Det er mye som skjules på bygdene.

[fuglekvitter__]

På 12.4.2017 den 20.33, Betrakteren skrev:

Jeg har møtt mange "skrullinger" opp gjennom årene. Ingen nøyaktig slik som din, men lik. Jeg er nok uenig med deg om hvorvidt kona kjenner hans "sanne jeg", for det tror jeg hun gjør. Kanskje er hun like mye på skråplanet som han, innerst inne. Eller hun er redd for å forlate han. Kanskje er hun komfortabel med situasjonen? Sønnen trenger ikke kjenne faren godt, det kommer an på hvor gammel han er.

Jeg pleier alltid å ta avstand så fort jeg forstår hvor landet ligger. MEN, noen ganger er det dyr eller barn som hindrer meg i å forlate relasjonen. Dersom jeg mistenker at noen lider under hans velde, så forsøker jeg "alltid" (det er jo ikke akkurat en dagligdags situasjon, men det har skjedd dessverre) å ordne opp på best mulig måte. Å varsle er første bud. Dyr kan man forsøke omplassert, men det er jo ikke enkelt med en hel fjøs. Så det er viktig at de rette instanser får beskjed. Og det må følges opp, slik at ikke situasjonen gjentar seg like fort.  

Det ble veldig svevende dette, men jeg håper du forstår. Det er vanskelig med slike folk. Innerst inne er de vel en stor nervebunt som må herske og manipulere for å føle at de har kontroll over iallefall noe. 

Muligens er noen personer genuint onde, men jeg kan ikke si at jeg har møtt noen. Det er mer behagelig å tro på det gode - dog misforståtte, forskrudde, rusavhengige og kommet ut av kontroll ...

Mye mulig - jeg tror hun er helt under tøffelen og helt kuet av dette mennesket. Siden såpass mye er skjult så er det nok en del hun ikke får med seg. Men tro meg, andre folk får det med seg. Eller kanskje hun rett og slett bare lukker øynene for det han skjuler på bygda.

Det jeg har lagt merke til med bygda er at de "originale" blir akseptert og ikke utstøtt fordi andre folk har så mye urent innenfor stueveggene sine selv så de vil ha noen syndebukker. De er glad i å ha noen sånne. Da slipper de å grave i sin egen møkk. 

I dette tilfellet er det nok lett for de å bare skylde på de originale og misforståelser, men jeg skjønte det jeg.  
Det som er med bygdefolk er at de tar ikke nei for det nei. De stalker folk. Nei betyr nei, men ikke for dem. Selvklart finnes det folk som ikke er sånn. Alle som bor på bygdene er ikke sånn, men de oppfører seg på en spesiell måte. Selvklart er det en forskjell på bygdene også mtp hvor dem ligger i landet.