PTSD

[AnonymBruker]

Hei, er det noen som har slitt med PTSD og har blitt helt frisk igjen? Hvor lang tid tok det før du ''ble deg selv'' igjen?

Jeg sliter nå med PTSD som har pågått noen år nå, og går i behandling. Men merker ingen forbedring. JEg er fortsatt livredd mennesker og tror folk er ute etter å gjøre meg vondt. Og veldig paranoid bare når jeg skal på butikken. Noen som har erfaring med dette?

Anonymkode: 45184...b57

[AnonymBruker]

Tid og nye positive erfaringer.

Anonymkode: e9c98...8c0

[AnonymBruker]

Hvor lang tid er det snakk om? Synes det begynner å gå mye tid, føler 20årene bare flyr avgårde og jeg er fortsatt ''stuck'' i vonde minner. : /

Anonymkode: 45184...b57

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd pga dårlig barndom. Fungerer fint etter 10 år med ulik behandling. Gradvis bedring. Er nå 30 og i full jobb. 

Jeg vil nok alltid ha det litt og kjenner som deg på masse ubehagelige følelser hele tiden. Jeg bare velger å gi f i de. 

Det er viktig å fungere i hverdagen. Har du snakket med behandler om medisiner? 

Anonymkode: bf342...eba

[XbellaX]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, er det noen som har slitt med PTSD og har blitt helt frisk igjen? Hvor lang tid tok det før du ''ble deg selv'' igjen?

Jeg sliter nå med PTSD som har pågått noen år nå, og går i behandling. Men merker ingen forbedring. JEg er fortsatt livredd mennesker og tror folk er ute etter å gjøre meg vondt. Og veldig paranoid bare når jeg skal på butikken. Noen som har erfaring med dette?

Anonymkode: 45184...b57

 

Hva slags type behandling får du? 

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg avslutta gruppeterapi for ett år siden, og individuell terapi i høst. Før den tid hadde jeg vært syk leeeenge uten å ha søkt hjelp. Er absolutt ikke frisk men jeg har gode og dårlige dager. Men jeg er likevel mer meg selv enn hva jeg har vært på mange år. Noen ganger tror jeg at det ikke er så lurt å ha et mål om å bli frisk, for hva betyr vel det for en med PTSD? Det som skjedde, skjedde og det vil alltid være en del av deg. Det er ikke mulig å glemme, og reaksjonene har en funksjon. De vil nok alltid forme oss på en eller annen måte. Jeg er også veldig paranoid fortsatt. Studerer mennesker jeg møter, danner oversikt over nødutganger osv. Men jeg blir for det meste. Lever i troen på at om jeg blir mange nok ganger så vil frykten dempes. Den vil nok aldri forsvinne helt, og det er forsåvidt greit så lenge jeg klarer å leve livet mitt. Vet ikke om dette er til noe hjelp for deg; bare noen tanker fra meg til deg. 

Anonymkode: 4bc23...4ac

[AnonymBruker]

Ja, jeg har hatt det i snart 2 år nå. Går i EMDR-behandling, og har mulighet til å bli søkt til traumebehandlingen på St.Olavs. Jeg tror jeg heller må fokusere på å leve et så godt liv som mulig med symptomene, fremfor å håpe på å bli 100% frisk - da setter jeg meg selv opp for stor fallhøyde. Ellers hjelper meditasjon, avslapningsteknikker, turer i naturen, og yoga. Anbefaler deg å prøve it dette ❤ Det fungerte faktisk bedre enn min forrige behandler. Ønsker deg lykke til TS 😊

Anonymkode: a9522...1a0

[AnonymBruker]

Jeg er midt i prosessen nå. Sliter vel med akkurat det du skriver; godta at ting er som de er. Men får jeg spørre hva du tenker om jobb feks da? Klarer du å jobbe? 

Anonymkode: 618b9...ade

[AnonymBruker]

Jeg har fem store traumer pga et litt annerledes karrierevalg, det siste for seks år siden nå. Det har vært ting som inneholder våpen og dødsfall, og opphold i flere livstruende tilværelser som noen ganger har hatt varighet på et par måneder. Jeg er diagnostisert med alvorlig PTSD, og gått i behandling for dette lenge. For meg har det hjulpet med milde angstdempende medisiner i perioder preget av sterkere angst. Samtaleterapien er så som så. Det er greit å få luftet tanker, det er nok sunt å få pratet ut om ting, men tror ikke det hjelper så veldig. Men det er klart at det hadde vært værre å brenne inne med alle minnene. Så det er begge deler.

Ettersom tiden går merker jeg at det har gått lenger tid mellom panikkanfallene, men det kommer og an på hva jeg utsetter meg for. Skarpe smell setter selvsagt igang en reaksjon uansett. Og hvis det skjer alvorlige ting i geogreafisk nærhet blir jeg veldig påvirket fremdeles. Kroppen tror den er i livsfare - hjernen vet at den ikke er det. Så kunsten er kanskje å ikke lytte til "magefølelsen". Forholde seg til fakta og fornuft. Og bruke avspenningsteknikker som psykologen lærer deg.

Min personlige teori, etter å ha levd et tiår med dette, er at det aldri vil gå over. At vi med PTSD vil ha et annet reaksjonsmønster enn andre, tenke på en annen måte. At kroppen vil være i "full beredskap" mye oftere enn andre, og i situasjoner hvor faren kanskje ikke er så stor som reaksjonen tilsier. Så vi vil slite oss ut med dette iblandt. PTSD krever kontinuerlig arbeid, det er min teori.

Lykke til!

Anonymkode: 08619...22b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er midt i prosessen nå. Sliter vel med akkurat det du skriver; godta at ting er som de er. Men får jeg spørre hva du tenker om jobb feks da? Klarer du å jobbe? 

Anonymkode: 618b9...ade

Jeg svarte feil. Det var ikke første innlegget som dukket opp først, men jeg trodde at det var det første. Så jeg skal lese hele tråden og svare på nytt 😉

Anonymkode: 618b9...ade