I relasjon med psykisk syke

[AnonymBruker]

På 24.3.2017 den 23.12, Betrakteren skrev:

Helt greit. Ønsket bare å gjøre deg oppmerksom på hvordan dette kunne oppfattes. Og at du fremdeles er fornøyd med og forsvarer overskriften er det lite jeg kan gjøre med.

Men dette er ikke en generell tråd om psykisk syke, men en veldig personlig tråd om en psykisk syk mor og venninne som tapper ts helt for krefter, så da synes jeg det blir helt feil å prøve å kapre tråden slik du gjør. Det er veldig åpenbart, i hvertfall for meg, at den handler hverken om deg eller at "slik er alle psykisk syke", men om akkurat de menneskene ts har i livet sitt. 

Anonymkode: a5521...a62

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at noen folk som blir gravide blir utrolig selvsentrert og tenker kun på baby baby baby.. 

Anonymkode: 148ee...805

[AnonymBruker]

TS, les deg opp på medavhengighet slik at du står bedre rustet til å stå ved din avgjørelse. Jeg er helt enig med deg, nå er det babyen som er viktig og han/ hun skal ikke omgås mennesker som er veldig ustabile og som ruser seg.

Anonymkode: 33265...a47

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare si at noen folk som blir gravide blir utrolig selvsentrert og tenker kun på baby baby baby.. 

Anonymkode: 148ee...805

Slik er det nok ofte ja. Det er en ny tilværelse som kan bli veldig altoppslukende. 

I dette tilfellet dreier det seg om å beskytte meg selv og barnet fra negative påvirkninger, noe som bør være en hver foreldres prioritet. Da handler det ikke lenger om egne behov, selv om slike valg kan oppleves som vanskelige. Jeg skjønner derfor ikke hvorfor du finner det nødvendig å påpeke dette i tråden min?

Ts

Anonymkode: d8a59...430

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, les deg opp på medavhengighet slik at du står bedre rustet til å stå ved din avgjørelse. Jeg er helt enig med deg, nå er det babyen som er viktig og han/ hun skal ikke omgås mennesker som er veldig ustabile og som ruser seg.

Anonymkode: 33265...a47

Takk, det var et godt råd

Ts

Anonymkode: d8a59...430

[AnonymBruker]

På 26.3.2017 den 15.07, AnonymBruker skrev:

Slik er det nok ofte ja. Det er en ny tilværelse som kan bli veldig altoppslukende. 

I dette tilfellet dreier det seg om å beskytte meg selv og barnet fra negative påvirkninger, noe som bør være en hver foreldres prioritet. Da handler det ikke lenger om egne behov, selv om slike valg kan oppleves som vanskelige. Jeg skjønner derfor ikke hvorfor du finner det nødvendig å påpeke dette i tråden min?

Ts

Anonymkode: d8a59...430

Fordi det virker for meg som du er en "sånn en".. nå skal jeg få barn så da skal alt dreie seg om det og da kutter jeg ut alle andre som jeg ikke helt går god for.. barn er ikke alt og det er jo litt for dumt å kutte ut alt annet fra livet sitt bare fordi en skal bli "hønemor". Ikke alltid det beste å skjerme barnet fra alt heller.. da trekker jeg selvfølgelig fra at hvis det dreier seg om pedofili og fysisk vold så blir saken en helt annen

Anonymkode: 148ee...805

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det virker for meg som du er en "sånn en".. nå skal jeg få barn så da skal alt dreie seg om det og da kutter jeg ut alle andre som jeg ikke helt går god for.. barn er ikke alt og det er jo litt for dumt å kutte ut alt annet fra livet sitt bare fordi en skal bli "hønemor". Ikke alltid det beste å skjerme barnet fra alt heller.. da trekker jeg selvfølgelig fra at hvis det dreier seg om pedofili og fysisk vold så blir saken en helt annen

Anonymkode: 148ee...805

Ro ned litt du. Noen som blir gravide har stort behov for å passe på stressnivået sitt, og får stort behov for å ivareta seg selv og barnet sikkert med god grunn. Jeg var også slik når jeg ble gravid, men det er ikke sikkert alle har det slik.

Anonymkode: e0767...3ab

[AnonymBruker]

Du gjør rett TS. Vil de ikke hjelpe seg selv er det ikke mer du kan gjøre. Venninnen min var sammen med en psykisk syk mann. Gjorde akkurat som de du beskriver i hovedinnlegget. Hun ble. Nå er han død. Hun sitter igjen med masse gjeld, er emosjonelt og psysisk ødelagt med en fellessønn på 3 år + en stedatter på 7 år. Skulle ønske hun kom seg vekk før.

Anonymkode: 11deb...a6a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det virker for meg som du er en "sånn en".. nå skal jeg få barn så da skal alt dreie seg om det og da kutter jeg ut alle andre som jeg ikke helt går god for.. barn er ikke alt og det er jo litt for dumt å kutte ut alt annet fra livet sitt bare fordi en skal bli "hønemor". Ikke alltid det beste å skjerme barnet fra alt heller.. da trekker jeg selvfølgelig fra at hvis det dreier seg om pedofili og fysisk vold så blir saken en helt annen

Anonymkode: 148ee...805

Ja, kanskje jeg er det. Jeg tar morsrollen min på alvor og det har hjulpet meg mye gjennom svangerskapet å ta disse valgene på bakgrunn av at jeg skal bli mor. Ifh til moren min så er dette noe jeg har tenkt på i mange år, men det har vært vanskelig å stå i avgjørelsen. Jeg tenker at jeg har tatt en riktig beslutning og det kjennes riktig. Moren min og jeg har ikke en god relasjon og det har vi aldri hatt heller, det har tatt mer fra meg enn det har gitt meg noe godt. Det er jo en annen sak igjen at jeg bryter med en venninne som ruser seg, det tenker jeg ikke å forsvare meg for.

Du trekker frem en del irrasjonelle argumenter som ikke har noen sammenheng med min situasjon. Kanskje du har en negativ assosiasjon knyttet til nybakte mødre om snur om livsstilen sin, at du selv har blitt mindre viktig i deres liv. Det kan nesten virke sånn ettersom jeg ikke gir uttrykk for å være en typisk kafé-mamma som henger med barselgruppa og sammenligner bæsjen på de nyfødte skattebassene. 

Ts

 

Anonymkode: d8a59...430

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør rett TS. Vil de ikke hjelpe seg selv er det ikke mer du kan gjøre. Venninnen min var sammen med en psykisk syk mann. Gjorde akkurat som de du beskriver i hovedinnlegget. Hun ble. Nå er han død. Hun sitter igjen med masse gjeld, er emosjonelt og psysisk ødelagt med en fellessønn på 3 år + en stedatter på 7 år. Skulle ønske hun kom seg vekk før.

Anonymkode: 11deb...a6a

Det var leit å høre. Det er vanskelig å regulere seg i slike relasjoner, og som du beskriver så kan man ende opp ganske preget selv. Ingen bør føle seg egoistisk for å ivareta seg selv. Håper det går fra for venninnen din og barna 

Ts

Anonymkode: d8a59...430

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ro ned litt du. Noen som blir gravide har stort behov for å passe på stressnivået sitt, og får stort behov for å ivareta seg selv og barnet sikkert med god grunn. Jeg var også slik når jeg ble gravid, men det er ikke sikkert alle har det slik.

Anonymkode: e0767...3ab

Det avhenger nok litt av utgangspunktet til hver enkelt. Dessuten bør man jo ikke utsettes for unødvendig stress under svangerskapet heller. H*n du siterer ser ikke ut til å ha mye god kunnskap rundt det å bli forelder. Tenker at en hver forelder bør ha som utgangspunkt å ivareta og beskytte sine barn. For meg innebærer det å forhindre at sønnen min skaper en tilknytning til en person som kommer til å svikte han.

 

Ts

Anonymkode: d8a59...430

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det virker for meg som du er en "sånn en".. nå skal jeg få barn så da skal alt dreie seg om det og da kutter jeg ut alle andre som jeg ikke helt går god for.. barn er ikke alt og det er jo litt for dumt å kutte ut alt annet fra livet sitt bare fordi en skal bli "hønemor". Ikke alltid det beste å skjerme barnet fra alt heller.. da trekker jeg selvfølgelig fra at hvis det dreier seg om pedofili og fysisk vold så blir saken en helt annen

Anonymkode: 148ee...805

Du nevner at pedofili og fysisk vold er de eneste årsakene til at et barn bør skjermes fra noen mennesker. Da er det altså greit for deg at barn er med mennesker som er overstadig beruset, at det er greit at barn er med mennesker som er ruset på amfetamin eller heroin. At et barn er med voksne mennesker som utsetter barnet for grov psykisk mishandling etc?

Anonymkode: 33265...a47

[Barnavregnbuen]

Jeg tror du gjør veldig klokt i å kutte ut disse menneskene fra livet ditt. Jeg har selv erfaring med en venn av meg som er paranoid scizofren. Jeg måtte kutte kontakten med vedkommende, fordi relasjonen var i ferd med å gjøre meg helt tullerusk. Det eneste samtalene våre til slutt dreide seg om var alt han hadde mistet i livet pga sykdommen sin. Jeg har stor forståelse for at han synes det var trist, det gjør jeg også. Men på ett eller annet tidspunkt må man komme seg videre i livet. Jeg har selv jobbet meg gjennom PTSD, og kan ofte føle på en slags tristhet ift alt jeg gikk glipp av i ungdomsårene mine. Det hjelper dog livet mitt fint lite i dag å sitte å være trist for alt som kunne ha vært. For det tapte får jeg aldri tilbake. Han hadde heller ingen interesse av å prøve å gjøre en skikkelig innsats ift egen behandling. Han gjorde ikke annet enn å ruse seg ned i knestående og inn i psykoser. Jeg måtte på ett tidspunkt få han innlagt fordi han ble suicidal da han landet fra all amfetaminen. 

Dette ble langdrygt, men poenget mitt er at sånne relasjoner får man ingenting igjen av. Og selv om jeg av og til savner den jeg trodde han var, så er livet mitt blitt enklere fordi jeg endelig evner å sette grenser for meg selv. Det å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp er som regel ganske dødfødt. Jeg tror at om du bare fortsetter å stå i avgjørelsen du har tatt, så kommer det til å gå veldig fint. Om venninen din på noe tidspunkt slutter å ruse seg, så får du jo heller avgjøre da om det er noen hensikt å ha kontakt igjen. 

Masse lykke til med en liten en forresten!

[AnonymBruker]

4 timer siden, Barnavregnbuen skrev:

Jeg tror du gjør veldig klokt i å kutte ut disse menneskene fra livet ditt. Jeg har selv erfaring med en venn av meg som er paranoid scizofren. Jeg måtte kutte kontakten med vedkommende, fordi relasjonen var i ferd med å gjøre meg helt tullerusk. Det eneste samtalene våre til slutt dreide seg om var alt han hadde mistet i livet pga sykdommen sin. Jeg har stor forståelse for at han synes det var trist, det gjør jeg også. Men på ett eller annet tidspunkt må man komme seg videre i livet. Jeg har selv jobbet meg gjennom PTSD, og kan ofte føle på en slags tristhet ift alt jeg gikk glipp av i ungdomsårene mine. Det hjelper dog livet mitt fint lite i dag å sitte å være trist for alt som kunne ha vært. For det tapte får jeg aldri tilbake. Han hadde heller ingen interesse av å prøve å gjøre en skikkelig innsats ift egen behandling. Han gjorde ikke annet enn å ruse seg ned i knestående og inn i psykoser. Jeg måtte på ett tidspunkt få han innlagt fordi han ble suicidal da han landet fra all amfetaminen. 

Dette ble langdrygt, men poenget mitt er at sånne relasjoner får man ingenting igjen av. Og selv om jeg av og til savner den jeg trodde han var, så er livet mitt blitt enklere fordi jeg endelig evner å sette grenser for meg selv. Det å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp er som regel ganske dødfødt. Jeg tror at om du bare fortsetter å stå i avgjørelsen du har tatt, så kommer det til å gå veldig fint. Om venninen din på noe tidspunkt slutter å ruse seg, så får du jo heller avgjøre da om det er noen hensikt å ha kontakt igjen. 

Masse lykke til med en liten en forresten!

Det er gjerne det som går igjen,  at man sjeldent får noe igjen i disse relasjonene. Men da lurer jeg på hvem som skal være der for dem da, hvis det er sånn vi skal tenke? Er noen rett og slett for psyke til å opprettholde vennskap? Jeg tror det er med på å forverre sykdomsbildet. Fagpersoner kan jo aldri bli en 'personlig' venn.

Takk for svar forresten 😁

Anonymkode: d8a59...430

[Barnavregnbuen]

Han har masse andre venner, så jeg tror ikke det er noe problem. Dessuten var det mange ting han gjorde han ikke kan skylde på sykdommen på. Det er mange som tror man har frikort til å være en drittsekk fordi man er syk. Jeg sa at hvis forholdet vårt skulle fortsette, måtte han ta tak i ting. Det valgte han å ikke gjøre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Barnavregnbuen skrev:

Han har masse andre venner, så jeg tror ikke det er noe problem. Dessuten var det mange ting han gjorde han ikke kan skylde på sykdommen på. Det er mange som tror man har frikort til å være en drittsekk fordi man er syk. Jeg sa at hvis forholdet vårt skulle fortsette, måtte han ta tak i ting. Det valgte han å ikke gjøre. 

Åja, var dere kjærester?

Det er kanskje lettere å være venner når man ikke forventer så mye av hverandre, typ friends for fun og ikke for å matche på et dypere nivå. Bare en tanke. 

Anonymkode: d8a59...430

[Barnavregnbuen]

Vi var ikke kjærester. Jeg kunne sikkert presisert bedre.