Diagnose og AAP

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen nevrofibromatose. Jeg kan ikke si at det påvirker meg noe særlig. Jeg er i prossessen å søke om AAP og lurer på om denne diagnosen kan. Jeg har egentlig ikke villet bruke den siden den har påvirket med VELDIG negativt tidligere. Det er visst mange grader og jeg har alltid bkitt sett på som jeg ikke klarer noenting. Jeg byttet også for to år siden fastlege, men sendte ikke over min gamle journal av div. grunner. Den ene fordi jeg ville at legen skulle bli kjent med meg først uten å se på meg bare som en med en diagnose. Siden det har skjedd tidligere. Da har det blitt skrevet ting om meg og jeg har blitt behandlet deretter. F.eks at en lærer på ungdomsskolen mente at jeg hadde skrivevansker noe som overhodet ikke stemmer og når en lærer på vgs har lest det har de tenkt "Du har skrivevansker, du klarer ikke skrive 3 sider på en stil." I tillegg til mange andre slike kommentarer og for raske konklusjoner.

 

Hovedgrunnen for AAP er angst og depresjon, men dette holder ikke. Hvis jeg men mine ord forklarer legen hvordan den diagnosen påvirker meg, kan dette være en grunn til å fa AAP? Og er dignosen generelt grunnlag for aap? Vil den bli godkjent og den gjør meg arbeidsufør?

 

Sorry for rotete innlegg. Men håper det er forståelig.

Anonymkode: 11033...59e

[AnonymBruker]

Hvilke diagnoser tenkte du på.  Angst og depresjon? Vanskelig å si men skal nok mye til. de vil nok helst at du arbeider med dette enn å gi opp å motta trygd for retten av livet.  

Anonymkode: 10f8d...570

[AnonymBruker]

Du skriver at diagnosen ikke påvirker deg noe særlig. Da vil den ikke gi grunnlag for AAP heller, da det er funksjonsevne som er avgjørende, ikke diagnosen i seg selv. 

Anonymkode: 4c1ce...182

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at diagnosen ikke påvirker deg noe særlig. Da vil den ikke gi grunnlag for AAP heller, da det er funksjonsevne som er avgjørende, ikke diagnosen i seg selv. 

Anonymkode: 4c1ce...182

Den påvirker meg ikke i den grad den beskrives. Jeg har faktisk aldri klart å akseptere at jeg har den og kommer nok aldri til å gjøre det. For meg så er det bare et navn som beskriver noe. Og ikke noe jeg HAR. Eneste er bare at depresjonen eller nedstemtheten kan komme av den. Jeg har tidligere fått hjelpestønad pga. det men det er noe år siden. Det er angsten som hindrer meg fra å jobbe nå. Men det blir ikke godtatt på nav virker det som. De mener nok at det ikke er ille nok til å være 50% arbeidsufør. Noe som er veldig frustrerende. Selv med uttalelse fra lege og psykolog og om behandling jeg skal starte med er det ikke nok.

Anonymkode: 11033...59e

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke diagnoser tenkte du på.  Angst og depresjon? Vanskelig å si men skal nok mye til. de vil nok helst at du arbeider med dette enn å gi opp å motta trygd for retten av livet.  

Anonymkode: 10f8d...570

Sliter veldig med angst og depresjon ja. Men det er ikke nok til AAP i følge NAV. Har egenlig veldig god dokumentasjon. Skal snart starte i behandlig også. Veldig frustrerende

Anonymkode: 11033...59e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sliter veldig med angst og depresjon ja. Men det er ikke nok til AAP i følge NAV. Har egenlig veldig god dokumentasjon. Skal snart starte i behandlig også. Veldig frustrerende

Anonymkode: 11033...59e

Har du søkt om AAP og fått avslag? Eller er bare dette muntlige utsagn fra noen? NAV vurderer ikke din funksjon ut fra diagnoser på papiret. Bak de fleste diagnoser finnes pasienter som er høytfungerende, lavtfungerende og alt i mellom. Ingen kan si ut fra diagnose "depresjon" og "angst" hvordan det påvirker arbeidsevnen til den enkelte. Det NAV vurderer er om du har nedsatt arbeidsevne med minst 50% pga. i hovedsak sykdom, skade eller lyte, og det de bygger vurderingen på er hva legen din har skrevet til NAV når du søkte om AAP. Hva legen din har skrevet til NAV har du rett til å få lese hos NAV om du ønsker det. Legen skriver mer utfyllende enn bare diagnose, de fyller også ut info angående arbeidsevne og anbefalinger. 

For øvrig synes jeg ikke det er noen god grunn til å hemmeligholde diagnoser for legen din. Alle leger vet at de fleste sykdommer kommer i forskjellige grader. 

Anonymkode: 2f3b2...6be

[AnonymBruker]

Du må søk AAP med begrunnelse i den tilstanden som gjør at du for tiden ikke fungerer i jobb. Ikke "juks" til deg noe. 

Anonymkode: 83fb4...f0c

[Gjest Magnifiq]

Diagnoser i seg selv er ikke grunnlag for aap, da folk er forskjellig. 

En mann med leddgikt kan f.eks klare seg helt fint, mens en annen mann med samme diagnose kan være helt ufør.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må søk AAP med begrunnelse i den tilstanden som gjør at du for tiden ikke fungerer i jobb. Ikke "juks" til deg noe. 

Anonymkode: 83fb4...f0c

Det har jeg heller ikke tenkt til. Eneste jeg er redd for er når fastlegen min leser min gamle journal så vil hun bruke denne diagnosen selvom jeg sier at den ikke er grunnen for at jeg ikke kan være i jobb. Jeg vil heller ikke bruke denne da jeg mener det faktisk blir helt feil. Men at det heller er angsten som gjør at jeg ikke kan jobbe. Er det noe sjangs for at hun vil høre på meg og ikke trekke forhastede konklusjoner bare fordi den står i mine papirer?

Anonymkode: 11033...59e

[AnonymBruker]

Det burde ikke være nødvendig å bruke den diagnosen i det hele tatt, men få det innvilget pga faktisk årsak. Angst og depresjon. Du trenger god dokumentasjon på hvordan det påvirker funksjonsevnen din. 

Anonymkode: 828b0...67a

[AnonymBruker]

Jeg har også denne diagnosen og jeg syns også det er en flau diagnose å ha og jeg klarer heller ikke å forsone meg meg det. Det er en misforstått diagnose og enkelte tror de som har det er mindre intelligente, noe vi ikke er. Bare et fåtall er såkalt mindre intelligente. Sykdommen har fryktelig mange "rare" symptomer og ingen har alle. 

Mitt største problem med sykdommen er den ekstreme utmattelsen den medfører, jeg orker ingenting. Jeg jobbet og presset meg inntil for 4 år siden, da gikk jeg på en smell og ble drastisk MYE verre. Jeg ble så dårlig at jeg måtte slutte å jobbe og det var et ubeskrivelig vondt nederlag. Alle planer om jobb og videre utdanning gikk i dass. Jeg er såpass dårlig at jeg blir utslitt bare av å dusje og faller sammen i utmattelse bare av det. Jeg orker ingenting og har ikke krefter til noe sosialt liv. Det har gitt meg sosial angst og jeg er dypt deprimert over å orke så lite, ikke kunne jobbe og tanken på at sykdommen bare blir verre og det ikke finnes noen kur for den. Jeg er så redd for fremtiden og at jeg skal bli helt låst til senga. Sover 16-20 timer i døgnet nå også, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Jeg er i midten av 30-årene nå og kjempedårlig, hvordan vil det være om 10 år? Tanken skremmer meg selv om jeg prøver å unngå å tenke på det. Jeg prøver å være positiv, det er viktig selv om man er syk. 

Jeg syns ikke du skal være redd for at fastlegen din skal bruke diagnosen som grunn til at du ikke kan være i jobb. Den er jo en både god nok og gyldig grunn og det er sikkert sykdommen som er roten til angsten og depresjonen din også. Ihvertfall er det det på meg. Sykdommen er alvorlig og absolutt grunn nok til ufør/aap. Jeg ville ikke vært trygdet om de ikke var for den altoppslukende utmattelsen. Jeg har mye smerter i kropp og mage også, men hadde det bare vært det hadde jeg knasket smertestillende og jobbet. Er utmattelsen som ødelegger livet mitt og det at ingenting hjelper eller lindrer litt er forjævlig. 

Har du forresten fjernet noen fibromer med laser? Jeg har fått henvisning til det nå. Fått time først uti juli. Har ikke så mange, men har et par i ansiktet jeg vil bli kvitt, samt ganske mange små på overkroppen. Hvis du tør å vise nicket ditt (jeg tør ikke det) så kan jeg sende deg en pm. Hadde vært fint og hyggelig med kontakt med andre i samme situasjon, dele erfaringer, gleder og sorger og sånt. 

Stor klem til deg fra en i samme båt <3 

Anonymkode: 26d2e...b64

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare deg konkret på spørsmålene du stiller i HI, men jeg kan oppfordre deg til å fortelle det du har skrevet her til legen din, inkludert hvordan du er redd du skal bli møtt.

Anonymkode: 88d69...6d6

[Gjest dronningbia]

På 6.3.2017 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har også denne diagnosen og jeg syns også det er en flau diagnose å ha og jeg klarer heller ikke å forsone meg meg det. Det er en misforstått diagnose og enkelte tror de som har det er mindre intelligente, noe vi ikke er. Bare et fåtall er såkalt mindre intelligente. Sykdommen har fryktelig mange "rare" symptomer og ingen har alle. 

Mitt største problem med sykdommen er den ekstreme utmattelsen den medfører, jeg orker ingenting. Jeg jobbet og presset meg inntil for 4 år siden, da gikk jeg på en smell og ble drastisk MYE verre. Jeg ble så dårlig at jeg måtte slutte å jobbe og det var et ubeskrivelig vondt nederlag. Alle planer om jobb og videre utdanning gikk i dass. Jeg er såpass dårlig at jeg blir utslitt bare av å dusje og faller sammen i utmattelse bare av det. Jeg orker ingenting og har ikke krefter til noe sosialt liv. Det har gitt meg sosial angst og jeg er dypt deprimert over å orke så lite, ikke kunne jobbe og tanken på at sykdommen bare blir verre og det ikke finnes noen kur for den. Jeg er så redd for fremtiden og at jeg skal bli helt låst til senga. Sover 16-20 timer i døgnet nå også, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Jeg er i midten av 30-årene nå og kjempedårlig, hvordan vil det være om 10 år? Tanken skremmer meg selv om jeg prøver å unngå å tenke på det. Jeg prøver å være positiv, det er viktig selv om man er syk. 

Jeg syns ikke du skal være redd for at fastlegen din skal bruke diagnosen som grunn til at du ikke kan være i jobb. Den er jo en både god nok og gyldig grunn og det er sikkert sykdommen som er roten til angsten og depresjonen din også. Ihvertfall er det det på meg. Sykdommen er alvorlig og absolutt grunn nok til ufør/aap. Jeg ville ikke vært trygdet om de ikke var for den altoppslukende utmattelsen. Jeg har mye smerter i kropp og mage også, men hadde det bare vært det hadde jeg knasket smertestillende og jobbet. Er utmattelsen som ødelegger livet mitt og det at ingenting hjelper eller lindrer litt er forjævlig. 

Har du forresten fjernet noen fibromer med laser? Jeg har fått henvisning til det nå. Fått time først uti juli. Har ikke så mange, men har et par i ansiktet jeg vil bli kvitt, samt ganske mange små på overkroppen. Hvis du tør å vise nicket ditt (jeg tør ikke det) så kan jeg sende deg en pm. Hadde vært fint og hyggelig med kontakt med andre i samme situasjon, dele erfaringer, gleder og sorger og sånt. 

Stor klem til deg fra en i samme båt <3 

Anonymkode: 26d2e...b64

Hei! Send meg gjerne en pm ja, hadde vært hyggelig å komme i kontakt med noen i samme situasjon

Endret 12. mars 2017 av dronningbia