Kjemi og fornuft

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg så å si alltid har vært singel. Jeg har hatt noen forhold, men de har vart fra 1-3 år, og dessverre aldri blitt noe mer. En gang var det lite kjemi, men mest fornuft, og vi hadde det fint og hyggelig og bra, men lite lidenskap. Så var det en annen en med mye lidenskap og lite fornuft, det kræsja nettopp derfor. Og så har jeg nå hatt en drømmemann som jeg bare vil ha tilbake. Litt mindre lidenskap, men mye godhet, moro, fornuft og kjærlighet. Så skal man altså lete etter noe nytt... Og jeg lurer på hva som treffer meg neste gang - om jeg bare skal slippe panseret og la det gå for kjemien og lidenskapen, eller om det finnes noen som man kan matche på begge deler - både kjemi og fornuft?

Hvilke forhold har dere hatt - som har fungert og ikke fungert? På denne skalaen?  Kanskje vi kan bli litt klokere sammen?

Anonymkode: 5897f...f09

[Perle]

Det ene utelukker det andre. "Fornuftig" bør ikke være synonymt med kjedelig. 

Jeg tror at mange flere hadde klart å holde sammen, beholde sexlivet og takle livtes utfordringer om de oppriktig begjærte sin partner. Selve drepen i et forhold er likegyldighet, og om du ikke begjærer den du er sammen med er faren stor for at dårlige vaner personen har, sære trekk,  feil og mangler ender opp i antipati og til slutt forakt. 

 

 

[Gjest impressa]

Ikke for å være vrang, men jeg synes det er fornuftig å være sammen med en man har kjemi og lidenskap med og like lite fornuftig å være sammen med en man mangler kjemi og lidenskap med. Limet i forholdet og så videre

[AnonymBruker]

2 minutter siden, impressa skrev:

Ikke for å være vrang, men jeg synes det er fornuftig å være sammen med en man har kjemi og lidenskap med og like lite fornuftig å være sammen med en man mangler kjemi og lidenskap med. Limet i forholdet og så videre

Bra svar  Men da blir jeg nysgjerrig - kan man ha et fornuftig forhold til en man har kjemi og lidenskap med? Altså samarbeide rolig og veloverveid om ting og samtidig ha sterke følelser for hverandre? Eller blir det lett krangling da? Eller kommer dette helt an på hvem man er - altså om man er en kranglete person så får man kjemi med kranglete personer og dermed blir det krangling, eller??

Jeg ser folk rundt meg som er tilsynelatende "fornuftige" par, og som virker litt "kjedelige" utad. Har disse lidenskapelig kjemi innad? Fordi de er "like"? Ja - jeg kategoriserer, men det er for å få frem poenget. Og det jeg lurer på, er om noen av oss - som er kritiske til våre egne egenskaper - ikke kan finne en bra partner fordi vi da får kjemi med feil folk? Eller er jeg på villspor?

Anonymkode: 5897f...f09

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Perle skrev:

Det ene utelukker det andre. "Fornuftig" bør ikke være synonymt med kjedelig. 

Jeg tror at mange flere hadde klart å holde sammen, beholde sexlivet og takle livtes utfordringer om de oppriktig begjærte sin partner. Selve drepen i et forhold er likegyldighet, og om du ikke begjærer den du er sammen med er faren stor for at dårlige vaner personen har, sære trekk,  feil og mangler ender opp i antipati og til slutt forakt. 

 

 

Mener du dette er noe man kan velge, eller er det noe som bare "er" - altså begjær for den andre? 

Anonymkode: 5897f...f09

[AnonymBruker]

Fornuft og følelser. Det er en fordel å ha begge deler. Egentlig alfa og omega, hvis det skal vare. 

Jeg giftet meg trolig mest av fornuft, og lidenskapen gikk over, sakte men sikkert.  Vi snakker over mange år her, så det var ingen brå avgjørelse. Men nå som jeg er et stykke oppi de 40, og ønsker meg noe varig, håper jeg å treffe kombinasjonen av både fornuft og følelser. 

Anonymkode: 478ba...c2f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fornuft og følelser. Det er en fordel å ha begge deler. Egentlig alfa og omega, hvis det skal vare. 

Jeg giftet meg trolig mest av fornuft, og lidenskapen gikk over, sakte men sikkert.  Vi snakker over mange år her, så det var ingen brå avgjørelse. Men nå som jeg er et stykke oppi de 40, og ønsker meg noe varig, håper jeg å treffe kombinasjonen av både fornuft og følelser. 

Anonymkode: 478ba...c2f

Sukk, det er jo det som er så vanskelig  Å treffe akkurat HAM  

Anonymkode: 5897f...f09

[AnonymBruker]

Ja takk begge deler. Det må jo være kjemi og fysisk tiltrekking. Men uten fornuft så kræsjer forholdet når de første sterke følelsene og lidenskapen går over. For den gjør det. Jeg legger nok mest vekt på fornuft tror jeg. At jeg ser at vi passer sammen, har det bra sammen, er gode venner og ønsker de samme tingene. Men det MÅ i tillegg være fysisk tiltrekning der. Voldsom lidenskap trenger det dog ikke være. Bare akkurat passe. Og lidenskapen kan vokse fram etter hvert. Det er ikke sånn at den man føler en enorm fysisk tiltrekning til på første date er den som man får mest lidenskap med over tid har jeg erfart.

Anonymkode: 1d838...394

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja takk begge deler. Det må jo være kjemi og fysisk tiltrekking. Men uten fornuft så kræsjer forholdet når de første sterke følelsene og lidenskapen går over. For den gjør det. Jeg legger nok mest vekt på fornuft tror jeg. At jeg ser at vi passer sammen, har det bra sammen, er gode venner og ønsker de samme tingene. Men det MÅ i tillegg være fysisk tiltrekning der. Voldsom lidenskap trenger det dog ikke være. Bare akkurat passe. Og lidenskapen kan vokse fram etter hvert. Det er ikke sånn at den man føler en enorm fysisk tiltrekning til på første date er den som man får mest lidenskap med over tid har jeg erfart.

Anonymkode: 1d838...394

Mitt lange forhold var tuftet på fornuft, men med sterke følelser. Kjærlighet. Dog ikke voldsomt begjær/lidenskap (det alternativet valgte jeg bort, og angret aldri). Jeg tror heller ikke at begjær/lidenskap er det som får forhold til å overleve småbarnsfasen og andre utfordringer man møter i et langt samliv. Der er vennskap og ikke minst gjensidig respekt mye viktigere. Følelser og lyst svinger.

Anonymkode: 1d838...394

[Marie90]

Ja, man kan få kjemi, fornuft og lidenskap i ett.

Det handler om at man har en felles plattform for de viktige tingene og har delte verdier, men gjerne er 'motsetninger' på personlighetstyper og egenskaper. 

Med motsetninger mener jeg selvsagt egenskaper som er nøytrale, der det ene ikke er bedre enn det andre - som feminin/maskulin, introvert/ekstrovert, følsom/pragmatisk osv. Jeg snakker selvsagt ikke om empatisk og uempatisk. 

[Perle]

Nei, gjensidig forelskelse og begjær, er ikke noe en kan "velge"må ha. Det må finnes der automatisk.

Leser tråder på tråder her innebbom "sex-tørke"  og "følelser som forsinner". Tror og mener bestemt atvde par som virkelig TENNER på hvernandre i utgangspuntektet har en mye større sannsynelihet for å klare seg på sikt når  livet srealiteter utfordrdrer.

[Gjest impressa]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra svar  Men da blir jeg nysgjerrig - kan man ha et fornuftig forhold til en man har kjemi og lidenskap med? Altså samarbeide rolig og veloverveid om ting og samtidig ha sterke følelser for hverandre? Eller blir det lett krangling da? Eller kommer dette helt an på hvem man er - altså om man er en kranglete person så får man kjemi med kranglete personer og dermed blir det krangling, eller??

Jeg ser folk rundt meg som er tilsynelatende "fornuftige" par, og som virker litt "kjedelige" utad. Har disse lidenskapelig kjemi innad? Fordi de er "like"? Ja - jeg kategoriserer, men det er for å få frem poenget. Og det jeg lurer på, er om noen av oss - som er kritiske til våre egne egenskaper - ikke kan finne en bra partner fordi vi da får kjemi med feil folk? Eller er jeg på villspor?

Anonymkode: 5897f...f09

Du spør meg, men jeg synes det er så vanskelig å relatere meg til problemstillingen at jeg ikke greier å gi noe godt svar. Men poenget mitt var at et lidenskapelig forhold i utgangspunktet er mer fornuftig enn et ikke-lidenskapelig. Virker som du lurer på om man kan "leve fornuftig" (ta gode valg om familie, økonomi og sånn???) i et lidenskapelig forhold? Selvfølgelig kan man det.  

[Sphere]

Alle ønsker selvsagt full pakke. Kjærlighet ved første blikk, lynnedslag, og cheesy filmmusikk som spiller i hodet på seg. Full tenning, begjær og lidenskap fra første stund. Fantastisk sex fra dag EN. En enormt sterk kjærlighet som aldri vil falme. Spørsmålet er da hvor realistisk dette egentlig er? 

For det første er jeg helt klar over at folk er forskjellige. Jeg ser folk finne kjærligheten i sitt liv en gang i måneden på SoMe. Så ikke alle er som meg. Jeg kan bli raskt glad i folk. Men skikkelig kjærlighet har truffet meg kanskje et par ganger på alle disse årene. Det kommer snikende, og jeg har ikke noe kontroll på det. Selv om jeg vet at disse forholdene byr på utfordringer. Så allerede her er fornuften borte. Jeg blir blind. Og var det spesielt mye begjær og lidenskap de gangene? Nei, ikke det heller. Jeg har hatt mye begjær og lidenskap opp igjennom, men da har fornuft og den store kjærligheten manglet. Jeg har med andre ord aldri opplevd full pakke. Jeg har derimot trodd jeg har opplevd det, men så har hverdagen kommet. Og hverdagen kan drepe det meste. Da finner man plutselig ut hvor skjørt det man trodde var selveste høyborgen av kjærlighet egentlig er.

Jo, det er definitivt mulig å få tak i både pose og sekk, men for de fleste er dette en såpass vanskelig øvelse, at man risikerer å gå glipp av mye annet bra på veien. 

[Hermine Grang]

Jeg har aldri forstått de som ikke går for både fornuft og kjemi.  Det betyr ikke at alt skal være fantastisk, men om det er så ille at man kan si "jeg prioriterte kjemi over fornuft eller fornuft over kjemi" så mener jeg man har gått for langt for å få seg en kjæreste.

 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra svar  Men da blir jeg nysgjerrig - kan man ha et fornuftig forhold til en man har kjemi og lidenskap med? Altså samarbeide rolig og veloverveid om ting og samtidig ha sterke følelser for hverandre? Eller blir det lett krangling da? Eller kommer dette helt an på hvem man er - altså om man er en kranglete person så får man kjemi med kranglete personer og dermed blir det krangling, eller??

 

Jeg har helt sinnssyk kjemi med han jeg er sammen med nå, men når vi krangler er det mer som diskusjoner. Vi hever nesten aldri stemmen til hverandre selv om vi kan være sinnssykt uenige. 

Anonymkode: ef10a...311

[AnonymBruker]

1 time siden, Sphere skrev:

Alle ønsker selvsagt full pakke. Kjærlighet ved første blikk, lynnedslag, og cheesy filmmusikk som spiller i hodet på seg. Full tenning, begjær og lidenskap fra første stund. Fantastisk sex fra dag EN. En enormt sterk kjærlighet som aldri vil falme. Spørsmålet er da hvor realistisk dette egentlig er? 

 

Opplevd det flere ganger i mitt liv. Jeg vil ikke påstå at det er så uoppnåelig.

Anonymkode: ef10a...311

[Gjest Overrasket]

Jeg tror ikke kjærlighet er fornuftig. Det er absolutt ikke noe praktisk i å forelske seg. Så kjemi for alle pengene!

[Gjest canacas]

Kjemi, lidenskap og tiltrekning som aldri tar slutt! Det måtte bare bli sånn  

[AnonymBruker]

Og hva er nå denne kjemien igrunnen? Kan jo ikke være noe annet enn innbilning,  siden det tydelig ikke varer gjennom livet for mange. 

Anonymkode: da9ab...81e

[AnonymBruker]

6 timer siden, impressa skrev:

Du spør meg, men jeg synes det er så vanskelig å relatere meg til problemstillingen at jeg ikke greier å gi noe godt svar. Men poenget mitt var at et lidenskapelig forhold i utgangspunktet er mer fornuftig enn et ikke-lidenskapelig. Virker som du lurer på om man kan "leve fornuftig" (ta gode valg om familie, økonomi og sånn???) i et lidenskapelig forhold? Selvfølgelig kan man det.  

Det var det jeg lurte på  Takk for svar

Anonymkode: 5897f...f09