Et problem som går utover psyken

[AnonymBruker]

Er mann (eller gutt?) og har slitt over en lang periode med størrelsen på min penis. Jeg klarer ikke å føle noe annet enn at den vil være skuffende for en evt. partner og at den vil gi mindre nytelse enn om den hadde vært litt større. Jeg skulle ønske at den hadde vært bra nok sånn som den er, men det tviler jeg på. 

Dette har opptatt meg i mange år nå, og jeg kommer ingen vei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver å slå meg til ro, akseptere mitt handicap, og prøve å nyte livet jeg har fått. Jeg prøver å finne inspirasjon igjen til mine gamle interesser, men de er helt borte. Føles meningsløst.

Jeg må gjøre noe snart, for dette problemet hindrer meg i ganske mange områder i livet også, ikke bare seksuelt. Til nå har jeg prøvd å løse dette problemet på egenhånd. Finne min egen måte å håndtere problemet liten penis på. Til nå har det vært ved å prøve å fokusere på interesser jeg hatt før, men det stanger hver gang. Klarer ikke å komme i gang med noe av det, for det virker som det er uten mening. Begynner å miste troa på at jeg skal klare dette på egenhånd, så kanskje jeg skulle gått til legen. Men det sitter så langt inne å faktisk åpne meg opp for legen min om at jeg føler jeg har for liten penis og si at jeg har problemer med å forholde meg til det. Hvordan skal jeg komme meg dit?

Anonymkode: 4ef5b...24a

[AnonymBruker]

Med mindre du har en micro penis, så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. En gjennomsnittlig penis er 13-14 cm. Dessuten handler det mye om hvordan du bruker den og ikke størrelsen. Synes at du skal være fornøyd med kroppen din så lenge du er frisk og rask. Nå vet ikke jeg så mye om størrelsen din, men om det virkelig er et problem, så bør du oppsøke legen din. Det er ikke flaut i det hele tatt. Lykke til

Anonymkode: b64dd...c41

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med mindre du har en micro penis, så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye. En gjennomsnittlig penis er 13-14 cm. Dessuten handler det mye om hvordan du bruker den og ikke størrelsen. Synes at du skal være fornøyd med kroppen din så lenge du er frisk og rask. Nå vet ikke jeg så mye om størrelsen din, men om det virkelig er et problem, så bør du oppsøke legen din. Det er ikke flaut i det hele tatt. Lykke til

Anonymkode: b64dd...c41

Er faktisk lengre enn det du oppgir som snittet, så det er jeg ikke så misfornøyd med. Er heller tykkelsen som plager meg og som jeg frykter vil være en skuffelse seksuelt. Dette er noe som opptar meg daglig.. klarer ikke å la være å tenke på dette. Jeg vil bli kvitt dette fokuset på den patetiske penisen min. Jeg prøver på egenhånd, men klarer ikke å skifte fokus til noe mer positivt. 

Å gå til lege er last resort tenker jeg, jeg vil klare dette på egenhånd. Men sånn som det har sett ut noen år nå så ser det ikke ut til at jeg kommer noen vei. Har tidvis vært suicidal og har hatt løkka surra rundt halsen før, men jeg feiga ut. Da gikk jeg til legen etter det, men nevnte aldri noe om dette problemet. Dette problemet er noe jeg tenker at er noe jeg bør ta med meg i graven også heller håpe på at jeg finner ut av det etter hvert. Akkurat nå ser det ikke ut som jeg skal finne ut av noe. Det sitter langt inne å ta dette til legen. Hvis jeg ikke gjør det frykter jeg at gjør noe endelig med livet mitt en dag. :/ 

Anonymkode: 4ef5b...24a

[Blackbird]

Det kan høres ut som om du sliter såpass med dette at du må ha hjelp. Det hjelper ikke at andre sier at det ikke er et problem, fordi det er det - for deg.

Dette har gått på psyken løs for deg, og jeg tror ikke en fornøyd nymfoman kjæreste som aldri fikk nok av deg/den ville fått deg på andre tanker engang. Du ville sikkert funnet årsaker til at hun trolig ikke mente det hun sa når hun sa hun var fornøyd. 

Du må til legen og bli henvist til psykolog eller en terapeut som kan hjelpe deg å endre tankemønster. Om du ikke vil fortelle legen akkurat hva det er som plager deg, så kan du forklare hvordan det opptar tankene dine og hvor handicappet du blir av dine egne tanker. 

Lykke til ☺

[AnonymBruker]

Altså.. samboeren min har den minste penisen jeg har vært borti (selv om den ligger på rundt gjennomsnittet i str), men likevel er han den beste sexpartneren jeg har hatt. Så str har ikke noe å si, det er hvordan du bruker den som teller 

Anonymkode: de7e8...a28

[AnonymBruker]

På 29.3.2017 den 3.20, Blackbird skrev:

Det kan høres ut som om du sliter såpass med dette at du må ha hjelp. Det hjelper ikke at andre sier at det ikke er et problem, fordi det er det - for deg.

Dette har gått på psyken løs for deg, og jeg tror ikke en fornøyd nymfoman kjæreste som aldri fikk nok av deg/den ville fått deg på andre tanker engang. Du ville sikkert funnet årsaker til at hun trolig ikke mente det hun sa når hun sa hun var fornøyd. 

Du må til legen og bli henvist til psykolog eller en terapeut som kan hjelpe deg å endre tankemønster. Om du ikke vil fortelle legen akkurat hva det er som plager deg, så kan du forklare hvordan det opptar tankene dine og hvor handicappet du blir av dine egne tanker. 

Lykke til ☺

Jeg er overbevist om at det vil være et problem for en eventuell kjæreste, eller at hun skulle ønske at den var større. Ja, jeg hadde nok også hatt vansker med å tro på hun om hun likte det og at hun bare sier det fordi hun tror det vil såre meg å være ærlig. Dette problemet har gjort at jeg har holdt meg helt unna forhold. Best slik tror jeg. Hvis ei jente har vist antydning til interesse og blitt for nærgående får jeg panikk. Jeg spiller aldri videre på det av egen frykt. Jeg har prøvd å se på disse tilfellene som noe positivt og det har selvfølgelig gitt meg litt selvtillit i at jeg kan hvis jeg vil, på en måte. Men det kommer alltid en nedtur ikke lenge etter.

Jeg er ikke uenig og tenker at jeg må få snakket med psykolog om dette her, for nå ser det mørkt ut. Samtidig sitter det langt inne å snakke ut om denne usikkerheten ansikt til ansikt med noen. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette her, jeg vet jeg trenger hjelp. Det er håpløst. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

[Blackbird]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette problemet har gjort at jeg har holdt meg helt unna forhold. Best slik tror jeg. Hvis ei jente har vist antydning til interesse og blitt for nærgående får jeg panikk. Jeg spiller aldri videre på det av egen frykt. Jeg har prøvd å se på disse tilfellene som noe positivt og det har selvfølgelig gitt meg litt selvtillit i at jeg kan hvis jeg vil, på en måte. Men det kommer alltid en nedtur ikke lenge etter.

Jeg er ikke uenig og tenker at jeg må få snakket med psykolog om dette her, for nå ser det mørkt ut. Samtidig sitter det langt inne å snakke ut om denne usikkerheten ansikt til ansikt med noen. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette her, jeg vet jeg trenger hjelp. Det er håpløst. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

Du lever et liv du ikke ønsker. Du vet innerst inne at dette kun er i hodet ditt, og at det hemmer deg kraftig fra å leve et fullverdig liv. Det høres tungt og tomt ut å begrense seg så mye og jobbe for å holde folk på avstand. 

Søk hjelp i morgen den dag. Om nødvendig (om du ikke klarer ta det opp ansikt til ansikt) printer du ut tråden og viser legen din eller sender han et brev. Så får du time og tar det derfra. Men hjelp må du ha, og det FINNES hjelp å få, dersom du ønsker det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Blackbird skrev:

Du lever et liv du ikke ønsker. Du vet innerst inne at dette kun er i hodet ditt, og at det hemmer deg kraftig fra å leve et fullverdig liv. Det høres tungt og tomt ut å begrense seg så mye og jobbe for å holde folk på avstand. 

Søk hjelp i morgen den dag. Om nødvendig (om du ikke klarer ta det opp ansikt til ansikt) printer du ut tråden og viser legen din eller sender han et brev. Så får du time og tar det derfra. Men hjelp må du ha, og det FINNES hjelp å få, dersom du ønsker det. 

Nei, det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Det er jo liksom det jeg håper på, at det bare sitter i mitt eget hode. Men angående penisstørrelse er jeg overbevist om at jeg vil være underlegen, at en evt. partner skal syntes at større er bedre. Mitt inntrykk er at større generelt er bedre, og der stiller jeg dårlig. Jeg håper at jeg tar feil, men tror ikke det. 

På en måte har jeg lyst til å snakke med lege/psykolog om dette, men det er noe som stritter i mot når det kommer til dette med størrelse. Jeg må gjøre det, for livet står i stange og har ikke mye glede i livet. Motivasjonen er på bunn. Spørsmålet er bare om jeg går til legen eller ikke. Kjenner jeg meg selv rett, så skjer ikke det med det første. :/

Anonymkode: 4ef5b...24a

[Kvinne87Rogaland]

Jeg tror ikke det er penisen din som er problemet. Jeg tror du sliter psykisk og at du bruker din misnøye med penisen din for alt den er verdt. Du overfører all din elendighet over på penisstørrelsen, slik at du slipper å ta tak i det som egentlig er problemet.

Jeg hadde en venninne som slet. Hun hadde en skjev tann som man ikke kunne se en gang med mindre hun gapte. Likevel mente hun at denne tanna ødela livet hennes. Hun mente at alt kunne bli bra hvis hun kunne få fikset denne tanna. Jeg visste jo at hun projiserte all sin lidelse over på denne filletingen, men hun hørte ikke på meg. Det endte med at hun reiste til Polen og brukte tusenvis på å fikse tanna. Guess what? Etterpå ble hun ikke et gram lykkeligere. Hun gikk faktisk enda mer ned i kjelleren, fordi hun ble så skuffet over at operasjonen ikke endret hvordan hun følte seg.

Søk hjelp TS. Hvis du får hjelp til å takle de negative tankene, kan det være et skritt mot å godta deg selv (og penisen din) og se at du er bra nok som du er. 

Det er mange i denne tråden som skriver at størrelsen ikke har noe å si, men jeg tror du glatt avfeier disse som løgn - fordi du ikke VIL innse at de har rett. For da må du ta tak i de egentlige problemene dine. Og det er skummelt.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er overbevist om at det vil være et problem for en eventuell kjæreste, eller at hun skulle ønske at den var større. Ja, jeg hadde nok også hatt vansker med å tro på hun om hun likte det og at hun bare sier det fordi hun tror det vil såre meg å være ærlig.

Anonymkode: 4ef5b...24a

Det er her tankefeilen din ligger, tenker jeg. Ikke fordi det du frykter er så utenkelig at kan skje, men fordi akkurat den ene tingen er så viktig for deg at du ikke kan blåse det bort om det først skulle skje. Å forfølge en romantisk interesse for noen er alltid risikosport, og det er sikkert en million ting som kan gjøre at noen ler av deg eller ikke syns du er god nok for dem. Men du går jo ikke rundt og bekymrer deg om alle disse andre tingene hun potensielt sett kan finne frastøtende ved deg, det er kun når det kommer til penisen din. Hva om hun syns du er en idiot? Hva om hun syns du er kjedelig? Hva om hun syns du er mindre pen? Hva om hun syns du er for lite ambisiøs? Ville disse tingene være noe mer flaterende for din del enn om hun ikke skulle like fasongen på penisen din? Vel, kanskje i ditt hodet, men ikke sånn egentlig. Du kan ikke ulære ting du allerede vet, som f.eks. at det kan hende penisen din vil bli vurdert. Men du kan gjøre noe med hvordan du forholder deg til det, slik du allerede forholder deg til alle de andre tingene som en kvinne potensielt sett kan komme til å ikke like ved deg: Gi faen i det, og eie det. Du vet allerede hvordan du gjør det, så nå må du bare overføre det til den ene tingen som plager deg også.

Anonymkode: 56b6c...4c1

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er her tankefeilen din ligger, tenker jeg. Ikke fordi det du frykter er så utenkelig at kan skje, men fordi akkurat den ene tingen er så viktig for deg at du ikke kan blåse det bort om det først skulle skje. Å forfølge en romantisk interesse for noen er alltid risikosport, og det er sikkert en million ting som kan gjøre at noen ler av deg eller ikke syns du er god nok for dem. Men du går jo ikke rundt og bekymrer deg om alle disse andre tingene hun potensielt sett kan finne frastøtende ved deg, det er kun når det kommer til penisen din. Hva om hun syns du er en idiot? Hva om hun syns du er kjedelig? Hva om hun syns du er mindre pen? Hva om hun syns du er for lite ambisiøs? Ville disse tingene være noe mer flaterende for din del enn om hun ikke skulle like fasongen på penisen din? Vel, kanskje i ditt hodet, men ikke sånn egentlig. Du kan ikke ulære ting du allerede vet, som f.eks. at det kan hende penisen din vil bli vurdert. Men du kan gjøre noe med hvordan du forholder deg til det, slik du allerede forholder deg til alle de andre tingene som en kvinne potensielt sett kan komme til å ikke like ved deg: Gi faen i det, og eie det. Du vet allerede hvordan du gjør det, så nå må du bare overføre det til den ene tingen som plager deg også.

Anonymkode: 56b6c...4c1

Sånn jeg ser det er risikoen høy for at det vil skje. At jeg har dårligere odds enn om jeg hadde vært større. Dette er rent seksuelt, og da virker det som størrelsen er differansen på bra og dårlig, hvor alt annet er likt. Om hun syns jeg er en idiot, lite pen, for lite ambisiøs er greit nok. Det er ikke seksuelt, og går begge veier. Når det kommer til sex, så er jeg overbevist om at størrelsen vil bli vurdert, og med min størrelse vil det som regel bli vurdert som dårligere siden større oftest er bedre. Hvorfor skal jeg prøve mot svært dårlige odds. Jeg er dømt til å være ubrukelig til sex, jeg må kompensere for det. Får ikke spesielt lyst til å bruke den om den er noe jeg må kompensere for med andre ting. Fortsatt er det noe i meg som gjør at jeg har lyst.

Jeg prøver å tenke som så, å gi faen og eie det. Men har ikke troa på at jeg kommer til å lykkes seksuelt. Det er egentlig sånn jeg prøver å forholde meg til det, men hver gang ei jente blir litt for nærgående sniker jeg meg unna. For jeg tror sjansen for at størrelsen vil bli vurdert som mindre bra er nærmere 100%. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

[AnonymBruker]

1 time siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Jeg tror ikke det er penisen din som er problemet. Jeg tror du sliter psykisk og at du bruker din misnøye med penisen din for alt den er verdt. Du overfører all din elendighet over på penisstørrelsen, slik at du slipper å ta tak i det som egentlig er problemet.

Jeg hadde en venninne som slet. Hun hadde en skjev tann som man ikke kunne se en gang med mindre hun gapte. Likevel mente hun at denne tanna ødela livet hennes. Hun mente at alt kunne bli bra hvis hun kunne få fikset denne tanna. Jeg visste jo at hun projiserte all sin lidelse over på denne filletingen, men hun hørte ikke på meg. Det endte med at hun reiste til Polen og brukte tusenvis på å fikse tanna. Guess what? Etterpå ble hun ikke et gram lykkeligere. Hun gikk faktisk enda mer ned i kjelleren, fordi hun ble så skuffet over at operasjonen ikke endret hvordan hun følte seg.

Søk hjelp TS. Hvis du får hjelp til å takle de negative tankene, kan det være et skritt mot å godta deg selv (og penisen din) og se at du er bra nok som du er. 

Det er mange i denne tråden som skriver at størrelsen ikke har noe å si, men jeg tror du glatt avfeier disse som løgn - fordi du ikke VIL innse at de har rett. For da må du ta tak i de egentlige problemene dine. Og det er skummelt.

Jeg vet ikke, kanskje. Det er patetisk, det vet jeg. Jeg skulle bare ønske at en partner hadde godtatt min penis også, og ikke hatt noen ønsker om at den var større. Noe sånt. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

[AnonymBruker]

Dette er har ingenting å gjøre med penisen din. Det er tankegangen din det er noe galt med. Du bør få profesjonell hjelp. Dette opptar deg alt for mye. Jeg kunne fortalt deg sannheten om at kvinner ikke alltid synes større er bedre, men jeg mistenker at det ikke er noe vits. Men vær så snill å si at du ikke er en av disse som hopper rundt i penistråder og kaller kvinner løgnere. Håper ikke du er det.

Anonymkode: a5fca...589

[Kvinne87Rogaland]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, kanskje. Det er patetisk, det vet jeg. Jeg skulle bare ønske at en partner hadde godtatt min penis også, og ikke hatt noen ønsker om at den var større. Noe sånt. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

En partner VIL godta penisen din. Det garanterer jeg. Men det hjelper ikke hvis dine komplekser hindrer deg i å få en partner i utgangspunktet. 

Du er egentlig ganske fordomsfull - du forhåndsdømmer kvinner til å ha en viss preferanse når det gjelder peniser - som om vi alle er like? Og mange kvinner gir blaffen i penisen - de ønsker bare en god mann som godtar DE for den de er - med feil og mangler og alt som følger med. For ingen er perfekte - og da trenger heller ikke du være perfekt.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

En partner VIL godta penisen din. Det garanterer jeg. Men det hjelper ikke hvis dine komplekser hindrer deg i å få en partner i utgangspunktet. 

Du er egentlig ganske fordomsfull - du forhåndsdømmer kvinner til å ha en viss preferanse når det gjelder peniser - som om vi alle er like? Og mange kvinner gir blaffen i penisen - de ønsker bare en god mann som godtar DE for den de er - med feil og mangler og alt som følger med. For ingen er perfekte - og da trenger heller ikke du være perfekt.

Et forhold er for tiden uaktuelt for meg uansett. Ingen utdannelse, ingen jobb. Ikke spesielt motivert til å få noen av delene. Jeg er redd for at hvis jeg bygger meg opp et liv som kanskje vil gjøre meg attraktiv, og så vil jeg bare feile på sex. Det kan virke som at jobb/utdannelse bare er til for å gjør en attraktiv som make. Jeg hadde genuine interesser før, jeg var nysgjerrig og jeg ønsket å lære forskjellige ting. Alt det virker helt meningsløst nå. Det er bare et spill, og jeg har store odds for å tape. Hvorfor prøve. Kanskje den eneste grunnen som holder meg i live er at mine foreldre fortsatt lever. Det er det eneste jeg lever på, å ikke ødelegge mamma og pappa med selvmord. Utover det har jeg ikke veldig mye å leve for. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

[Kvinne87Rogaland]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et forhold er for tiden uaktuelt for meg uansett. Ingen utdannelse, ingen jobb. Ikke spesielt motivert til å få noen av delene. Jeg er redd for at hvis jeg bygger meg opp et liv som kanskje vil gjøre meg attraktiv, og så vil jeg bare feile på sex. Det kan virke som at jobb/utdannelse bare er til for å gjør en attraktiv som make. Jeg hadde genuine interesser før, jeg var nysgjerrig og jeg ønsket å lære forskjellige ting. Alt det virker helt meningsløst nå. Det er bare et spill, og jeg har store odds for å tape. Hvorfor prøve. Kanskje den eneste grunnen som holder meg i live er at mine foreldre fortsatt lever. Det er det eneste jeg lever på, å ikke ødelegge mamma og pappa med selvmord. Utover det har jeg ikke veldig mye å leve for. 

Anonymkode: 4ef5b...24a

Du er jo deprimert, kjære deg. Glem alt dette tullet om penisstørrelse, og søk hjelp! Den følelsen av at du ikke har noe å leve for - det er depresjonen som snakker. Du har uendelig mye å leve for, men du ser det ikke i den tilstanden du er i nå. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Du kan ikke få hjelpen du trenger her på KG.

[AnonymBruker]

På 31.3.2017 den 18.47, Kvinne87Rogaland skrev:

Du er jo deprimert, kjære deg. Glem alt dette tullet om penisstørrelse, og søk hjelp! Den følelsen av at du ikke har noe å leve for - det er depresjonen som snakker. Du har uendelig mye å leve for, men du ser det ikke i den tilstanden du er i nå. Gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Du kan ikke få hjelpen du trenger her på KG.

Ja, er deprimert. Føler meg som en dritt som ikke fortjener et godt liv. Vet heller ikke om jeg klarer å komme meg til legen for å fortelle om dette før jeg er skikkelig langt nede, typ suicidal. Jeg har vært hos legen før, men det var etter en desperat stund hvor jeg hadde løkka rundt halsen og var for feig til å gjennomføre. Men det er en sånn impuls-greie tror jeg. Just do it. Blir vel ikke før jeg er der igjen...

Anonymkode: 4ef5b...24a