Be om unskyldning for hva forfedre har gjort?

[AnonymBruker]

Bestefaren hans var bare vanlig soldat, stasjonert i omtrent motsatt ende av landet. Som forelsket seg i en norsk kvinne (som det finnes mange historier av her i landet). 

Men vi tok det opp i lunsjen på fredag og hun beklaget seg og sa hun overreagerte veldig. Det virker som hun har fått litt med hjemmefra på dette med skyld og ikke, fra de som opplevde krigen.

Jeg tenker litt nå at kanskje hun ikke startet det så alvorlig som det ble ut av det, men eskalerte litt da han ikke ba om unskyldning? Men veldig greit at det løste seg.

Anonymkode: 16e46...00c

[Fru Uperfekt]

På 9.3.2017 den 22.43, AnonymBruker skrev:

Vi hadde en diskusjon på jobb her om dagen om hva familiene våre gjorde under krigen. Hvor de bodde, om de kjempet og evt hvilken side de kjempet på. 

En av kollegaene mine har tysk bestefar. Han var stasjonert i Norge under krigen, på tyskernes side. Og han fortalte dette. 

Det viser seg at en annen kollega har slektninger som ble deportert til Tyskland under krigen. Og ble ganske sint og krevde at den tysk-ættede kollegaen skulle be om unskyldning for hva som skjedde under krigen. 

Flere av oss reagerte på dette. For hva forfedrene våre har gjort og ikke gjort har vi jo lite innvirkning på. Det hele endte med at hun som har famile som ble deportert stormet ut fordi hun ikke fikk den unskyldningen hun mente hun hadde krav på. Tilbake satt vi litt forvirret over hele hendelsen og visste ikke helt hva vi skulle si eller gjøre. 

Er det virkelig innafor å kreve unskyldning fra en kollega for hva som skjedde to generasjoner siden? 

Anonymkode: 16e46...00c

 Nei det er ikke innafor.

Krigen er over la fortid være nettopp det, fortid

[Maleficenta]

På Thursday, March 09, 2017 den 22.43, AnonymBruker skrev:

Vi hadde en diskusjon på jobb her om dagen om hva familiene våre gjorde under krigen. Hvor de bodde, om de kjempet og evt hvilken side de kjempet på. 

En av kollegaene mine har tysk bestefar. Han var stasjonert i Norge under krigen, på tyskernes side. Og han fortalte dette. 

Det viser seg at en annen kollega har slektninger som ble deportert til Tyskland under krigen. Og ble ganske sint og krevde at den tysk-ættede kollegaen skulle be om unskyldning for hva som skjedde under krigen. 

Flere av oss reagerte på dette. For hva forfedrene våre har gjort og ikke gjort har vi jo lite innvirkning på. Det hele endte med at hun som har famile som ble deportert stormet ut fordi hun ikke fikk den unskyldningen hun mente hun hadde krav på. Tilbake satt vi litt forvirret over hele hendelsen og visste ikke helt hva vi skulle si eller gjøre. 

Er det virkelig innafor å kreve unskyldning fra en kollega for hva som skjedde to generasjoner siden? 

Anonymkode: 16e46...00c

Nei. Det er absolutt heelt fjernt. Han kollegaen kunne da ikke for at han er barnebarnet til denne mannen.

[Gjest 007_008_007]

På 10.3.2017 den 9.05, AnonymBruker skrev:

Er vedkommende oppvokst i en annen kultur? Ganske spesi om det var en nordmann som ble sinna. Tror jeg hadde ledd av overraskelse om noen hadde krevd en unnskyldning fra meg.

Anonymkode: eea2a...c9a

Selvsagt kan ikke en nordmann gjøre noe slikt. Gosh!

[Maleficenta]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestefaren hans var bare vanlig soldat, stasjonert i omtrent motsatt ende av landet. Som forelsket seg i en norsk kvinne (som det finnes mange historier av her i landet). 

Men vi tok det opp i lunsjen på fredag og hun beklaget seg og sa hun overreagerte veldig. Det virker som hun har fått litt med hjemmefra på dette med skyld og ikke, fra de som opplevde krigen.

Jeg tenker litt nå at kanskje hun ikke startet det så alvorlig som det ble ut av det, men eskalerte litt da han ikke ba om unskyldning? Men veldig greit at det løste seg.

Anonymkode: 16e46...00c

Bra hun innså at det var hun som overreagerte da.

[AnonymBruker]

På 9.3.2017 den 22.43, AnonymBruker skrev:

Vi hadde en diskusjon på jobb her om dagen om hva familiene våre gjorde under krigen. Hvor de bodde, om de kjempet og evt hvilken side de kjempet på. 

En av kollegaene mine har tysk bestefar. Han var stasjonert i Norge under krigen, på tyskernes side. Og han fortalte dette. 

Det viser seg at en annen kollega har slektninger som ble deportert til Tyskland under krigen. Og ble ganske sint og krevde at den tysk-ættede kollegaen skulle be om unskyldning for hva som skjedde under krigen. 

Flere av oss reagerte på dette. For hva forfedrene våre har gjort og ikke gjort har vi jo lite innvirkning på. Det hele endte med at hun som har famile som ble deportert stormet ut fordi hun ikke fikk den unskyldningen hun mente hun hadde krav på. Tilbake satt vi litt forvirret over hele hendelsen og visste ikke helt hva vi skulle si eller gjøre. 

Er det virkelig innafor å kreve unskyldning fra en kollega for hva som skjedde to generasjoner siden? 

Anonymkode: 16e46...00c

Jo det mener jeg virkelig er på sinn plass, forstår godt at hun ble støtt. Men nå som skaden alt er gjort er det nok best for kollegaen din å legge seg helt flat. Be om unnskyldning og kjøpe en stor blomst eller konfekt hvordan ettertrykkelig ber om tilgivelse for det forferdrene hans gjorde under krigen. 

Hvorvidt hun velger å tilgi ham er noe annet, men da har i værtfall han gjort det han burde gjøre.

Anonymkode: e88b9...41d

[AnonymBruker]

Han har vel ingenting å unnskylde. Ingen av dem har bedt om å bli født. Dummeste jeg har hørt og veldig krenkende. Skulle tro det hatet mot uskyldige endte ved de stakkars "tysker ungene". Sånn som noen nordmenn behandlet dem var like galt,om ikke verre,enn faenskapen nazistene drev med.  Anbefaler denne brennpunkt dokumentaren på NRK https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mddp11000316/01-03-2016

Anonymkode: d3177...de5

[Maleficenta]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo det mener jeg virkelig er på sinn plass, forstår godt at hun ble støtt. Men nå som skaden alt er gjort er det nok best for kollegaen din å legge seg helt flat. Be om unnskyldning og kjøpe en stor blomst eller konfekt hvordan ettertrykkelig ber om tilgivelse for det forferdrene hans gjorde under krigen. 

Hvorvidt hun velger å tilgi ham er noe annet, men da har i værtfall han gjort det han burde gjøre.

Anonymkode: e88b9...41d

Håper det der er ironisk ment..

[AnonymBruker]

Jeg har nazister både på mors og farssiden. (Beste og oldeforeldre +++) Jeg hadde blitt et veldig ødelagt menneske hvis jeg skulle følt skyld for det! Visste det heller ikke før jeg var godt voksen. 

Anonymkode: d1fce...24a