Gå til innhold

Ubehagelig å gi klem/omsorg for mamma, ikke for andre. Hvorfor?!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er nå en kvinne på 25. Når det kommer til fysisk kontakt, så er det helt greit for meg å klemme venner og bekjente. Men å gi mamma en klem er liksom ikke like behagelig. Derimot er det til henne jeg forteller alt. Men jeg har aldri sagt "glad i deg" til henne.

kan det være ting fra barndommen jeg husker, men ikke husker? Hun har ikke vært en dårlig mor heller. Men, hun har fortalt meg om at siden jeg var hennes første barn, leste hun en bok om hvordan barn skulle behandles. F.eks så burde jeg sove på eget rom etter en viss alder, og den første tiden løp jeg inn på hennes rom fordi jeg var redd eller vet ikke hvorfor. Hun syntes det var vondt å alltid kjefte og få meg til å ligge på eget rom. Kan slikt ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: c1400...2ae

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest blåbærpike

Har det vært naturlig for dere å klemme og si at dere er glad i hverandre i oppveksten din? Jeg er ikke oppvokst med mye klemmer og "kjærlighetserklæringer" fra mamma, så for meg blir det unaturlig å starte med det i voksen alder selv om vi har en god relasjon ellers og mamma aldri har behandlet meg dårlig.

Når jeg var barn husker jeg forøvrig at jeg var misunnelig på venninner som hadde den typen relasjon med sine foreldre, så døtrene mine får klemmer hver eneste dag, og jeg forteller de hvor glad jeg er i de hver kveld når de legger seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det paa akkurat samme maate! Men naar jeg tenker etter, saa er ikke hun spesielt "kjaerlig" med sin mor heller (altsaa i forhold til klemming og slikt), saa jeg tenker at det er vel bare saann vi er...? Vi vet jo at vi er glade i hverandre, vi har liksom bare litt vanskelig for aa uttrykke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er veldig likt hvordan jeg føler det for min mor. 

Man kan jo aldri vite, men jeg tror nok at hennes måte å avvise deg som barn kan være en av grunnene til at det føles slik for deg. Det virker jo som om dere har en veldig fin tone i dag! Hun har jo fortalt at hun var usikker som mor og handlet ut fra det hun hadde lest var det beste og på den måten ligger jo ting til rette for at du skal kunne "tilgi" - dumt ord, men det jeg mener er at dersom dere begge er "klemmere" er det kanskje bare en barriere å bryte og nye vaner som skal til? 

Min mor spilte mye på min samvittighet i oppveksten og lite av mine valg har vært gode nok. Jeg kjenner på det at min mor trenger meg nå som hun begynner å bli gammel - og nå vil hun gjerne ha meg som bestevenninne - noe vi aldri blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også slik.

Jeg ønsker ikke å ha henne for nære rent fysisk. Jeg gir henne ikke en klem for mye for å si det slik.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har det også sånn! Hvis noen i familien klemmer meg blir jeg helt stiv. Det er virkelig unaturligt for meg. Men jeg ønsket å klemme kjæresten jeg hadde så mye som mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Samme her. Klemmer ikke familiemedlemmer... Nesten så jeg har et avskyelig utrykk  når de på død og liv må ha en klem....

Sier ikke glad i deg heller. Er ikke sånn i starten av forhold heller.. Redd for og ha noen for nært innpå meg, så jeg rygger litt unna automatisk. Hender at det blir bemerket og det er litt trist, for jeg vil jo egentlig være en sånn klemme person..

 

Anonymkode: 2c537...d2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har det helt likt. Klemmer ikke foreldre, bare søsken.

Anonymkode: 65b00...10b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nesten så jeg har et avskyelig utrykk  når de på død og liv må ha en klem....

Anonymkode: 2c537...d2a

Huff da. Jeg er sikker på at du ikke ser så avskyelig ut som du selv tror!

Anonymkode: 5e9cc...23d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjestvest

Hvor lett eller vanskelig det er å gi klem, omsorg eller uttrykk for: " Jeg er glad i deg ", kommer an på hvor mottagelig, videre hvor omsorgsfull mor har vært gjennom oppveksten. Hvor ønsket barnet ev har vært. Noen mødre kan være noe avstandsettende gjennom oppveksten, men ønske mer kontakt senere i livet. Dette kan ofte by på vansker da situasjonen er ny. Mor ønsker nærhet og barnet som nå er i voksen alder vet ikke hvordan h*n skal respondere: H*n har ikke blitt opplært til denne type nærhet.

Det pleier som oftest å være en slags underliggende sperre som gjør at klem/omsorg kjennes ukomfortabelt. Årsaken til sperren kan være mangt. I dette tilfellet vet vi ikke nok til å konstatere årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Men liker familiene deres klemmer? For om dere ubevisst plukker opp på at de gjør det grunnet plikt, så er det selvsagt ubehagelig

Anonymkode: 09bc3...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det noenlunde likt.

Får helt spasmer av tanken av å klemme min mor mens andre jeg er glad i går det fint med. 

Men min mor har gjort mer dumt enn bra, hun har også alltid satt veldig pris på klemmer. Dette forsto jeg tidlig så min måte å uttrykke avsky når hun ikke ville høre på at jeg informerte henne om svikten hennes var å ta avstand til fysisk kontakt med henne. Hun avviste meg med å drive omsorgsvikt så jeg avviste henne med å nekte henne klemmer og kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...