En småbarnsmors bekjennelser

[Shiver]

Da er det på tide å starte en ny dagbok

Kort om meg: 

Jeg er 30, gift, og har to barn født mars 2015 og desember 2016. Vi brukte endel år på å få storesøster, mens lillebror kom litt mer brått på. Jeg er veldig glad for at vi slapp å slite mer for å få familien vi ønsket, og nå stortrives både jeg og mannen som tobarnsforeldre! 

Jeg er ikke flink til å fatte meg i korthet, og heller ikke så flink til å være konsekvent med oppdatering! Kan vel heller ikke si at det i det minste er kvalitet over det jeg kommer med, MEN det er morsomt å kunne dokumentere ting innimellom da.

 

[Shiver]

Jeg skriver (har skrevet) veldig lite om lillebror, og det er fordi han er en så utrolig enkel og rolig baby! Jeg er så redd for å jinxe meg selv om jeg faktisk forteller hvor enkel og rolig han er. Jeg vet faktisk ikke om jeg vil fortelle mer enn akkurat dette nå heller... Haha. Nei, kan jo si så mye at jeg har fått kveldene tilbake allerede. Jeg hadde vel ikke kveld før storesøster var halvannet år tenker jeg... Litt å ta i kanskje, men i laaaang tid har hun våknet 1-2 timer etter hun har lagt seg, og da la jeg meg med henne for at hun skulle bare sove videre (har blitt lite filmtitting, for å si det sånn). Er ikke så fryktelig flink til å ta "kamper", og spesielt ikke om en kamp fører til ett hysterisk barn. Jeg har hele tiden håpet at hun skal vokse det av seg, men fortsatt våkner hun, selv om det nå er senere, sånn på natta om vi er heldige. Nå er det også mannen som tar det, for jeg har jo ansvaret for baby - som sover  Altså, litt må jeg få igjen for å ha vært den som har gjort det i halvannet år, liksom. Vi har egentlig konkludert med at hun trenger mye nærhet, så da får hun det. 

Så ja. Lillebror sover i grunn bedre enn storesøster, for det meste, og sovner faktisk ofte før storesøster om kvelden. Han sover også i babynestet sitt, og han kan sovne både ved at jeg ammer og legger han ned, og for seg selv. Når han har sovnet for natta tar det ofte 4-5 timer før han våkner igjen, det har til og med gått 6 timer. Storesøster sover omtrent ikke 6 timer i strekk engang... Haha. Det er skikkelig uvant for meg! Jeg vet at det fort kan snu så jeg nyter det nå. Det at han er så tålmodig og harmonisk baby, har jo gjort overgangen lettere her egentlig. Begge mine babyer har vært veldig rolige, og selv om søvnen til storesøster har vært litt så som så, har det ikke vært et sykt stort problem heller. Bare irriterende til tider. Lillebror må i grunn bare være litt tålmodig, jeg får ikke ilt til bare han ynker litt, selv om jeg jo prøver å komme til så fort som mulig. Jeg syns det er viktig at storesøster får oppmerksomhet også, så jeg passer på å ikke bare kaste hun til side når det er noe. 

Så ja. Det var litt om barna da! Lillebror er ellers en stor gutt, var 60 cm og 5,5 kg på 6 ukers kontrollen, så jeg er kjempespent på 3 måneders kontrollen vi skal på til uka! Han bruker 68 i klær, storesøster bruker 86 liksom... Med den farta her, tar han hun igjen in no time! 

[Weebs]

Woho! Jeg følger med videre. Selv om jeg er misunnelig på lillebrors søvn  

[malicious]

Hei!

Jeg følger seff! 
Det med søvn kjenner jeg til. Vi fikk jo sovebaby på nr. 1, og nå er jeg livredd for å få det motsatte på nummer to. Lille hos oss har sovet sånn som du beskriver lillebror, helt fra starten og still going strong 2 år! Så vi får håpe det holder hos dere også

[Shiver]

 

På 8.3.2017 den 14.28, Weebs skrev:

Woho! Jeg følger med videre. Selv om jeg er misunnelig på lillebrors søvn  

Helt til nå har jeg trodd sånne babyer var en myte... Sovebabyer liksom, hva er det?! Hehe, huff. Har ikke vært SÅ ille med storesøster her da, men hun var litt lik din egentlig. Kunne ikke sove for seg selv på dagtid før hun var rundt 3 måneder (og da i vogn, men den måtte ikke være i bevegelse), og måtte ammes i søvn, eller hjelpes i søvn på andre måter. Har alltid våknet på natten da, men hun er kun ordentlig våken om hun er syk eller har vondt eller noe (som igjen føles som hele tiden nå om dagen). Nei, jeg blir ikke klok på den søvnen hennes nå heller. Har vært godt å slippe og tenke så mye på søvnen hans i tillegg. Var jo det jeg var aller mest bekymret for, tenk om det er to som ikke sover liksom, så jeg er lettet over at det har gått greit hittil. 

 

På 8.3.2017 den 21.28, malicious skrev:

Hei!

Jeg følger seff! 
Det med søvn kjenner jeg til. Vi fikk jo sovebaby på nr. 1, og nå er jeg livredd for å få det motsatte på nummer to. Lille hos oss har sovet sånn som du beskriver lillebror, helt fra starten og still going strong 2 år! Så vi får håpe det holder hos dere også

Phew, det håper jeg og! Jeg tar det ikke som en selvfølge, men jeg håper virkelig at det holder seg sånn. Krysser fingrene for at dere får sovebaby nr 2  

 

-------------------------

Jeg jinxet meg selv. Natten til i dag var ikke idyllisk. Vi får se hvordan denne natten blir, nå er jeg livredd for at alt bare snur, og han plutselig trenger å ammes i søvn hundre ganger i løpet av natten Sååå, da tror jeg det er slutt på å skrive positive ting om barna her i hvert fall, om det er sånn det skal være  Haha, huff. Jeg kan egentlig ikke klage, han har jo sovet bra. Men jeg tillater meg å klage litt. Storesøster har vært hjemme fra barnehagen i dag, og dagen har vært sååå lang. Sutrete unge(r) og en kort lunte på meg hører ikke sammen. Har nok brukt strengestemmen litt for ofte i dag (toåringer hører rett og slett ikke etter), og føler jeg har vært litt sånn... mentalt fraværende. Det første gjør at jeg får dårlig samvittighet for storesøster for at jeg nok blir streng litt for fort, og det siste gir meg dårlig samvittighet for begge to. Når jeg er sliten (zombie-sliten) føler jeg at jeg ikke har nok å gi til de begge, og jeg blir litt sånn at jeg er redd for å ikke gjøre lillebror en trygg og god baby ved å være der for han som jeg var for storesøster, så jeg prøver litt ekstra å være tilstedet for han, og samtidig er jeg redd for å ødelegge det båndet til storesøster og gjøre henne utrygg, fordi det kan føles som at jeg prioriterer lillebror.  Altså, mom guilt. Får vel bare bli vant til det først som sist. 

Lillebror er 3 måneder i dag da! Stor gutt - bokstavelig talt. Er så spent på vekt og høyde! Etter styr med veiing etter veiing i starten, gidder jeg ikke veie mer enn på kontrollene for tiden. Han får nok mat, det er lett å se, så da er det ikke noe å styre med. Nå er det bare morsomt å følge med på veksten. Til "månedsgave" fikk han skip hop camping cubs babygym. Det er den som ser ut som en tipi. (Det er også den fotballfruen har, men jeg vil at det skal noteres at jeg så den og hadde SÅ lyst på den før hun viste den på bloggen sin.... Og nå avslørte jeg at jeg faktisk leser bloggen hennes da. Jaja...) Den er så fin, og storesøster syns også den var morsom! Var litt derfor jeg kjøpte den også. 

Må bare legge til at han faktisk ikke får en gave hver måned... haha. Passet bare så bra at den kom i posten akkurat i dag 

[Beccy87]

[Weebs]

Månedsgave hørtes ut som en god idé, spør du meg!  Mest moro for mamma da  Ikke like moro for lommeboka kanskje...

Den babygymen er fin! Jeg har lagt merke til den på bloggen hennes. Jeg leser sjelden, men ser på bildene  Og så følger jeg henne på Snapchat, men ser videoene uten lyd  Synes det er veldig fascinerende å se hvor fresh hun alltid ser ut. Har hun ikke blitt angrepet av ekstremhårtap? Hvis jeg har håret løst så drysser det hår hvor enn jeg går  De klumpene med hår jeg kan dra av er skummelt...

[Shiver]

På 11.3.2017 den 15.13, Weebs skrev:

Månedsgave hørtes ut som en god idé, spør du meg!  Mest moro for mamma da  Ikke like moro for lommeboka kanskje...

Den babygymen er fin! Jeg har lagt merke til den på bloggen hennes. Jeg leser sjelden, men ser på bildene  Og så følger jeg henne på Snapchat, men ser videoene uten lyd  Synes det er veldig fascinerende å se hvor fresh hun alltid ser ut. Har hun ikke blitt angrepet av ekstremhårtap? Hvis jeg har håret løst så drysser det hår hvor enn jeg går  De klumpene med hår jeg kan dra av er skummelt...

Haha, følger hun på snapchat, og ser på videoene uten lyd jeg og  Gjør det med de fleste jeg har på snapchat. Facebook videoer og, gidder sjelden å trykke på de for å få lyd. Så masete a gitt! Huff, hun ser alltid uforskammet bra ut. Er jo i grunn jobben hennes, men må være slitsomt. Selv i joggis og daffedag ser hun fresh ut, men det er vel uansett ingenting som er overlatt til tilfeldighetene da heller... Sist uke hadde var jeg på babysang på mandag i et par timer, og jeg gikk ikke ut døra hjemme før fredag igjen  Dagene var preget av joggebukse og nyvaskede singleter, som fikk pene gulpeflekker etter sånn ca 5 minutter etter å ha tatt de på. Jeg så ikke ut som noe glansbilde de dagene for å si det sånn  Jeg har startet med det hårtapet jeg og nå. Har heldigvis ikke kommet ut klumper enda, det høres jo skummelt ut! Tror ikke jeg mistet altfor mye sist, men ting kan endre seg så klart. Har ganske tykt hår da, så det gjør faktisk ikke om jeg mister noe av det. Men jeg vil vel tro at mye av håret til fruen er extensions  

Herregud, for et rotete svar fra meg. Jeg er så trøtt, men gidder tydeligvis ikke å sove. 

[Shiver]

De siste to dagene har jeg ikke likt mannen noe særlig. Forholdet oss imellom har egentlig vært veldig bra etter fødsel og alt, men nå... Nå er jeg bare lei av å hele tiden være den som har kontroll, den som må ta initiativ til å rydde, være den som smårydder for at både vi og barna skal slippe å bo i en svinesti, at han ikke ser at oppvasken må tas selv når alt bestikk og diverse er brukt opp (og jeg da har gått på ministreik), at han ikke ser at skittentøyskurven hoper seg opp, og at rene klær må brettes. Til hans (jævlig dårlige) forsvar går han omtrent aldri inn på vaskerommet, sooo there's that. 

Jeg er bare sliten. Lei av å bruke en til to timer på å få han OPP om morran, også er det JEG som er teit, liksom. Sliten og lei av å hele tiden passe på at han har det bra, og av å føle at jeg blir tatt så sykt for gitt om dagen. Jeg må også gi opp å ha permisjon i sommer for noe han ønsker å gjøre som gjør at han ikke kan ta permisjon i høst (som er bra for han og jeg støtter han i det), men jeg syns faktisk det er utrolig sårt å skulle jobbe når mini kun er 6 måneder  Men jeg gjør det for han, for at han skal ha det bra. Hadde vært litt fint å få litt i retur. 

Huff nei. Er godt jeg har litt impulskontroll, eller så hadde vi blitt skilt sykt mange ganger under svangerskapene og babytidene vi har vært gjennom nå 

[LilleMy1989]

 Mannfolk er dumme noen ganger  

[MissStiles]

Jeg vil også følge!

[Weebs]

Som sagt  - kokings. Jeg leste dette tidligere, men hadde ikke tid til å kommentere. Sier det samme som LilleMy. De kan vær himla greie, men av og til trenger de en stol i trynet  Pow!

[Beccy87]

Enig med @Weebs og @LilleMy1989. 
Kan du sette deg ned å prøve å prate med ham om det da? 
Siden dere egentlig har hatt det fint, kanskje han bare har blitt så vant med alt du gjør at han ikke lengre ser hvor mye det er og rett og slett blitt en bortskjemt kar? 

[Shiver]

På 15.3.2017 den 6.37, Beccy87 skrev:

Enig med @Weebs og @LilleMy1989. 
Kan du sette deg ned å prøve å prate med ham om det da? 
Siden dere egentlig har hatt det fint, kanskje han bare har blitt så vant med alt du gjør at han ikke lengre ser hvor mye det er og rett og slett blitt en bortskjemt kar? 

Jeg har vært så sliten i det siste, så dagboken har blitt skikkelig glemt (med vilje egentlig). Litt også fordi jeg fortsatt er så lei mannen til tider. Men er nok det som er problemet - han er blitt skikkelig bortskjemt! Jeg har veldig problemer med å ta opp ting med han, jeg er veldig beskyttende og vil skjerme han for mye, og samtidig har jeg en vane av å skulle ta hensyn til han. For eksempel er han veldig glad i å sitte oppe om natten for å spille. På morgenen (spesielt i helgen, i ukedagene leverer han i barnehagen) kan jeg tenke at jeg ikke må vekke han før da og da for at han skal få X antall timer søvn, selv om den manglende søvnen er helt etter eget valg. Jeg glemmer litt at jeg da kan ha vært oppe med babyen selv i løpet av natten, og at å stå opp med begge barna kan være slitsomt. Og når jeg da, helt seriøst, kan bruke en til to timer på å vekke han, og han starter med "hvorfor er du sur?" når han endelig våkner og oppfører seg som om jeg er den teiteste og er "så lei det her" for at jeg kanskje ikke har pusestemme når jeg er på time to for å få han opp av senga - nei! Da har jeg nesten lyst til å pakke sammen og dra noen ganger! Haha, huff... 

Men anyway. Poenget mitt er egentlig at jeg må ta det opp med han, for jeg begynner å bli veldig sliten av å skulle ha kontrollen hele tiden. Jeg har endelig innarbeidet gode rutiner for å holde det ryddig her, og jeg syns det er viktig med barn i hus, så jeg har egentlig ikke lyst til å streike. Jeg må heller få han til å forstå at jeg ikke klarer det alene. Han var søt her om dagen da han sa at han ikke hadde klart seg uten meg og at han er glad han har meg, men jeg begynner å komme dit at å bare høre det ikke er nok. Han får vise det snart og. Han tok oppvasken i stad UTEN at jeg sa noe da, så nå ser kjøkkenet ganske spotless ut. Tommel opp for det! 

Dette ble så mye lengre enn jeg opprinnelig tenkte....

[Shiver]

Om under en time er storesøster TO ÅR! Hun er den nydeligste lille jenta jeg vet om - så god og omsorgsfull og et skikkelig positivt vesen, men også med et temperament som ligner mitt  Hun hjelper meg med klesvasken, å vaske støv, støvsuge og bleieskift på babyen. Noen ganger hadde det gått hundre ganger fortere å gjøre det selv, men jeg klarer heldigvis å ta meg selv i det og bare lar hun hjelpe meg. Hun blir så stolt! Jeg har sagt til hun flere ganger i dag at hun blir to år, men får til svar "fire" mens hun holder opp alle fingrene på hånda. Telling er tydeligvis ikke hennes sterkeste punkt enda, men hun har to favorittall for tiden da; "fire, fem".  Er vel derfor hun er både fire og fem år, i følge henne selv. Hun er kjempeglad i å "hoppe ned", gjerne klatre opp for å hoppe ned igjen. Heldigvis har hun litt vett, og venter til jeg kan hjelpe henne med å hoppe. Hun snakker masse, og kan mange ord. Noen er det nok bare vi kan forstå, og nå som det kommer noe nytt omtrent hver dag, hender det jeg absolutt ikke forstår noe av det hun forsøker å si. Som regel klarer jeg å skjønne det utifra konteksten, men nei... Jeg tror ikke hun alltid vet selv hva hun vil. Hun har begynt å ville kle på seg selv (gi meg styrke!), og hun må som regel stoppe opp for å se på seg selv i speilet vi har i gangen når hun går forbi det. Hun er så morsom og artig, og vi har vært så heldig som har fått akkurat henne! Selv om hun kan teste tålmodigheten og slå seg skikkelig vrang, vet jeg at det kunne vært så mye verre! Hun er generelt utrolig snill og så omtenksom til å være så liten som hun er. Hun gir også de beste klemmene jeg vet om! 

Jeg føler meg nesten mer emosjonell nå enn da hun ble 1 år! Nå teller vi ikke alder i måneder lenger, og hun er blitt så stor. Lille, store jenta... Tiden går altfor fort 

[Beccy87]

Så herlig! 
Gratulerer så mye med dagen til jenta di! 
Skal det feires på noe vis? 

[malicious]

Gratulerer med 2åring i hus!

[Shiver]

Leeenge siden jeg har skrevet her nå, så tenkte jeg skulle prøve å starte litt igjen  Har i grunn hatt en ordentlig forum-pause. . Anyway. Kan jo komme en liten oppdatering, selv om livet mitt ikke er av de mest spennende. Jeg prøver stikkord jeg, med et håp om å ikke skrive en novelle  

• Lillebror er en skikkelig going, og en stor gutt! Han blir 8 måneder neste uke. På 6 måneders kontrollen var han 71,5 cm og 8,5 kg om jeg ikke husker helt feil. Han har garantert vokst, nå burde jeg virkelig grave frem klærne jeg har i str 80! Jeg ser alltid sånn litt for sent. Bodyene blir vanskelige å kneppe igjen, og buksene skikkelig høyvann før jeg innser at unga mine vokser ut av klærne sine. Håpløst  
• Han begynte å åle seg fremover litt før han ble 7 måneder, og nå er han OVERALT. På mandag satte han seg opp for første gang, så nå klarer han det og. Han har også begynt å skulle reise seg, og i dag reiste han seg helt opp for første gang (mens han holdt fast i noe altså). Kjempestolt mamma! 
• Han sier mamma, har vel sagt pappa også men mamma er helt klart best  Tror han prøver å si bø også - storesøster sier det til han all day - everyday. 
• Han er matglad! Begge barna mine er i grunn det. Helt klart arvet fra moi!  
• Storesøster er også ei skikkelig go-jente! Hun er så nydelig  Hun er så glad i lillebroren sin. Hun kan være i så bedritent humør når hun våkner om morgenen, men så fort hun ser lillebror endrer tonen seg fullstendig. Den søskenkjærligheten mellom dem er bare helt utrolig å se! Jeg har også fått et lite innblikk i hvordan kranglingen kan forekomme i fremtiden, lillebror er ikke bare morsom å ha! Men generelt ser jeg at de har utrolig mye glede av hverandre. Bare i stad tok storesøster med seg duplokassa under spisebordet, og ropte på lillebror og sa "kom, kom", og han ålte seg etter i full fart for å leke litt. Sånne øyeblikk er utrolig gode! 
• Storesøster har vokst masse i løpet av sommeren. Ikke bare blitt høyere, men hun har plutselig blitt så stor i hele væremåten sin. Prater masse, og er skikkelig veslevoksen. En ordentlig storesøster! 
• Vi har snust litt på baby nr 3.  En liten stund ønsket vi de tette. Nå har jeg i grunn fått kalde føtter. Det er SÅ mye som ligger på meg for tiden og jeg er ganske sliten nå, så jeg har vel innsett at det ikke er riktig tidspunktet. Kanskje om et år, men jeg vet egentlig ikke om det er noe heller. Vi tenkte på en til ganske tett siden vi ikke akkurat blir yngre, men ja... innen et par år, eller aldri, kanskje. Jeg har et håp om at babyønsket svinner hen når disse her blir mer selvdrevne og jeg innser at det egentlig er superdeilig! Haha. 
• Jeg måtte ta ut spiralen da. Viste seg at den satt feil! Dro til legen for å ta den ut. For å si det sånn; den satt fast. De dro, og dro litt til, men den rikket seg ikke. Herregud, det gjorde vondt. Jeg måtte til sykehuset for å ta den ut, og jeg fikk beskjed om at den har vært feil hele tiden. Jeg har fått time til å sette inn ny, men jeg kjenner jeg er litt skeptisk. 
• Er fortsatt gift! Enkelte dager lurer jeg helt seriøst på hvorfor jeg gidder, men jeg elsker jo fyren da... 
• Jeg har jobbet i sommer, og neste uke går jeg ut i permisjon igjen. På en måte har det vært litt godt, men på en annen måte har det vært HELT pyton. Det har vært skikkelig tungt, og ja... jeg gleder meg veldig til å være hjemme med lillegutt en liten stund til.  

Huff, altfor langt igjen. Runder av her jeg 

[Weebs]

Hei! Så gøy å høre hvordan dere har det! Og herregud, jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt 

Lillebror er milevis foran M! Her åler hun seg kun bakover og det nærmeste vi har kommet snakking er en gang hun lagde en lyd som minnet om "Roar"  Morsomt at babyer er så forskjellige 

Håper du fortsetter å skrive! 

[Beccy87]

Så gøy at du oppdaterer igjen! 

Synes det er spennende å lese om andre som også har to tette, fint å se at de koser seg sånn sammen men krangling blir det nok ikke å komme unna. Litt krangling er sunt det da.   

Og det med spiralen hørtes ekkelt ut! Kanskje bare droppe den og gå for et annet alternativ siden dere kanskje tenker på nummer tre allerede (hjelpes!)?