Kan du fortelle meg om angstanfall?

[AnonymBruker]

Jeg ser på NRK serien innafor, og episode om åpenhet om psykisk helse. Veldig gripende. Forstår det slik at det er så mye forskjellig, og mange måter det utarter seg på. Kan du dele hvordan du føler det da angsten kommer? Kommer den snikende eller som et pang? Har du lært å "kontrolere" det? Og hvordan fungerer hverdagen din med angst?

Anonymkode: 661a8...143

[Gjest Lykke_]

Hei!

Jeg har hatt angst siden jeg var barn ( er 29 år ). Det er mye psykiske problemer i familien, så selvfølgelig kan det være arvelig, men jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten, så det kan selvfølgelig spille inn. Har også noen dårlige forhold bak meg, som har tæret på psyken det også. 

Jeg har fine og dårlige perioder. I de dårlige periodene kan jeg slite med noe så enkelt som å ta buss eller å handle på butikken. Da kommer fort angsten over meg. Den indre uroen vokser inni meg, før angstanfallet slår til, da får jeg veldig hjertebank, pulsen er høy og jeg mister følelsen i beina. Det varer ikke lenge, men det er veldig ubehagelig når det står på. Det verste er når jeg får et angstanfall til rett etterpå. I tillegg blir jeg veldig sliten i kroppen etterpå.

Sliter med å stå i arbeid, går på medisiner som jeg har brukt i 6 år og går i terapi. 

[Gjest Linaria]

Jeg har hatt ett skikkelig angstanfall. Da kom det ganske brått, og jeg ante ikke hva det var. Jeg fikk bare mer og mer hjertebank og var sikker på at jeg var i ferd med å dø, at hjertet mitt skulle stoppe. Jeg var alene i hybelen, men ringte mamma og hun kjørte meg på legevakta. Jeg var skikkelig frustrert, for legen satt bare og forklarte meg hva et angstanfall var, men jeg ville at han skulle sjekke hjertet mitt! Jeg har vært svært deprimert før, men angstanfall var mye, mye verre. Jeg hadde null kontroll.

Nå har jeg lært å forstå hva det er om jeg får tendenser til det igjen, så da prøver jeg å slappe av og fokusere på andre ting. Har ikke fått noe så ille igjen.

[AnonymBruker]

Har slitt med det i mange år. I begynnelsen var det så ille at jeg droppet ut av skolen og måtte flytte hjem til foreldrene mine fordi jeg ikke klarte å gå ut på egenhånd. Nå kommer jeg meg ut innimellom. mine angstanfall starter med at jeg blir nummen i hendene og føttene, leppene begynner å prikke, svimmel, øresus, hjertebank, blir kvalm, akutt diarè. (sorry tmi)

Det er nesten som et blodtrykksfall, bare verre.

Anonymkode: f17cb...624

[AnonymBruker]

Hos meg starter det ofte som en følelse av uro. Et slags sug i hele kroppen og en klump i magen. Denne følelsen kan jeg gå rundt med lenge uten at det utvikler seg til noe mer. Noen ganger utvikler det seg til full panikk. Det er et sterkt kroppslig ubehag, uroen øker ytterligere, pulsen stiger, hjertet hamrer, man begynner å skjelve og gispe etter luft. Klarer ikke sitte i ro. Full panikk. Suget går fra magen og helt opp i hodet. Blir svimmel og ser uklart. Hodet koker og jeg tror jeg skal dø. Blir nummen i armer og bein. Sakte men sikkert går det over, men jeg er skjelven og urolig ganske lenge etterpå.

Det er en helt jævlig følelse.

Anonymkode: 1c1e6...3e8

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler! Dere er tøffe! Dulter litt I tråden tilfelle noen andre og vil dele.

Anonymkode: 661a8...143

[Stoltskeiv]

Angsten kom som en stor bølge på meg denne perioder her. Jeg hentet vann på kjøkkenet, plutselig så får jeg helt panikk. Jeg kaldsvetter, hjerte slår så fort at det kjennes ut som den skal hoppe ut av brystet, jeg blir svimmel og får panikk fordi jeg er helt ute av kontroll. Så jeg begynner å gråte fordi jeg ikke har noe som helst kontroll. Jeg var dessverre alene, men jeg har ikke turdt å snakke med noen om det fordi jeg er redd folk skal tro jeg er gal. Hadde det vært noen der så kanskje det hadde vært enklere å snakke om det. Det skjedde for ikke så lenge siden. Jeg har hatt noen små lignende hendelser før, men ikke så ille som denne gangen. 
 

[AnonymBruker]

Hadde mitt første angst anfall da jeg var 6 år, og husker det enda som det var forrige uke. 
Man tror man skal dø rett å slett.. Sånn man er helt sikker på at NÅ dør jeg. Jeg blir akutt kvalm, skjelver, får ikke puste og får totalt panikk å føler jeg mister kontroll. Å gå med angst over lengre periode er heller ikke noe en vil oppleve, men dessverre er jeg en av de som plages med dette, når jeg har angst blir jeg kjempe svett- jeg svetter så mye at jeg må skifte klær iløpet av dagen, spiser ikke også føles det ut som jeg er en kråkebolle med alt av nerver på utsiden av kroppen. Jeg har heldigvis flest gode perioder enn dårlige, og er veldig glad for det. Men man skal ikke spøke med angst   Det er no dritt og ikke alle klarer å bli kvitt det dessverre. Hilsen ei på 28 som har gådd glipp av halve livet, har null utdannelse, er ufør og drit lei

Anonymkode: 11b66...303

[AnonymBruker]

Det bare kommer, kaldsvetter, hørsel begynner å forsvinne, så besvimer jeg. Ja, nå har det ikke skjedd på 10 år, men sånn hadde jeg det daglig av og på i en 1 års periode eller så etter jeg hadde sendt barnet avgårde på skolen. 

I nyere tid, så hadde jeg en periode der jeg ikke taklet å stå i kø, om den ikke beveget seg raskt nok, og panikken steg, så måtte jeg bare gå fra kurva, og ut, og da var jeg reddet liksom. 

Dette er alså perioder hvor jeg har vært arbeidsløs, ikke hatt det godt, mye usikkerhet.

Anonymkode: 59158...20e

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første angstanfall for noen måneder siden. Slitt lenge med mild angst. Men jeg satt bare å spiste middag da det føltes ut som jeg fikk ett lite slag i magen. Jeg kneppet opp buksen og trodde det skulle hjelpe. Ett par sekunder etterpå steg det ett voldsom trykk videre opp fra magen og opp til hodet. Det føltes som om hodet mitt skulle eksplodere, bokstavelig talt. Ansiktet ble så rødt som jeg aldri har sett før. Jeg fikk vondt i skuldrene og sleit med å puste. Jeg trodde jeg skulle dø og begynte å løpe rundt å rope at jeg kom til å dø mens jeg gråt. Hehe huff!! Jeg trodde jeg hadde ett hjerteinfarkt. Da jeg googlet symptomene fant jeg ut st hjerteinfarkt for damer og angstanfall har veldig like symptomer . Dro derfor til legen og ble sendt til sykehuset for EKG test. Ingenting galt med hjertet. Det var bare ett angstanfall. 

Anonymkode: 34d77...841

[AnonymBruker]

Enten får jeg et sånt stort sug i magen (sånn man kan få i en karusell) hjertebank, blir varm og frossen samtidig... Så får jeg et stort behov for å puste dypt inn, som noen ganger kan "knekke opp", sånn hiksteaktig. Hvis jeg ikke har et skikkelig angstanfall men at det bare starter litt kan jeg "sukke" når jeg puster. Kan få frysninger (der alle hårene på kroppen reiser seg) selv om jeg ikke fryser eller kjenner på noen uro, men starter ofte sånn, også kommer det i bølger ... (frysningene.) Når jeg har et skikkelig anfall kommer oppå dette får jeg vondt i brystet, sliter med å puste, sånn at det kjennes ut som at et tau er knyttet hardt rundt brystkassen ... Så da puster jeg overfladisk, jeg blir kvalm, svimmel, SVETT, skjelver sinnsykt, også skjelver jeg veldig hver gang jeg puster inn, så ofte frister det å ikke puste i det hele tatt for å unngå å bli sett, jeg føler ofte for å krøke meg sammen som en ball, gjemme meg på et mørkt sted og legge meg på gulvet. Ofte hjelper det å legge seg på gulvet for gulvet er ofte kaldt, så det hjelper meg å flytte fokuset. Jeg får også lyst til å gjemme ansiktet, eller lukke øynene, men det gjør alt mye verre, så nå tvinger meg meg til å holde de åpne. Så begynner jeg å gråte fordi jeg føler meg så sliten, og har så vondt inni meg, og noen ganger begynner å ule, eller får sånne små brøl, fordi det kjennes ut som at lungene og magen mine presses opp og ut (vanskelig å forklare.) Jeg klarer som regel ikke å snakke og er redd (for alt der og da.) Må gjemme meg, ofte under dyna eller under senga... Ellers får jeg sånn at jeg blir fanget inne i rom (f.eks dusjen) hvor jeg faller sammen om jeg prøver å gå over terskelen. Jeg hyperventilerer, gråter, uler også går det over plutselig. Og da er jeg bare sliten og lurer på akkurat hva som skjedde?! wtf-liksom. Blitt vant til det nå da... Jeg må SEEE (øynene åpne, se rundt i rommet) Stryke på ting og kjenne på materialet, kni føtter og hender på gulvet (som en katt som koser seg) og legge meg på kaldt kulv! Det hjelper meg, også forsøke å puste da, fokusere på den. Hvis jeg lukker øynene blir jeg sugd inn i det og da varer det ... anfallene føles ut som at det varer i timesvis. For noen år siden tok jeg tiden, anfallet varte i 8 min og jeg trodde jeg hadde holdt på hele natta. Dette ble langt:)

Anonymkode: be179...f3c

[Gjest Daryl Dixon]

Hadde noen angstanfall etter hjertetransplantasjon, var når jeg kom hjem etter mange mnd på sykehus. Angst og hjerteproblematikk går ofte hånd I hånd. Ble til slutt fortrolig med at det gikk bra. Men var 4 ganger på legevakt pga jeg trodde angsten var hjertet som avvistes. Angsten ble mildere og mildere. Men de værste anfallene var ille. Skyhøy puls og kjente ut som om det var elektrisitet I kroppen som gnistret og spraket. Hele situasjonen blir litt absurd og husker ikke alt som skjedde. Våknet midt pp natten i panikk for jeg drømte at jeg kjente hjertet stoppet. Fikk naturligvis litt dødsangst når jeg fikk kreft, men nå per dags dato så tror jeg at jeg ikke kan si jeg sliter med angst. Bare når jeg venter på prøvesvar, men det ville nok alle opplevd som stressende og triggende.

[Gjest Margo]

Fin tråd! Gikk mange runder med meg selv på om jeg skulle svare her..men, siden jeg brenner veldig for åpenhet i samfunnet og roper hurra hver gang noen tør å si i fra om hvordan de egentlig har det..så er det vel bare å stå i det.

Jeg ble forsøkt voldtatt da jeg var 14 år gammel. En gammel gris som så sitt snitt da jeg lå å sov på soverommet mitt. Han la seg oppå meg, og var sikkert 4 ganger større enn meg (jeg var veldig liten og sped) mens han tok kvelertak slik at jeg ikke skulle skrike. Følelsen man får når man er totalt låst og hjelpesløs..den er det lite som slår.. Etter hendelsen slet jeg med panikk-angst frem til 17-års alderen. For min del var angsten som maur inni kroppen, man mister kontrollen og roen og må flykte..skjelver ukontrollert, hakker tenner, puster støtvis og er egentlig overbevist om at man skal dø..kaster opp og kjenner "hjertet i ørene"..panikkangst suger skikkelig rett og slett, og tar fullstendig kontrollen over livet.

Jeg lærte meg å få kontroll over pusten og angsten ved å jogge..jeg jogget som en gal! Da lærte jeg meg å kontrollere pusten, telle hjerteslagene, kjenne på pulsen, og rett å slett bli kjent med kroppen min. Jeg brukte samme teknikk når jeg fikk angst-anfall - telle hjerteslag, tvinge pusten ned, lukke øynene og sveve med..kreve tilbake kontrollen! Har ikke kjent antydning til anfall etter 17-års alderen, og det er jeg virkelig takknemlig for - angst suger så skikkelig! 

[AnonymBruker]

Har sosial angst og husker et anfall veldig godt. Gikk inn på kjøkkenet på skolen og plutselig sitter det en helt ukjent fyr der som visstnok skulle begynne å min klasse. Fikk skikkelig angst fordi jeg ikke visste om det og ikke var forberedt. løp ut, hjertebank, svette, rar pust og kastet opp og tårene begynte å renne. Kjennes ut som at man holder på å dø.

Anonymkode: d60de...26b