Bør psykisk utviklingshemmede få lov til å få barn?

[slagelse]

1. Jeg syns ikke psykisk utviklingshemmede bør ha ansvar for barn. Så der blir svaret mitt nei. 

2. De som blir rammet av falske diagnoser og mister barna på grunn av dette fortjener oppreisning og rettferdig behandling. Dette innebærer offentlig beklagelse fra barneverntjenesten når de bruker falske diagnoser for å ta barn. 

[Ken Ham]

Nei.

[AnonymBruker]

Kommer jo an på om de er i stand til å ta vare på barnet eller ikke på en bra nok måte.

Klarer de det er det da ikke noe problem. Klarer de det ikke, bør de bli fratatt barnet. 

Anonymkode: e6da7...2f9

[AnonymBruker]

1 time siden, slagelse skrev:

1. Jeg syns ikke psykisk utviklingshemmede bør ha ansvar for barn. Så der blir svaret mitt nei. 

2. De som blir rammet av falske diagnoser og mister barna på grunn av dette fortjener oppreisning og rettferdig behandling. Dette innebærer offentlig beklagelse fra barneverntjenesten når de bruker falske diagnoser for å ta barn. 

Til punkt 2:

En eventuell oppreisning må da være minus alle de pengene vedkommendes foresatte har fått i grunn- og hjelpestønad opp gjennom årene etter at PU-diagnosen ble satt...

Anonymkode: 3a438...2a5

[AnonymBruker]

Gråsoner. Høyt fungerende, under behandling og med frisk og godt deltagende andre forelder så kan det vurderes. Jeg ser ikke at en høyt fungerende psykisk utviklingshemmed skal være så mye verre enn en bipolare feks. 

Men gråsonen må være skikkelig utydelig og kunne vurderes jevnlig. For det er forskjell på å ta vare på en baby og ta vare på en tiåring, eller tenåring. Til eldre barna blir til mindre rumpevask og kosing kreves, og mer regler, bestemt, fast og stabil og støttende. Spesielt psykisk. Jeg tror mange selv med sterk psykisk utviklingshemming kunne tatt svært godt vare på barn under to år. Men deretter tror jeg fort barndommen til det barnet kunne blitt vanskelig.. 

Anonymkode: 0398b...83c

[tirben]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det sier seg litt selv. Ved moderat, alvorlig og dyp psykisk utviklingshemning er det nok lite gunstig med barn, siden de selv har mental alder under 9 år..

Ved lett psykisk utviklingshemning kan nok enkelte ta seg av barn. Spesielt om en har drevet å feildiagnostisert dette i 6 år..

Men jeg lurer på om dette er et reellt problem? De fleste av dem har vel verge uansett?

 

Anonymkode: f5794...0f1

Spør fordi det virket som om tv2s reporter var så overrasket over at hun i barnevernet mente det. Han spurte henne flere ganger om hun virkelig mente at psykisk utviklingshemmede ikke skulle få barn!

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det sier seg litt selv. Ved moderat, alvorlig og dyp psykisk utviklingshemning er det nok lite gunstig med barn, siden de selv har mental alder under 9 år..

Ved lett psykisk utviklingshemning kan nok enkelte ta seg av barn. Spesielt om en har drevet å feildiagnostisert dette i 6 år..

Men jeg lurer på om dette er et reellt problem? De fleste av dem har vel verge uansett?

 

Anonymkode: f5794...0f1

Hva for en rolle spiller det at de har verge? Skal vergen være anstand og følge med på at de ikke har sex, eller ta seg av barnet når det kommer mener du?

En verge tar seg kun av det økonomiske og sørger for at ingen utnytter dem økonomisk.

Anonymkode: f61d2...e4e

[tirben]

7 timer siden, slagelse skrev:

1. Jeg syns ikke psykisk utviklingshemmede bør ha ansvar for barn. Så der blir svaret mitt nei. 

2. De som blir rammet av falske diagnoser og mister barna på grunn av dette fortjener oppreisning og rettferdig behandling. Dette innebærer offentlig beklagelse fra barneverntjenesten når de bruker falske diagnoser for å ta barn. 

Men hvorfor tror du de har fått diagnosen? Jeg tenker det må være noe foreldrene har bedt om. Det er ikke slik at hvem som helst kan få en slik diagnose.  Foreldrene må ha bedt om at barnet deres skal utredes. De må ha søkt om hjelp av en eller annen grunn? Hvorfor har de i så fall  bedt om hjelp? 

[Vera]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de er annerledes enn oss normale og kan dermed ikke stoles på.

Anonymkode: 02058...731

Og hvordan er så de normale? 

[Vera]

Det er et veldig vanskelig å kompleks spørsmål! Jeg er overhodet ikke i tvil om at en psykisk utviklingshemmet person har evnene til å bli glad i, og elske sitt barn. Det kommer dog an på alvorlighetsgrad, hvilke evner som er "begrensede" osv. Mennesker med psykisk utviklingshemming, er vel like forskjellige og varierte som du og meg? Så svaret på spørsmålet vet jeg rett og slett ikke.

Dog finnes det mange mennesker uten diagnoser, som absolutt aldri burde fått barn. 

[Arkana]

Det kommer an på hvor alvorlig utviklingshemmingen er og i hvor stor grad dette går ut over omsorgsevnen. 

[slagelse]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til punkt 2:

En eventuell oppreisning må da være minus alle de pengene vedkommendes foresatte har fått i grunn- og hjelpestønad opp gjennom årene etter at PU-diagnosen ble satt...

Anonymkode: 3a438...2a5

Nei. De pasientene som får en falsk diagnose skal ha oppreisning. 

[slagelse]

1 time siden, tirben skrev:

Men hvorfor tror du de har fått diagnosen? Jeg tenker det må være noe foreldrene har bedt om. Det er ikke slik at hvem som helst kan få en slik diagnose.  Foreldrene må ha bedt om at barnet deres skal utredes. De må ha søkt om hjelp av en eller annen grunn? Hvorfor har de i så fall  bedt om hjelp? 

Det er også de som blir feilvurdert. Noen av disse pasientene har også hatt traumer i oppvekst som gjør det kan se ut som de har en utviklingshemning. Da blir ikke traumet lagt til grunn. 

[Arkana]

14 minutter siden, slagelse skrev:

Det er også de som blir feilvurdert. Noen av disse pasientene har også hatt traumer i oppvekst som gjør det kan se ut som de har en utviklingshemning. Da blir ikke traumet lagt til grunn. 

Man skal selvsagt ikke få en diagnose man ikke har, men det er omsorgsevnen som er det vesentlige, ikke om den er forårsaket av traume eller utviklingshemming. Har man ikke adekvat omsorgsevne kan man ikke ta seg av barn, uansett årsak. 

[slagelse]

11 minutter siden, Arkana skrev:

Man skal selvsagt ikke få en diagnose man ikke har, men det er omsorgsevnen som er det vesentlige, ikke om den er forårsaket av traume eller utviklingshemming. Har man ikke adekvat omsorgsevne kan man ikke ta seg av barn, uansett årsak. 

Og da skal ikke barnevernet bruke falsk diagnose for å ta barn heller. Forskjellig omsorg kan være god omsorg. Vi har alle forskjellige kvaliteter som kan være gode nok. Der har barnevernet mye å lære om sin egen kompetanse. 

[mjauritz]

9 timer siden, slagelse skrev:

1. Jeg syns ikke psykisk utviklingshemmede bør ha ansvar for barn. Så der blir svaret mitt nei. 

2. De som blir rammet av falske diagnoser og mister barna på grunn av dette fortjener oppreisning og rettferdig behandling. Dette innebærer offentlig beklagelse fra barneverntjenesten når de bruker falske diagnoser for å ta barn. 

Til punkt 2.

Hvorfor mener du at barnevernet skal beklage for at de grep inn når en forelder er feildiagnosert? Det er da ikke barnevernet som diagnoserer, og i de fleste tilfeller jeg har lest om har denne diagnosen blitt satt lenge før vedkommende fikk barn. 
Natasha saken:
"Diagnosen psykisk utviklingshemmet fikk Natasha av en lege på Sykehuset Innlandet da hun var 13 år gammel, i forbindelse med en søknad om trygdeytelser.
Han benyttet følgende diagnose: Uspesifisert psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsproblemer."
(http://www.tv2.no/a/8211538/)

Så det var altså helt i orden å få trygdeytelser for å være psykisk utviklingshemmet, men at samme diagnosen ble brukt negativt mot henne ble plutselig et problem? Det var ikke barnevernet som satt diagnosen når hun var 13 år for å "kidnappe" hennes fremtidige barn. Barnevernet skal ikke unnskylde seg for at Natasha (eller familien) ønsket diagnose for trygdeytelser - uansett om den ble satt feil eller ikke.
Tonje sin diagnose ble også satt før hun fikk barn. Altså, ikke barnevernet som har satt diagnosen. Hvorfor skal barnevernet unnskylde seg for å ha undersøkt saken?

Her er det jo to eksempler på en diagnose som har ført til trygdeytelser, og da var det visst ingen problem å ha denne diagnosen, men så fort den blir brukt i en annen sammenheng enn goder for vedkommende så mener de at den er feil og at barnevernet er korrupte. Ærlig talt!

[slagelse]

15 minutter siden, mjauritz skrev:

Til punkt 2.

Hvorfor mener du at barnevernet skal beklage for at de grep inn når en forelder er feildiagnosert? Det er da ikke barnevernet som diagnoserer, og i de fleste tilfeller jeg har lest om har denne diagnosen blitt satt lenge før vedkommende fikk barn. 
Natasha saken:
"Diagnosen psykisk utviklingshemmet fikk Natasha av en lege på Sykehuset Innlandet da hun var 13 år gammel, i forbindelse med en søknad om trygdeytelser.
Han benyttet følgende diagnose: Uspesifisert psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsproblemer."
(http://www.tv2.no/a/8211538/)

Så det var altså helt i orden å få trygdeytelser for å være psykisk utviklingshemmet, men at samme diagnosen ble brukt negativt mot henne ble plutselig et problem? Det var ikke barnevernet som satt diagnosen når hun var 13 år for å "kidnappe" hennes fremtidige barn. Barnevernet skal ikke unnskylde seg for at Natasha (eller familien) ønsket diagnose for trygdeytelser - uansett om den ble satt feil eller ikke.
Tonje sin diagnose ble også satt før hun fikk barn. Altså, ikke barnevernet som har satt diagnosen. Hvorfor skal barnevernet unnskylde seg for å ha undersøkt saken?

Her er det jo to eksempler på en diagnose som har ført til trygdeytelser, og da var det visst ingen problem å ha denne diagnosen, men så fort den blir brukt i en annen sammenheng enn goder for vedkommende så mener de at den er feil og at barnevernet er korrupte. Ærlig talt!

Barnevernet har undersøkelsesplikt. Når barnevernet ikke undersøker saken og om diagnosen er korrekt, så har de brutt loven. Og om det kommer frem under undersøkelsesfasen at diagnosen er feil og de likevel fortsetter argumentasjonen om at foreldre er utviklingshemmet så skal de også beklage. Mener du at barnevernet skal ta barn fra foreldre som har fått en feilaktig diagnose? Mener du virkelig at barnevernet ikke skal beklage under sånne omstendigheter? Mener du virkelig at barnevernet ikke skal være såpass ydmyke og innrømme sine feil? Jeg forventer din saklige begrunnelse på dette. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gråsoner. Høyt fungerende, under behandling og med frisk og godt deltagende andre forelder så kan det vurderes. Jeg ser ikke at en høyt fungerende psykisk utviklingshemmed skal være så mye verre enn en bipolare feks. 

Men gråsonen må være skikkelig utydelig og kunne vurderes jevnlig. For det er forskjell på å ta vare på en baby og ta vare på en tiåring, eller tenåring. Til eldre barna blir til mindre rumpevask og kosing kreves, og mer regler, bestemt, fast og stabil og støttende. Spesielt psykisk. Jeg tror mange selv med sterk psykisk utviklingshemming kunne tatt svært godt vare på barn under to år. Men deretter tror jeg fort barndommen til det barnet kunne blitt vanskelig.. 

Anonymkode: 0398b...83c

Det tror ikke jeg. Det er så mye mer enn kosing og rumpevask som trengs. Det skal skapes en trygg tilknytning, og det krever blant annet at foreldrene ser og er i stand til å dekke barnets behov for trygghet og omsorg også. Det er lett å vite at en bleie må skiftes når den er gjort i, men når det kommer til å oppfatte andre signaler barnet sender, vite hva som er hva og hva som kreves, det tviler jeg på at en sterkt utviklingshemmet person ville klart godt nok.

Anonymkode: 3bfc7...dfa

[mjauritz]

11 minutter siden, slagelse skrev:

Barnevernet har undersøkelsesplikt. Når barnevernet ikke undersøker saken og om diagnosen er korrekt, så har de brutt loven. Og om det kommer frem under undersøkelsesfasen at diagnosen er feil og de likevel fortsetter argumentasjonen om at foreldre er utviklingshemmet så skal de også beklage. Mener du at barnevernet skal ta barn fra foreldre som har fått en feilaktig diagnose? Mener du virkelig at barnevernet ikke skal beklage under sånne omstendigheter? Mener du virkelig at barnevernet ikke skal være såpass ydmyke og innrømme sine feil? Jeg forventer din saklige begrunnelse på dette. 

Men barnevernet er ikke kvalifisert til å motsi en diagnose satt av en lege. De kan ikke fjerne en diagnose fordi de ikke mener det stemmer. Undersøkelsesplikt betyr ikke at de skal gå i dybden angående diagnosen og finne ut om den stemmer, de må faktisk stole på at leger i landet gjør jobben sin og gå utifra deres diagnoser og konklusjoner. De har ikke myndighet til å bestemme om en diagnose stemmer eller ikke.

Vi vet ikke hva slags informasjon barnevernet sitter på. De skal uansett ikke måtte beklage for å ta utgangspunkt i diagnoser som er satt av fagfolk. Det er helt riktig av dem. Vi vet ikke hva legen barnevernet har vært i kontakt med har sagt, og leger har også taushetsplikt. Med andre ord så vet vi ikke hvilke leger som er blitt brukt i saken, og hvem som uttaler seg. Det kan være at barnevernet går utifra hva lege 1 sier, mens lege 2 går til media og sier noe annet. Dette vet vi ikke pga taushetsplikt. 

Jeg mener at hvis noen har mottatt trygdeytelser for en diagnose i årevis, lent seg på dette i årevis og akseptert det så burde de også ta baksiden med det. Man kan ikke hoppe fra lege til lege for å endelig få det svaret man ønsker og bruke det i en sak. 

Nei, jeg mener ikke at barnevernet har gjort noe feil når de har tatt utgangspunkt i en diagnose som har stått i flere år, men plutselig liksom er feil. Og nei, jeg tror ingenting på at feks Natasha aldri hadde hørt om diagnosen sin tidligere, for den ble jo satt i forbindelse med trygdeytelser - ergo, noen har mottatt offentlig støtte for hennes diagnose, så enten har hun/familien fulgt ekstremt dårlig med i egen sak eller så lyver de for å stille barnevernet i dårlig lys. 

Det er ikke feil av barnevernet å argumentere med en diagnose som er satt av en lege. Hvorfor i all verden er det "skremmende" at diagnosen blir brukt av barnevernet, når samme diagnosen blir brukt for trygdeytelser uten problemer? 

 

Men, kan jeg få din saklige begrunnelse på hvorfor en diagnose som blir brukt av barnevernet er et problem, men at den blir brukt for offentlige stønader i flere år er helt greit? 

Endret 22. mars 2017 av mjauritz

[slagelse]

9 minutter siden, mjauritz skrev:

Men barnevernet er ikke kvalifisert til å motsi en diagnose satt av en lege. De kan ikke fjerne en diagnose fordi de ikke mener det stemmer. Undersøkelsesplikt betyr ikke at de skal gå i dybden angående diagnosen og finne ut om den stemmer, de må faktisk stole på at leger i landet gjør jobben sin og gå utifra deres diagnoser og konklusjoner. De har ikke myndighet til å bestemme om en diagnose stemmer eller ikke.

Vi vet ikke hva slags informasjon barnevernet sitter på. De skal uansett ikke måtte beklage for å ta utgangspunkt i diagnoser som er satt av fagfolk. Det er helt riktig av dem. Vi vet ikke hva legen barnevernet har vært i kontakt med har sagt, og leger har også taushetsplikt. Med andre ord så vet vi ikke hvilke leger som er blitt brukt i saken, og hvem som uttaler seg. Det kan være at barnevernet går utifra hva lege 1 sier, mens lege 2 går til media og sier noe annet. Dette vet vi ikke pga taushetsplikt. 

Jeg mener at hvis noen har mottatt trygdeytelser for en diagnose i årevis, lent seg på dette i årevis og akseptert det så burde de også ta baksiden med det. Man kan ikke hoppe fra lege til lege for å endelig få det svaret man ønsker og bruke det i en sak. 

Nei, jeg mener ikke at barnevernet har gjort noe feil når de har tatt utgangspunkt i en diagnose som har stått i flere år, men plutselig liksom er feil. Og nei, jeg tror ingenting på at feks Natasha aldri hadde hørt om diagnosen sin tidligere, for den ble jo satt i forbindelse med trygdeytelser - ergo, noen har mottatt offentlig støtte for hennes diagnose, så enten har hun/familien fulgt ekstremt dårlig med i egen sak eller så lyver de for å stille barnevernet i dårlig lys. 

Det er ikke feil av barnevernet å argumentere med en diagnose som er satt av en lege. Hvorfor i all verden er det "skremmende" at diagnosen blir brukt av barnevernet, når samme diagnosen blir brukt for trygdeytelser uten problemer? 

 

Men, kan jeg få din saklige begrunnelse på hvorfor en diagnose som blir brukt av barnevernet er et problem, men at den blir brukt for offentlige stønader i flere år er helt greit? 

Hvorfor svarer du ikke på spørsmålene? Og hvorfor skal barnevernet få bruke falske diagnoser for å ta barn fra foreldre? Hvorfor skal ikke barnevernet være ydmyke nok til å innrømme sine feil? Svar på spørsmålene. Jeg forventer saklig begrunnelse.