AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #1 Skrevet 23. februar 2017 Har et bonusbarn på 7 år som er hos oss annenhver uke. Hver gang moren leverer gråter h*n i mange timer og sier at h*n vil til mamma og gjerne ville ha en kos til og lignende. H*n har holdt på slik i godt over et år nå. H*n har to yngre søsken hos oss og de har et godt forhold og leker mye sammen. H*n har eget rom med leker, alt av klær. Vi passer godt på at h*n alltid er inkludert. Alltid med på ferie, på besøk til familie, bursdagsfeiringer osv. Far er deltagende i oppdragelse, med på foreldremøter, setter grenser. Passer på at h*n får mye oppmerksomhet også. feks spiser h*n og far kvelds sammen hver kveld og prater om dagen bare de to. Far tar med på butikken, på kino o.l. Nå i det siste har vi begynt å grue oss litt til den dagen h*n kommer siden da blir gråting hele dagen og det kan være litt av en tålmodighetsprøve. far mener at dette skjer fordi mor har frie tøyler hos seg og det blir slitsomt å forholde seg til regler hos oss (Enkle regler som kun godteri i helg, ikke ipad hele dagen, rydde rommet). Jeg er mer redd for at hun mistrives hos oss. Noen som har opplevd det samme og har råd/tips? Anonymkode: d9848...8d9
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #2 Skrevet 23. februar 2017 Jeg kjenner meg SÅ godt igjen. Vi har hatt det slik med begge stebarna. Det har for øvrig gått over nå, men vi var nødt til å sette oss ned å snakke med de. De måtte konkretisere hvorfor de reagerte slik. Nå lå det mye annet til grunn , som ikke gjorde ting enklere. Barnas mor har vært særdeles uklok i å sette barna opp mot oss, snakke nedlatende når de er tilstede etc.. Det er nok ikke helt borte, men vi har ihvertfall snakket med barna, og bedt de om å danne sine egne bilder av hvordan de har det hos oss, og ikke ta alt det mamma rier for god fisk. Nå er ting mye bedre, og ingen gråter ved levering. Anonymkode: be5fe...4f2 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #3 Skrevet 23. februar 2017 Hvorfor prøver du å skjule kjønn i HI når du skriver bonusdatter i overskriften? Anonymkode: f33aa...f2f 33
sjohm Skrevet 23. februar 2017 #4 Skrevet 23. februar 2017 Nei du, her gikk det litt fort i svingene gitt . Så det først i ettertid. Er vel ikke noen vits i å prøve å sensurere da Vi har prøvd å snakke om det, men hun klarer ikke helt å forklare hva det er hun føler. Tror ikke mor sier noe om oss, hun er gift på nytt og spør ofte om vi kan ha henne ekstra. Det ville vel ikke vært naturlig hvis hun er opptatt av å sverte oss? Vi prøver hver uke å finne ut hvorfor hun gråter, men hun sier hun savner mamma bare. Kan det være så enkelt? Vi får prøve å snakke med henne igjen. Synes det er så vondt å se at hun blir lei seg av å komme til oss istedet for å være glad og kose seg sammen med oss. Også det uendelige tankekjøret for å prøve å finne ut hva vi gjør galt ikke minst. 3
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #5 Skrevet 23. februar 2017 Vel, Ts, barnet er 7 år. Hva gir hun opp for grunn? Det er jo bare å spørre henne. Slik hun også kan taes med på råd om hun har noen ideer til å gjøre det lettere. Sånn som strakstiltak foreslår jeg at dere legger opp tidsbruk slik: mor kommer - samtale felles begge foreldre om uka som var over kaffekopp, fellesaktiviteter og bursdager diskuteres - mor går - dere går alle ut og finner på noe, for når en er ute kan en ikke gråte. Anonymkode: f53a4...d69 4
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #6 Skrevet 23. februar 2017 Re siste svar: barn gråter ikke nødvendigvis fordi de er lei seg. Ta barn som gråter i barnehagen ved levering: de liker seg ofte veldig godt i barnehagen, men de er så små at de ikke helt klarer å forstå konseptet med at far/mor kommer tilbake etter dem til kvelden. Så de blir redde. Dersom et barn har to foreldre og den ene er tilgjengelig og tilstede og den andre er mer fraverende, så er det helt vanlig at barnet opplever tid med den fraværende som det mest verdifulle. Det er også godt mulig at barnet ikke er 100% sikker på at mor kommer tilbake etter henne, men at hun skammer seg for å tenke slike tanker og dermed ikke vil innrømme dem. Gråter hun hos mor? Altså: er dette et fenomen ved hver levering, eller kun til dere? Det kan jo også handle om at hun takler endringer dårlig. Anonymkode: f53a4...d69 6
sjohm Skrevet 23. februar 2017 #7 Skrevet 23. februar 2017 Tidligere gråt hun når vi leverte også, men nå gråter hun kun ved levering til oss. Hun har i det siste snakket en del om døden, at hun er redd for at noen skal dø og har iblant mareritt om dette. Kanskje hun er redd for at moren skal dø mens hun er hos oss?
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #8 Skrevet 23. februar 2017 Det må være vondt for ei lita jente på 7 år å bli flyttet rundt på den måten. En far her, en mor der, en stemor her og en stefar der. Besteforeldre og stebesteforeldre, tanter og onkler, søsken, halvsøsken og stesøsken. Bor ett sted i noen dager, før hun blir flyttet til et annet sted for noen dager. Og sånn går runddansen. Hun er i tillegg 7 år blir forventet å redegjøre, muntlig og skriftlig med kildehenvisninger, for sine følelser til stemor. Nei, la nå denne jenta få vokse opp i et miljø som er tilpasset en 7-årings kognitive evner. De forstår ikke logikken i sitt forvirrende miljø slik det er for voksne. La henne bo hjemme som sin mor. Far får komme til henne for samvær. Når hun blir eldre og har større forutsetninger for å forstå hvordan verden henger sammen kan dere kaste henne pendlerkarusellen. Anonymkode: 7d326...547 9
Snøring Skrevet 23. februar 2017 #9 Skrevet 23. februar 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det må være vondt for ei lita jente på 7 år å bli flyttet rundt på den måten. En far her, en mor der, en stemor her og en stefar der. Besteforeldre og stebesteforeldre, tanter og onkler, søsken, halvsøsken og stesøsken. Bor ett sted i noen dager, før hun blir flyttet til et annet sted for noen dager. Og sånn går runddansen. Hun er i tillegg 7 år blir forventet å redegjøre, muntlig og skriftlig med kildehenvisninger, for sine følelser til stemor. Nei, la nå denne jenta få vokse opp i et miljø som er tilpasset en 7-årings kognitive evner. De forstår ikke logikken i sitt forvirrende miljø slik det er for voksne. La henne bo hjemme som sin mor. Far får komme til henne for samvær. Når hun blir eldre og har større forutsetninger for å forstå hvordan verden henger sammen kan dere kaste henne pendlerkarusellen. Anonymkode: 7d326...547 Kan hun ikke bo hos sin far fast? 3
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #10 Skrevet 23. februar 2017 1 minutt siden, Snøring skrev: Kan hun ikke bo hos sin far fast? nei Anonymkode: 7d326...547 1
Snøring Skrevet 23. februar 2017 #11 Skrevet 23. februar 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: nei Anonymkode: 7d326...547 You know best.. 2
Maleficenta Skrevet 23. februar 2017 #12 Skrevet 23. februar 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det må være vondt for ei lita jente på 7 år å bli flyttet rundt på den måten. En far her, en mor der, en stemor her og en stefar der. Besteforeldre og stebesteforeldre, tanter og onkler, søsken, halvsøsken og stesøsken. Bor ett sted i noen dager, før hun blir flyttet til et annet sted for noen dager. Og sånn går runddansen. Hun er i tillegg 7 år blir forventet å redegjøre, muntlig og skriftlig med kildehenvisninger, for sine følelser til stemor. Nei, la nå denne jenta få vokse opp i et miljø som er tilpasset en 7-årings kognitive evner. De forstår ikke logikken i sitt forvirrende miljø slik det er for voksne. La henne bo hjemme som sin mor. Far får komme til henne for samvær. Når hun blir eldre og har større forutsetninger for å forstå hvordan verden henger sammen kan dere kaste henne pendlerkarusellen. Anonymkode: 7d326...547 Teit svar av deg. 5
FlyBabe Skrevet 23. februar 2017 #13 Skrevet 23. februar 2017 Barn har naturlige perioder med separasjonsangst, pluss at det skifter ofte hvem som er "favoritten". Det er en del av utviklinga. Så lenge hun har det bra med dere, er med på det som skjer hos dere uten problem, så tror jeg dette vil gå over. Døden er også noe barn begynner å tenke over i denne alderen, og da er de selvsagt redde for det. Så lenge dere viser/forteller henne at hun kan snakke med dere om alt, og at dere er til å stole på, så kanskje hun vil si noe om hva hun tenker og føler når hun er klar for det. Dette med regler er selvsagt også en utfordring. Om hun er vant til å ha frie tøyler hos mor, vil hun nok "være vanskelig" når dere har regler og håndhever de. Dette KAN bli verre også, og om hun er utspekulert nok, så kan hun bruke det mot dere for å prøve å få viljen sin hos dere. Om dere har et godt samarbeid med mor, hadde det vært lurt å prøve å få like regler begge steder, selv om jeg vet at det ikke er så lett alltid. Jeg tror man bare må stå i det, så lenge man vet at man gjør det rette, og at det er til barnets beste. 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2017 #14 Skrevet 23. februar 2017 Hva sier jenta, trives hun ikke hos dere ? Virker ikke som hun gjør det men hun er gammel nok til fortelle selv. Dette vil jeg si er fars oppgave, velg et tidspunkt jenta er rolig kanskje på sengekanten en kveld og se om hun åpner opp. Eller far og jenta gjør noe gøy sammen bare de to og se om hun vil fortelle. Anonymkode: 83619...159
Skogsprinsessa Skrevet 24. februar 2017 #15 Skrevet 24. februar 2017 Hvordan er hun resten av uka? Er det bare den første dagen som er vanskelig? Har dere diskutert utfordringene med mor?
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2017 #16 Skrevet 24. februar 2017 Jeg tror du kan tenke over to ting: - Det kan være at grubling rundt døden el.l gjør det verre med adskillelse fra mor. Det betyr ikke at hun ikke trives, men kan være en fase som vil gå over. - Det kan ha blitt et mønster hvor hun nærmest automatisk går inn i en slags gråtenodus ved avskjed, nesten som en dårlig vane. Vi hadde ei jente som var sånn det siste året i bhg. Avskjed betydde gråting, selv om hun trivdes i bhg. Det virker jo som dere er et fint hjem å komme til, så jeg synes det var et godt forslag å finne på noe rett etter levering. Eller kanskje dere kan møtes et annet sted for levering, på en kafé el.l? Både for at hun kanskje blir litt mer avledet da og for å bryte mønsteret. Anonymkode: 7377d...86f
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #17 Skrevet 25. februar 2017 Kommer aldri til å forstå hvorfor barn skal tvinges til samvær så de så tydelig ikke har lyst. Hun gråter og er lei seg, og savner moren sin. Hvor tydelige signaler skal egentlig barn gi for å bli forstått? Og hvem har egentlig glede av et slikt ssmvær? Ikke barnet iallefall... Anonymkode: dcb8e...bb4 1
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #18 Skrevet 25. februar 2017 På 23.2.2017 den 13.57, Snøring skrev: Kan hun ikke bo hos sin far fast? Er det mulig å misforstå hi så til de grader da. Jenta vil jo være hos moren sin!!! Anonymkode: dcb8e...bb4 3
Gjest hysj Skrevet 25. februar 2017 #19 Skrevet 25. februar 2017 Jeg får inntrykk av at moren ikke bruker særlig mye tid på datteren sin når hun har henne hos seg selv. Kan det være at den nye mannen står mest i fokus mens datteren kommer veldig i skyggen, og at hun derfor gråter fordi hun ikke får nok mammatid?
AnonymBruker Skrevet 25. februar 2017 #20 Skrevet 25. februar 2017 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Er det mulig å misforstå hi så til de grader da. Jenta vil jo være hos moren sin!!! Anonymkode: dcb8e...bb4 Og dette kan bli endret hvis hun er kun hos faren sin noen uker. Anonymkode: dc185...d22 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå