, men jeg syns det er fælt å stenge den inne på et rom, for da mjauer den så sårt. Den er heller ikke ute lenge om gangen. ikke så lett dette her.

Du kan ikke stenge den inne en times tid fordi den syter? Det synes jeg blir litt dumt. Men ellers er det ikke greit å sparke katter, ei heller andre dyr. Mulig jeg kunne gjort det samme i refleks da jeg ikke er trygg på katter, men derfor holder jeg meg unna katter (og fordi jeg ikke liker katter selvsagt. Holder meg naturligvis unna hjem hvor jeg vet det bor katt). Jeg har ingen fobi så vidt jeg vet, har aldri prøvd å flykte fra åstedet liksom, og det er heller ikke slik at jeg klikker hvis jeg ser en katt 1 meter unna. Men jeg liker ikke at de blir nærgående.

Anonymkode: 78ade...01f

[AnonymBruker]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Om du får hetta og sparker til en katt fordi du syns det er ekkelt at han gnir seg inntil foten tolker jeg som fobi på lik linje med edderkoppfrykt. Hadde katten begynt å klore eller noe forstår jeg hatet mer. Ikke når katten bare er snill. Da er jo hatet totalt grunnløst

Men katter gjør jo gjerne det da. Før du vet ordet så klæbber den til deg fordi nå vil den ikke ha mer kos. Katter er uforutsigbare og har lav terskel for å klore, det er jo det de -gjør-. De klorer halve dagen for å slipe klørne, og mange tar også klørne ut når de koser seg. Mange sier også i fra om at nå er det nok ved å bite. Dette hadde -aldri- vært akseptabel oppførsel for en hund, og kunne vært avlivningsgrunn.

1 time siden, Maleficenta skrev:

Jamen da inviterer du de som har dyr hjem til deg selv. Om du er livredd for dyret til venninna di hvorfor drar du og besøker henne da?

Det er forskjell på livredd og "liker ikke". Jeg er ikke livredd katter, men vil ikke ha nærkontakt med de. En katt 1 meter unna er helt greit.

Anonymkode: 78ade...01f

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men katter gjør jo gjerne det da. Før du vet ordet så klæbber den til deg fordi nå vil den ikke ha mer kos. Katter er uforutsigbare og har lav terskel for å klore, det er jo det de -gjør-. De klorer halve dagen for å slipe klørne, og mange tar også klørne ut når de koser seg. Mange sier også i fra om at nå er det nok ved å bite. Dette hadde -aldri- vært akseptabel oppførsel for en hund, og kunne vært avlivningsgrunn.

Det er forskjell på livredd og "liker ikke". Jeg er ikke livredd katter, men vil ikke ha nærkontakt med de. En katt 1 meter unna er helt greit.

Anonymkode: 78ade...01f

Men om hun sparker en katt av redsel er mer forståelig fordi man får panikk. Å sparke fordi man ikke liker dyret er bare ondskap.

Men du oppsøker da ikke folk som har katt i deres hjem om du er redd de?

[AnonymBruker]

Hadde noen gjort det mot en av mine hunder hadde de havnet på yttersiden av døra med beskjed om at vi ikke er venner mer. 

Anonymkode: 446c5...be6

[melatonin]

Pleier å si til de som kommer at vi har katt, liker de ikke katter eller hår på klær så er det ikke påbudt å gå inn, men det er påbudt å behandle sjefen I huset (les katten) med respekt. Han bor her, ikke de.

[Gjest Sugemerke]

Jeg synes Ts er egoistisk som insisterer på å ha katten ute på stuen mens venninnen er der. Katten tåler å ikke være midtpunktet hele tiden. 

[AnonymBruker]

1 time siden, bopera skrev:

Så et dyr skal virkelig diktere om man kan være venner? Et vennskap er gi og ta - jeg besøker deg, du gjør hjemmet ditt velkomment for meg, og motsatt.

Dyret i seg selv skal ikke diktere om man kan være venner, men hvordan mine venner forholder seg til mine dyr er med på å besteme om de fortsatt får lov å være venner. Altså, dyret dikterer ikke, men jeg velger hvilke mennesker jeg vil være venn med. Hvis det er snak om et kort besøk kan jeg eventuelt stenge hunden min på et anet rom, men hvis besøket skal være en stund blir besøket nødt til å forholde seg til at hunden er i samme om som dem. Hunden bor her, og skal ikke forvises over lang tid. Hunder er flokkdyr, og trives best når de får være sammen med flokken sin.Jeg kan gjerne være ven med en person som ikkensker å være i samme rom som hunden min, men det betyr at denne vennen ikke kan være på mer en korte besøk hos meg.Jeg kan gjerne komme til henne, og vi kan finne på ting andre steder, men hjemme hos meg bor min hund, og den har også krav på å bli tatt hennsyn til. Hvis den som ikke liker hunden forstår dette kan hun gjerne være min venn. Hvis hun ikke forstår det så ønsker jeg ikke å ha henne som venn. Det er det ikke hunden som dikterer, det dikterer jeg.

Anonymkode: 8c660...fcb