vanskelige ungdommer

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sugemerke skrev:

Trekk ut kontakten til Internett. Fiks ferdig. La ungen være sur. Han tåler det. Her har de ikke noe alternativ. Ting skal gjøres, vi skal bort, de skal være med. Internett kommer i andre rekke. Jeg diskuterer det ikke engang. Det bare er sånn. 

Det finnes faktisk grenser for hvor mye man skal orke å diskutere med ungdommene og. Vil de ha gratis mat, gratis husvær, gratis telefon og Internett med mer så får de faktisk være med på familiegreiene og.

TS her. Det er nettopp det jeg tenker også. De er en del av en familie og det må de lære seg. Her blir alt slått av hvis han ikke oppfører seg, men han blir liksom bare likegyldig, bryr seg ikke. Men så blir det som i dag at han får lov å dra til besteforeldrene og får internett likevel. Jeg ser nok at jeg og faren er veldig forskjellige når det gjelder oppdragelse og det har vært rimelig sløvt her i huset, likeså hos mor.

Anonymkode: 2cf58...ce9

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Med mindre barnet har en diagnose så bør dere lære barnet opp til å være hjemme alene.

 

TS her. Det er jeg helt enig i. Men ikke spesielt enkelt når han er mørkredd og husredd osv...

Anonymkode: 2cf58...ce9

[Fru Uperfekt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er jeg helt enig i. Men ikke spesielt enkelt når han er mørkredd og husredd osv...

Anonymkode: 2cf58...ce9

Livet er ikke enkelt, men ungdommen må bare lære seg å kunne være alene.

Det vil kanskje ikke gå fort, men tar dere tiden til hjelp så vil det nok gå seg til.

[Gjest Sugemerke]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er nettopp det jeg tenker også. De er en del av en familie og det må de lære seg. Her blir alt slått av hvis han ikke oppfører seg, men han blir liksom bare likegyldig, bryr seg ikke. Men så blir det som i dag at han får lov å dra til besteforeldrene og får internett likevel. Jeg ser nok at jeg og faren er veldig forskjellige når det gjelder oppdragelse og det har vært rimelig sløvt her i huset, likeså hos mor.

Anonymkode: 2cf58...ce9

Det er tenåringens jobb å bli likegyldige, det er sånn de er laget. Det er likefullt deres jobb å ta han under armen å sette han i bilen, la han være med på besøk, gi han plikter osv. Han er under ombygging, dere er entreprenørene. 

[ViljaH]

Jeg har ikke noe erfaring med tenåringer, men ville vært fristet til å kutte internett inntil oppførselen bedret seg. Tatt en samtale om minimumskrav.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er nettopp det jeg tenker også. De er en del av en familie og det må de lære seg. Her blir alt slått av hvis han ikke oppfører seg, men han blir liksom bare likegyldig, bryr seg ikke. Men så blir det som i dag at han får lov å dra til besteforeldrene og får internett likevel. Jeg ser nok at jeg og faren er veldig forskjellige når det gjelder oppdragelse og det har vært rimelig sløvt her i huset, likeså hos mor.

Anonymkode: 2cf58...ce9

Ja, da har du iallefall oppskriften på å skyve ungdommen fra deg. Betyr det virkelig så mye å få trumfet igjennom viljen sin? Skjønner veldig godt hvorfor barn helst vil være hos sin mor, enn et slikt regime. Er nok ikke så lenge før gutten kutter ut samværet hvis det er slik det skal bli i pappahelgene.

Anonymkode: ff254...a1f

[Perle]

På 2017-03-05 den 18.12, AnonymBruker skrev:

Jepp, barnet er over 13 år, men er ikke moden for alderen, er husredd etc. Så begge foreldrene er enige om at han ikke skal være alene hjemme. (altså her snakker vi om mer enn noen timer) TS

Anonymkode: 2cf58...ce9

Tenker det strengt tatt er nødvendig og lære denne tenåringen selvstendighet. Tretten år og ikke kunne være alene i mer en i et par timer er hårreisende.  Hvordan står det da til på andre fronter tenker jeg da.. Kan han til eks. koke et egg?! 

Han kommer jo til å falle totalt bakpå sosialt. Andre på hans alder kommer snart til å gå på fest liksom. 

Endret 7. mars 2017 av Perle
Skriveleifer

[AnonymBruker]

Tydelig at ting har forandret seg siden jeg var fjortis (på 90-tallet), det ville ikke vært aktuelt overhodet å bare sitte inne og kope foran en skjerm hele dagen. Familie er viktig, og selv om jeg kanskje var mer interessert i å gjøre andre ting var det også viktig læring at man respekterer andres ønsker og behov og deltar i familielivet selv når internett, tv og dataspill frister mer. Hvis tenåringer skal få gjøre akkurat som de vil hele tiden, er det ikke da en viss fare for at de ender opp som veldig egoistiske og selvsentrerte voksne? Tror ikke at man blir veldig selvstendig av å bare gjøre som man vil hele tiden, i voksenlivet må man jo faktisk være i stand til å sette seg selv litt til siden og gjøre en innsats for andre (i arbeidslivet, familierelasjoner, studietid osv) og det må da bli en vanskelig overgang hvis det ikke stilles noen krav til dem som tenåringer?

Jeg er skeptisk til holdningen om at "det bare er sånn tenåringer er" - ingen av mine venner fikk lov til å styre alt selv, og jeg synes det er ansvarsfraskrivelse å bare skylde på at teknologien har utviklet seg, da blir det jo bare en selvoppfyllende profeti. I bunn og grunn handler det ikke om konkret hva som opptar dem, men at de må lære å tenke på andre enn seg selv.

Anonymkode: 57689...030

[Fru Uperfekt]

23 timer siden, Sugemerke skrev:

Han er under ombygging, dere er entreprenørene. 

Fantastisk bra beskrevet 😀

 

[AnonymBruker]

På ‎05‎.‎03‎.‎2017 den 22.40, Perle skrev:

Tenker det strengt tatt er nødvendig og lære denne tenåringen selvstendighet. Tretten år og ikke kunne være alene i mer en par timer er hårreisende.  Hvordan står det da til på andre fronter tenker jeg da.. Kan han til eks. koke ett egg?! 

Han kommer jo til å falle totalt bakpå sosialt. Andre på hans alder kommer snart til å gå på fest liksom. 

Koke egg?? Er du gal? Han spiser jo ikke egg, trenger ikke koke egg da! (ironi) Han er allerede langt bakpå sosialt, han takler ikke å være ute sammen med andre folk.

Men jeg forstår det slik at de fleste her inne synes dette er helt greit, de vil jo at han skal få sitte på internett så lenge han vil.

Jeg bare lurer.... hvordan blir barna til disse barna... sånn om 20 - 30 år... hvordan blir verden?

TS

 

Anonymkode: 2cf58...ce9

[Wit]

Jeg har en datter på 13 (snart 14 år). Hun sitter mye på data når hun ikke gjør lekser. Det er der hun kommuniserer med vennene sine. Selvsagt har hun oppgaver å gjøre i huset, men det å mase tror jeg er en del av det å ha tenåringer hjemme. Ikke bare vi som opplever det. Hun får ukepenger ut fra at hun gjør det hun skal. Uten jobbing, ingen penger.

I tillegg har hun fått "straff" som at jeg byttet passord på wifi og stoppet mobildata i en kort periode. Dette hjelper ihvertfall en liten stund. MEN, dette gjør vi bare dersom hun faktisk bryter regler vi sammen har blitt enige om. Hun er også klar over konsekvensen på forhånd.

Hvis vi skal bort en dag (eller en kveld) så er hun selvsagt alene hjemme. Hun gidder ikke være med oss over alt, og det skjønner jeg. Da får hun velge det selv. Mat og sånn ordner hun seg selv mens vi er borte. Hadde hun vært mørkeredd/husredd hadde alternativet vært: Bli med eller bli hjemme - vi drar uansett.

Og så vil jeg kanskje sånn helt til slutt si at de faktisk er sosiale idag også, bare på en annen måte enn før. De snakker sammen med venner på nettet og spiller sammen. Verden har nok forandret seg mye siden jeg var liten, og det har jeg bare måtte innse.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Wit skrev:

Jeg har en datter på 13 (snart 14 år). Hun sitter mye på data når hun ikke gjør lekser. Det er der hun kommuniserer med vennene sine. Selvsagt har hun oppgaver å gjøre i huset, men det å mase tror jeg er en del av det å ha tenåringer hjemme. Ikke bare vi som opplever det. Hun får ukepenger ut fra at hun gjør det hun skal. Uten jobbing, ingen penger.

I tillegg har hun fått "straff" som at jeg byttet passord på wifi og stoppet mobildata i en kort periode. Dette hjelper ihvertfall en liten stund. MEN, dette gjør vi bare dersom hun faktisk bryter regler vi sammen har blitt enige om. Hun er også klar over konsekvensen på forhånd.

Hvis vi skal bort en dag (eller en kveld) så er hun selvsagt alene hjemme. Hun gidder ikke være med oss over alt, og det skjønner jeg. Da får hun velge det selv. Mat og sånn ordner hun seg selv mens vi er borte. Hadde hun vært mørkeredd/husredd hadde alternativet vært: Bli med eller bli hjemme - vi drar uansett.

Og så vil jeg kanskje sånn helt til slutt si at de faktisk er sosiale idag også, bare på en annen måte enn før. De snakker sammen med venner på nettet og spiller sammen. Verden har nok forandret seg mye siden jeg var liten, og det har jeg bare måtte innse.

Ja verden har nok endret seg, det er klart. Problemet vårt er at når vi er på besøk/har besøk så har han ikke sosiale antenner i det hele tatt. Vi ser det både på hvordan han prater/hva han prater om og hvordan han oppfører seg.

Vi har både tatt internett og tv osv som konsekvens, men han skjønner det ikke...det hjelper liksom ikke. De får lommepenger hvis de hjelper til, men han er ikke interessert i penger så han trenger ingen (og går jo aldri på kino etc, så han ser ikke behovet), derfor ønsker han ikke å hjelpe til hjemme heller. Jeg savner å se han glad, morsom, pratsom osv. Det ser ut som han hater livet sitt, men likevel så gidder han ikke gjøre noe med det. Vi har hatt flere samtaler der han tar på seg litt av skylden, men det hjelper ingenting.

Alt hadde også vært mye bedre om faren opptrådde som en far, men guttungen har han i sin hule hånd og gjør akkurat hva han vil, selv om faren har gitt han en konsekvens. Han har rett og slett null respekt for faren.

Anonymkode: 2cf58...ce9

[AnonymBruker]

den siste der var fra meg TS :-)

Anonymkode: 2cf58...ce9

[Wit]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja verden har nok endret seg, det er klart. Problemet vårt er at når vi er på besøk/har besøk så har han ikke sosiale antenner i det hele tatt. Vi ser det både på hvordan han prater/hva han prater om og hvordan han oppfører seg.

Vi har både tatt internett og tv osv som konsekvens, men han skjønner det ikke...det hjelper liksom ikke. De får lommepenger hvis de hjelper til, men han er ikke interessert i penger så han trenger ingen (og går jo aldri på kino etc, så han ser ikke behovet), derfor ønsker han ikke å hjelpe til hjemme heller. Jeg savner å se han glad, morsom, pratsom osv. Det ser ut som han hater livet sitt, men likevel så gidder han ikke gjøre noe med det. Vi har hatt flere samtaler der han tar på seg litt av skylden, men det hjelper ingenting.

Alt hadde også vært mye bedre om faren opptrådde som en far, men guttungen har han i sin hule hånd og gjør akkurat hva han vil, selv om faren har gitt han en konsekvens. Han har rett og slett null respekt for faren.

Anonymkode: 2cf58...ce9

Hva sier skolen om hans mentale utvikling? Har de noen bekymringer? For hvis han totalt mangler sosiale antenner så må jo det gi seg utslag der også?

Trenger han ikke penger til mobil, spill, "duppeditter" eller noe? Ingen ting som han egentlig bør betale for selv? Skjønner det er litt anderledes men en jente, for hun hun kjøper sminke, neglelakk og klær

Jeg tenker at han kanskje kan trenge litt hjelp for å komme seg ut av den negative boblen han er i? Har han absolutt ingen venner han er sammen med på fritiden? Ingen ting han "brenner for" og som dere kan gjøre sammen?

Det høres jo nesten ut som om han er deprimert, og da kan dette fort bli en veldig vond sirkel. Her må du bare få far til å involvere seg litt. Kanskje ta han med på rene "gutteting" som kan skape minner for de to. Altså rett og slett riste han litt ut av den bobla han er i  nå.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Wit skrev:

Hva sier skolen om hans mentale utvikling? Har de noen bekymringer? For hvis han totalt mangler sosiale antenner så må jo det gi seg utslag der også?

Trenger han ikke penger til mobil, spill, "duppeditter" eller noe? Ingen ting som han egentlig bør betale for selv? Skjønner det er litt anderledes men en jente, for hun hun kjøper sminke, neglelakk og klær

Jeg tenker at han kanskje kan trenge litt hjelp for å komme seg ut av den negative boblen han er i? Har han absolutt ingen venner han er sammen med på fritiden? Ingen ting han "brenner for" og som dere kan gjøre sammen?

Det høres jo nesten ut som om han er deprimert, og da kan dette fort bli en veldig vond sirkel. Her må du bare få far til å involvere seg litt. Kanskje ta han med på rene "gutteting" som kan skape minner for de to. Altså rett og slett riste han litt ut av den bobla han er i  nå.

Det er ikke sagt så mye på skolen, men han har slitt med konsentrasjonen, heller plukket opp ipaden istedet for å følge med hva læreren sier, hører ikke etter når læreren sier at han skal legge den bort.

Mobil... han fikk broren sin gamle når han kjøpte ny. Ellers får han en del penger av besteforeldrene slik at han greier seg veldig bra. Han får ikke noe av oss uten at han virkelig trenger det, sånn som klær. Så nei, han trenger ikke penger.

Han sier at de fleste vennene bor i nærheten av moren, men fakta er at han er enda mindre ute der fordi moren ikke gidder å mase på han.

Faren har prøvd flere ganger å ta han med på ting, men etter fem minutter så vil han tilbake til huset - ipaden... Han har null interesse av andre ting, rett og slett ingen interesse av å ha et bra liv. Ja for han så er det vel et bra liv han lever, men sånn sett fra en voksen person så er det ikke et bra liv.

TS

Anonymkode: 2cf58...ce9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Koke egg?? Er du gal? Han spiser jo ikke egg, trenger ikke koke egg da! (ironi) Han er allerede langt bakpå sosialt, han takler ikke å være ute sammen med andre folk.

Men jeg forstår det slik at de fleste her inne synes dette er helt greit, de vil jo at han skal få sitte på internett så lenge han vil.

Jeg bare lurer.... hvordan blir barna til disse barna... sånn om 20 - 30 år... hvordan blir verden?

TS

 

Anonymkode: 2cf58...ce9

Nei, det er ikke greit og synes du får ufjortent mye pes her i tråden. Gutten trenger åpentbart en eller annen form for hjelp. Grensesetting, hjelp til å bli mer selvstendig eller en prat med en psykolog. Hva vet jeg. Det er viktig å ta tak så fort som mulig, for det blir ikke bedre og det hjelper ikke gutten i det lange løp å ikke gjøre noe selv om det kanskje blir upopulært fra hans side. 

Resultatet av at voksne barn får barn ser man i media nesten daglig med saker om psykiske lidelser, andre helseproblemer, avhengighet, og vold.

Anonymkode: e0cb1...1c7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke greit og synes du får ufjortent mye pes her i tråden. Gutten trenger åpentbart en eller annen form for hjelp. Grensesetting, hjelp til å bli mer selvstendig eller en prat med en psykolog. Hva vet jeg. Det er viktig å ta tak så fort som mulig, for det blir ikke bedre og det hjelper ikke gutten i det lange løp å ikke gjøre noe selv om det kanskje blir upopulært fra hans side. 

Resultatet av at voksne barn får barn ser man i media nesten daglig med saker om psykiske lidelser, andre helseproblemer, avhengighet, og vold.

Anonymkode: e0cb1...1c7

takk :-) Problemet her er at faren glemmer at han er far så fort ungene er ute av døra (og han glemmer det vel ellers også) og han og mora har så dårlig kommunikasjon at han ikke kan komme med et forslag til henne om å gjøre noe. Hun vil bare gå i forsvar og si at det ikke feiler hennes unger noe som helst. Så blir jeg sittende på sidelinja å se på... (jeg har ikke barn med denne mannen og er veldig glad for at jeg ikke har det. Men jeg elsker han over alt på jord og har ingen planer om å gå fra han fordi han er en dårlig far)

Anonymkode: 2cf58...ce9

[Wit]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sagt så mye på skolen, men han har slitt med konsentrasjonen, heller plukket opp ipaden istedet for å følge med hva læreren sier, hører ikke etter når læreren sier at han skal legge den bort.

Mobil... han fikk broren sin gamle når han kjøpte ny. Ellers får han en del penger av besteforeldrene slik at han greier seg veldig bra. Han får ikke noe av oss uten at han virkelig trenger det, sånn som klær. Så nei, han trenger ikke penger.

Han sier at de fleste vennene bor i nærheten av moren, men fakta er at han er enda mindre ute der fordi moren ikke gidder å mase på han.

Faren har prøvd flere ganger å ta han med på ting, men etter fem minutter så vil han tilbake til huset - ipaden... Han har null interesse av andre ting, rett og slett ingen interesse av å ha et bra liv. Ja for han så er det vel et bra liv han lever, men sånn sett fra en voksen person så er det ikke et bra liv.

TS

Anonymkode: 2cf58...ce9

Jeg skjønner bekymringen din, og tenker at han kanskje egentlig trenger litt hjelp? På skolen vår har de ikke lov å bruke mobil eller annet i skoletiden, og der blir slike ting inndradd hvis elevene ikke forholder seg til det. Men ipaden er kanskje sånn som de bruker i klassen?

Jeg tror nok kanskje han selv syns han har et godt liv og er sosial via nettet, men det er nok sunt for han å faktisk logge litt av innimellom. De sosiale medier og spill kan bli ganske så altoppslukende, og det er er avhengighetsdannende. Kan vel kanskje virke som at han er litt på vei dit. Kan dere ta kontakt med PPT eller en psykolog som kan gi dere tips og råd om hvordan dere bør ta dette videre? For det virker som om dere har kjørt dere litt fast, og det er veldig fort gjort.

Jeg syns du virker som en oppegående og snill stemor som bare vil det beste for stesønnen din. Tror du vil være en viktig brikke for å gjøre denne unge mannen mer selvstendig og sosial.