Kan ikke trene?

[Gjest Meg99]

Hei, jeg var veldig lyst til å trene, men er bare et problem..Jeg har trena før for noen år siden, da gikk jeg i 9-10 klasse. Da begynte jeg å prøve å kaste opp maten, (Fikk det ikke til) og ble deppa, jeg trena på en helt annen måte, en det planen min var. Etter jeg slutta med trening, så ble alt bra etter en stund. For ca 1-2 måneder siden, begynte jeg å prøve å kaste opp maten igjen, pgr jeg hadde en kjæreste som dro ned selvtilliten min og sa negative ting om kroppen min. Jeg slo opp, og nå har jeg en helt normalt selvtillit. Men jeg vil begynne å trene igjen, men jeg vet så godt at, om jeg begynner å trene så begynner jeg med å få dårlig selvtillit og alt igjen. Noe jeg ikke ønsker, jeg har et helt normalt forhold til mat og spiser det jeg vil når jeg vil. Så kan ikke være spiseforsyrrelser..? 

Hva skal jeg gjøre? 

Har du/dere noen tips?

 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke? Du vet ikke hvordan du skal trene fordi du tyr til å straffe deg selv med å kaste opp når livet går deg i mot?

Anonymkode: 74225...946

[Gjest Meg99]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke? Du vet ikke hvordan du skal trene fordi du tyr til å straffe deg selv med å kaste opp når livet går deg i mot?

Anonymkode: 74225...946

Når jeg tenker at jeg skal trene for å prøve å gå opp i vekt, så ender det opp med at jeg gjør det motsatte..Jeg blir redd for å gå opp i vekt. 

[Pringle]

Jeg synes du skal ta opp dette med legen din. Håper at vedkommende skjønner hva du mener. Jeg gjør det ikke.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Meg99 skrev:

Når jeg tenker at jeg skal trene for å prøve å gå opp i vekt, så ender det opp med at jeg gjør det motsatte..Jeg blir redd for å gå opp i vekt. 

Da må du snakke med helsepersonell. Fastlegen din eller psykologen, om du har det allerede.

Anonymkode: 74225...946

[Gjest Meg99]

Men er det et tegn på noe? Eller er dette normalt? Skjønner det kan høres rart ut og vanskelig og forstå, men vanskelig å forklare det på en forståelig måte.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Meg99 skrev:

Men er det et tegn på noe? Eller er dette normalt? Skjønner det kan høres rart ut og vanskelig og forstå, men vanskelig å forklare det på en forståelig måte.

Det er tegn på spiseforstyrrelse. Du trenger hjelp av psykolog. 

Anonymkode: 1cdd6...c1d

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Meg99 skrev:

Men er det et tegn på noe? Eller er dette normalt? Skjønner det kan høres rart ut og vanskelig og forstå, men vanskelig å forklare det på en forståelig måte.

Ja. På at du trenger hjelp av helsepersonell.

Anonymkode: 74225...946

[Gjest Meg99]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. På at du trenger hjelp av helsepersonell.

Anonymkode: 74225...946

Men jeg har det ikke sånn hele tiden, kun vist det er trening og sånne ting. Jeg har noen å snakke med, men aldri tatt dette opp

[Pinkee]

6 minutter siden, Meg99 skrev:

Men jeg har det ikke sånn hele tiden, kun vist det er trening og sånne ting. Jeg har noen å snakke med, men aldri tatt dette opp

Da er det at trening, dumme kjærester og ev annet, trigger den spiseforstyrrelsen du har. Du trenger hjelp av helsepersonell. Slik at du får bearbeidet det som er grunnlaget for at du får slike problemer. Du har noen å snakke med? Er det noen innen helse, eller mener du venninne/foreldre? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Meg99 skrev:

Men jeg har det ikke sånn hele tiden, kun vist det er trening og sånne ting. Jeg har noen å snakke med, men aldri tatt dette opp

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du spør i det hele tatt når du ikke vil høre på svarene du får. 

Du har en spiseforstyrrelse som blir trigget av forskjellige faktorer, som Pinkee over her sier.

Kan du ikke bare prate med legen din om det? 

Anonymkode: 74225...946

[Gjest Meg99]

4 timer siden, Pinkee skrev:

Da er det at trening, dumme kjærester og ev annet, trigger den spiseforstyrrelsen du har. Du trenger hjelp av helsepersonell. Slik at du får bearbeidet det som er grunnlaget for at du får slike problemer. Du har noen å snakke med? Er det noen innen helse, eller mener du venninne/foreldre? 

Har en sykolog jeg snakker med, har time hos henne om noen uker

[Gjest Meg99]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du spør i det hele tatt når du ikke vil høre på svarene du får. 

Du har en spiseforstyrrelse som blir trigget av forskjellige faktorer, som Pinkee over her sier.

Kan du ikke bare prate med legen din om det? 

Anonymkode: 74225...946

Unnskyld om det ikke virker som jeg hører på hva dere sier  Men jeg hører og leser svara jeg får, men jeg vet ikke hvelt hva jeg skal tro eller gjøre. Setter veldig stor pris på svara, og jeg tar det til meg. Men jeg viste ikke at dette var så "alvorlig", at det ikke var normalt på en måte. For trodde det var normalt 

[mandel92]

Det er ikke normalt å kaste opp maten sin fordi man er redd for å legge på seg. Det er en eller annen form for spiseforstyrrelse og er absolutt noe du må ta opp med psykologen din.

[Pinkee]

Har du psykolog, så forteller du om dette ved neste time. For det er faktisk ikke vanlig å begynne å spy opp maten pga at man har startet å trene.

Lykke til, det ordner seg

[Gjest Meg99]

På 3.3.2017 den 14.00, mandel92 skrev:

Det er ikke normalt å kaste opp maten sin fordi man er redd for å legge på seg. Det er en eller annen form for spiseforstyrrelse og er absolutt noe du må ta opp med psykologen din.

Er bare redd sykologen min sier at dette er normalt, men jeg skjønner nå at det ikke er normalt å prøve å kaste opp maten sin, når man har vanskelige perioder eller skal trene. Takk for svar!  

[Gjest Meg99]

På 3.3.2017 den 16.52, Pinkee skrev:

Har du psykolog, så forteller du om dette ved neste time. For det er faktisk ikke vanlig å begynne å spy opp maten pga at man har startet å trene.

Lykke til, det ordner seg

Jaa var en sykolog jeg snakker med, tenke å ta det opp på neste time. Men har henne lov til å fortelle dette til mine foreldre? Og hva vil henne gjøre videre med dette? Tusen takk for hjelpen 

[Pinkee]

35 minutter siden, Meg99 skrev:

Jaa var en sykolog jeg snakker med, tenke å ta det opp på neste time. Men har henne lov til å fortelle dette til mine foreldre? Og hva vil henne gjøre videre med dette? Tusen takk for hjelpen 

Jeg tror aldersgrensen er 14, da har ikke behandler lov å informere foreldre. Men, hvorfor skulle det være noe problem om foreldrene dine vet det? De fleste foreldre ønsker jo å hjelpe sine barn så langt som mulig. 

Hva hun vil gjøre videre, det vet jeg ikke, jeg er ikke psykolog. Men, hun er faktisk utdannet til å finne ut om det er noen psykisk grunn til at du begynner å spy av å starte å trene. Hun bør også ha peiling på om det kan være andre fagpersoner som bør inn i bildet.

Husk bare på, at å oppleve slikt er faktisk ikke uvanlig. Så ikke skam deg over dette, se psykologen din rett i øynene og si ved neste time "jeg har noe jeg må fortelle" og så sier du det rett ut. Hun har helt sikkert hørt lignende mange ganger. Vær ærlig med psykologen din, da får du beste hjelpen  

Det går bra, bare se opp og frem, og så får du hjelp, og livet blir stadig bedre 

[Gjest Meg99]

6 timer siden, Pinkee skrev:

Jeg tror aldersgrensen er 14, da har ikke behandler lov å informere foreldre. Men, hvorfor skulle det være noe problem om foreldrene dine vet det? De fleste foreldre ønsker jo å hjelpe sine barn så langt som mulig. 

Hva hun vil gjøre videre, det vet jeg ikke, jeg er ikke psykolog. Men, hun er faktisk utdannet til å finne ut om det er noen psykisk grunn til at du begynner å spy av å starte å trene. Hun bør også ha peiling på om det kan være andre fagpersoner som bør inn i bildet.

Husk bare på, at å oppleve slikt er faktisk ikke uvanlig. Så ikke skam deg over dette, se psykologen din rett i øynene og si ved neste time "jeg har noe jeg må fortelle" og så sier du det rett ut. Hun har helt sikkert hørt lignende mange ganger. Vær ærlig med psykologen din, da får du beste hjelpen  

Det går bra, bare se opp og frem, og så får du hjelp, og livet blir stadig bedre 

Åå tusen takk for hjelpen, merker jeg gruer meg veldig til å fortelle dette da jeg ikke er den type jente som snakker om alt, selv ikke til sykologen min. Men jeg må bare hoppe i det.  Men jeg føler at jeg er ikke så "ille" som andre jeg har hørt, at jeg trenger ikke noe hjelp egt, men jeg hører på dere og tar den hjelpen jeg kan ta.