Hvor mye permisjon må man ta?

[AnonymBruker]

Er over 30 og kjenner at tiden renner ut. Samtidig studerer jeg. Typen synes jeg skal vente til jeg er ferdig med mastergraden. Han synes jeg har jobbet for hardt til å bare slutte på skolen, og det er jeg egentlig enig i. Tenker hvis jeg planlegger rett så kan jeg få mesteparten av permisjonen i skoleferien. Sånt sett vil det ikke berøre skolen så mye. Her er det mye selvstudier, og vi trenger bare møte opp noen timer nå og da.

Så da lurer jeg på hvor mye permisjon jeg MÅ ta i forbindelse med fødsel? 

Noen som har gjort lignende?

Anonymkode: e2b1e...4ad

[AnonymBruker]

Det er 6 uker permisjon til mor etter fødsel.

 

Hvem tenker du skal passe barnet mens du studerer? Barnehager tar ikke inn spedbarn...

Hvordan ser du for deg at hverdagen skal se ut?

Anonymkode: 2cdca...994

[AnonymBruker]

Samboeren din kan ta alt utenom seks uker.

Anonymkode: d69f5...f9f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er 6 uker permisjon til mor etter fødsel.

 

Hvem tenker du skal passe barnet mens du studerer? Barnehager tar ikke inn spedbarn...

Hvordan ser du for deg at hverdagen skal se ut?

Anonymkode: 2cdca...994

Foreldrene mine. 

Ser for meg å stå opp om morgenen hvis jeg har sovet om natten, kjøre baby til foreldrene mine kl. 8, kjøre til skolen kl. 8.15 eller 9:15 (da de fleste dager starter, men nå har vi en måned med 8.15, og det kommer sikkert flere), hente baby 2-3 timer senere når skolen er ferdig, dra hjem og gjøre det som må gjøres der. Tenker å bruke 2 timer på skolearbeid hver dag. Når "alle andre" nybakte mødre får tid til zumba, lange turer og masse Facebook i spebarnstiden så burde jeg vel få inn litt tid til studier tenker jeg?

Anonymkode: e2b1e...4ad

[AnonymBruker]

Lykke til!

Anonymkode: 1db2a...782

[Minlillelykke]

Tror du at du klarer å ha hodet på studierkort tid etter fødsel? For min egendel var jeg en egen boble flere månder etter. Søvnmangel, ammeproblemer, kolikk osv var jo grunnen. Dette er jo ting man ikke vet åssen blir før barnet er født. 

 

Jeg ville tenkt meg nøye om, og hvis det ikke er lange stunden igjen av studietiden, ville jeg ventet. 

[Gjest Stjerner og planeter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine. 

Ser for meg å stå opp om morgenen hvis jeg har sovet om natten, kjøre baby til foreldrene mine kl. 8, kjøre til skolen kl. 8.15 eller 9:15 (da de fleste dager starter, men nå har vi en måned med 8.15, og det kommer sikkert flere), hente baby 2-3 timer senere når skolen er ferdig, dra hjem og gjøre det som må gjøres der. Tenker å bruke 2 timer på skolearbeid hver dag. Når "alle andre" nybakte mødre får tid til zumba, lange turer og masse Facebook i spebarnstiden så burde jeg vel få inn litt tid til studier tenker jeg?

Anonymkode: e2b1e...4ad

Beklager, men no lo eg litt!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen nybakte mødre som har fått tid til dette. 6 uker etter fødsel svetta jeg som en gris, blødde fortsatt, lakk melk, sov elendig pga baby spiste hele tiden og jeg måtte holde meg i sofaen pga det kjentes ut som noe var på vei ut av meg

Anonymkode: 4772a...7f7

[AnonymBruker]

1 time siden, Minlillelykke skrev:

Tror du at du klarer å ha hodet på studierkort tid etter fødsel? For min egendel var jeg en egen boble flere månder etter. Søvnmangel, ammeproblemer, kolikk osv var jo grunnen. Dette er jo ting man ikke vet åssen blir før barnet er født. 

 

Jeg ville tenkt meg nøye om, og hvis det ikke er lange stunden igjen av studietiden, ville jeg ventet. 

Det er 2,5 år igjen. Jeg er 33 nå. Leser i flere artikler at kvinner er så godt som sterile ved 35 år, og jeg ville egentlig ha to. Får bare godta at det ikke blir noen da

Anonymkode: e2b1e...4ad

[AnonymBruker]

Jeg begynte på skolen 4-5 uker etter fødsel, fødte i sommerferien. Det gikk faktisk helt fint, og jeg gikk et ganske krevende studie. Vi hadde flaks og fikk en baby som sov hele natten fra den var rundt en måned. Pappaen hadde forøvrig all permisjonen utenom de første ukene. Er ikke det en bedre løsning for dere også?

Anonymkode: f7f5f...4c1

[AnonymBruker]

Dra til legen og sjekke AMH nivået ditt. Så vet du mer om hvor lang tid du har igjen. Ellers så vil jeg bare si at studier kan du ta hele livet, men du har kun begrenset tid som fruktbar kvinne. Hilsen jente på 35 år som ventet for lenge.

Anonymkode: fad18...288

[Gjest AvocadoMelon]

Hva med å ta permisjon i studiet? trenger ikke slutte. Om du har studielån og stipend vil alt dette bli gitt i foreldrestipend fra lånekassen. Studiet går ingen steder.. 

[AnonymBruker]

Ha ha, lykke til med å planlegge livet med en nyfødt:P 

Anonymkode: b067e...a57

[Minlillelykke]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er 2,5 år igjen. Jeg er 33 nå. Leser i flere artikler at kvinner er så godt som sterile ved 35 år, og jeg ville egentlig ha to. Får bare godta at det ikke blir noen da

Anonymkode: e2b1e...4ad

Du kan jo ta ett års pause for å få barn, og det kan godt hende det går fint å studere mens du har nyfødt. Men, jeg hadde heller latt far ha permisjon enn å sende en så liten baby til besteforeldre. Ellers som fler sier, få sjekket amh slik at du har en pekepinn på hvor mye tid du har igjen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har klart å kombinere studier og baby, men nøkkelen har vært fleksible fedre og godt nettverk. Kjenner noen som har vært på universitetet innen en uke etter fødsel, faktisk. Da har pappaen vært med og hatt baby på gangen. Det er likevel viktig å huske at man har rett til permisjon, også fra masterstudier. 

Anonymkode: dbf6c...071

[AnonymBruker]

Som det sies over her, så kjenner også jeg flere som har fått til å få barn under studier - ei ble nødt til å kaste inn håndkleet og tok permisjon, de andre har fått det til greit. 
Selv har jeg tre år igjen av min bachelor (går deltid 4 år) og fikk en gledelig overraskelse for noen uker siden. Planen er rett og slett å bare se hvordan det går - går det så går det og går det ikke, så blir det pause. Jeg går vel og merke et samlingsbasert studie med 6 samlinger i året à 3 dager og ellers hjemmestudier, så kan vel kanskje ikke sammenlignes helt.

Som sagt tidligere i tråden; du har hele livet på studier. Forstår godt hvorfor du vil gjennomføre når du først har kommet så langt, men du og samboer bør ta en prat om hva som er viktigst for dere oppi alt dette og med tanke på fremtiden.  

Masse lykke til! 

Anonymkode: 91aa4...586

[asterix]

Jeg begynte på studiene igjen 2 uker etter fødselen med 3 av mine barn og det fungerte helt fint. Man får til det meste bare man vil.

[AnonymBruker]

Samboeren mener at skolen er viktigest, men hans foreldre var godt over 40 når de fikk han, så han har null tro på at vi egentlig har det noe "travelt" sånn biologisk sett. Men etter skolen kan jeg få en jobb som betaler betydelig mere enn jeg har nå (10% stilling i en butikk, og med en stor sparekonto til barn og fertilitetsbehandling). Sånn sett vil barnet få det mye bedre. Det var jo selve grunnen min til å begynne på høyskolen i det hele tatt.

Jeg skal sjekke de nivåene, men er det bare å bestill time? Må ikke du begrunne det også? Har en del andre ting jeg bør til legen med også, så kan vel sikkert bare slenge det med.

Sommerferien er jo på hele 3 måneder, så klaffer det i første uke, så vil jo det gå fint med 6 ukers permisjon :).

dere som begynte på skolen igjen etter noen uker, er ikke det påkrevd med permisjon? Kan man på en måte velge om man vil ha?

Anonymkode: e2b1e...4ad

[AnonymBruker]

Du må ikke ta permisjon når du studerer. Men faren får ikke dine 6 uker uansett.

Anonymkode: f402f...b0e

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig å ikke ta permisjon? Går det ikke an å ta et semester permisjon og så begynne igjen, i så fall er det bare snakk om et halvårs forsinkelse?

Skjønner at du ønsker å bli fort ferdig, men jeg ville ikke bevisst lagt opp et løp som kunne endt opp med å bli bare stress og dårlig samvittighet både for studier og barn (og er du helt sikker på at dine foreldre er klare for å slippe alt de har og være barnevakter på regelmessig og langvarig basis?).

Men nå er jeg farget av at jeg ikke klarte å kombinere studier og barn, pga uforutsette utfordringer, så jeg er ikke en tilhenger av å tenke "det går sikkert bra, man klarer alt man vil".

Anonymkode: 3fa65...28a