Plutselig nedbrutt av tidligere feil

[AnonymBruker]

Jeg er nå 26 men kan plutselig bli demotivert av dumme ting jeg gjorde som yngre. Det kan være opp til 8 år siden, men også nyligere ting.

Det jeg sliter med, er å sette det i perspektiv. F.eks. - da jeg var 18 var jeg uerfaren og klønete med noen ting mht. deltidsstillingen jeg hadde. Sjefen valgte å ta opp noen ting i plenum (noe jeg den dag i dag for så vidt synes var uprofesjonelt). Til tross for dette har jeg en slags underlig tanke om at dette har brent seg fast i alles minne. Jeg tenker jo at andre mennesker har vokst og forandret seg - men jeg klarer ikke helt å tro på at de tenker dette om meg.

En flause kan dukke opp i hodet mitt og det treffer meg som et slag i magen. Jeg har jo mottatt en rekke komplimenter gjennom årene også, men negative tilbakemeldinger står sterkere i hodet mitt. Er det mulig å snu denne tankegangen?

Anonymkode: 509bf...893

[GratefulOctopus]

Jeg tenker også sånn ofte. Jeg kan tenke på ting som skjedde eller ting jeg gjorde da jeg var 15-16 (jeg er 29 nå) og det er som å få et slag i solar plexus. Jeg kan også bli så flau over ting fra ti-femten år tilbake at jeg begynner å rødme og bli svett i håndflatene osv. 

Men jeg vil driste meg til å påstå at dette er relativt vanlig? Hadde vært ok med noen andres mening også..  

[Pringle]

Det kan hjelpe å vite at alle har det sånn. De aller fleste har ihvertfall litt av det, av og til. De som ikke har det sånn i det hele tatt vil du ikke identifisere deg med. Det er den eneste tankegangen du trenger å snu.

[Gjest Supersol]

På Tuesday, March 07, 2017 den 19.26, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå 26 men kan plutselig bli demotivert av dumme ting jeg gjorde som yngre. Det kan være opp til 8 år siden, men også nyligere ting.

Det jeg sliter med, er å sette det i perspektiv. F.eks. - da jeg var 18 var jeg uerfaren og klønete med noen ting mht. deltidsstillingen jeg hadde. Sjefen valgte å ta opp noen ting i plenum (noe jeg den dag i dag for så vidt synes var uprofesjonelt). Til tross for dette har jeg en slags underlig tanke om at dette har brent seg fast i alles minne. Jeg tenker jo at andre mennesker har vokst og forandret seg - men jeg klarer ikke helt å tro på at de tenker dette om meg.

En flause kan dukke opp i hodet mitt og det treffer meg som et slag i magen. Jeg har jo mottatt en rekke komplimenter gjennom årene også, men negative tilbakemeldinger står sterkere i hodet mitt. Er det mulig å snu denne tankegangen?

Anonymkode: 509bf...893

Jeg driter i mine tidligere flauser jeg...bare sørger for at det ikke oppstår nye.

3 timer siden, Pringle skrev:

Det kan hjelpe å vite at alle har det sånn. De aller fleste har ihvertfall litt av det, av og til. De som ikke har det sånn i det hele tatt vil du ikke identifisere deg med. Det er den eneste tankegangen du trenger å snu.

Jeg har det faktisk ikke sånn i det hele tatt...håper ikke det er noe galt i det. Jeg driter virkelig i om jeg har tabbet meg ut i fortiden.

Jeg driter i tidligere flauser, kleine situasjoner og den slags. Plager meg mere tapte muligheter som har oppstått pga forskjellige årsaker uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Det suger så jævlig mye mere.

[Gjest Supersol]

På Tuesday, March 07, 2017 den 19.26, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå 26 men kan plutselig bli demotivert av dumme ting jeg gjorde som yngre. Det kan være opp til 8 år siden, men også nyligere ting.

Det jeg sliter med, er å sette det i perspektiv. F.eks. - da jeg var 18 var jeg uerfaren og klønete med noen ting mht. deltidsstillingen jeg hadde. Sjefen valgte å ta opp noen ting i plenum (noe jeg den dag i dag for så vidt synes var uprofesjonelt). Til tross for dette har jeg en slags underlig tanke om at dette har brent seg fast i alles minne. Jeg tenker jo at andre mennesker har vokst og forandret seg - men jeg klarer ikke helt å tro på at de tenker dette om meg.

En flause kan dukke opp i hodet mitt og det treffer meg som et slag i magen. Jeg har jo mottatt en rekke komplimenter gjennom årene også, men negative tilbakemeldinger står sterkere i hodet mitt. Er det mulig å snu denne tankegangen?

Anonymkode: 509bf...893

Drit i å skam deg så veldig. Hvorfor skal du det?? Du har ikke drept eller voldtatt noen. 

Tror man blir sånn hvis man har vært mye dørmatte, blitt herjet mye med. Det gidder ikke jeg lengre. Du burde heller ta litt igjen når folk irettesetter deg.