Hvordan klarer hun bli kjent med absolutt alle?

[Ulla Ullsokk]

Wow, her har TS virkelig trengt bekreftelse! Hvorfor er vi mennesker sånn at vi trenger å dytte ned andre, gjerne de vi ser opp til, for å føle seg bedre?

Jeg synes TS bør holde seg til den første tanken, om at hun vil la seg inspirere av at denne kvinnen får til noe hun selv ikke er like flink på. Vel, alle kan lære å bli mer positive! Og nei, det er slettes ikke sikkert hun har gode venner, kanskje er det noe hun sliter med å få til, og kanskje skulle hun ønske hun var annerledes selv. Alle har vi våre ting å slite med, som ikke synes. Men denne dama skal jammen ha for forsøket!! Og så blir hun møtt med mistroisk misunnelse!?

Jeg skulle ønske folk kunne være litt rausere med hverandre! Kanskje hadde TS og denne damen potensialet til å bety mye for hverandre, hvis de hadde blitt venner? Men så lar TS misunnelsen ta over, og der sitter den nye dama ensom og TS vokser til et bygdedyr.

Trist!

[AnonymBruker]

Godt denne tråden vred seg i en annen retning. Flott med utadvendte mennesker. Så får de som mener det blir "litt mye" sitte der med sine få. Det går fint an å ha en nær relasjon til noen samtidig som man er slik denne damen du beskriver. 

Jeg tenker også at hun antagelig er vant til et stort nettverk, og som ny på et sted vil prøve å gjøre sitt beste for å bli kjent. 

Det er litt motstridende å si man er misunnelig, men samtidig ikke liker det helt? Er det kanskje fordi man er misunnelig man ikke liker det?

Anonymkode: 943f4...3ab

[Gjest antbug]

Hun er kanskje for intens for din smak, men det er veldig mange som setter pris på mennesker som henne. Se bare hvor mange som skriver på datingsider at de ønsker seg en sprudlende, sosial og blid jente, og hvor mange som fremhever akkurat dette når de skal beskrive seg selv.

De som greier å bli kjent med og venn med alle er ofte flinke til å se menneskene de snakker med. De viser interesse og nysgjerrighet, og byr på seg selv og viser åpenhet. Sånne ting smitter, og andre blir revet med. De er ofte lite dømmende også, og da føler folk seg vel i deres selskap.

[Wolfmoon]

2 timer siden, Listen skrev:

Men er det dermed sagt at "slike mennesker" (vi er vel alle forskjellige) er greit å snakke ned? 

Jeg er et menneske med mye energi som snakker med alle. Jeg har likevel en indre krets på 3-4 som er mine nærmeste! At man har et løst smil og lett for å gi komplimenter, betyr ikke at man er venneløs - selvom personligheten ikke passer alle. Sånn er det bare! 

Vis meg gjerne hvordan jeg snakker deg og andre som deg ned? At jeg mener noe er uforståelig for meg, er ikke det samme som at jeg mener alle skal være like. Jeg har aldri ment at jeg er perfekt og en mal for folk  

[Listen]

2 timer siden, Wolfmoon skrev:

Vis meg gjerne hvordan jeg snakker deg og andre som deg ned? At jeg mener noe er uforståelig for meg, er ikke det samme som at jeg mener alle skal være like. Jeg har aldri ment at jeg er perfekt og en mal for folk  

Beklager, viste ikke direkte til deg - men til tråden forvøvrig - ser at det kan misforstås... 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS er et skrekkeksempel  på bygdedyret! Takk og lov for at jeg aldri skal bo på et lite sted igjen!

Anonymkode: c7925...2e4

Satt også igjen med den følelsen, og jeg kommer fra en liten plass med mange bygdedyr. Oser misunnelse og baksnakkelse fra TS.

Anonymkode: c3b5c...b48

[AnonymBruker]

Slike mennesker liker jeg og kan selv være utadvent, glad og sosial på gode dager. På mindre gode dager setter jeg enda større pris på omgjengelige og hyggelige folk som kan lokke meg ut av skallet. 

Jeg liker evnen din,ts, til å studere andre mennesker og ditt ønske om å tilegne deg gode egenskaper du ser i andre. Det er, for meg, en god egenskap du har og alle kan alltids bli et bedre "jeg".  Dog ser jeg at du virker litt ambivalent i dette også når du bruker ord som "ekstrem intens" "oppmerkelsesbehov" og "overdreven positiv"...som en annen nevnte her, da er det flott at hun har så mange å spre sin livsglede over.

Jeg ser hun er tilflyttet der ts bor og jeg er rimelig sikker på at hun har nære venner men at de bor en annen plass. 

Det er ikke lett å gjøre folk til lags; er man utadvent blir det for mye og er man innadvent er det også galt. 

Anonymkode: a1f11...368

[AnonymBruker]

Jeg er sånn utadvendt at jeg kan prate med alle. Jeg har ikke alltid vært det, men tenkte den gang at hva har jeg å tape. Jeg kan virke intens og for mye for noen så da pleier jeg å tone det ned. Opplever ofte at folk betror seg til meg så vil vel tenke jeg er en god lytter også. Jeg dømmer ingen, aldri. Så lenge folk er hyggelige med meg så er det ok, tenker at folk får leve som de vil. Og bare på sånne enkle måter så klarer jeg å prate med alle og "kjenner" "alle." 

 

Anonymkode: 915d0...d61

[Ambador]

Jeg synes det er lett å bli kjent med "alle". Føler at jeg bare er født sånn. Har lissom ikke jobbet for å bli sånn. Du kan kanskje øve deg og bli litt bedre enn du er nå, men til et visst punkt. Tror jeg.

Jeg har måttet øve meg på å tone meg selv ned. Som du nevner i hovedinnlegget så er det ikke koselig eller relasjonsbyggende med folk som aldfi kan fullføre en samtale uten å bli avbrutt av en ny. Best har de det de som snakker med et begrenset antall. Stort nok for å danne nettverk, og lite nok til å ha kvalitet i kontakten.

Jeg kjenner ei som minner om hu du beskriver. Hun er veldig intens. Snakker med alle ja, men spør om nye ting før hu har hørt svaret på det hu spurte om. Hu vil gjerne finne på ting, men kan fortelle i samme setning at hu dagen før var så sliten at hun begynte å grine. Sånne folk har så stor intensitet at de sliter med å fungere. Men det er ekstremt vil jeg si. 

Finnes fordeler og ulemper med alt!

[NumberSix]

Hun der minner meg om ei jeg ble kjent med for et par år siden. Svært utadvendt, sprudlende, prater med alle og får lett nye bekjentskaper. På Facebook og andre sosiale medier ser det ut til at hun har et enormt nettverk, som hun kommuniserer med jevnlig og at det er mye som skjer i livet hennes. Viste seg etterhvert at alt dette er særdeles overfladisk. Dama er ei skikkelig drittkjerring som baksnakker alt og alle, sprer en del rykter, hun er ganske mislikt, og de fleste snakker med henne av ren høflighet hvis de treffer henne. Så alt var ikke helt som det kunne se ut ved første øyekast, men i begynnelsen av bekjentskapet er hun verdens hyggeligste person. Men det er tydeligvis bare for å knytte seg til deg slik at hun får informasjon som hun kan sladre om og vri til alt mulig negativt. Hun prøvde seg også på typen min, og når hun ble avvist prøvde hun å spre rykter om at han var utro etc, noe hun også gjorde med flere andre av mennene i vennegjengen min etter at de avviste tilnærmelsene hennes. Hun flyttet heldigvis, og jeg har ikke noe kontakt med henne nå. 

Håper dog hun du kjenner er en bedre person, og enkelte bare er sånn at de blir godt kjent og godt likt. Bare pass på at de ikke er av samme kaliber som hun jeg kjenner. 

[AnonymBruker]

På 28.2.2017 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Gode svar, for jeg må innrømme jeg er veldig enig med dere. Hun er usedvanlig intens, som nevnt, og veeeldig slitsomt at hun absolutt "må" kjenne alle. Når jeg tenker etter aner jeg faktisk ikke hvem som er blitt hennes nære venner her, kanskje hun kun har mange bekjente, men få nære? Forundrer meg ikke.

Ja, bekreftelsesbehov tror jeg nok, for hun markerer seg veldig. Og mange jeg snakker med, syns jo, i tillegg til at hun er intens, at hun blir veldig "overdrevent" positiv. Jeg har også i utgangspunktet ikke likt slike mennesker, kjenner jeg blir mer eller mindre stresset når jeg ser henne faktisk..men så syns jeg bare det er litt kjipt, da, at hun ser ut til å kjenne så veldig mange også følte jeg meg litt mindreverdig noen sekunder her....vel, ofte egentlig.

Veldig fint å få innspill og veldig fint å bli litt korrigert i tankene. Trenger det av og til.

Og jeg er enig, det er MYE viktigere å klare å pleie noen vennskap enn å skulle være overfladisk med kreti og pleti.

HI

ps. Og til deg som syns dette høres ut som deg, ja, kanskje det er deg og i såfall vil jeg be deg noe litt ned. Du strever sånn for å bli "likt" av alle og det er nokså masete å prate med deg....men at du kjenner mange, jaaaa, den skal du ha.

Anonymkode: aa913...e08

Hvorfor skal positive mennesker roe litt ned? Hvorfor kan de ikke få lov å være seg selv?

Kansje hun er ekstrovert og du introvert da. Hvorfor må du lage et tråd for å henge ut en ekstrovert person som "plagsom" fordi det stresser og plager deg at hun er positiv og sosial? Kan du ikke bare akseptere at dere er forskjellige? Virker som du liksom trenger å fremme deg selv og snakke ned henne for å føle deg bra.

Anonymkode: f721b...f0b

[AnonymBruker]

På 1.3.2017 den 8.39, Ulla Ullsokk skrev:

Wow, her har TS virkelig trengt bekreftelse! Hvorfor er vi mennesker sånn at vi trenger å dytte ned andre, gjerne de vi ser opp til, for å føle seg bedre?

Jeg synes TS bør holde seg til den første tanken, om at hun vil la seg inspirere av at denne kvinnen får til noe hun selv ikke er like flink på. Vel, alle kan lære å bli mer positive! Og nei, det er slettes ikke sikkert hun har gode venner, kanskje er det noe hun sliter med å få til, og kanskje skulle hun ønske hun var annerledes selv. Alle har vi våre ting å slite med, som ikke synes. Men denne dama skal jammen ha for forsøket!! Og så blir hun møtt med mistroisk misunnelse!?

Jeg skulle ønske folk kunne være litt rausere med hverandre! Kanskje hadde TS og denne damen potensialet til å bety mye for hverandre, hvis de hadde blitt venner? Men så lar TS misunnelsen ta over, og der sitter den nye dama ensom og TS vokser til et bygdedyr.

Trist!

Enig. Det virker som TS langer ut mot utadvendte folk fordi det er ukomfortabelt for henne at de blir kjent med flere og er glad i å snakke. Det er like ille å presse utadvendte til å til som å tvinge introverte til å være sosiale. Skjerpings.

Anonymkode: f721b...f0b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er like ille å presse utadvendte til å til som å tvinge introverte til å være sosiale. Skjerpings.

like ille å presse utadvendte til å tie, som å tvinge introverte til å være sosiale

Anonymkode: f721b...f0b

[AnonymBruker]

På 28.2.2017 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Gode svar, for jeg må innrømme jeg er veldig enig med dere. Hun er usedvanlig intens, som nevnt, og veeeldig slitsomt at hun absolutt "må" kjenne alle. Når jeg tenker etter aner jeg faktisk ikke hvem som er blitt hennes nære venner her, kanskje hun kun har mange bekjente, men få nære? Forundrer meg ikke.

Ja, bekreftelsesbehov tror jeg nok, for hun markerer seg veldig. Og mange jeg snakker med, syns jo, i tillegg til at hun er intens, at hun blir veldig "overdrevent" positiv. Jeg har også i utgangspunktet ikke likt slike mennesker, kjenner jeg blir mer eller mindre stresset når jeg ser henne faktisk..men så syns jeg bare det er litt kjipt, da, at hun ser ut til å kjenne så veldig mange også følte jeg meg litt mindreverdig noen sekunder her....vel, ofte egentlig.

Veldig fint å få innspill og veldig fint å bli litt korrigert i tankene. Trenger det av og til.

Og jeg er enig, det er MYE viktigere å klare å pleie noen vennskap enn å skulle være overfladisk med kreti og pleti.

HI

ps. Og til deg som syns dette høres ut som deg, ja, kanskje det er deg og i såfall vil jeg be deg noe litt ned. Du strever sånn for å bli "likt" av alle og det er nokså masete å prate med deg....men at du kjenner mange, jaaaa, den skal du ha.

Anonymkode: aa913...e08

Nå får du jaggu ta deg sammen! Hører du på hva du selv sier! Du er misunnelig på henne og prøver dempe din egen følelse av utilstrekkelighet ved å rakke ned på henne. "Hun er sikkert ikke så bra, så det så. Sånn, nå føler jeg meg bedre"

Det er ikke rart du er milesvis unna å klare det samme når du har denne type holdning mot andre mennesker som er annerledes enn deg selv. Nøkkelen til å skape relasjoner med mennesker av alle typer kommer fra det å takle at andre er ulik deg selv og mange er mye bedre på mange ting du selv er dårlig på. Når man ikke henger seg opp i den type smålighet og klarer sette pris på andre mennesker for det de kan og er, da begynner man å nærme seg å klare være sosial med en rekke ulike mennesker

Anonymkode: 44609...d5d

[AnonymBruker]

På ‎28‎.‎02‎.‎2017 den 22.49, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke snakke henne ned, hun er jo absolutt hyggelig og sprer mye positivt rundt seg. Det er nok mange som tenker at hun er så superkoselig. MEN det blir litt påtatt altså, og det blir litt for mye noen ganger, og ikke minst når du tror du har hennes oppmerksomhet midt i en samtale og du forteller kanskje om noe som har skjedd eller noe du har opplevd, vel - midt i det roper hun gjerne etter Heidi som kommer gående eller Benedikte som sneier hjørnet for hun må jo rekke å si hei og snakke litt med dem og? Og aller hest få fortalt dem at de har fin lue eller jakke eller sveis?

Jeg skjønner bare ikke hvordan hun klarer det, og mennesker som meg, som er opptatt av nære og ekte relasjoner, ender faktiskk opp med å bli skuffet...

Men igjen, jeg innrømmer jo glatt at jeg misunner evnen hennes til å bli kjent. Kunne for øvrig ikke falt meg inn å spørre henne hvordan hun klarer det. Er for stolt til det dessverre.

HI

Anonymkode: aa913...e08

Hva er "perfekt" atferd da? Noen liker at andre er stillferdige, andre synes det er kjipt, noen synes det er hyggelig med de som tar seg av praten, andre synes det er masete. Ingen kan være "perfekt", fordi hva som er "perfekt" atferd for noen, er ike det for andre. Hun er ny på stedet og har garantert hørt om bygdedyret, klart hun da forsøker å bli kjent med folk og være hyggelig og kanskje også er litt nervøs for å få noen mot seg. Samtidig synes jeg jo at du virker vel så usikker, som sammenlikner deg og er lit misunnelig. Det er naturlig å være det i blant, men fremfor å dyrke det, bør man heller la seg inspirere. 

Me synes du må passe på at du ikke fostrer opp et lite bygdedyr ved å begynne å fiske etter negative synspunkter om henne og spre dem. Det er typisk slik det begynner....

Anonymkode: 4c67f...6be

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som er utadvendt og lett snakker med folk jeg møter. Dagen blir litt morsommere hvis jeg får flørtet, tøyset og sosialisert litt - også med fremmede. Derfor tror noen at jeg har et enormt nettverk, eller at jeg lett får nye venner. Det stemmer ikke, selv om jeg kanskje lettere kommer i kontakt med folk. Jeg trives med å ha et lite nettverk av nære, gode (og nøye utvalgte!) venner, samtidig som jeg kan ha en stor kontaktflate med overfladiske bekjentskaper via jobb og fritid (har hund, og snakker daglig med drøssevis av andre hundeeiere jeg ikke engang vet navnet på). Poenget mitt er at bare fordi man er utadvendt som type betyr ikke det automatisk at man er overfladisk, får venner uten å jobbe for det eller at man har enorme kontaktnett.

Det virker ofte som noen folk tar det for gitt at jeg gladelig tar på meg jobben med å holde en samtale i gang, eller være sosial buffer, etc. fordi jeg er utadvendt. Men jobben med å lytte, stille gode spørsmål, bidra, holde øyenkontakten, huske på ting, smile og sende signaler, huske på å inkludere alle.. det er faktisk ting man kan lære seg, og jeg synes også det er litt dårlig gjort å lene seg på andre i stedet for å anstrenge seg for å få det sosiale til å gå glatt (for eksempel når "han rare fra IT" setter seg ved lunsj-bordet i kantina, eller når man er nødt til å samarbeide med en fremmed via jobb eller bare tilfeldig). Så hvis du legger merke til at hun er flink til å være positiv og gi komplimenter, prøv ut å gjøre det samme selv. Det er mange av oss som synes det er givende å gjøre sånt

Anonymkode: 5709a...57f