Hvordan klarer hun bli kjent med absolutt alle?

[AnonymBruker]

For et år siden flyttet det ei dame til byen her. Byen vår er liten og mange kjenner mange. Hun skiller seg litt ut, for hun kommer fra en helt annen kant av landet og har en veldig freidig fremtoning. Hun prater altså i vei med alle og nå kjenner hun jommen meg så og si alle innen 5 mils omkrets tror jeg. Hun kjenner mange flere enn meg ser det ut til, og jeg har bodd her hele livet.

Vi er begge i midten av 30 årene og for å være ærlig blir jeg nesten litt lei meg. Lei meg fordi jeg ikke får til det samme. Jeg er ikke så utadvendt, tør ikke bare sette i gang med å prate og er ikke god på smalltalk....Men jeg undrer meg så veldig; hvordan får noen folk til det der?

Det skal sies at hun er påfallende positiv, har alltid et stort bredt smil og sier alltid noe hyggelig om deg "så fin du er på håret", "så kul jakke du har" osv, som antakelig gjør at folk blir smigret. Snakker også med folk som syns hun er ekstremt intens, og man kan heller aldri ha en hel samtale med henne, for midt i samtalen må hun si hei til alle som går forbi og begynner gjerne en ny samtale med dem, mens hun snakker med deg. Kanskje ikke noe å trakte etter, men samtidig blir jeg litt misunnelig på at hun klarer skape så mange relasjoner på så kort tid.

Hvordan gjør slike folk det? og hvordan kan man selv bli bedre på det? (uten å kjøre over folk med å droppe dem midt i samtalen, da...)

Anonymkode: aa913...e08

[AnonymBruker]

Dette høres nesten ut som meg

Anonymkode: a593f...f78

[caskerette]

Kjente ei som var sånn, jeg trodde hun hadde et kjempenettverk, men så kom hun en dag med at hun ville flytte tilbake til hjembygda for hun hadde liksom ikke venner her. Ble litt sjokkert da, men utadvendt er altså ikke synonymt med å ha virkelige venner, og det vil jeg faktisk si er viktigere.

Selv om utadvendthet kan være praktisk, innadvendthet er tross alt hva som er moderne nå!

PS, så at du spurte om hvordan man gjør det, vet dessverre ikke, der har nok jeg litt å lære også!

Endret 28. februar 2017 av caskerette

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et år siden flyttet det ei dame til byen her. Byen vår er liten og mange kjenner mange. Hun skiller seg litt ut, for hun kommer fra en helt annen kant av landet og har en veldig freidig fremtoning. Hun prater altså i vei med alle og nå kjenner hun jommen meg så og si alle innen 5 mils omkrets tror jeg. Hun kjenner mange flere enn meg ser det ut til, og jeg har bodd her hele livet.

Vi er begge i midten av 30 årene og for å være ærlig blir jeg nesten litt lei meg. Lei meg fordi jeg ikke får til det samme. Jeg er ikke så utadvendt, tør ikke bare sette i gang med å prate og er ikke god på smalltalk....Men jeg undrer meg så veldig; hvordan får noen folk til det der?

Det skal sies at hun er påfallende positiv, har alltid et stort bredt smil og sier alltid noe hyggelig om deg "så fin du er på håret", "så kul jakke du har" osv, som antakelig gjør at folk blir smigret. Snakker også med folk som syns hun er ekstremt intens, og man kan heller aldri ha en hel samtale med henne, for midt i samtalen må hun si hei til alle som går forbi og begynner gjerne en ny samtale med dem, mens hun snakker med deg. Kanskje ikke noe å trakte etter, men samtidig blir jeg litt misunnelig på at hun klarer skape så mange relasjoner på så kort tid.

Hvordan gjør slike folk det? og hvordan kan man selv bli bedre på det? (uten å kjøre over folk med å droppe dem midt i samtalen, da...)

Anonymkode: aa913...e08

Sånn der vil du ikke bli, ikke egentlig. Sånne folk er dem jeg skyr som pesten, for jeg vet at det ikke stikker sååå dypt som det ser ut som. De man lettest blir kjent med, trenger IKKE å være de som blir din beste venn. Det som er mest påfallende er at ingen har energi til å bry seg om alt og alle, og pleie nære vennskap til... ALLE. Derfor skjønner man at det ikke er 100% genuint. Du skal selvsagt være positiv og hyggelig mot folk flest, men ikke på denne måten. Dette er min mening i alle fall  

Anonymkode: 94365...ac9

[AnonymBruker]

Den dama har sikkert bekreftelsesbehov, så ikke tenk at du er noe dårlige!

Anonymkode: 94365...ac9

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Gode svar, for jeg må innrømme jeg er veldig enig med dere. Hun er usedvanlig intens, som nevnt, og veeeldig slitsomt at hun absolutt "må" kjenne alle. Når jeg tenker etter aner jeg faktisk ikke hvem som er blitt hennes nære venner her, kanskje hun kun har mange bekjente, men få nære? Forundrer meg ikke.

Ja, bekreftelsesbehov tror jeg nok, for hun markerer seg veldig. Og mange jeg snakker med, syns jo, i tillegg til at hun er intens, at hun blir veldig "overdrevent" positiv. Jeg har også i utgangspunktet ikke likt slike mennesker, kjenner jeg blir mer eller mindre stresset når jeg ser henne faktisk..men så syns jeg bare det er litt kjipt, da, at hun ser ut til å kjenne så veldig mange også følte jeg meg litt mindreverdig noen sekunder her....vel, ofte egentlig.

Veldig fint å få innspill og veldig fint å bli litt korrigert i tankene. Trenger det av og til.

Og jeg er enig, det er MYE viktigere å klare å pleie noen vennskap enn å skulle være overfladisk med kreti og pleti.

HI

ps. Og til deg som syns dette høres ut som deg, ja, kanskje det er deg og i såfall vil jeg be deg noe litt ned. Du strever sånn for å bli "likt" av alle og det er nokså masete å prate med deg....men at du kjenner mange, jaaaa, den skal du ha.

Anonymkode: aa913...e08

[camliiaa]

Skjønner ikke hvorfor dere skal snakke ned henne? Hun er sikkert en skikkelig hyggelig dame, som liker å prate med mennesker og er utadvendt! Noen mennesker får mer energi og blir lykkeligere av å prate med og være rundt masse mennesker! 

Om du vil lære av henne, kanskje du skulle foreslått en liten fest, sammenkomst, så man kunne blitt kjent med hverandre og hatt det hyggelig? Kanskje du også blir kjent med flere. Og om du vil ha noen tips, så legg merke til hva hun gjør, eller rett og slett spør hun. Hyggelige folk trenger ikke alltid ha andre baktanker enn at de liker å gjøre dagen til andre bedre :-) 

[Gjest Overrasket]

Det er bare koselig å prate litt med fremmede, da. Det burde vi gjøre i langt større utstrekning i Norge. Så fint at noen faktisk sier noe hyggelig til andre mennesker, da!

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke snakke henne ned, hun er jo absolutt hyggelig og sprer mye positivt rundt seg. Det er nok mange som tenker at hun er så superkoselig. MEN det blir litt påtatt altså, og det blir litt for mye noen ganger, og ikke minst når du tror du har hennes oppmerksomhet midt i en samtale og du forteller kanskje om noe som har skjedd eller noe du har opplevd, vel - midt i det roper hun gjerne etter Heidi som kommer gående eller Benedikte som sneier hjørnet for hun må jo rekke å si hei og snakke litt med dem og? Og aller hest få fortalt dem at de har fin lue eller jakke eller sveis?

Jeg skjønner bare ikke hvordan hun klarer det, og mennesker som meg, som er opptatt av nære og ekte relasjoner, ender faktiskk opp med å bli skuffet...

Men igjen, jeg innrømmer jo glatt at jeg misunner evnen hennes til å bli kjent. Kunne for øvrig ikke falt meg inn å spørre henne hvordan hun klarer det. Er for stolt til det dessverre.

HI

Anonymkode: aa913...e08

[applestories]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Gode svar, for jeg må innrømme jeg er veldig enig med dere. Hun er usedvanlig intens, som nevnt, og veeeldig slitsomt at hun absolutt "må" kjenne alle. Når jeg tenker etter aner jeg faktisk ikke hvem som er blitt hennes nære venner her, kanskje hun kun har mange bekjente, men få nære? Forundrer meg ikke.

Ja, bekreftelsesbehov tror jeg nok, for hun markerer seg veldig. Og mange jeg snakker med, syns jo, i tillegg til at hun er intens, at hun blir veldig "overdrevent" positiv. Jeg har også i utgangspunktet ikke likt slike mennesker, kjenner jeg blir mer eller mindre stresset når jeg ser henne faktisk..men så syns jeg bare det er litt kjipt, da, at hun ser ut til å kjenne så veldig mange også følte jeg meg litt mindreverdig noen sekunder her....vel, ofte egentlig.

Veldig fint å få innspill og veldig fint å bli litt korrigert i tankene. Trenger det av og til.

Og jeg er enig, det er MYE viktigere å klare å pleie noen vennskap enn å skulle være overfladisk med kreti og pleti.

HI

ps. Og til deg som syns dette høres ut som deg, ja, kanskje det er deg og i såfall vil jeg be deg noe litt ned. Du strever sånn for å bli "likt" av alle og det er nokså masete å prate med deg....men at du kjenner mange, jaaaa, den skal du ha.

Anonymkode: aa913...e08

Jeg leste åpningsinnlegget da det ble skrevet og tenkte med en gang at dette høres helt ut som en dame jeg kjenner. Hun kom til den lille bygda jeg bor i, er veldig utadvendt, snakker med alt og alle, er alltid "overdrevent positiv" og kan nok for noen være litt for mye.

Jeg hadde kanskje tenkt det samme om ikke jeg var en av de første som ble kjent med henne - vi hadde begge en sommerjobb på samme sted en stund, og jeg presenterte henne for andre. Vi er så totalt motsatte som det er mulig å bli, men hun er en ressurs for bygda. Og selv om det kan bli "for mye" av og til, så er det jo fint at hun har så mange andre hun kan spre entusiasmen sin utover.

Jeg trodde denne tråden kom til å ta en vending mot dette - mot "ja, jeg er faktisk litt misunnelig - det er helt naturlig for oss som ikke er så utadvendte". Det er nemlig slik jeg tenker.

Så kommer jeg tilbake og ser dette - "ja, hun har faktisk ikke venner, ja hun markerer seg veldig, hun er usedvanlig intens, veeeldig slitsom, hun har bekreftelsesbehov, hun er overfladisk med kreti og pleti, forundrer deg ikke om hun har få nære venner"...?

Hva er dette? Ren fornektelse? Et forsøk på å føle seg bedre med seg selv? Er taktikken å komme meg et relativt uskyldig innlegg, for så å vente på at andre skal kritisere, for så å ta dette som bekreftelse på at de som er mer utadvendt enn deg - enn oss - bare egentlig er påtrengende, irriterende, og ikke har noen virkelige venner?

Nei, da velger jeg heller å tro at det er sunnere å like "min" dame, se hvilken ressurs hun kan være, og samtidig akseptere at jeg kommer til å mislike henne litt for det. Men heldigvis bare litt. Håper noen tar tak i meg og rister meg godt om jeg begynner å tenke det du skriver.

Med det sagt - så håper jeg at du skrev det du følte, og ikke det du egentlig tenker, mener og utstråler.

 

Edit: dette ble skrevet mens du skrev din siste kommentar. ser at du kanskje ikke mente alt så negativt som i innlegget jeg siterte...

Endret 28. februar 2017 av applestories

[AnonymBruker]

10 minutter siden, applestories skrev:

Jeg leste åpningsinnlegget da det ble skrevet og tenkte med en gang at dette høres helt ut som en dame jeg kjenner. Hun kom til den lille bygda jeg bor i, er veldig utadvendt, snakker med alt og alle, er alltid "overdrevent positiv" og kan nok for noen være litt for mye.

Jeg hadde kanskje tenkt det samme om ikke jeg var en av de første som ble kjent med henne - vi hadde begge en sommerjobb på samme sted en stund, og jeg presenterte henne for andre. Vi er så totalt motsatte som det er mulig å bli, men hun er en ressurs for bygda. Og selv om det kan bli "for mye" av og til, så er det jo fint at hun har så mange andre hun kan spre entusiasmen sin utover.

Jeg trodde denne tråden kom til å ta en vending mot dette - mot "ja, jeg er faktisk litt misunnelig - det er helt naturlig for oss som ikke er så utadvendte". Det er nemlig slik jeg tenker.

Så kommer jeg tilbake og ser dette - "ja, hun har faktisk ikke venner, ja hun markerer seg veldig, hun er usedvanlig intens, veeeldig slitsom, hun har bekreftelsesbehov, hun er overfladisk med kreti og pleti, forundrer deg ikke om hun har få nære venner"...?

Hva er dette? Ren fornektelse? Et forsøk på å føle seg bedre med seg selv? Er taktikken å komme meg et relativt uskyldig innlegg, for så å vente på at andre skal kritisere, for så å ta dette som bekreftelse på at de som er mer utadvendt enn deg - enn oss - bare egentlig er påtrengende, irriterende, og ikke har noen virkelige venner?

Nei, da velger jeg heller å tro at det er sunnere å like "min" dame, se hvilken ressurs hun kan være, og samtidig akseptere at jeg kommer til å mislike henne litt for det. Men heldigvis bare litt. Håper noen tar tak i meg og rister meg godt om jeg begynner å tenke det du skriver.

Med det sagt - så håper jeg at du skrev det du følte, og ikke det du egentlig tenker, mener og utstråler.

Oida, her er det en hobby psykolog på banen? Vel, jeg kunne hatt lyst til å gå inn på hver eneste setning du påstår at jeg skriver, for din sitering av meg, er ikke korrekt. Ett eksempel er at jeg skriver at jeg ikke vet hvem som er blitt hennes nære venner her....Det vrir du til at jeg sier at hun faktisk ikke har venner?! Hvor fikk du det fra, det er jo rent oppspinn. Jeg har sagt noe av det du skriver men ikke alt og jeg er heller ikke i fornektelse. Jeg skriver at jeg kjenner på misunnelse over nettopp det å ha evnen til å bi kjent med folk så vanvittig raskt, og jeg skriver at jeg følte meg mindreverdig ifht henne også. Hvis det er å gå i fornektelse eller prøve å få det bedre med meg selv, vel, så er jeg uenig med deg da. Jeg har selv mange venner og jeg er faktisk også nokså utadvendt, men ikke på langt nær i den kategorien hun  jeg beskriver her er. Jeg er ikke typen som prater i vei til ukjente og hilser på alle jeg ikke har sett før, og det er helt i orden. Men noen ganger er det lett å sammenligne seg med andre og undre seg over hvordan andre velger å opptre eller hva de får til som vi andre ikke får til.

Jeg syns ikke måten du skriver på tyder på at du er så mye "sunnere" enn meg, bare fordi du tilsynelatende klarer å godta at du misliker "din dame" litt. Jeg syns det er et sunnhetstegn når man er ærlig om de følelsene man har, jeg, og om man så i tillegg faktisk skulle mene og tenke noe av det samme som man føler, ja, så er det og en ærlig sak. Og sunt.

Utstråler jeg dette? vel, det tror jeg vel ikke. Dama ber meg jo stadig på fester og greier og sprer jo om seg med positive ting om meg. Veldig hyggelig det. Jeg undres bare på hvordan hun får det til? det var mitt spørsmål i begynnelsen og det er fortsatt det jeg undres mest over her. Det er først når jeg får tilbakemeldinger her (som kanskje var noe kritiske ja) at jeg begynner å tenke at "ja, kanskje det er rett, jeg vet jo ikke om hun har så mange nære her...?" men venner, jada, det har hun. Men fakta er jo at det ER slitsomt å snakke med henne, DET er ikke til å komme utenom dessverre. Man får aldri full oppmerksomhet, uansett om hun snakker med Per eller Kari, så er det alltid noen nye hun må snakke med underveis. Og det er "veeeldig slitsomt"  (selv om det ikke var mine ord i utg.pkt)

 

Uansett, innlegget var ment like uskyldig som du tok det første gang. Men det er lov å synes at det gjør godt å få bekreftet noen litt vanskelige følelser .....uten at du trenger bli hobby psykolog av den grunn  Og helt på tampen, ...du sier litt om egne følelser, at du har mislikt den damen du refererer til, men selvsagt bare litt...og du håper at noen fillerister deg hvis du begynner å faktisk begynner å tenke slik jeg uttrykker. Vel, tankene styrer følelsene, så mest sannsynlig har du nok tenkt litt av hvert du også.

 

HI

Anonymkode: aa913...e08

[AnonymBruker]

1 time siden, camliiaa skrev:

Skjønner ikke hvorfor dere skal snakke ned henne? Hun er sikkert en skikkelig hyggelig dame, som liker å prate med mennesker og er utadvendt! Noen mennesker får mer energi og blir lykkeligere av å prate med og være rundt masse mennesker! 

Om du vil lære av henne, kanskje du skulle foreslått en liten fest, sammenkomst, så man kunne blitt kjent med hverandre og hatt det hyggelig? Kanskje du også blir kjent med flere. Og om du vil ha noen tips, så legg merke til hva hun gjør, eller rett og slett spør hun. Hyggelige folk trenger ikke alltid ha andre baktanker enn at de liker å gjøre dagen til andre bedre :-) 

Enig med dette!

ser ikke problemet ts.

Anonymkode: a14e4...ae9

[Hermine Grang]

Du svarer jo på spørsmålet ditt selv TS. Er man flink til å gi komplimenter og ta initiativ så får man mange venner.  Kan jo også hende hun er ekstra på med det å være utadvendt og flink til å rose nå i starten for å sikre seg nettverk. 

[AnonymBruker]

Hun liker sikkert mennesker og ønsker å bli kjent med mange forskjellige typer. Noen interesserer seg veldig for mennesker generelt og kanskje fascineres av de mange personlighetene og fasettene som finnes. Vil tro at du ikke kan være så dømmende, negativ, eller snakke ned andre når en er sånn som hun venninnen din.

Anonymkode: 42eec...3ea

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Du svarer jo på spørsmålet ditt selv TS. Er man flink til å gi komplimenter og ta initiativ så får man mange venner.  Kan jo også hende hun er ekstra på med det å være utadvendt og flink til å rose nå i starten for å sikre seg nettverk. 

Det er helt sant  Enig i det jeg

TS

Anonymkode: aa913...e08

[Listen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Gode svar, for jeg må innrømme jeg er veldig enig med dere. Hun er usedvanlig intens, som nevnt, og veeeldig slitsomt at hun absolutt "må" kjenne alle. Når jeg tenker etter aner jeg faktisk ikke hvem som er blitt hennes nære venner her, kanskje hun kun har mange bekjente, men få nære? Forundrer meg ikke.

Ja, bekreftelsesbehov tror jeg nok, for hun markerer seg veldig. Og mange jeg snakker med, syns jo, i tillegg til at hun er intens, at hun blir veldig "overdrevent" positiv. Jeg har også i utgangspunktet ikke likt slike mennesker, kjenner jeg blir mer eller mindre stresset når jeg ser henne faktisk..men så syns jeg bare det er litt kjipt, da, at hun ser ut til å kjenne så veldig mange også følte jeg meg litt mindreverdig noen sekunder her....vel, ofte egentlig.

Veldig fint å få innspill og veldig fint å bli litt korrigert i tankene. Trenger det av og til.

Og jeg er enig, det er MYE viktigere å klare å pleie noen vennskap enn å skulle være overfladisk med kreti og pleti.

HI

ps. Og til deg som syns dette høres ut som deg, ja, kanskje det er deg og i såfall vil jeg be deg noe litt ned. Du strever sånn for å bli "likt" av alle og det er nokså masete å prate med deg....men at du kjenner mange, jaaaa, den skal du ha.

Anonymkode: aa913...e08

Så gode svar er når noenantyder noe negativt, om denne dama - så du får stilla ulven i deg? Fytterakkern så smålige dere er! 

[Wolfmoon]

Jeg skjønner undringen til TS, for jeg har ofte undret meg over det samme selv. Det er nok rett og slett fordi det ligger så langt unna min personlighetstype at jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i hvordan noen kan være sånn. Og jeg opplever også det samme som TS, jeg sliter med å få meningsfulle forhold til mennesker av den typen, rett og slett fordi vi er så ulike, og jeg føler at oppmerksomheten og interessen blir spredd så tynt utover at det ikke er verdt det. 

 

 

[Listen]

18 minutter siden, Wolfmoon skrev:

Jeg skjønner undringen til TS, for jeg har ofte undret meg over det samme selv. Det er nok rett og slett fordi det ligger så langt unna min personlighetstype at jeg rett og slett ikke klarer å sette meg inn i hvordan noen kan være sånn. Og jeg opplever også det samme som TS, jeg sliter med å få meningsfulle forhold til mennesker av den typen, rett og slett fordi vi er så ulike, og jeg føler at oppmerksomheten og interessen blir spredd så tynt utover at det ikke er verdt det. 

 

 

Men er det dermed sagt at "slike mennesker" (vi er vel alle forskjellige) er greit å snakke ned? 

Jeg er et menneske med mye energi som snakker med alle. Jeg har likevel en indre krets på 3-4 som er mine nærmeste! At man har et løst smil og lett for å gi komplimenter, betyr ikke at man er venneløs - selvom personligheten ikke passer alle. Sånn er det bare! 

[Cuntzilla]

Jeg skjønner heller ikke helt poenget med å snakke henne ned, skal man liksom godte seg over at hun som tilsynelatende er populær og godt likt kanskje ikke har noen "egentlige" venner? Er det en trøst at hun muligens er ensom og usikker og at det er derfor hun flyr rundt og sier til alle at de har så fine skjerf og luer? Er det positivt at du har hørt at noen synes hun er slitsom?

Sikter ikke nødvendigvis til hvordan du tenker TS (før du anklager meg for å være hobbypsykolog), det er bare litt mentaliteten i tråden og er vel også litt typisk norsk og noe vi alle til dels kan kjenne oss igjen i. Det nære og kjære er det som er ekte, og f.eks. amerikansk type small talk/høflighet kan oppfattes som noe falskt og overfladisk.

Men det er jo veien til å få et nettverk på 2000 personer da, vær mindre reservert og prat med alle. De fleste har bare noen få utvalgte som er nære venner, også de som kjenner veldig mange, men dersom målet er å bare kjenne/være på hils med flere i bygda så er jo dette den enkle løsningen.

Men er du en type som faktisk er interessert i å småprate med gud og hvermannsen, eller holder det strengt tatt med en mindre krets? De som prater med alle har jo gjerne også en interesse for "alle" mennesker. For andre ville det vært toppen av kjedsomhet om de måtte snakke med hver eneste fuckings person de møtte på nærbutikken.

Endret 1. mars 2017 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

TS er et skrekkeksempel  på bygdedyret! Takk og lov for at jeg aldri skal bo på et lite sted igjen!

Anonymkode: c7925...2e4