Problemet med folk som er alt for vennlige

[AnonymBruker]

Når det gjelder komplimenter, så tenker jeg at det er best om det kommer spontant og naturlig. Om en først må tenke seg om hvor mye det man kommenterer betyr for den andre, så kan det bli tilgjort. Jeg ser for meg at folk kan bli redde for å gi komplimenter.

Og ellers, litt på siden av tema: Den eneste man kan forandre er seg selv. Jeg har visse type personligheter jeg fungerer dårlig med. Da er det bedre at jeg selv tar tak i hvordan jeg kan forholde meg til disse menneskene på best mulig måte, fokusere på det jeg eventuelt liker ved dem, heller enn å be dem endre seg. 

Anonymkode: 92914...0f8

[Nøste~]

2 timer siden, fullførsetningen skrev:

Skryt er en bra ting, så lenge man mener det. Skryt fungerer best hvis det angår noe kreativt. Ser du at noen skaper noe, skryt av dem. Selv om du kanskje ikke liker det 100 prosent. Det vil oppmuntre dem til å fortsette å utvikle sine evner. Og kanskje en dag skaper de noe som du virkelig liker.

Det er akkurat det som er greia. Overvennlige folk skryter av absolutt ALT. De vennlige klarer å se hvor skryt er noe som passer inn, de gir komplimenter for de viktige tingene og det som betyr noe for oss. Det er dette som skiller dem. 

[artigsjokk]

Jeg er enig i en del av det du skriver. Spesielt punkt 3 på "forbedringstips". Noen ganger forteller jeg en venn at jeg er litt stressa/nedfor om dagen pga det eller det,  og så får jeg bare tilbake at det skal jeg ikke bry meg om, det er ikke sånn som jeg tror etc. F.eks. at jeg føler at jeg gjør det dårlig i noe på studiene, så svarer de bare "Nei nei, du er jo så flink, du! Jeg er sikker på at det går bra!". Ofte føler jeg meg verre etter dette, fordi jeg vet selv når jeg gjør noe bra i studiene og når andre ting ikke går så bra, og det vet jo jeg bedre enn hva de gjør. Ofte vil jeg ikke bli møtt av en strøm av "motargumenter", jeg bare sier noe sånt som "Det går bra med  det meste, men akkurat nå går jeg og tenker på en skikkelig kjip oppgave som jeg ikke tror jeg kommer til å få gjort så bra ass. Jaja..." og så kan du enten bare si "huff" (seriøst, det holder altså) eller f.eks. hvis vi er gode venner:  "ja, skal vi avtale å prøve å få skrevet tre sider på hver vår oppgave i morra og så drikke kaffe?".

Hvis jeg må sitte og krangle på at det faktisk er noe som bekymrer meg og at det at "MEN DU ER SÅ SÅ SUPERFLINK DU ARTIGSJOKK!!" ikke egentlig er helt relevant her, blir jeg ofte mer nedtrykt enn jeg var i utgangspunktet! Ofte er jeg egentlig i godt humør sett bortifra litt stress, så når de gjør et stort poeng av å tilbakevise mine bekymringer blir det plutselig så stort.

Tja, det hadde nå litt med det punktet å gjøre i hvert fall. Genuin omtanke framfor overøsing med komplimenter.

[_popcorn_]

Jeg synes det er mye større problem med dem som skal hente ut det negative i en hver situasjon... Dem som må tråkke ned andre, og vri alt over til noe negativt.

Det du egentlig mener er at alle bør ha spisse albuer, og gjøre seg opp meninger om absolutt alt, selv ting som dem egentlig ikke bryr seg så veldig mye om.
At man må bli kjent med en person godt nok til å vite hva som er meningsfullt for den personen før man kan gi personen skryt.
Og at man skal slutte gi små oppmuntringer til folk rundt oss, det er bedre å fremheve det negative i livene til folk...

Det å tro at folk ikke følger med bare fordi dem ikke er uenig er ignorant.
Komplimenter bør spres oftere, ikke sjeldnere. Det lille komplimentet du ikke tror har noe betydning kan lyse opp dagen for motparten. Komplimenter får er ikke ubetydelig bare fordi dem blir sagt ofte, det som gjør ett kompliment ubetydelig er dersom det ikke er ærlig.
Om noen poengterer de bra tingene i livet mitt, så ser jeg heller mer positivt på mitt eget liv, stedte for å synke ned i dypet.  

Nei takk, jeg liker faktisk ha positive mennesker rundt meg, som kan gi små oppmuntringer, skryt for de små tingene i livet, og folk som ikke skal krangle på alt. Negativitet bedrer ikke min dag, da vil jeg heller ha skryt for små relativt ubetydelige ting som at jeg har kjøpt ett nytt hårstrikk...
 

[AnonymBruker]

Føler slike mennesker med overfladiske komplimenter enten har dårlige sosiale antenner, er sarkastiske og later som ganske åpenbart ( se her svigermor som egentlig misliker deg) eller så har de et bakenforliggende motiv ( en som prøver å komme ned i buksa di, eller ønsker innpass eller en tjeneste av deg)

stoler rett og slett ikke på sånne mennesker.

jaja vet dette fremstår noe paranoid og skeptisk. 

Kan ikke noe for det. Sånne folk blir ihvertfall satt under lupen for min del.

Anonymkode: a6752...fc4

[Persephone]

Dette høres ut som ei "venninne" av meg. Jeg skriver "venninne" siden hun mener vi er bestevenner, mens jeg har sagt meg tydelig uenig i det flere ganger. Det er som om alt jeg gjør og er er perfekt i hennes øyne, men jeg får ingen forståelse fra henne når det kommer til ting jeg sliter med og som er vanskelig. Utrolig slitsomt og frustrerende.

Endret 28. februar 2017 av Persephone

[Eirams]

Variasjoner i personlighet er viktig og bra, vi passer derimot mest sammen med de som er like oss selv, og missliker ofte de som er annerledes. Men om vi vil ha det bra med oss selv og leve gode liv, er det ikke så dumt å gå litt inn i seg selv for å finne ut om vi ubevvist gjør ting som virker negativt på var livskvalitet. 

Her er en artikkel jeg føler passer med temaet som blir tatt opp her:

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

Har lært mye nyttig på denne siden 👍

Endret 3. mars 2017 av Eirams

[Gjest Cartman]

Enig med deg TS. Du traff virkelig spikeren på hodet! Derfor er jeg av prinsipp sur og gretten på date. Jeg elsker å kverulere og vinne diskusjoner. Så selv om jeg egentlig er enig med henne, så vil jeg likevel starte en diskusjon. Jeg foretrekker å kritisere fremfor komplimenter, da jeg tror det er viktig å være dominant. Hvis hun er avholdsmenneske, så vil jeg drikke meg dritings, snakke ekstremt høyt og spy i fanget hennes. På veien hjem vil jeg fortelle om alle problemene mine og klage litt ekstra. Jeg tror negativ adferd fører til gode relasjoner. Personlig hater jeg de falske smilene, da jeg vet at alle innerst inne er som meg og deg TS!

[Eric44]

.

Endret 6. mars 2017 av Eric44

[AnonymBruker]

På Monday, February 27, 2017 den 21.42, Nøste~ skrev:

Det finnes en måte folk kan bli til en sosial katastrofe. Overvennlighet. Et adferdsmønster hvor man tror man gjør ting i beste mening, men som egentlig føles like irriterende som om personen skulle vært frekkheten selv. 

Man finner disse menneskene over alt. På skolen. På jobben. I butikken. På date. Disse personene er skyldig i å begå 3 veldig enkle, STORE, feil.

1) De tror de må være enig i ALT du sier. Sier vi noe bra, så er de begeistret. Sier vi noe teit, så liker de det like godt. For det utrente øyet så kan denne adferden virke som om de bryr seg, men sannheten er at de ikke følger med i det hele tatt.

2) De gir komplimenter feil. Typisk er at de gir oss mange komplimenter, men det er ikke for ting vi synes selv er bra. For eksempel kan de finne på å komplimentere den fine paraplyen din eller at du er kunde i Nordea. Eller at vi har en bra sittestilling. Problemet er at ingenting av dette teller for oss, hvis det ikke er sammenheng med hva vi SELV synes er meningsfullt. Alle liker selvfølgelig å få skryt, men å få FEIL skryt, er faktisk en annen type fornærmelse.

3) Deres vennlighet er EKSTREMT  "over the top". De har en tendens til å poengtere hvor bra vi ser ut, hvor god jobb vi har, hvor perfekt livet vårt er ut til å være. De vil at vi skal føle oss bra, men i virkeligheten risikerer dem bare å avsløre noen av de mer ensomme, mørke deler av personligheten vår.

HELDIGVIS kan du som er overvennlig forandre deg ved å følge disse 3 ENKLE veiene til et bedre menneske:

1) Uenighet er ikke alltid forferdelig. Ved å være uenig med hverandre kan vi lære noe verdifullt av hverandre.

2) Gi komplimenter på ting folk faktisk er stolt av. Husk at verdien av komplimentet avhenger av at det ikke blir brukt i hytt og pine. Derfor bør du holde mesteparten av det du vil gi komplimenter for, for deg selv. Da vil de få komplimentene du faktisk gir ha større mening. Og vi kan bry oss litt mer om det.

3) Vi blir ikke akkurat så veldig oppmuntret av at dere sier oppmuntrende ting, men mer av at folk forstår oss. Det betyr at du må gi sympati for det vi sliter med og genuint vise at du vil hjelpe oss på reisen til å bli bedre. 

Dette er litt fra The school of Life som du burde følge om du vil bli et bedre menneske.

Amen!

Irriterer meg grønn over et slikt menneske på forumet her, men vedkommende er enda mer ekstrem enn det du beskriver. Nytter ikke å gjøre noe som helst med denne typen overvennlige, overivrige please-mennesker. De sleiker deg oppetter ryggen, tror de skal inynde seg overalt og er så ekstremt hyggelige og falske at det er umulig å være i nærheten av å like dem. 

Anonymkode: e9b29...b2b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Amen!

Irriterer meg grønn over et slikt menneske på forumet her, men vedkommende er enda mer ekstrem enn det du beskriver. Nytter ikke å gjøre noe som helst med denne typen overvennlige, overivrige please-mennesker. De sleiker deg oppetter ryggen, tror de skal inynde seg overalt og er så ekstremt hyggelige og falske at det er umulig å være i nærheten av å like dem. 

Det er så snodig det her. for jeg liker ikke uvennlige folk. Folk som kverulerer og er uenige er slitsomme å ha med å gjøre. Og så har du de som baksnakker og er irriterte over alt og alle. det er et problem bare du sier hei og spør hvordan det går. jeg liker ikke slike folk!

Anonymkode: c2b74...235

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke folk som støtt er negative og bare skal syte og klager over alt. 
Men jeg liker heller ikke folk som er enige i alt og ikke ser ut til å ha egne meninger.
Det går an å fronte egne meninger uten å bli kranglefanter. Jeg liker ikke folk som er uenige for å være uenige.
Det dreier seg om å kunne ha en debatt samtidig som man respekterer at man har ulike meninger. 
Det er ikke den som snakker høyest som alltid har rett. Man bør heller bli enige om at man er uenige.

Anonymkode: bbbf5...1e9

[AnonymBruker]

Ofte så synes jeg slike lister er morsomme og treffende, men denne skjønte jeg ikke i det hele tatt. Kjenner ingen som passer beskrivelsen, og har heller ikke møtt noen som jeg kan huske. Dette kan umulig være noe stort problem i Norge. Kanskje jeg har møtt noen personer som har vært veldig nervøse og sosialt klønete, og som derfor har gitt mange og litt "awkward" komplimenter i nervøsitet, men da har jeg skjønt hvorfor med én gang og ikke tenkt noe dårlig om dem av den grunn. Andre personer holder seg veldig til hyggelige temaer og smalltalk-pjatt, fordi de er ukomfortable med en gang temaet blir mer dystert eller personlig. Men overvennlighet er generelt ikke et problem jeg møter særlig ofte.

Anonymkode: 2c387...382

[WubWub]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ofte så synes jeg slike lister er morsomme og treffende, men denne skjønte jeg ikke i det hele tatt. Kjenner ingen som passer beskrivelsen, og har heller ikke møtt noen som jeg kan huske. Dette kan umulig være noe stort problem i Norge. Kanskje jeg har møtt noen personer som har vært veldig nervøse og sosialt klønete, og som derfor har gitt mange og litt "awkward" komplimenter i nervøsitet, men da har jeg skjønt hvorfor med én gang og ikke tenkt noe dårlig om dem av den grunn. Andre personer holder seg veldig til hyggelige temaer og smalltalk-pjatt, fordi de er ukomfortable med en gang temaet blir mer dystert eller personlig. Men overvennlighet er generelt ikke et problem jeg møter særlig ofte.

Anonymkode: 2c387...382

Listen er forfattet av samme mannen (Alain de Botton) som står bak "How to have sex", "How to be successfull", "How to get a job", "How to act on a date". Disse selvhjelpsbøkene fra School of Life og livs coacher som Alain har en bestemt målgruppe i samfunnet som de har tjent seg steinrike på ved å publisere overforenklede og tabloide bøker. (Ekte forskere konkluderer med at slike selvhjelpsbøker bare er bortkastet tid - de skaper ikke endring eller suksess da "kunnskapen" ikke blir overført til praktiske applikasjoner).

Ofte benytter Alain de Bottom seg av den velkjente "namedropping" taktikken ved å referere til store historiske filosofer og deres sitater i sine egne bøker uten at disse sitatene eller referansene nødvendigvis har noen relevans til det som han ellers skriver om. Men det skaper jo legitimitet om leseren selv ikke skjønner at det ikke er en reell kobling. 

Forfatteren blir av professorer, ekte filosofier og psykologer kalt en "pseudo-intellektuell" og når jeg leser punktene i HI så ser jeg godt hvorfor. Det er som å lese om en figur/karikatur fra Donald Duck.

https://newrepublic.com/article/111550/alain-de-botton-school-of-life-how-to

How to Be a Pseudo-Intellectual

ALAIN DE BOTTON has become the self-help guru to the British middle-class—a life coach pitched at those who might read The Guardian on an iPad, buy ethical chocolate, and assert an interest in the Booker shortlist. If you’re a certain kind of amateur intellectual with self-improving impulses, it’s less vulgar to entrust your anxieties to a Cambridge- and Harvard-educated pop philosopher who speaks three languages than to the hearty exhortations of Tony Robbins or Oprah. Oprah asks the right questions, says de Botton—“how do we live with other people, how do we cope with our ambitions, how do we survive as a society”—but she “fails to answer them with anything like seriousness.” Enter Professor de Botton. But if the latest publications from his “School of Life” imprint are the current course curriculum, truth-seekers would be better off reading O magazine.

https://lareviewofbooks.org/article/how-to-think-more-but-not-better-alain-de-bottons-school-of-life/

IS THE VERY IDEA of an intelligent self-help book a paradox?

His works are securely aimed at the insecure middlebrow reader, the kind of person who knows that Proust can change her life but maybe would rather read about how Proust can change her life than slog through seven life-changing volumes. Indeed, there is something ersatz, if not quite fraudulent, about de Botton’s entire intellectual enterprise: he often seems like a grad student who shows up to seminar having done just enough of the reading to participate by jumping on other people’s comments, but who never makes an original observation of his own. He is constantly quoting and alluding to great figures — Jane Austen, John Stuart Mill, Stendhal, and Freud, among others, all get name-dropped in his self-help book, How To Think More About Sex (about which more below) — but he tends to meander and summarize after a quotation rather than using it to drive his own argument forward.
 

 

Endret 4. mars 2017 av WubWub

[fuglekvitter__]

På 27.2.2017 den 20.42, Nøste~ skrev:

Det finnes en måte folk kan bli til en sosial katastrofe. Overvennlighet. Et adferdsmønster hvor man tror man gjør ting i beste mening, men som egentlig føles like irriterende som om personen skulle vært frekkheten selv. 

Man finner disse menneskene over alt. På skolen. På jobben. I butikken. På date. Disse personene er skyldig i å begå 3 veldig enkle, STORE, feil.

1) De tror de må være enig i ALT du sier. Sier vi noe bra, så er de begeistret. Sier vi noe teit, så liker de det like godt. For det utrente øyet så kan denne adferden virke som om de bryr seg, men sannheten er at de ikke følger med i det hele tatt.

2) De gir komplimenter feil. Typisk er at de gir oss mange komplimenter, men det er ikke for ting vi synes selv er bra. For eksempel kan de finne på å komplimentere den fine paraplyen din eller at du er kunde i Nordea. Eller at vi har en bra sittestilling. Problemet er at ingenting av dette teller for oss, hvis det ikke er sammenheng med hva vi SELV synes er meningsfullt. Alle liker selvfølgelig å få skryt, men å få FEIL skryt, er faktisk en annen type fornærmelse.

3) Deres vennlighet er EKSTREMT  "over the top". De har en tendens til å poengtere hvor bra vi ser ut, hvor god jobb vi har, hvor perfekt livet vårt er ut til å være. De vil at vi skal føle oss bra, men i virkeligheten risikerer dem bare å avsløre noen av de mer ensomme, mørke deler av personligheten vår.

HELDIGVIS kan du som er overvennlig forandre deg ved å følge disse 3 ENKLE veiene til et bedre menneske:

1) Uenighet er ikke alltid forferdelig. Ved å være uenig med hverandre kan vi lære noe verdifullt av hverandre.

2) Gi komplimenter på ting folk faktisk er stolt av. Husk at verdien av komplimentet avhenger av at det ikke blir brukt i hytt og pine. Derfor bør du holde mesteparten av det du vil gi komplimenter for, for deg selv. Da vil de få komplimentene du faktisk gir ha større mening. Og vi kan bry oss litt mer om det.

3) Vi blir ikke akkurat så veldig oppmuntret av at dere sier oppmuntrende ting, men mer av at folk forstår oss. Det betyr at du må gi sympati for det vi sliter med og genuint vise at du vil hjelpe oss på reisen til å bli bedre. 

Dette er litt fra The school of Life som du burde følge om du vil bli et bedre menneske.

1: Kanskje dem ikke ser grunnen til å la seg irriteret eller bli lei? Hvorfor skal man gidde det? 

2: Kanskje de ikke kan noe for det, eller mener du at de gjør det med vilje?  

3: Nei helt uenig. Jeg tror det er komplimenter de mener, selvom de er "for vennlige" for din smak.

1: Det stemmer ikke. Jg tror overvennlige folk klarer å si i fra, men å si det til noen når de skriver som du skriver tror jeg ikke er tilfellet (hvor mange personligheter misliker du forresten?).

2: Ikke helt min stil, men du kjenner vel disse menneskene best. Jeg opplever det ikke sånn. Du er så bitter altså.  

3: Du og jeg er forskjellige - jeg blir ganske motivert av vennlige mennesker og komplimenter som er rettet i mot egenskaper i en diskusjon som leder en vei, men nå er det jo en forskjell på meg og deg. Som sagt: komplimentene mer på egenskaper og ting som er realistisk. Du er neppe den flinkeste til noe av det. Det står jo der svart på hvitt. Men for å være helt ærlig, komplimenter er ikke så viktig for meg, men hvis vedkommende liker å gi komplimenter så er jo det positivt, kan man ikke  heller ta litt lærdom av det? Nordmenn er ikke flinke til sånt.

Er ikke vi mennesker bra nok som vi er forresten? Hvorfor skal man gidde å være overvennlig uten grunn?
Hvorfor mener noen dette om personen(e)? - har du vært mye med personen og kjenner personen godt hvorav du mener at personen plutselig bare forandrer seg eller hva, jeg skjønne ikke helt? Vennlighet er jo bare en hyggelig gest. Hvis et menneske står og snakker med noen i tlf f.eks så er man ikke over-vennlig. Er glede og "overvennlighet" det samme? Nei.
Kan det hende at personen er overvennlig når du kommer (det sier jo litt), eller at personen er en optimist? Kanskje det er en intern spøk som blir misoppfattet, hva vet vel du?
Det kommer nok veldig mye an på hvem vedkommende forholder seg til også. 
Hvis setningen: "nei men Hei du, så bra da" er å være overvennlig, så sier det mye om din pessimisme.  

Jeg tror at de som er sånn av natur ikke merker det selv, og at de mener det, men det kan kanskje bli litt mye for deg?  Det er litt morsomt å lese, da vet man at du reagerer på at man går forbi et menneske og sier: "så bra - så bra for deg, du/de som har slitt så lenge med de gode karakterene. Det er jo et vanskelig fag f.eks". (ekte smil)   Det er i iallefall ment godt, men du kan ikke vite hva folk snakker om bak husets fire vegger. Kanskje du kan lære å ta i mot komplimenter? Alle er ikke ute etter å sleike rumpa di for å si det sånn.

Endret 4. mars 2017 av fuglekvitter__

[Elaine Marley]

Det er ikke ofte jeg har møtt noen som er sånn. De fleste jeg har møtt og som er vennlige av seg virker genuine og komplimentene jeg får synes jeg er hyggelig uansett om det ikke er noe stort eller noe. Skjønner ikke hvorfor man skal lage problemer av alt. Greit nok at man ikke passer sammen med alle slags folk, men man må stort sett kunne omgi seg med alle slags mennesker på jobb og rundt omkring ellers.

Det er forresten heller ikke alle som har sterke meninger om alt eller som liker å diskutere. Ikke alltid det passer å ha en diskusjon heller.

Merker jeg begynner å bli lei av sånn "slik skal du være" og "alt du gjør er feil" i media. Samtidig får man tips om å "være seg selv", men det er ikke bra nok uansett. På tide å slutte og bry seg så mye. De fleste prøver så godt de kan, og det får være bra nok selv om man kan bli usikker. Alle kommer ikke til å like en samme hva en gjør.

[fuglekvitter__]

35 minutter siden, Elaine Marley skrev:

 Skjønner ikke hvorfor man skal lage problemer av alt.

Enig i det første du skrev. Skal alt være et problem? Nei.  Det må være lov å være blid uten å bli kritisert for det.

"Nei folkens, jekk dere ned å bli sure altså, klag mer og kall opp folk og sånn" -  
 

Endret 4. mars 2017 av fuglekvitter__

[WubWub]

46 minutter siden, Elaine Marley skrev:

Det er ikke ofte jeg har møtt noen som er sånn. De fleste jeg har møtt og som er vennlige av seg virker genuine og komplimentene jeg får synes jeg er hyggelig uansett om det ikke er noe stort eller noe. Skjønner ikke hvorfor man skal lage problemer av alt. Greit nok at man ikke passer sammen med alle slags folk, men man må stort sett kunne omgi seg med alle slags mennesker på jobb og rundt omkring ellers.

Det er forresten heller ikke alle som har sterke meninger om alt eller som liker å diskutere. Ikke alltid det passer å ha en diskusjon heller.

Merker jeg begynner å bli lei av sånn "slik skal du være" og "alt du gjør er feil" i media. Samtidig får man tips om å "være seg selv", men det er ikke bra nok uansett. På tide å slutte og bry seg så mye. De fleste prøver så godt de kan, og det får være bra nok selv om man kan bli usikker. Alle kommer ikke til å like en samme hva en gjør.

Livsstils "guruen" og coachen fra "school of life" som skal lære folk selv de simpleste av ting ( Alain de Botton ) er kjent for å dra karikaturer av mennesker til det ekstreme i sine selvhjelpsbøker som han har tjent seg steinrik på.

Jeg har heller aldri møtt noen som det vises til i HI til tross for at det blir hevdet at de er "overalt". Men som nevnt så har  Alain de Botton en spesifikk målgruppe som han selger bøkene sine til. 

De som svelger alle de ekstreme overforenklingene hans. Han tar noen karakter trekk så blåser han de opp til de grader. Virkeligheten er i de fleste tilfeller "litt" mer nyansert. 

 

Endret 4. mars 2017 av WubWub

[fuglekvitter__]

På 28.2.2017 den 5.06, AnonymBruker skrev:

Hei du,

er det ikke bedre å kjenne oss selv på det mørkeste enn å være uviten da?

Anonymkode: c2b74...235

Jeg skjønner ikke diskusjonen. Mulig det.

[Nøste~]

2 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

1: Kanskje dem ikke ser grunnen til å la seg irriteret eller bli lei? Hvorfor skal man gidde det? 

2: Kanskje de ikke kan noe for det, eller mener du at de gjør det med vilje?  

3: Nei helt uenig. Jeg tror det er komplimenter de mener, selvom de er "for vennlige" for din smak.

1: Det stemmer ikke. Jg tror overvennlige folk klarer å si i fra, men å si det til noen når de skriver som du skriver tror jeg ikke er tilfellet (hvor mange personligheter misliker du forresten?).

2: Ikke helt min stil, men du kjenner vel disse menneskene best. Jeg opplever det ikke sånn. Du er så bitter altså.  

3: Du og jeg er forskjellige - jeg blir ganske motivert av vennlige mennesker og komplimenter som er rettet i mot egenskaper i en diskusjon som leder en vei, men nå er det jo en forskjell på meg og deg. Som sagt: komplimentene mer på egenskaper og ting som er realistisk. Du er neppe den flinkeste til noe av det. Det står jo der svart på hvitt. Men for å være helt ærlig, komplimenter er ikke så viktig for meg, men hvis vedkommende liker å gi komplimenter så er jo det positivt, kan man ikke  heller ta litt lærdom av det? Nordmenn er ikke flinke til sånt.

Er ikke vi mennesker bra nok som vi er forresten? Hvorfor skal man gidde å være overvennlig uten grunn?
Hvorfor mener noen dette om personen(e)? - har du vært mye med personen og kjenner personen godt hvorav du mener at personen plutselig bare forandrer seg eller hva, jeg skjønne ikke helt? Vennlighet er jo bare en hyggelig gest. Hvis et menneske står og snakker med noen i tlf f.eks så er man ikke over-vennlig. Er glede og "overvennlighet" det samme? Nei.
Kan det hende at personen er overvennlig når du kommer (det sier jo litt), eller at personen er en optimist? Kanskje det er en intern spøk som blir misoppfattet, hva vet vel du?
Det kommer nok veldig mye an på hvem vedkommende forholder seg til også. 
Hvis setningen: "nei men Hei du, så bra da" er å være overvennlig, så sier det mye om din pessimisme.  

Jeg tror at de som er sånn av natur ikke merker det selv, og at de mener det, men det kan kanskje bli litt mye for deg?  Det er litt morsomt å lese, da vet man at du reagerer på at man går forbi et menneske og sier: "så bra - så bra for deg, du/de som har slitt så lenge med de gode karakterene. Det er jo et vanskelig fag f.eks". (ekte smil)   Det er i iallefall ment godt, men du kan ikke vite hva folk snakker om bak husets fire vegger. Kanskje du kan lære å ta i mot komplimenter? Alle er ikke ute etter å sleike rumpa di for å si det sånn.

Skjønner ikke en dritt av hva du vil frem til. Men det spiller ikke noe rolle nå lengre uansett da dere har ødelagt tråden.