Kommer meg liksom ikke "fra" mammas meninger!

[AnonymBruker]

Og det irriterer meg grønn. Hun vet om mine problemer, og har alltid villet at jeg skal jobbe vekk angsten og slippe meg mer løs. Hun har aldri prøvd å ødelegge for meg. Men, når jeg faktisk har sluppet meg løs, blir det som om jeg har gjort noe veldig galt:(. Enten har jeg oppført meg desperat, frekt, flaut....det er som om hun ikke takler når jeg først blir personen vi vil jeg skal være. For jeg har vært en veldig innesluttet jente, og hun liker ikke helt den nye meg da. Hun bremser meg liksom på alt! Pg jeg får dårlig samvittighet og tror jeg har gjort noe kjempe alvorlig, slik jeg trodde som barn:(. 

Hun kan le eller bare si "huffa meg " når det er andre, men når det er meg kan keg se at verden ikke er lett for henne. F.eks en gsng jeg hadde blitt veldig full, og jeg ikke klarte å gå (nå skal jeg nevne at fylla likevel ikke er et problem her da). Det er da kjempe mange som gjør dette. Og jeg tørr ikke ta sjanser på mye, fordi jeg føler hennes frykt over meg, selv på avstand. Jeg angrer på ting jeg ikke gjør. Ja, enkelte valg i livet kan få konsekvenser, men jeg missunner så de vennene mine som tør å ta sjanser i hvertfall!

Anonymkode: 2dafe...927

[AnonymBruker]

Vet du.  Nå kpmmer jeg å få masse kjeft er på KG  for her er  det ikke smart å  være posetuv til foreldre.Jeg føler att du legger vanvittig mye skyld på mamman min. Som du egentig ikke vet hvem du skal skylde på  . Mamma er trygt å skylde på. Det krever veldig lite innsats  fra din side. Ja mamman din reagerer anderledes ovenfor deg. Pga hun er glad i deg bekymret for deg. Og viss hun gjør noe feil så jepp Hu er et menneske.  Man blir ikke feilfri bare man føder. Mitt forslag er å prate drikke med henne om hvordan du føler. .du er nok tenåring eller rund 20 åra. 

Anonymkode: 81943...9c9

[AnonymBruker]

Moren min lilte meg best når hun kunne kontrollere meg. Hun ble negativ når jeg begynte å gå med lysere klær. Hadde jo alltid kun gått i svart, den gang begynte jeg med litt lysere bukser og blomstrete topper. Jeg begynte å syntes det var fint - hun savnet den gamle meg.

Jeg begynte å trene hard styrke, ble beskyldt for doping. Jeg begynte å jobbe mer, satset veldig på karriere, ble beskyldt for å være arbeidsnarkoman.

Tror kanskje hun var redd for at jeg skulle tro jeg var bedre enn de. Eller redd for å miste kontrollen på meg. For min del føltes det bare som om hun mislikte alt jeg ønsket å være. Eller den jeg egentlig har følt meg som, men samtidig følt at jeg ikke kan utfolde meg pga mammas meninger.

 

Jeg gikk mine egne veier og tok valg som føltes riktig for meg. Nå har vi ikke hatt kontakt siden 2013. Hun vil ikke.

Anonymkode: 36ef7...e41

[AnonymBruker]

Som regel er det faktisk slik at man bryr seg om enkelte menneskers synspunkter fordi man respekterer dem. Det er enkelte mennesker som kunne sagt negative ting om meg uten at jeg hadde brydd meg, og det er noen som hadde gjort meg stressa.

Antakeligvis så føler du ofte at det er noe i det moren din sier - og derfor sliter du med å ignorere det. 

Når det gjelder å slippe deg løs, så tror jeg rett og slett du må treffe flere nye mennesker så du har mulighet til å gi et nytt førsteinntrykk, og dermed ikke være så låst mht. hvem du "var".

Anonymkode: 7d11b...2a7