Venner som ikke har noe nytt å komme med

[AnonymBruker]

På 1.4.2017 den 12.43, AnonymBruker skrev:

Hva synes du om sånne folk som aldri opplever noe og har aldri noe nytt å fortelle? Blir slitsomt og lite givende i lengden. Hvis du ikke har noen venner av den typen, prøv å fjerne livserfaring og evt. utdannelse fra en av de du har og se hva du sittet igjen med. Funker ikke i lengden. Noen som tenker det samme her? 

Anonymkode: ecf32...014

Jeg er en sånn venn, i alle fall til enkelte av vennene mine.
Noen venner kan jeg snakke med alt om, andre deler jeg minst mulig med.

Noen kan jeg ikke si ett ord til uten at de skal ha en mening om alt, kritisere, eller lage en stor ting ut av en bagatell.  Jeg er glad i dem, og liker være sammen med dem, men jeg orker ikke diskutere hele tiden, og da snakker jeg heller om været og strikkeoppskrifter enn andre mer meningsfulle ting.

 

Anonymkode: a0cbe...d81

[AnonymBruker]

For et luksus problem. Ikke alle har venner. 

Anonymkode: f4e89...9da

[tussi84]

Jeg er nok en av de som sjeldent har noe nytt å fortelle og det av flere grunner.

1. Jeg er på vei til å bli ufør pga sykdom. Pga dette er jeg derfor mye hjemme innenfor husets fire vegger da jeg ved en del anledninger må takke nei til invitasjoner fordi kroppen ikke orker. I tillegg er ikke økonomien det beste med aap så selv om jeg har ork av og til kan jeg ikke bli med på alt. 

2. Jeg blir sjeldent  invitert med ut av venner til å oppleve nye ting. Dette fordi de fleste av mine venner bor langt unna og de fleste er i småbarnsfasen. De med små barn er nesten mer sammen med de med barn enn uten. I tillegg så er det få av dem som er interessert i gratis ting som feks gå en tur. Og siden jeg ikke har bra med penger blir det som regel til at jeg inviterer de på en middag bare.

Så siden jeg er sjeldent ute.. så går mye av dagen min i lesing, data, film,  tv. Når jeg har fine dager trener jeg eller kanskje går en tur. Det hender jeg er inne omtrent en uke i strekk før jeg er ute igjen. Hva slags liv er det å fortelle om? 

Om jeg hadde hatt flere opplevelser så er jeg sikker på at jeg ville delt. Men gjør heller noe med meg som er hyggelig istedenfor å mase om er det noe nytt..

 

[AnonymBruker 42]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et luksus problem. Ikke alle har venner. 

Anonymkode: f4e89...9da

Bedre å ikke ha noen venner, enn å ha "venner" som utgir seg for å være det IMO.

"Se og hør-venner" er det ikke alle som er spesielt begeistret for heller.... Og om man hele tiden må ha noe nytt pjatt å snakke om som venner for at relasjonen skal være givende, så er man ikke spesielt til venner i utgangspunktet, vil nå jeg påstå...

[AnonymBruker]

På 1.4.2017 den 12.57, ViljaH skrev:

Man kan gjøre ting sammen. Vennskap er ikke bare å sitte på kafé og fortelle historier fra sist ukes hendelser.

 

Sant. Vennskap handler om å skape opplevelser sammen, så man har ting å mimre og å le om  

Anonymkode: 063d8...a8f

[mia pia]

På 12.4.2017 den 21.52, Morpheus skrev:

Kanskje du da ikke trenger disse A4 vennene?

Jeg søker mest interessante venner. Folk som er litt fargeklatter og går egne veier. Folk son streber etter å være "normale". Orker jeg ikke i lengden. Det er like kjedelig å snakke mes de som en stålampe. De gir meg ingen ting.

Kan du gi noen eksempler på hva disse vennene dine gjør som er så spennende?  

[Morpheus]

4 minutter siden, mia pia skrev:

Kan du gi noen eksempler på hva disse vennene dine gjør som er så spennende?  

Det som går igjen er at de er seg selv. Foøk flest er redde for å gå sine egne veier. De fleste mennesker er flokkdyr. De trenger tiljørighet og annerkjennelse fra resten av flokken. Derdor er de veldig opptatt av å passe inn.

På den andre siden blir flokken stresset og ukomdortabel med at der finnes mennesker som ikke er opptatt på samme måte å passe inn. Dette er folk som gjerne vil prøve ut egne ting selv. Gå egne veier og gjøre litt egen research før de opparbeider sine egne meninger. Ikke bare blindt deler oppfatningen til flokken som skal tre normen over alle.

Siden flokken blir skremt at det er noen som er egne individer og tenker selv. Skal de gkøre det de kan for å få slutt på dette. Derfor fyrer de på med det de har av skytts. Dette i form av mobbing, baktaling og ofte fysisk vold. 

Disse personene er lett gjennkjennbare. Det er folk som kan finne på å gå til Nordpolen, bestige fjell, gå i klær som ikke alle andre går i. Ha en bil som ikke er anonym. Drar alle andre steder enn til Mallorca på ferie. Er ikke på facebook osv. osv.

 

Her er et par konkrete eksempler:

Punkeren som alltid går i svarte klær du treffer på Oslo S. Vi forhåndsdømmer vedkommende før vi vet noe om personen. Men dette er ofte kreative flinke personer. Som aldri slipper til.

Jarle Andhøy. Han går sine egne veier. Når det gikk galt i isødet. Så skulle alle "normale mennesker" som aldri har utrettet noe. Mene alt fra sofakroken. Hva var det han skulle reise helt dit etter da??? Hva var det vi "kjedelige normale mennesker" sa din utstikker???

Det krever en del å være en "interessant person". Men hvis du tenker etter av de du har gått på skole med. Hvem er det som har lykkes i livet. De som skulle gjøre det som alle andre gjorde. Å begynne i den lokale fabrikken og sitte å baktale og slarve langs et samlebånd. Eller de som fulgte drømmen og turte å gå egne veier.

Det sistnevnte krever mye mot, for å ikke bli ødelagt av alle som blir stresset av dette. Men det er en helt annen ting.

Det jeg skal frem til. Er at det er disse "utskuddene" er det jeg definerer som interessante mennesker. Jeg trenger på ingen måte være enig i deres syn på ting. Men det er spennende å åpne min egen horisont ved å lytte til det.

De kjedelige og de som prøver å være mest mulig akseptert av flokken. Gir meg ingen verdens ting.

Håper dette svarte litt på spørsmålet ditt

 

[mia pia]

6 minutter siden, Morpheus skrev:

Det som går igjen er at de er seg selv. Foøk flest er redde for å gå sine egne veier. De fleste mennesker er flokkdyr. De trenger tiljørighet og annerkjennelse fra resten av flokken. Derdor er de veldig opptatt av å passe inn.

På den andre siden blir flokken stresset og ukomdortabel med at der finnes mennesker som ikke er opptatt på samme måte å passe inn. Dette er folk som gjerne vil prøve ut egne ting selv. Gå egne veier og gjøre litt egen research før de opparbeider sine egne meninger. Ikke bare blindt deler oppfatningen til flokken som skal tre normen over alle.

Siden flokken blir skremt at det er noen som er egne individer og tenker selv. Skal de gkøre det de kan for å få slutt på dette. Derfor fyrer de på med det de har av skytts. Dette i form av mobbing, baktaling og ofte fysisk vold. 

Disse personene er lett gjennkjennbare. Det er folk som kan finne på å gå til Nordpolen, bestige fjell, gå i klær som ikke alle andre går i. Ha en bil som ikke er anonym. Drar alle andre steder enn til Mallorca på ferie. Er ikke på facebook osv. osv.

 

Her er et par konkrete eksempler:

Punkeren som alltid går i svarte klær du treffer på Oslo S. Vi forhåndsdømmer vedkommende før vi vet noe om personen. Men dette er ofte kreative flinke personer. Som aldri slipper til.

Jarle Andhøy. Han går sine egne veier. Når det gikk galt i isødet. Så skulle alle "normale mennesker" som aldri har utrettet noe. Mene alt fra sofakroken. Hva var det han skulle reise helt dit etter da??? Hva var det vi "kjedelige normale mennesker" sa din utstikker???

Det krever en del å være en "interessant person". Men hvis du tenker etter av de du har gått på skole med. Hvem er det som har lykkes i livet. De som skulle gjøre det som alle andre gjorde. Å begynne i den lokale fabrikken og sitte å baktale og slarve langs et samlebånd. Eller de som fulgte drømmen og turte å gå egne veier.

Det sistnevnte krever mye mot, for å ikke bli ødelagt av alle som blir stresset av dette. Men det er en helt annen ting.

Det jeg skal frem til. Er at det er disse "utskuddene" er det jeg definerer som interessante mennesker. Jeg trenger på ingen måte være enig i deres syn på ting. Men det er spennende å åpne min egen horisont ved å lytte til det.

De kjedelige og de som prøver å være mest mulig akseptert av flokken. Gir meg ingen verdens ting.

Håper dette svarte litt på spørsmålet ditt

 

Interessant. 

Spesielt dette med at man skal "være seg selv", samtidig som det er "feil" å gå den veien man vil, om det er en sikker vei - den samme veien som "alle andre".

Personlig er jeg vel heller motsatt. Jeg later som jeg er som "alle andre". De gangene jeg går min egen vei blir det mottatt med kritikk. Mulig jeg er hårsår, men jeg liker ikke å stikke meg ut. Ofte finner jeg for øvrig mennesker som virker helt ordinære mer spennende enn andre. Noen har bare et utrolig oppmerksomhetsbehov, og er ufattelig opptatt av å være "spesielle" hele tiden.   

Nå er jeg for så vidt generelt veldig skeptisk til mennesker, og liker ikke folk så lett heller. Det er derimot ofte mye mer i et menneske enn man først skulle tro, og er man genuint interessert, vil et "kjedelig vennskap" kunne bli mye mer enn som så.

..Og takk for svar!