Overtenking

[AnonymBruker]

Ødelegger meg selv med overtenking og analysering av alt mulig. Tenker mye på ting jeg må få gjort, og at jeg har dårlig tid. Bruker lang tid på å fks planlegge til jobben fordi jeg aldri blir fornøyd.

Tenker på ting jeg burde gjort annerledes. Om jeg har gjort eller sagt noe feil til noen kan jeg grue meg fryktelig til å møte de igjen. Tenker ut hvordan det møtet kan bli, og planlegger i detalj hvordan jeg skal forholde meg til en evt prat med denne personen om det jeg gjorde blir et samtaleemne. Ikke at jeg ofte gjør feil, eller veldig store feil. Men jeg er et helt vanlig menneske. Men hater det når ting ikke er under kontroll og jeg føler jeg har gjort noe feil eller det er noe jeg ikke vet nok om.

Tenker mye på ting som har skjedd i fortiden. Dumme valg jeg tok da jeg var 19 fks. (Selv om det er 10 år siden) Og ting jeg gjorde/sa for kanskje noen mnd siden. Og skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og gjøre om på det.

Tenker mye på framtiden. Vet ikke hvor jeg kommer til å bo, jobbe osv. Er i en periode hvor jeg ikke helt har funnet ut av alt dette, og blir litt stresset og bekymret av det også.

Vil bli kvitt tankene, eller lære meg å få tankene over på noe annet. Samtidig er det jo på en måte nyttige tanker fordi de minner meg på ting jeg må få gjort. Og ved å tenke over ting som ikke gikk så bra så kan jeg reflektere over hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang. Men samtidig.... så tar denne grublingen over livet mitt i perioder. 

Noen som har det likt? Noen tips? 

 

Anonymkode: eb0bd...f57

[Polly Ester]

Jeg har det akkurat som deg, så jeg har ingen tips - bare en fattig trøst om at du ikke er alene. Kanskje vi får tips av noen andre til hva vi kan gjøre.

Jeg prøver å se for meg at jeg bare setter et stort rødt kryss over tankene (ser for meg at tankene er på et stort hvitt lerret) og skriver "cancel" over og drar det bort og erstatter det med en blomst eller noe. 

Jeg finner aldri tid til det, men har hørt og lest at det skal være lurt å drive med Mindfulness meditasjon. At det vil hjelpe med slike ting som overtenkning og dette med å dvele over fortiden eller tenke på fremtiden. Kanskje verdt å prøve? Jeg tror det skal finnes endel meditasjoner du kan laste ned gratis for å prøve. 

Ellers finnes det en Mindfulness app på Play Store. 

Så hadde jeg et par tips allikevel. Lykke til.  

[Kwami]

Hei! Dette er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg er omtrent like gammel som deg, og tenker på samme måte.

Jeg angrer meg for småting jeg sa og gjorde, enten det skjedde i 3.klasse eller i forrig uke. Jeg innbiller meg at andre husker flausene mine for all tid, og jeg føler at andre kan lese usikkerheten min i sosiale situasjoner.

På jobb og studier jobber jeg meg ihjel, flisespikker på språk, formuleringer og layout, og blir aldri fornøyd.

Tenker hele tida, føler ofte for å gå å legge meg tidlig for å få tid/fred til å tenke. 

I forkant av viktige møter / sosiale sammenhenger planlegger/ser jeg for meg ulike scenarier, "øver" på samtaler osv.

Dette er jo selvsagt ganske hemmende for meg, men jeg aner ikke hvordan jeg kan slutte med det. Føler meg veldig usikker og uforberedt hvis jeg havner i situasjoner jeg ikke har forutsett.

Har ingen tips, men det hadde vært kjekt å bruke litt mindre tid på dette tullet! Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

TS her. Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Planlegger også alt veldig nøye. Hvordan kan jeg dra i møte/ treffe folk jeg ikke har sett på lenge osv uten å vite akkurat hva jeg skal si og gjøre? Blir liksom det man bruker tid på

Kan og tenke at folk kun husker meg for flauser eller noe jeg har sagt/gjort for alltid. At det ikke er noe vits for meg å prøve å fortsette å være venner eller bekjent med den personen lenger. Hver gang jeg ser personen minner det meg om det dumme jeg sa for lenge siden. Selv om det kanskje ikke er så ille likevel. Andre folk bryr seg ikke om sånt. Skulle ønske jeg og klarte å gi mer faen.

Klarer også noen ganger å liksom sette et stort kryss over tankene. Men det krever energi på en måte. Må virkelig fokusere på å tenke på noe annet. Men det hjelper i hvert fall på humøret  

Anonymkode: eb0bd...f57

[Polly Ester]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Planlegger også alt veldig nøye. Hvordan kan jeg dra i møte/ treffe folk jeg ikke har sett på lenge osv uten å vite akkurat hva jeg skal si og gjøre? Blir liksom det man bruker tid på

Kan og tenke at folk kun husker meg for flauser eller noe jeg har sagt/gjort for alltid. At det ikke er noe vits for meg å prøve å fortsette å være venner eller bekjent med den personen lenger. Hver gang jeg ser personen minner det meg om det dumme jeg sa for lenge siden. Selv om det kanskje ikke er så ille likevel. Andre folk bryr seg ikke om sånt. Skulle ønske jeg og klarte å gi mer faen.

Klarer også noen ganger å liksom sette et stort kryss over tankene. Men det krever energi på en måte. Må virkelig fokusere på å tenke på noe annet. Men det hjelper i hvert fall på humøret  

Anonymkode: eb0bd...f57

Jeg skulle også ønske at jeg klarte å gi litt mer beng. 

Og ja, det å fjerne de tankene man ikke vil ha tar mer energi, men da bruker du tida på det framfor å bruke tida på å tenke de tankene du ikke vil. Så det er egentlig vinn-vinn allikevel? 

[AnonymBruker]

Dette er jo vanlig ved en adhd diagnosen. Det finnes ulike varianter. Jeg selv er nydiagnostisert i en alder av 47. Er ikke hyper. Nytt liv ved hjelp av medisin og kognitiv terapi.

Anonymkode: d4cf4...182

[exictence]

Jeg har perioder der jeg tenker/overtenker mye som deg. Jeg trodde at de fleste mennesker gjorde det innimellom. Ikke alle, men veldig mange.

Men noen ganger føler jeg at det er kun meg som er så overgiret på en måte. Det kan være bekymringer, små feil jeg har gjort som ergrer meg så mye at det går utover både søvn og spising, og tenker mange ganger på at jeg helst ikke skal åpne munnen og snakke fordi jeg kan si noe feil. 

Det høres ut som jeg da må være en veldig usikker person. Det er jeg ikke. Jeg fremstår som selvsikker, tar lett kontakt, initiativrik, setter ofte i gang aktiviteter og får ting gjort.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Kwami skrev:

Hei! Dette er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg er omtrent like gammel som deg, og tenker på samme måte.

Jeg angrer meg for småting jeg sa og gjorde, enten det skjedde i 3.klasse eller i forrig uke. Jeg innbiller meg at andre husker flausene mine for all tid, og jeg føler at andre kan lese usikkerheten min i sosiale situasjoner.

På jobb og studier jobber jeg meg ihjel, flisespikker på språk, formuleringer og layout, og blir aldri fornøyd.

Tenker hele tida, føler ofte for å gå å legge meg tidlig for å få tid/fred til å tenke. 

I forkant av viktige møter / sosiale sammenhenger planlegger/ser jeg for meg ulike scenarier, "øver" på samtaler osv.

Dette er jo selvsagt ganske hemmende for meg, men jeg aner ikke hvordan jeg kan slutte med det. Føler meg veldig usikker og uforberedt hvis jeg havner i situasjoner jeg ikke har forutsett.

Har ingen tips, men det hadde vært kjekt å bruke litt mindre tid på dette tullet! Ønsker deg lykke til!

Jeg også legger meg tidlig for å få tid til å tenke, haha. Setter av tid til det i hverdagen ellers også, som en gå- eller kjøretur. Hvis jeg ikke får "tenkt" i ro, føler jeg at alt er veldig kaotisk og uoversiktlig.

 

Til ts; jeg var mye verre før, da kunne jeg sitte i timesvis å bekymre meg over/planlegge enkle gjøremål. Jeg har blitt mye bedre av å utsette meg for situasjoner der jeg mangler kontroll, må ta ting på sparket, må akseptere at ting ikke alltid er perfekt. Noenganger blir ikke ting helt ideelt (som å vaske håret på morgenen før en svett joggetur), men ofte er det bedre å bare få ting gjort likevel. 

 

Samme med hva andre tenker om en; det nytter ikke å la folks oppfatning av en styre livet. Den veien der blir bare mer snever og begrensende jo lenger inn på den man kommer, så det er like greit å snu  så fort man kan. For meg hjalp det nok å nedjustere hvilke forventninger (jeg tror) andre har til meg. Det er kjempevanskelig, men jeg har lært (av dyrekjøpte erfaringer) at perfeksjon alltid bør nedprioriteres i forhold til utholdenhet, tålmodighet, gjennomføringsevne osv. 

Anonymkode: 678b3...207

[Polly Ester]

5 timer siden, exictence skrev:

Jeg har perioder der jeg tenker/overtenker mye som deg. Jeg trodde at de fleste mennesker gjorde det innimellom. Ikke alle, men veldig mange.

Men noen ganger føler jeg at det er kun meg som er så overgiret på en måte. Det kan være bekymringer, små feil jeg har gjort som ergrer meg så mye at det går utover både søvn og spising, og tenker mange ganger på at jeg helst ikke skal åpne munnen og snakke fordi jeg kan si noe feil. 

Det høres ut som jeg da må være en veldig usikker person. Det er jeg ikke. Jeg fremstår som selvsikker, tar lett kontakt, initiativrik, setter ofte i gang aktiviteter og får ting gjort.

 

Er helt lik, bortsett fra at jeg ikke er noe flink til å gjennføre alt jeg setter i gang. Jeg har alltid hatt lett for å la ting skli ut... (På jobb får jeg ting gjort, men det er definerte arbeidsoppgaver så det er ikke noe problem, men privat - som f.eks å spise sunt, trene, rutiner på husarbeid osv. der sliter jeg med rutiner og få ting gjort...) 

Jeg har forresten de siste årene lagt meg med meditasjon på øret og sovner til det, det hjelper veldig. Det er sjelden jeg ligger og grubler og er bekymret når jeg skal legge meg og jeg drømmer så fint om natta. Akkurat nå for tiden hører jeg på Schumann Resonance. 

[exictence]

1 time siden, Polly Ester skrev:

Er helt lik, bortsett fra at jeg ikke er noe flink til å gjennføre alt jeg setter i gang. Jeg har alltid hatt lett for å la ting skli ut... (På jobb får jeg ting gjort, men det er definerte arbeidsoppgaver så det er ikke noe problem, men privat - som f.eks å spise sunt, trene, rutiner på husarbeid osv. der sliter jeg med rutiner og få ting gjort...)

Jeg gjennomfører det jeg har satt for. Mye føler jeg kunne vært bedre gjort, men jeg må gjennomføre. Ellers får jeg veldig dårlig samvittighet. 

Men kanskje jeg ikke setter så høye mål som du. Jo kanskje, jeg setter høye mål på noen områder. Og jeg er i grunnen ganske streng med meg selv, både når det gjelder å spise sunt og holde meg i form. Jeg er opptatt av å holde vekten stabil. Har faste rutiner på mange ting. Men husarbeid tar jeg egentlig alltid når det trengs, så det er ikke en fast tid på det. Må alltid ha det rent og i orden. Må alltid rydde opp alt etter hver gang noe er tatt frem.

Men jeg tror ikke det er sunt eller heldig for kroppen eller sinnet å trene veldig hardt. Tror det er mye bedre å trene moderat, og tror på at å gå en 1/2 times tur hver dag gjør godt. Forsøker å gjøre det hver dag. Ellers trener jeg en del yoga som jeg føler virkelig gjør godt for kropp og sjel. Kan anbefales.

Sitat

 

Jeg har forresten de siste årene lagt meg med meditasjon på øret og sovner til det, det hjelper veldig. Det er sjelden jeg ligger og grubler og er bekymret når jeg skal legge meg og jeg drømmer så fint om natta. Akkurat nå for tiden hører jeg på Schumann Resonance. 

Så bra. Den musikken høres veldig avslappende ut og kan få tankene vekk. 

Jeg hører noen ganger på denne:

   Det får meg til å slappe godt av.

Endret 19. mars 2017 av exictence

[lokmeister2016]

Anbefaler deg yoga og meditasjon eller mindfullness .  Mindfulness får deg til og vere i nuet . Og ikke tenk så mye på fortiden gjort er gjort  alle mennesker har feil og alle er dumme til tider 

[Polly Ester]

1 time siden, exictence skrev:

Jeg gjennomfører det jeg har satt for. Mye føler jeg kunne vært bedre gjort, men jeg må gjennomføre. Ellers får jeg veldig dårlig samvittighet. 

Hender jeg også får dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjennomfører det jeg tenker jeg må eller bør gjøre, men det bare legges til på alt annet jeg har dårlig samvittighet for, og så gjør jeg ikke noe mer med det enn å ha den dårlige samvittigheten.

Det blir litt som at jeg har bestemt meg for at jeg skal gå en times tur hver dag, og så går det bra en dag, og to dager og kanskje til og med tre dager, men så er det kanskje dårlig vær og så lar jeg være neste dag og så blir dørstokkmila til dørstokk-ti-mila, og så ble det brutt.

Hvis jeg bryter et løfte til meg selv så er det ikke så viktig. Men, hvis jeg bestemmer meg for noe og sier det til noen andre, da holder jeg det. 

Hørte på Mother's blessing nå, og det var helt nydelig å høre på. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ødelegger meg selv med overtenking og analysering av alt mulig. Tenker mye på ting jeg må få gjort, og at jeg har dårlig tid. Bruker lang tid på å fks planlegge til jobben fordi jeg aldri blir fornøyd.

Tenker på ting jeg burde gjort annerledes. Om jeg har gjort eller sagt noe feil til noen kan jeg grue meg fryktelig til å møte de igjen. Tenker ut hvordan det møtet kan bli, og planlegger i detalj hvordan jeg skal forholde meg til en evt prat med denne personen om det jeg gjorde blir et samtaleemne. Ikke at jeg ofte gjør feil, eller veldig store feil. Men jeg er et helt vanlig menneske. Men hater det når ting ikke er under kontroll og jeg føler jeg har gjort noe feil eller det er noe jeg ikke vet nok om.

Tenker mye på ting som har skjedd i fortiden. Dumme valg jeg tok da jeg var 19 fks. (Selv om det er 10 år siden) Og ting jeg gjorde/sa for kanskje noen mnd siden. Og skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid og gjøre om på det.

Tenker mye på framtiden. Vet ikke hvor jeg kommer til å bo, jobbe osv. Er i en periode hvor jeg ikke helt har funnet ut av alt dette, og blir litt stresset og bekymret av det også.

Vil bli kvitt tankene, eller lære meg å få tankene over på noe annet. Samtidig er det jo på en måte nyttige tanker fordi de minner meg på ting jeg må få gjort. Og ved å tenke over ting som ikke gikk så bra så kan jeg reflektere over hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang. Men samtidig.... så tar denne grublingen over livet mitt i perioder. 

Noen som har det likt? Noen tips? 

 

Anonymkode: eb0bd...f57

Når du driver med overgrubling. Ta på denne filmen: : Forsøk å vær oppmerksom på grublingen din med å finne positive tanker. Forsøk å let etter positive tanker hver gang du synes det er vondt. Vet det høres sykt ut: men vet du hva jeg gjør? jeg tar opptak av meg selv og prater til meg selv på et opptak om hva jeg føler og tenker.. Gir meg selv svarene muntlig istedet for å skrive dem ned. For egentlig så vet vi svarene. Aldri la deg ødelegge av hva som er sagt. Ingen er feilfrie. Det er en del av å være menneske. Naboen din, eller andre har gjerne gjort større feil i livet enn hva du har gjort. Slutt å overtenk. Ikke ta på deg ansvar for alt som du ikke kan gjøre noe med. Gjør det beste med hva du kan gjøre noe med :) . Du er garantert et bra menneske som den du er :) 

Stå på! :) 

 

 

Anonymkode: 08137...d63

[exictence]

9 timer siden, Polly Ester skrev:

Hender jeg også får dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjennomfører det jeg tenker jeg må eller bør gjøre, men det bare legges til på alt annet jeg har dårlig samvittighet for, og så gjør jeg ikke noe mer med det enn å ha den dårlige samvittigheten.

Jeg forstår at du er pliktoppfyllende og gjennomfører det du lover til andre, men er liksom ikke så nøye med deg selv. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for ting du velger å gjøre annerledes eller velger å la være å gjøre for deg selv. Det er jo opp til deg, og går ikke utover noen andre enn deg selv. Men jeg synes du skal være god med deg selv. Det er ikke rart at du velger å la være å gjennomføre mål for deg selv når du setter så høye og tidskrevende mål. Jeg tror på litt hver dag. Det utgjør faktisk mye i det lange løp.

9 timer siden, Polly Ester skrev:

Det blir litt som at jeg har bestemt meg for at jeg skal gå en times tur hver dag, og så går det bra en dag, og to dager og kanskje til og med tre dager, men så er det kanskje dårlig vær og så lar jeg være neste dag og så blir dørstokkmila til dørstokk-ti-mila, og så ble det brutt.

Men en times tur hver dag er tidskrevende og litt vanskelig å ta initiativ til hver dag, synes jeg. Jeg jobber ofte senvakter, så jeg har en rutine på å gå ut døren tidlig og så gå ca 1/2 times tur. En god start på dagen for meg. Men i perioder orker jeg liksom ikke, og det er jo greit. Men kjenner jeg har det bedre i kroppen når jeg får gjort det om morgenen, så det vil jeg som oftest.

Selv om du ikke orker noen dager, så ikke la det bli brutt for det. Heller si at det er greit å ikke gå når du velger å la være.

Det samme med maten f.eks. Du behøver ikke spise sunt hver dag eller hele tiden. 

Jeg var sånn før. Enten eller. Enten måtte jeg følge eller gjøre noe slavisk, ellers kunne jeg likså godt holde helt opp.  Jeg tror kunsten er å være fornøyd og nyte at man også velger å gjøre noe annet. Tenke at det og er greit. Jeg bet meg merke i det en yogalærer sa at man skulle se på seg selv som sin beste venn. Hva vil du gjøre mot din beste venn, og hva ønsker du for din beste venn, hva unner du din beste venn? Du vil være snill med din beste venn. 

9 timer siden, Polly Ester skrev:

Hørte på Mother's blessing nå, og det var helt nydelig å høre på. 

Ja, den er fin

 

[Eirams]

Jeg har adhd og har slitt med mye av det samme som deg. Har det mye bedre nå i forhold til før, men jobber fortsatt med meg selv for å få det bedre. Trening, meditasjon, mindfulness og kognitiv terapi har hjulpet meg :-)

http://www.webpsykologen.no/video/mindfulness-styrker-emosjonell-intelligens/

http://www.webpsykologen.no/kurs-i-mindfulness-gratis-pa-nett/

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvbevissthet-mot-stress-og-uro/

http://www.webpsykologen.no/artikler/et-godt-rad-for-bedre-relasjoner/

http://www.webpsykologen.no/video/hva-er-det-gode-liv/

http://www.webpsykologen.no/artikler/vi-styres-av-ubevisste-monstre/

http://www.dinevibber.no/2011/05/du-skaper-dine-egne-begrensninger-i-ditt-liv/

http://www.dinevibber.no/2009/01/kurs-i-bedre-selvtillit/

[Gjest Vinglepetra]

Dette var en fin tråd! Jeg overtenker altfor mye og kjenner meg igjen i alt det dere skriver. Utrolig mange gode råd her inne  

[AnonymBruker]

TS her. Mye respons her, det er fint  

Jeg får også dårlig samvittighet for ting som ikke blir gjennomført. Men samtidig er jeg en sånn skippertaks-person. Jeg bare tenker og planlegger alt som skal gjøres. Ombestemmer meg gjerne i siste liten, etter å ha planlagt noe i noen timer kanskje. Spesielt på jobben. Skulle ønske noen bare fortalte meg hva jeg skulle gjøre  

Har dere hatt det sånn her lenge? Husker jeg slet litt som barn oh. Som liten tenkte jeg og mye, men det var mest fantasi den gangen. Men jeg tenkte også mye på døden husker jeg, og i blant var jeg helt sikker på at mamma hadde havnet i bilulykke. Dette var før mobiltelefoner. Vi var alene hjemme etter skolen fordi mamma var på jobb. Hun ringte før hun dro, og jeg visste det tok 10 min å kjøre hjem. Tok det et kvarter og mamma ikke var hjemme, satt jeg ved vindu og gråt. Hva har skjedd med mamma? Venta på at telefonen skulle ringe fra sykehuset. "Fantaserte" om politimenn som kom på døra, henta oss og fortalte at vi måtte bo hos bestemor en stund. Jeg så for meg alt i detalj, hva som skulle skje den dagen mamma døde.

Så kom hun jo alltid hjem da. Hun kom bare på at hun måtte kopiere noe, eller var en kjapp tur innom butikken... Da hadde jeg tørket tårene og ingen visste noe om mitt lille "anfall" (??)

Jeg var mer inni fantasiverdener enn den virkelige. Leste masse bøker og tegneserier. Gjerne fantasy. Skrev masse historier og, og tegnet til. Når søsknene mine herjet rundt i huset så satt jeg så stille og skrev eller leste. Eller broderte, lagde blomsterkrans el. Foreldrene mine fortalte at de måtte sjekke hørselen min hos legen for de og barnehagen trodde jeg hørte dårlig. Jeg meldte meg bare helt ut og var 100% fokusert kun på det jeg drev med.

Skal sjekke ut de linkene dere la ut senere i dag  Tusen takk!

Anonymkode: eb0bd...f57