Kan jeg kreve at eksmannen forsørger meg?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke velge at en annen privatperson skal forsørge deg istedenfor NAV. Du blir faktisk pålagt å gjøre ditt for å være økonomisk uavhengig, og uten en inntekt, innebærer det at du må utløse dine rettigheter hos NAV, før du eventuelt kan forsøke å kreve ektefellebidrag i tillegg. 

Anonymkode: 1531d...861

Jo det kan godt være jeg kan det, det er verd forsøket og søke i alle fall. Selvsagt er ikke det en varig løsning, men det er i alle fall noe.

 

ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, Pås skrev:

KAN jo tenkes at hun og mannen var enige om dette da? Dersom de var det, synes jeg det er rimelig at han hjelper henne til hun er ovenpå igjen... ikke sånn i uendelig fremtid altså, men i en periode! 

Selvsagt var vi enige om dette. Han hadde aldri kunnet jobbet på den måten han gjør uten meg. Skulle barna vært alene mens han jobbet turnus da? 

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den umiddelbare tanken til de fleste i tilsvarende situasjon, er vel "oh shit, jeg må få meg en jobb!". Når du, TS, virker så bestemt på å forsørges av eksmannen må jeg nesten spørre: Handler dette om å ta igjen på eksmannen på noe vis? At han skal få svi skikkelig økonomisk, med bidrag til fire barn og ekskona i tillegg, sånn at det blir mindre penger til hyggeturer med nykjæresten? Det er jo ikke helt unaturlige følelser å ha når partneren går rett til en ny.

Anonymkode: ec2ac...978

Selvsagt må jeg få meg en jobb på en eller annen måte og på ett eller annet tidspunkt. Men slik situasjonen er nå er det ikke bare å knipse i hendene. Dette tar lang tid og i mellomtiden syntes jeg godt han kan være med på betale. Hvordan er dette en hevn mot han? Han har jo økonomisk forsørget familien i alle år.

 

ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, Majott skrev:

Så det er ikke hverken sykehjem, butikker eller noe som helst i nærheten der du bor? Bor dere midt på fjellet, med 5 mil til nærmeste butikk?

Alle kommuner har sykehjem, barnehager og butikker, der det ikke er vanskelig å få jobb. De færreste bor så langt unna at de ikke har mulighet til å jobbe i nærmeste tettsted.

Tror du har gjort det litt vanskeligere her med å få deg jobb enn det egentlig er, ts. 

 

 

 

Ikke med ledig jobb nei. Jeg må flytte bra langt for at det realistisk sett skal være noen sjans for det. Vi bor laaaangt ut i gokk! 

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[ArtyFarty]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt var vi enige om dette. Han hadde aldri kunnet jobbet på den måten han gjør uten meg. Skulle barna vært alene mens han jobbet turnus da? 

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Som andre har nevnt - det er de færreste som er hjemmeværende selv om mannen jobber turnus. Barna er da i barnehage, skole og sfo mens man jobber, og så er man hjemme med barna på kveldstid. Aleneforeldre jobber jo også.

Du må nesten ta deg en tur på NAV, melde deg som arbeidssøker, og finne ut hva de kan hjelpe deg med av stønader, utdanning, praksisplass osv.

[AnonymBruker]

Så TS. Hva er situasjonen? Hva sier mannen? Har du kontaktet advokat? NÅ må du jo en gang ta styringa over fremtiden. Eller avventer du alt på mannen fortsatt?

Anonymkode: 6f61e...257

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt var vi enige om dette. Han hadde aldri kunnet jobbet på den måten han gjør uten meg. Skulle barna vært alene mens han jobbet turnus da? 

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Igjen; Barna kunne vært i barnehage/på skole/SFO og du kunne jobbet mens de var der. Ergo vil du nok slite litt med å overbevise enhver rett om at du har "muliggjort" hans turbusjobbing annet enn ved å ta en større del av omsorgen for barna i de periodene han har jobbet borte (men dersom det er Nordsjøturnus det er snakk om har jo mannen hatt lenger perioder hjemme hvor han kunne tatt en større del av arbeidet i hjemmet, ergo er det heller ikke her opplagt at du har gjort noe som helst for å "muliggjøre" hans turnusjobbing annet enn å fordele ansvaret for familie og hjem på en litt annen måte enn andre familier hvor begge jobber dagtid. Er det todelt eller tredelt turnus som f. eks. i helsevesenet det er snakk om så har de aller aller fleste med en partner med en slik jobb også fulltidsjobb) 

At du har valgt å bosette deg et sted hvor det ikke finnes jobber er da kun ditt eget ansvar. 

Anonymkode: 15da2...89c

[AnonymBruker]

57 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Som andre har nevnt - det er de færreste som er hjemmeværende selv om mannen jobber turnus. Barna er da i barnehage, skole og sfo mens man jobber, og så er man hjemme med barna på kveldstid. Aleneforeldre jobber jo også.

Du må nesten ta deg en tur på NAV, melde deg som arbeidssøker, og finne ut hva de kan hjelpe deg med av stønader, utdanning, praksisplass osv.

Ja jeg kunne sendt barna langt unna i barnehage, men med et barn som ofte kunne ha episoder der det var nødvendig med helsetilsyn har det ikke vært bare bare. Vi valgte ( i fellesskap) å la være. 

Jeg skal selvfølgelig innom nav og høre med de, men jeg kan også søke om bistand fra eksen. 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[ArtyFarty]

Multifunksjonshemmede barn går i barnehage. Barn med atferdsdiagnoser går i barnehage. Barn med epilepsi og diabetes går i barnehage. Barn med alle slags utfordringer går i barnehage. 

Du må gjerne si at dere i fellesskap har bestemt at barnet ikke skulle i barnehage, men det er ditt ansvar alene at du har satt deg i en slik situasjon som du har. Da må du stikke fingeren i jorda og innse at det også er du som må rydde opp i din situasjon. Slik jeg leser det du skriver i denne tråden så har du veldig mange unnskyldninger, men det må du bare slutte med om du skal komme deg ut av dette. Det er DU som har ansvar for ditt liv, ingen andre. Du har gjort dine valg, og du må ta konsekvensene av disse. 

Selvfølgelig kan du søke, men sannsynligheten for at du får er nok ganske liten. Derfor bør du snarest gjøre det du kan selv, så får et evt ektefellebidrag komme som en positiv overraskelse.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lang mener du hun ska prøve?

Anonymkode: 7a102...8ee

Det har jo ikke noe med saken, men hun trenger fremdeles ikke ha masse kostnader ved å sende søknaden. Får hun ja, vell da er alt i orden. Må dette opp i retten vell da må hun jo vurdere om kostnadene er verdt det men kan trekke det.

6 timer siden, Chiubi skrev:

Den gjensidige forsørgerplikten opphører ved skilsmisse. 

Det vet jeg. Jeg skulle nok sitert vedkommende det var ment til for det var ikke et svar om at han hadde forsørgerplikt som var poenget. Men den siste delen av det jeg klippet og limte inn (at man bidrar med penger, forsørgelse av barn,arbeid i hjemmet osv) for å få frem at hun har bidratt. 

1 time siden, ArtyFarty skrev:

Som andre har nevnt - det er de færreste som er hjemmeværende selv om mannen jobber turnus. Barna er da i barnehage, skole og sfo mens man jobber, og så er man hjemme med barna på kveldstid. Aleneforeldre jobber jo også.

Du må nesten ta deg en tur på NAV, melde deg som arbeidssøker, og finne ut hva de kan hjelpe deg med av stønader, utdanning, praksisplass osv.

 

31 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Multifunksjonshemmede barn går i barnehage. Barn med atferdsdiagnoser går i barnehage. Barn med epilepsi og diabetes går i barnehage. Barn med alle slags utfordringer går i barnehage. 

Du må gjerne si at dere i fellesskap har bestemt at barnet ikke skulle i barnehage, men det er ditt ansvar alene at du har satt deg i en slik situasjon som du har. Da må du stikke fingeren i jorda og innse at det også er du som må rydde opp i din situasjon. Slik jeg leser det du skriver i denne tråden så har du veldig mange unnskyldninger, men det må du bare slutte med om du skal komme deg ut av dette. Det er DU som har ansvar for ditt liv, ingen andre. Du har gjort dine valg, og du må ta konsekvensene av disse. 

Selvfølgelig kan du søke, men sannsynligheten for at du får er nok ganske liten. Derfor bør du snarest gjøre det du kan selv, så får et evt ektefellebidrag komme som en positiv overraskelse.

Jeg er enig i at hun selv er ansvarlig, MEN det skulle bare mangle at han hjalp til når dette er livet de bestemte sammen. Det er ikke hun alene som har bestemt at hun skal være den som har barna og er hjemme. Nå er jeg ikke sikker på bidraget, men verdistigningen. 

Anonymkode: b73f9...7f7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo det kan godt være jeg kan det, det er verd forsøket og søke i alle fall. Selvsagt er ikke det en varig løsning, men det er i alle fall noe.

 

ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Ja, 100%, hvis mannen din sier seg enig og da må du forhandle med han, ikke oss. 

Regelen om ektefellebidrag er en "kan-regel". Du kan se i §79 at det står "kan". Derfor kaller vi det en "kan-regel". Det vil si at dette ikke er en rettighet du har, men noe retten "kan" tilkjenne deg, hvis retten finner det rimelig, eller ikke. 

I utgangspunktet har du plikt til selvforsørgelse. Retten vil ikke anse det som rimelig at du velger å ikke realiserer dine rettigheter hos NAV og heller ønsker å skyve hele den økonomiske byrden over på din eksmann. Og det følger av loven at du har rettigheter hos NAV når du er myndig og står uten inntekt. Velger du å ikke realisere dem, vil ikke din eksmann måtte betale for det.  Du vil kunne få tilkjent et bidrag i tillegg til det du har av inntekter(trygd) selv. Men du vil aldri få tilkjent 100% av din inntekt fra din eksmann gjennom retten.  Faktisk er det en så uhørt tankegang at enhver jurist med nogenlunde bakkekontakt vil få bakoversveis. 

Vi bor ikke i USA, dette er ikke Hollywood-fruene.  

Anonymkode: 1531d...861

[ArtyFarty]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at hun selv er ansvarlig, MEN det skulle bare mangle at han hjalp til når dette er livet de bestemte sammen. Det er ikke hun alene som har bestemt at hun skal være den som har barna og er hjemme. Nå er jeg ikke sikker på bidraget, men verdistigningen. 

Anonymkode: b73f9...7f7

Moralsk og juridisk riktig er ikke nødvendigvis sammenfallende. Det er ikke uten grunn at man kaller det den klassiske kvinnefella. Han kan argumentere for at hun har fått "lønn" av ham i alle disse årene, siden han har stått for alle utgiftene, og på den måten påstå at hun har fått sitt utbytte. Jeg skal ikke være påståelig i forhold til hva som er juridisk riktig, men hun bør ikke regne med at hun får noe som helst.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg, så ville jeg snarest forhandlet med mannen om ektefellebidrag og barnebidrag. 

Jeg ville også funnet ut av mine rettigheter hos NAV.  

Jeg ville videre skaffet meg oversikt over hvor mye midler jeg ville kunne frigjøre (Salg av ting og tang)

Jeg ville fått klart for meg hva jeg kunne ha rett til i eventuelt vederlagskrav, hvis han har særeie på huset. Det synes ikke klart. 

Du burde ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg med oversikten du har behov for. 

Anonymkode: 1531d...861

[Rosalie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt var vi enige om dette. Han hadde aldri kunnet jobbet på den måten han gjør uten meg. Skulle barna vært alene mens han jobbet turnus da? 

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Du kunne fint hatt en 8-4-jobb. Eller i hvert fall deltidsjobb på dagtid mens ungene var små, i tillegg til at fu holdt deg oppdatert faglig. 

[AnonymBruker]

På 14.3.2017 den 16.33, AnonymBruker skrev:

Det som ikke skulle skje har skjedd og mannen min har funnet en ny. Jeg har vært ca. 100% hjemmeværende de siste 9 årene med våre barn. Det er derfor svært vanskelig for meg å få meg ny relevant jobb. Kan det være jeg har krav på ektefellebidrag? Jeg har ikke  teknisk sett kjøpt meg inn i boligen hans, men jeg har vel krav på verdistigningen som har vært de årene vi har vært sammen? 

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Hvorfor valgte du å jobbe kun hjemme? Da stårcdu dårlig stilt...du må finne deg en jobb.

Din ex.har null ansvar for deg.

Anonymkode: 24489...b02

[AnonymBruker]

6 timer siden, ArtyFarty skrev:

Moralsk og juridisk riktig er ikke nødvendigvis sammenfallende. Det er ikke uten grunn at man kaller det den klassiske kvinnefella. Han kan argumentere for at hun har fått "lønn" av ham i alle disse årene, siden han har stått for alle utgiftene, og på den måten påstå at hun har fått sitt utbytte. Jeg skal ikke være påståelig i forhold til hva som er juridisk riktig, men hun bør ikke regne med at hun får noe som helst.

La oss håpe han ikke er så drittsekk. Juridisk riktig er vell at hun har bidratt i forbindelse med arbeid i hjemmet og forsørging av barn. Men jeg vet heller ikke hvordan en dommer vil dømme, men i følge gratis rettshjelp så teller disse tingene også ikke bare penger. 

Men bidraget er jeg skeptisk til da i grunn.

Anonymkode: b73f9...7f7

[AnonymBruker]

13 timer siden, ArtyFarty skrev:

Multifunksjonshemmede barn går i barnehage. Barn med atferdsdiagnoser går i barnehage. Barn med epilepsi og diabetes går i barnehage. Barn med alle slags utfordringer går i barnehage. 

Du må gjerne si at dere i fellesskap har bestemt at barnet ikke skulle i barnehage, men det er ditt ansvar alene at du har satt deg i en slik situasjon som du har. Da må du stikke fingeren i jorda og innse at det også er du som må rydde opp i din situasjon. Slik jeg leser det du skriver i denne tråden så har du veldig mange unnskyldninger, men det må du bare slutte med om du skal komme deg ut av dette. Det er DU som har ansvar for ditt liv, ingen andre. Du har gjort dine valg, og du må ta konsekvensene av disse. 

Selvfølgelig kan du søke, men sannsynligheten for at du får er nok ganske liten. Derfor bør du snarest gjøre det du kan selv, så får et evt ektefellebidrag komme som en positiv overraskelse.

Ja, det var jo det jeg skrev. Vi VALGTE å ikke sende i barnehage. Og så beskrev jeg hvorfor vi valgte det. 

Det er vel der vi ser det forskjellig. Jeg mener ikke det burde være 'mitt ansvar alene' når vi var to om den beslutningen. Jeg kommer definitivt til å søke.  

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[AnonymBruker]

10 timer siden, Rosalie skrev:

Du kunne fint hatt en 8-4-jobb. Eller i hvert fall deltidsjobb på dagtid mens ungene var små, i tillegg til at fu holdt deg oppdatert faglig. 

Nei det kunne jeg ikke, da måtte vi flyttet og det var ikke aktuelt for min mann.

 

ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

[Rosalie]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det kunne jeg ikke, da måtte vi flyttet og det var ikke aktuelt for min mann.

 

ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3

Så dere bor altså på et sted uten noen vanlige jobber. Akkurat. 

Du har virkelig ingen gode argumenter annet enn at det var bekvemmelig å gå hjemme og å nå legge skylden over på mannen din? En ting er at du ikke har jobbet disse årene. Det er nå så. Men at du heller ikke jevnlig har tatt kurs eller på annen måte har holdt utdanningen din ved like, f.eks. ved å ta enkeltfag ved nettstudier, er virkelig helt utrolig korttenkt. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Rosalie skrev:

Så dere bor altså på et sted uten noen vanlige jobber. Akkurat. 

Du har virkelig ingen gode argumenter annet enn at det var bekvemmelig å gå hjemme og å nå legge skylden over på mannen din? En ting er at du ikke har jobbet disse årene. Det er nå så. Men at du heller ikke jevnlig har tatt kurs eller på annen måte har holdt utdanningen din ved like, f.eks. ved å ta enkeltfag ved nettstudier, er virkelig helt utrolig korttenkt. 

Ja det gjør vi. Det er ingen jobber her. Mannen min jobber heller ikke her. Det er sikkert vanskelig for folk fra sentrale strøk å tro, men drt er en god del plasser i Norges land der det ikke finnes jobber. 

'Legge skylden over på mannen min'? Vi er begge 'skyldige' for hvordan vi har valgt å organisere vårt felles familieliv. 

 

Ts

Anonymkode: 4ea1f...1a3