Min venninne liker mannen min veldig godt!

[AnonymBruker]

Vi har et vennepar som vi er mye sammen med. Ofte er vi sammen alle 4, men noen ganger gjør mennene sine ting, mens vi venninnene finner på ting alene. Vi har kjent hverandre i mange år. I det siste (ett års tid) har min venninne begynt å kontakte mannen min i stedet for meg. Når vi skal avtale ting, ringer hun alltid han, og ikke meg. Hun ringer han også når hun er på fest, eller alene hjemme. Hun sender en del tekstmeldinger også.

Flere ganger har hun sagt at mannen hennes burde bli mer som min, når vi sitter sammen alle 4. Min mann er veldig handy, arbeidssom, finner på ting med familien. Du burde bli mer som xxx (min mann)... De siste gangene vi har vært sammen, har hun også kommentert at min mann ser bedre ut enn hennes. Jeg er jo selvfølgelig enig med henne (han er mannen min), men jeg har jo lyst til å synke gjennom et hull i gulvet når hun sier sånt til mannen sin. 

Hun flørter ikke, og sier egentlig aldri noe som er veldig på kanten. Ikke bevisst, i hvert fall. Men man trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å skjønne at hun liker han. Venninnen min er fryktelig snill, holder seg langt unna intriger, har alltid noe pent å si om folk, og er der når du trenger henne. Saken er at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Derfor tenker jeg at det kanskje ikke har gått opp for henne at hun liker mannen min for godt. Hun ville aldri gjort noe som kunne skapt problemer med vilje.

Mannen min vil ikke helt innrømme at hun er forelsket, men jeg tror han er enig. Han opptrer veldig korrekt. Han svarer på samtaler og meldinger, men ganske kort. Hvis han ikke svarer på en melding, maser hun. Svar da! Når vi er på fest, prøver han å unngå at hun setter seg på fanget hans osv... Hun er noen ganger veldig pågående når hun har drukket.  Jeg stoler hundre prosent på mannen min, og henne også for å være ærlig. Jeg finnes ikke sjalu, men synes situasjonen er klein noen ganger. Problemet er hennes mann. Han kan være fryktelig sjalu. Han har ikke reagert enda (utrolig nok), men hvis han gjør det, kan vi se langt etter det vennskapet. De to har det ikke så veldig bra sammen. Og det ønsker vi virkelig ikke! Særlig mannen min vil ikke ha skylden for å ha oppmuntret henne.

Så spørsmålet til dere: Hva gjør vi med dette? For noe må gjøres før mannen hennes reagerer!  

Anonymkode: 42243...22c

[AnonymBruker]

Et par ting du nevner er over streken i mine øyne; sette seg på fanget er ikke normalt, eller ok, og det at hun både primært kontakter ham og t.o.m. maser om han ikke svarer.

Hun trenger nok et par tilbakemeldinger på dette. Jeg skjønner fullt ut at det er vanskelig, spesielt når ingen har gjort noe "galt" og man ikke vil skape dårlig stemning. Men slik du beskriver situasjonen virker det som om hun tøyer strikken lenger og lenger.

En side av meg tenker at dette i så fall er et problem mellom henne og mannen som de må ta mellom seg. En dag får han kanskje nok, og irettesetter henne. Men det går kanskje an å hjelpe litt på veien.

Sier dere noe når hun sier disse tingene ved bordet? Dersom noe tilsvarende hadde skjedd i min krets, hadde jeg sett for meg at det hadde kommet en irettesettende, men humoristisk kommentar. "Anne da! Du vet at mannen din også sitter ved bordet?" 

Mannen din kan jo også være obs på å "sende henne videre" til deg. Maser hun, kan han svare kjapt at han er opptatt, eller ikke vet, og be henne kontakte deg. Kanskje t.o.m skrive at "x tar seg av disse sosiale planene - hun har oversikt, spør henne! ". Da får han kommunisert at a) det er naturlig at du er kontaktpunkt, og b) vennlig gjøre til kjenne at han ikke er opptatt av å bedrive "koseprat" med henne.

Om mannen din er sosialt intelligent og vennlig, som det høres ut som han er, så burde han ikke ha noe problemer med det. 

Anonymkode: 03213...20e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et par ting du nevner er over streken i mine øyne; sette seg på fanget er ikke normalt, eller ok, og det at hun både primært kontakter ham og t.o.m. maser om han ikke svarer.

Hun trenger nok et par tilbakemeldinger på dette. Jeg skjønner fullt ut at det er vanskelig, spesielt når ingen har gjort noe "galt" og man ikke vil skape dårlig stemning. Men slik du beskriver situasjonen virker det som om hun tøyer strikken lenger og lenger.

En side av meg tenker at dette i så fall er et problem mellom henne og mannen som de må ta mellom seg. En dag får han kanskje nok, og irettesetter henne. Men det går kanskje an å hjelpe litt på veien.

Sier dere noe når hun sier disse tingene ved bordet? Dersom noe tilsvarende hadde skjedd i min krets, hadde jeg sett for meg at det hadde kommet en irettesettende, men humoristisk kommentar. "Anne da! Du vet at mannen din også sitter ved bordet?" 

Mannen din kan jo også være obs på å "sende henne videre" til deg. Maser hun, kan han svare kjapt at han er opptatt, eller ikke vet, og be henne kontakte deg. Kanskje t.o.m skrive at "x tar seg av disse sosiale planene - hun har oversikt, spør henne! ". Da får han kommunisert at a) det er naturlig at du er kontaktpunkt, og b) vennlig gjøre til kjenne at han ikke er opptatt av å bedrive "koseprat" med henne.

Om mannen din er sosialt intelligent og vennlig, som det høres ut som han er, så burde han ikke ha noe problemer med det. 

Anonymkode: 03213...20e

Takk! Mye av det du nevner skjer faktisk allerede. Vi irettesetter henne på en humoristisk måte når hun framhever mannen min foran sin egen. Da kan hun svare "jammen det er jo sant, mannen din er jo flinkere enn min". Mannen min ber henne også ta det med meg når det gjelder planlegging. Noen ganger gir han meg bare sin telefon, slik at det er jeg som svarer. Og han ringer aldri henne! Men hun ringer og sender meldinger flere ganger i uka. Også til rare tidspunkt. Mannen min kjører lastebil, og i går kom han hjem klokken 5 på morgenen. Vi bor i samme gate, og hun hørte tydeligvis at han kom, for da ringte hun. Når hun og jeg er sammen, prater og spør hun mye om mannen min. Det hun forteller om sin egen mann er ganske deprimerende.

Jeg tror rett og slett ikke at hun vet selv at hun er forelsket. Er det mulig å være så forelsket uten å skjønne det selv? For hun er jo det? Men hun ville vel ikke holdt på slik midt foran meg og mannen sin, hvis hun mente å sjekke han opp? Særlig med tanke på at hun er veldig real. Jeg synes oppriktig synd på henne, og for hennes del håper jeg at hun aldri skjønner at hun er forelsket. Jeg er redd hun da får kjærlighetssorg. Og at hun blir for flau og skamfull til å være sammen med oss. Men samtidig bør noen ta en prat med henne, før mannen hennes legger to og to sammen. Jeg har følt at det må være meg som tar den praten. Men du har rett, det bør nok komme fra mannen min. Det blir ikke så enkelt, for han vil jo ikke helt innrømme at hun er forelsket. Og så er han fryktelig konfliktsky. Og jeg tror han er veldig redd for å såre henne!

Anonymkode: 42243...22c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Mye av det du nevner skjer faktisk allerede. Vi irettesetter henne på en humoristisk måte når hun framhever mannen min foran sin egen. Da kan hun svare "jammen det er jo sant, mannen din er jo flinkere enn min". Mannen min ber henne også ta det med meg når det gjelder planlegging. Noen ganger gir han meg bare sin telefon, slik at det er jeg som svarer. Og han ringer aldri henne! Men hun ringer og sender meldinger flere ganger i uka. Også til rare tidspunkt. Mannen min kjører lastebil, og i går kom han hjem klokken 5 på morgenen. Vi bor i samme gate, og hun hørte tydeligvis at han kom, for da ringte hun. Når hun og jeg er sammen, prater og spør hun mye om mannen min. Det hun forteller om sin egen mann er ganske deprimerende.

Jeg tror rett og slett ikke at hun vet selv at hun er forelsket. Er det mulig å være så forelsket uten å skjønne det selv? For hun er jo det? Men hun ville vel ikke holdt på slik midt foran meg og mannen sin, hvis hun mente å sjekke han opp? Særlig med tanke på at hun er veldig real. Jeg synes oppriktig synd på henne, og for hennes del håper jeg at hun aldri skjønner at hun er forelsket. Jeg er redd hun da får kjærlighetssorg. Og at hun blir for flau og skamfull til å være sammen med oss. Men samtidig bør noen ta en prat med henne, før mannen hennes legger to og to sammen. Jeg har følt at det må være meg som tar den praten. Men du har rett, det bør nok komme fra mannen min. Det blir ikke så enkelt, for han vil jo ikke helt innrømme at hun er forelsket. Og så er han fryktelig konfliktsky. Og jeg tror han er veldig redd for å såre henne!

Anonymkode: 42243...22c

Det ante meg av ditt første innlegg at mannen din var konfliktsky...Jeg er også konfliktsky, og det er ikke lett. Likevel - jeg har fått tilbakemelding på det av min familie, og anerkjent at dette faktisk er noe jeg må ta fatt i. Alle har negative sider de må ta tak i, og det at man ikke er god på å gi negative beskjeder eller ta ubehagelige samtaler er noe som ikke løser seg på noen annen måte enn at man anerkjenner det selv, og gjør noe med det. Det ligger 100% hos mannen din, og det skal han ta til seg. Uansett hvor flott han ellers er

Han kan slik sett se dette som en god mulighet. La ham tenke litt over - eller gjør det sammen - hvordan man mest effektivt gjør til kjenne at hennes oppmerksomhet krysser grensene for hva som er greit. 

Slik du beskriver det mistenker jeg også at hennes mann allerede er klar over dette, men ikke vet hva han skal gjøre med det. Han kan umulig ignorere disse kommentarene, men selv menn flest har han kanskje ikke de subtile mekanismene kvinner har til å kommunisere det, ei heller nære venner å drøfte det med. Kanskje vet hun også hva hun sier, det er bare små stikk til mannen hennes?

Du sier dere er nære venninner, kan dere ikke snakke om forholdsproblemer?

 

Anonymkode: 03213...20e

[AnonymBruker]

Dere kan jo konfrontere henne sammen du og mannen din. 

Anonymkode: b47ce...e2e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du sier dere er nære venninner, kan dere ikke snakke om forholdsproblemer?

 

Anonymkode: 03213...20e

Vi gjør det veldig ofte. Hun og mannen har en veldig dårlig tone seg i mellom. Det har de alltid hatt, jeg skjønner ikke dynamikken i det forholdet. Det kan være slitsomt og flaut for de som er rundt. Jeg tror derfor ikke disse stikkene til mannen stikker seg så godt ut som det ville hos et par som prater pent til hverandre. Jeg vet at hun har tenkt på å flytte fra han før, men jeg har ikke hørt noe om dette i det siste. Dessuten er hun fullstendig økonomisk avhengig av han. Og hun er veldig tradisjonell, og de har vært gift i nesten 20 år. Hun sier ofte at hun er missunnelig på vårt forhold, og at jeg har en flott mann.

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan jo konfrontere henne sammen du og mannen din. 

Anonymkode: b47ce...e2e

Konfrontering høres veldig brutalt ut. Jeg tror som sagt ikke hun vet selv hva hun driver med. Om vi prater med henne sammen, så blir vi to mot en, og det tror jeg ikke hun takler. Hovedpoenget her er å ikke miste dem som venner. Hun må gjerne få fortsette å like mannen min, men hvis mannen hennes finner det ut, er vennskapet over.

Anonymkode: 42243...22c

[Gjest O.G.]

Sitte i fanget som en annen unge...

[Stjerneku]

Ved å sette seg i din manns fang går hun over streken. Neste gang hun forsøker bør mannen din reise seg og si hun kan få hans plass, og også gi til kjenne at kun kona sitter i fanget hans. Om han fjerner seg fra situasjonen med vennlig men tydelig beskjed om at hun ikke kan sitte i hans fang så blr hun ta hintet.

Slutt også å svar når hun sender tekstmelding eller ringer. La henne heller mase. Så kan jo du evt sende en melding og si at mannen din så hun hadde tatt kontakt og dere lurte på om det var noe hun ville. 

Kanskje ikke lett å gjøre mot en venninne. Om mannen din ikke klarer å si fra eller sette grenser fordi han er konfliktsky, så vil hun jo heller aldri få forståelse for at hun krysser grensen for hva som er greit. Hensynet til hennes mann og bevaring av vennskap bør veie tyngre enn at hun skal få dure på som hun vil. Det går fint an å ha klar grensesetting for venner på en vennlig måte. Det er nok det som skal til. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Stjerneku skrev:

Ved å sette seg i din manns fang går hun over streken. Neste gang hun forsøker bør mannen din reise seg og si hun kan få hans plass, og også gi til kjenne at kun kona sitter i fanget hans. Om han fjerner seg fra situasjonen med vennlig men tydelig beskjed om at hun ikke kan sitte i hans fang så blr hun ta hintet.

Slutt også å svar når hun sender tekstmelding eller ringer. La henne heller mase. Så kan jo du evt sende en melding og si at mannen din så hun hadde tatt kontakt og dere lurte på om det var noe hun ville. 

Kanskje ikke lett å gjøre mot en venninne. Om mannen din ikke klarer å si fra eller sette grenser fordi han er konfliktsky, så vil hun jo heller aldri få forståelse for at hun krysser grensen for hva som er greit. Hensynet til hennes mann og bevaring av vennskap bør veie tyngre enn at hun skal få dure på som hun vil. Det går fint an å ha klar grensesetting for venner på en vennlig måte. Det er nok det som skal til. 

Mannen min dytter henne alltid vekk når hun setter seg på fanget hans. Da kan han være ganske streng og si at hun må gå til mannen sin i stedet. Han svarer kun høfflig på telefon og meldinger, og henviser som regel til meg hvis det er noe. Men dama tar ikke hint! Det gjelder alt her i livet. Hun er som sagt ikke så veldig smart...

Mennene våre var ute på byen i går. Klokken halv ti i dag ringer hun mannen min. Hun har egentlig ingenting på hjertet, utover juhuuuu, nå må du stå opp. Så gir hun telefonen til mannen sin. Samtalen blir veldig kort, siden det ikke har skjedd så mye i livene deres siden de forlot hverandre klokken 4 i morges. Og begge var trøtte. 

Jeg tok det opp med mannen min igjen nå, men da gikk han helt i vranglås og benektet at hun kunne være forelsket. Stønn!

Anonymkode: 42243...22c

[AnonymBruker]

Er venninnen din hjerneskadet? Mannen din også?

Anonymkode: 6de65...b09

[skogsvandreren]

Skjønner virkelig ikke at han fortsatt er sammen med venninna di. Hun hadde ikke tatt 5 øre for å være utro, utro har ho egentlig vert allerede også! 

[AnonymBruker]

Min eks var også sånn at han benektet at venninnen hans var interessert i mer. Helt til jeg sa at jammen hun kan faktisk være forelsket i deg utenat du føler det samme. Og jeg er ikke redd for at du føler det samme, vil bare poengtere at jeg ser hun er det. Han var redd for at hvis han sa seg enig ville jeg beskylde han for å være interessert eller skape problemer rundt dette liksom. Så kan være noe sånt med din mann? At det er derfor han går i vranglås.

Hvorfor må du absolutt ha han til å innrømme at hun er forelsket i han? Hva hjelper det?

Anonymkode: 548d0...f29

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi gjør det veldig ofte. Hun og mannen har en veldig dårlig tone seg i mellom. Det har de alltid hatt, jeg skjønner ikke dynamikken i det forholdet. Det kan være slitsomt og flaut for de som er rundt. Jeg tror derfor ikke disse stikkene til mannen stikker seg så godt ut som det ville hos et par som prater pent til hverandre. Jeg vet at hun har tenkt på å flytte fra han før, men jeg har ikke hørt noe om dette i det siste. Dessuten er hun fullstendig økonomisk avhengig av han. Og hun er veldig tradisjonell, og de har vært gift i nesten 20 år. Hun sier ofte at hun er missunnelig på vårt forhold, og at jeg har en flott mann.

Anonymkode: 42243...22c

Men neste gang dere snakker om forholdsproblemer, kan du vinkle det litt i den retningen? F.eks. - dersom hun snakker om ting som er vanskelig i hennes ekteskap men som hun 'holder ut med' - poengter at alle har behov for oppmerksomhet og kjærlighet, og at om hun ikke får det hos mannen så vil hun bevisst eller ubevisst søke det andre steder. Så kan du legge til at du merker hennes behov for bekreftelse, blant annet fra din mann. 

Anonymkode: 03213...20e

[AnonymBruker]

Synes det er rart at ikke mannen til venninna di blir fornærmet eller sur..

Om hun ikke tar hint så må en av dere konfrontere henne. Si at dette er ikke ok oppførsel. Mest sannsynlig blir hun snurt og i verste fall opphører vennskapet. 

Men det kan iallefall ikke fortsette sluk det gjør nå.

Anonymkode: 71f4b...e16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min eks var også sånn at han benektet at venninnen hans var interessert i mer. Helt til jeg sa at jammen hun kan faktisk være forelsket i deg utenat du føler det samme. Og jeg er ikke redd for at du føler det samme, vil bare poengtere at jeg ser hun er det. Han var redd for at hvis han sa seg enig ville jeg beskylde han for å være interessert eller skape problemer rundt dette liksom. Så kan være noe sånt med din mann? At det er derfor han går i vranglås.

Hvorfor må du absolutt ha han til å innrømme at hun er forelsket i han? Hva hjelper det?

Anonymkode: 548d0...f29

Når jeg sier at han må gjøre noe med det, hvis han synes det er ubehagelig, svarer han at hun sikkert ikke mener noe med det. Da er det liksom ikke så farlig likevel. Han er så utrolig konfliktsky. Jeg tenker at hvis han innrømmer for seg selv hva hun føler for han, så tar han det mer på alvor, og gjør noe med det. Før vennskapet går i vasken. 

Jeg vet ikke hvem som er mest naiv av de to....

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men neste gang dere snakker om forholdsproblemer, kan du vinkle det litt i den retningen? F.eks. - dersom hun snakker om ting som er vanskelig i hennes ekteskap men som hun 'holder ut med' - poengter at alle har behov for oppmerksomhet og kjærlighet, og at om hun ikke får det hos mannen så vil hun bevisst eller ubevisst søke det andre steder. Så kan du legge til at du merker hennes behov for bekreftelse, blant annet fra din mann. 

Anonymkode: 03213...20e

Glimrende idé!

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er rart at ikke mannen til venninna di blir fornærmet eller sur..

Om hun ikke tar hint så må en av dere konfrontere henne. Si at dette er ikke ok oppførsel. Mest sannsynlig blir hun snurt og i verste fall opphører vennskapet. 

Men det kan iallefall ikke fortsette sluk det gjør nå.

Anonymkode: 71f4b...e16

Mannen hennes vet nok ikke hvor mye hun kontakter han. Hun ringer han på tidspunkt hvor mannen hennes sover, når han trener eller når hun er på fest med jobben. I tillegg til de gangene hun ringer når han er i samme rom. Mannen min forteller om kontakten, derfor vet jeg hvor mye det er. Hun oppfører seg helt likt alle gangene hun tar kontakt, derfor antar jeg at hun ikke selv skjønner at det er noe galt.

 

I dag ringte hun mannen min, for å invitere oss bort på kaffe. Han spurte meg om det passet, siden jeg satt ved siden av. Han kunne jo ikke be henne om å ringe meg i stedet, liksom. Men hun burde jo tatt den telefonen til meg....

Anonymkode: 42243...22c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg sier at han må gjøre noe med det, hvis han synes det er ubehagelig, svarer han at hun sikkert ikke mener noe med det. Da er det liksom ikke så farlig likevel. Han er så utrolig konfliktsky. Jeg tenker at hvis han innrømmer for seg selv hva hun føler for han, så tar han det mer på alvor, og gjør noe med det. Før vennskapet går i vasken. 

Jeg vet ikke hvem som er mest naiv av de to....

Glimrende idé!

 

Mannen hennes vet nok ikke hvor mye hun kontakter han. Hun ringer han på tidspunkt hvor mannen hennes sover, når han trener eller når hun er på fest med jobben. I tillegg til de gangene hun ringer når han er i samme rom. Mannen min forteller om kontakten, derfor vet jeg hvor mye det er. Hun oppfører seg helt likt alle gangene hun tar kontakt, derfor antar jeg at hun ikke selv skjønner at det er noe galt.

 

I dag ringte hun mannen min, for å invitere oss bort på kaffe. Han spurte meg om det passet, siden jeg satt ved siden av. Han kunne jo ikke be henne om å ringe meg i stedet, liksom. Men hun burde jo tatt den telefonen til meg....

Anonymkode: 42243...22c

Han må gjøre noe med det hvis han syns det er ubehagelig. Du som syns det er ubehagelig, du kan jo gjøre noe ned det?

Anonymkode: 548d0...f29