Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Nei, som jeg skrev i det første innlegget mitt her i tråden; Hvorfor velger folk henge med hodet? Det er da strengt tatt veldig kontraproduktivt å være deprimert. Hva godt kan komme ut av å være trist? For meg vil det være mer logisk å velge være glad da detter fører til et bedre liv på sikt. 

Følelser er desverre ikke noe man bare kan velge, da hadde det vel vært veldig enkelt og da hadde ingen vært lei seg eller hengt med hodet. Tenk hvor jævlig ting hadde vært her i verden om ingen skulle brydd seg om noe ? da kunne jo for den saks skyld folk gått rundt å  drept folk og stått på, for ingen hadde brydd seg uansett? Det hadde vært helt krise spør du meg. Da hadde vi ikke vært mennesker. 

Anonymkode: b3549...9a5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WubWub skrev:

Nei, som jeg skrev i det første innlegget mitt her i tråden; Hvorfor velger folk henge med hodet? Det er da strengt tatt veldig kontraproduktivt å være deprimert. Hva godt kan komme ut av å være trist? For meg vil det være mer logisk å velge være glad da detter fører til et bedre liv på sikt. 

Men depresjon er jo ikke logikk. Det er veldig kontraproduktivt med en hel rekke sykdommer. Det er ikke sånn at deprimerte en dag bare bestemte seg for å henge med nebbet. Det handlet om kjemi i hjernen og det er vanskelig å overstyre. Å være deprimert er ikke det samme som å være trist. Depresjonen tar fra deg livskraften, og det er ikke det samme som å være trist. 

Anonymkode: 9f10a...394

[WubWub]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men depresjon er jo ikke logikk. Det er veldig kontraproduktivt med en hel rekke sykdommer. Det er ikke sånn at deprimerte en dag bare bestemte seg for å henge med nebbet. Det handlet om kjemi i hjernen og det er vanskelig å overstyre. Å være deprimert er ikke det samme som å være trist. Depresjonen tar fra deg livskraften, og det er ikke det samme som å være trist. 

Anonymkode: 9f10a...394

Du tar feil. Alt handler om logikk, kjemi og matematikk. 

Om du har depresjon eller angst og du får en plass på DPS/distriktspsykiatrisk senter så er det logikk og kjemi dine behandlere vil lære deg. Du får ikke regulær psykiatrisk oppfølging på DPS; det de derimot tilbyr er kunnskap som går på ren logikk.

F.eks er panikkanfall bare en kjemisk respons hvor det skilles ut store mengder adrenalin i blodet som gjør deg rustet til å kjempe eller flykte. Så store mengder adrenalin vil ha en rekke bivirkninger som at du f.eks kan bli pissatrengt eller kanskje blir så redd at du gjør ifra deg, du blir svimmel da du hyperventilerer, fingre og føtter blir numne da blodet blir overført til dine store muskelgrupper som biceps, lår og rumpe da kroppen din tror du er i en situasjon hvor du må slåss eller løpe for å overleve, pulsen din kan fordobles, du kan bli kvalm og du kan oppleve et synstap. 

Det de lærer deg på DPS er at du skal se på disse hendelsene fra et logisk perspektiv ; det samme gjelder innen kampsport. Alle innen kamsport på et elitenivå lærer seg å overstyre kroppens panikk. følelser og angst. Om du får et panikkanfall i bokse ringen så har du tapt kampen. Det gjelder ALLTID å holde hodet kaldt. Følelser er INGEN sannhet. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Du tar feil. Alt handler om logikk, kjemi og matematikk. 

Om du har depresjon eller angst og du får en plass på DPS/distriktspsykiatrisk senter så er det logikk og kjemi dine behandlere vil lære deg. Du får ikke regulær psykiatrisk oppfølging på DPS; det de derimot tilbyr er kunnskap som går på ren logikk.

F.eks er panikkanfall bare en kjemisk respons hvor det skilles ut store mengder adrenalin i blodet som gjør deg rustet til å kjempe eller flykte. Så store mengder adrenalin vil ha en rekke bivirkninger som at du f.eks kan bli pissatrengt eller kanskje blir så redd at du gjør ifra deg, du blir svimmel da du hyperventilerer, fingre og føtter blir numne da blodet blir overført til dine store muskelgrupper som biceps, lår og rumpe da kroppen din tror du er i en situasjon hvor du må slåss eller løpe for å overleve, pulsen din kan fordobles, du kan bli kvalm og du kan oppleve et synstap. 

Det de lærer deg på DPS er at du skal se på disse hendelsene fra et logisk perspektiv ; det samme gjelder innen kampsport. Alle innen kamsport på et elitenivå lærer seg å overstyre kroppens panikk. følelser og angst. Om du får et panikkanfall i bokse ringen så har du tapt kampen. Det gjelder ALLTID å holde hodet kaldt. Følelser er INGEN sannhet. 

Hvorfor er du så imot følser ? fordi du ikke har dem selv ? 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så imot følser ? fordi du ikke har dem selv ? 

Anonymkode: b3549...9a5

Jeg har ingenting imot følelser, men jeg ser ikke hensikten med å være deprimert. Vi lever bare en gang og vår tid i dette vakre og fantastiske universet er kort, svært kort - så hvorfor kaste bort den bittelille tiden vi har ved å henge med hodet? 

Årene går fort. Vi er gamle og grå før vi vet ordet av det. Er det ikke da bedre at vi, der vi sitter på gamlehjemmet ser tilbake på et lykkelig og fint liv kontra et fylt med tristhet og depresjon? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, WubWub skrev:

Du tar feil. Alt handler om logikk, kjemi og matematikk. 

Om du har depresjon eller angst og du får en plass på DPS/distriktspsykiatrisk senter så er det logikk og kjemi dine behandlere vil lære deg. Du får ikke regulær psykiatrisk oppfølging på DPS; det de derimot tilbyr er kunnskap som går på ren logikk.

F.eks er panikkanfall bare en kjemisk respons hvor det skilles ut store mengder adrenalin i blodet som gjør deg rustet til å kjempe eller flykte. Så store mengder adrenalin vil ha en rekke bivirkninger som at du f.eks kan bli pissatrengt eller kanskje blir så redd at du gjør ifra deg, du blir svimmel da du hyperventilerer, fingre og føtter blir numne da blodet blir overført til dine store muskelgrupper som biceps, lår og rumpe da kroppen din tror du er i en situasjon hvor du må slåss eller løpe for å overleve, pulsen din kan fordobles, du kan bli kvalm og du kan oppleve et synstap. 

Det de lærer deg på DPS er at du skal se på disse hendelsene fra et logisk perspektiv ; det samme gjelder innen kampsport. Alle innen kamsport på et elitenivå lærer seg å overstyre kroppens panikk. følelser og angst. Om du får et panikkanfall i bokse ringen så har du tapt kampen. Det gjelder ALLTID å holde hodet kaldt. Følelser er INGEN sannhet. 

Dette gav ingen mening. Hva mener du med regulær psykiatrisk oppfølging? Og jeg skrev jo at depresjon handler om kjemi. Du skriver som at depresjon er noe man kan velge å ha, og der tar du feil. 

Anonymkode: 9f10a...394

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Jeg har ingenting imot følelser, men jeg ser ikke hensikten med å være deprimert. Vi lever bare en gang og vår tid i dette vakre og fantastiske universet er kort, svært kort - så hvorfor kaste bort den bittelille tiden vi har ved å henge med hodet? 

Årene går fort. Vi er gamle og grå før vi vet ordet av det. Er det ikke da bedre at vi, der vi sitter på gamlehjemmet ser tilbake på et lykkelig og fint liv kontra et fylt med tristhet og depresjon? 

Som sagt tidligere og som veldig mange andre her har sagt, så er ikke dette noe man kan styre, det er INGEN som har LYST til å være lei seg og/eller deprimert. Livet trenger ikke å være fylt med kun tristhet eller depresjon selvom man har en periode i livet man ikke har det så bra, folk går til psykolog og blir innlagt på psykriatriske avdelinger i håp om å få det bedre, så man kan se tilbake på et lykkelig liv. Hvis du er et vanlig menneske, så kommer du til å oppleve det før eller siden, det er faktisk en del av livet det også. Og uten å ha kjent på tristhet så kan man heller aldri føle oppriktig glede. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette gav ingen mening. Hva mener du med regulær psykiatrisk oppfølging? Og jeg skrev jo at depresjon handler om kjemi. Du skriver som at depresjon er noe man kan velge å ha, og der tar du feil. 

Anonymkode: 9f10a...394

Det jeg mener er at du under en DPS innleggelse for depresjon ikke vil ha de store psykologiske samtalene (du vil maks prate med en psykolog 4 ganger i løpet av en innleggelse på 6 uker, og disse samtalene vil dreie seg om hvordan du kan dra nytte av lærdommen du mottar under oppholdet); det du blir møtt med er informasjon om kjemi og logikk - de gir deg kunnskap om depresjonens vesen skråstrek verktøy til å se mer fornuftig og logisk på tilstanden.

For meg er tilværelsen enkel. Med kunnskap om at panikk, depresjon og angst bare er en kjemisk respons så kan alt overstyres av hippocampus som er den delen av hjernen som går på logikk. Du velger selv om du lar hippocampus styre deg (logikk, rasjonalitet) eller amygdala (urasjonalitet, følelser, depresjoner, angst). Jo mer du bruker amygdala jo større og sterkere vil den bli, akkurat som en muskel du trener opp. Men det samme gjelder for hippocampus; jo mer du benytter deg av følelsessenteret som går på logikk jo sterkere vil din rasjonalitet bli. Følelser derimot er ikke rasjonelle - så på DPS blir du oppfordret til å fokusere mer på logikk kontra urasjonelle følelser. 

Depresjon, panikk og angst kan overstyres av logikk og det er dette du lærer på DPS. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, WubWub skrev:

Det jeg mener er at du under en DPS innleggelse for depresjon ikke vil ha de store psykologiske samtalene (du vil maks prate med en psykolog 4 ganger i løpet av en innleggelse på 6 uker, og disse samtalene vil dreie seg om hvordan du kan dra nytte av lærdommen du mottar under oppholdet); det du blir møtt med er informasjon om kjemi og logikk - de gir deg kunnskap om depresjonens vesen skråstrek verktøy til å se mer fornuftig og logisk på tilstanden.

For meg er tilværelsen enkel. Med kunnskap om at panikk, depresjon og angst bare er en kjemisk respons så kan alt overstyres av hippocampus som er den delen av hjernen som går på logikk. Du velger selv om du lar hippocampus styre deg (logikk, rasjonalitet) eller amygdala (urasjonalitet, følelser, depresjoner, angst). Jo mer du bruker amygdala jo større og sterkere vil den bli, akkurat som en muskel du trener opp. Men det samme gjelder for hippocampus; jo mer du benytter deg av følelsessenteret som går på logikk jo sterkere vil din rasjonalitet bli. Følelser derimot er ikke rasjonelle - så på DPS blir du oppfordret til å fokusere mer på logikk kontra urasjonelle følelser. 

Depresjon, panikk og angst kan overstyres av logikk og det er dette du lærer på DPS. 

Jeg har vært innlagt på dps, jeg lærte overhode ikke det du skriver her. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært innlagt på dps, jeg lærte overhode ikke det du skriver her. 

Anonymkode: b3549...9a5

Da var du kanskje ikke på avdelingen for lettere psykisk sykdom som angst, tvangslidelser og depresjon. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, WubWub skrev:

Det jeg mener er at du under en DPS innleggelse for depresjon ikke vil ha de store psykologiske samtalene (du vil maks prate med en psykolog 4 ganger i løpet av en innleggelse på 6 uker, og disse samtalene vil dreie seg om hvordan du kan dra nytte av lærdommen du mottar under oppholdet); det du blir møtt med er informasjon om kjemi og logikk - de gir deg kunnskap om depresjonens vesen skråstrek verktøy til å se mer fornuftig og logisk på tilstanden.

For meg er tilværelsen enkel. Med kunnskap om at panikk, depresjon og angst bare er en kjemisk respons så kan alt overstyres av hippocampus som er den delen av hjernen som går på logikk. Du velger selv om du lar hippocampus styre deg (logikk, rasjonalitet) eller amygdala (urasjonalitet, følelser, depresjoner, angst). Jo mer du bruker amygdala jo større og sterkere vil den bli, akkurat som en muskel du trener opp. Men det samme gjelder for hippocampus; jo mer du benytter deg av følelsessenteret som går på logikk jo sterkere vil din rasjonalitet bli. Følelser derimot er ikke rasjonelle - så på DPS blir du oppfordret til å fokusere mer på logikk kontra urasjonelle følelser. 

Depresjon, panikk og angst kan overstyres av logikk og det er dette du lærer på DPS. 

Da har vi veldig ulik opplevelse av DPS. 

Mange som blir deprimerte eller får angst har brukt hippocampus for mye, meg selv inkludert. Troen på at følelsene mine kunne overstyres av logikken og min rasjonalitet over for lang tid gjorde meg alvorlig syk. Og ja, jeg lærer teknikker av psykologen for hvordan jeg skal klare å skille depresjonen fra meg selv, men jeg lærer også hvordan jeg skal slippe til følelsene mine slik at jeg lytter til mine underliggende behov og ikke bare overkjører de med frontallappen. 

Det virker som om du ser frontallappen og amygdala som to separate organer. Det er det ikke. De styres av hverandre. Jeg tror at for å få er balansert og godt liv må de to organene samarbeide. Blir amygdala for sterk, må man gjerne styrke frontallappen. Og omvendt.

Dersom man kun skal leve av frontallappen så må man ha en enorm kunnskap over hvor ens egne tålegrenser er. Grenser ovenfor søvn, jobb, trening, i relasjon med andre, opplevelse av trygghet, fare etc. Dette er jo info som bla kommer fra amygdala. Alt henger sammen, så du kan ikke basere deg på det ene eller det andre. 

Gjennom terapi har jeg trent opp både amygdala og hippocampus til å samarbeide. De diskuterer heftig innimellom, men mitt psykiske immunforsvar er sterkere enn noen gang.

 

Anonymkode: 9f10a...394

[AnonymBruker]

Hva mener du forresten med psykologiske samtaler?

Anonymkode: 9f10a...394

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WubWub skrev:

Da var du kanskje ikke på avdelingen for lettere psykisk sykdom som angst, tvangslidelser og depresjon. 

Jo jeg var på avdeling for lettere psykiske lidelser jo, det var ikke lukket avdeling, det var frivillig. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du forresten med psykologiske samtaler?

Anonymkode: 9f10a...394

Behandlere på DPS er ikke primært psykologer - de er miljøterapauter, psykiatriske sykepleiere og folk med utdannelse innen kognitiv terapi (på avdelingen for lette psykiske lidelser vel og merke). Men de har alltid en psykolog på huset som du har en samtale med ved innleggelse hvor du forteller om ønsker og målsetninger ved oppholdet, denne psykologen har så 1-2 samtaler med deg under oppholdet og en når oppholdet er over. 

Man kan også søke om å få gå til denne psykologen fast via fastlegen med det er svært sjeldent at dette blir innvilget.

Endret 17. juli 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

13 minutter siden, WubWub skrev:

Da var du kanskje ikke på avdelingen for lettere psykisk sykdom som angst, tvangslidelser og depresjon. 

Ja, og det er jo akkurat depresjon og angst vi snakker om her. Dette er depresjonstråden, og det var du som tok opp angst *facepalm*

1 time siden, WubWub skrev:

Nei, som jeg skrev i det første innlegget mitt her i tråden; Hvorfor velger folk henge med hodet? Det er da strengt tatt veldig kontraproduktivt å være deprimert. Hva godt kan komme ut av å være trist? For meg vil det være mer logisk å velge være glad da detter fører til et bedre liv på sikt. 

Sier du, som er psykopat.

Anonymkode: 5a647...8cc

[WubWub]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har vi veldig ulik opplevelse av DPS. 

Mange som blir deprimerte eller får angst har brukt hippocampus for mye, meg selv inkludert. Troen på at følelsene mine kunne overstyres av logikken og min rasjonalitet over for lang tid gjorde meg alvorlig syk. Og ja, jeg lærer teknikker av psykologen for hvordan jeg skal klare å skille depresjonen fra meg selv, men jeg lærer også hvordan jeg skal slippe til følelsene mine slik at jeg lytter til mine underliggende behov og ikke bare overkjører de med frontallappen. 

Det virker som om du ser frontallappen og amygdala som to separate organer. Det er det ikke. De styres av hverandre. Jeg tror at for å få er balansert og godt liv må de to organene samarbeide. Blir amygdala for sterk, må man gjerne styrke frontallappen. Og omvendt.

Dersom man kun skal leve av frontallappen så må man ha en enorm kunnskap over hvor ens egne tålegrenser er. Grenser ovenfor søvn, jobb, trening, i relasjon med andre, opplevelse av trygghet, fare etc. Dette er jo info som bla kommer fra amygdala. Alt henger sammen, så du kan ikke basere deg på det ene eller det andre. 

Gjennom terapi har jeg trent opp både amygdala og hippocampus til å samarbeide. De diskuterer heftig innimellom, men mitt psykiske immunforsvar er sterkere enn noen gang.

 

Anonymkode: 9f10a...394

Det er amygdala som gir deg angst , ikke hippocampus. Hippocampus regulerer logikk, rasjonalitet og minne. Jo mer du bruker denne delen av hjernen jo mindre angst får du.

La oss så du har en amygdala på steroider; den har vokst seg stor og sterk. For 1 uke siden hadde du vært på postkontoret for å hente en pakke, men du fikk panikkanfall - du stormet så ut. Når du kom hjem følte du deg trist pga nederlaget. Men 1 uke etterpå bestemte du deg for å prøve pånytt, men amygdala har får stor kontroll over følelsene og tankene dine så det gikk ikke den gangen heller.

Den eneste løsningen her er å bruke hippocampus aka logikk; for det er ingenting farlig på postkontoret. Setter man seg ned å jobber med en kognitivt terapautisk skjema aka ABC-skjema så tvinger du hippocampus til å aktiviseres. Du tvinges til å tenke objektivt og nøytralt på situasjonen utifra rasjonelle øyne. 

Med et ABC skjema så setter du deg ned å analyserer postkontor farene som amygdala har lurt deg til å tro på ; men jo mer du analyserer situasjonen fra hippocampus sitt ståsted jo mer ser du at det slettes ikke er en fare på postkontoret og at det egentlig er litt smått komisk å være redd for og hente en pakke. 

Endret 17. juli 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

7 minutter siden, WubWub skrev:

Behandlere på DPS er ikke primært psykologer - de er miljøterapauter, psykiatriske sykepleiere og folk med utdannelse innen kognitiv terapi (på avdelingen for lette psykiske lidelser vel og merke). Men de har alltid en psykolog på huset som du har en samtale med ved innleggelse hvor du forteller om ønsker og målsetninger ved oppholdet, denne psykologen har så 1-2 samtaler med deg under oppholdet og en når oppholdet er over. 

Man kan også søke om å få gå til denne psykologen fast via fastlegen med det er svært sjeldent at dette blir innvilget.

Siden du vet så mye om dps, så har du vel vært innlagt der selv også ? isåfall så tror jeg det er fordi du er psykopat og mangler empati og sympati,som er desto mye verre enn å være deprimert eller trist som du prøver å fremstille som noe manipulerende (??) lenger opp i tråden, akkurat som psykopater ikke er manipulerende liksom. Nå vet ikke jeg fakta her, men det er det det virker som. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du vet så mye om dps, så har du vel vært innlagt der selv også ? isåfall så tror jeg det er fordi du er psykopat og mangler empati og sympati,som er desto mye verre enn å være deprimert eller trist som du prøver å fremstille som noe manipulerende (??) lenger opp i tråden, akkurat som psykopater ikke er manipulerende liksom. Nå vet ikke jeg fakta her, men det er det det virker som. 

Anonymkode: b3549...9a5

Det er ikke så viktig hva jeg er. Det som er viktig er å leve fine gode liv uten irrasjonelle følelser som trekker en ned under overflaten som et anker. 

I et kosmisk perspektiv så er som sagt vår tid i universet svært begrenset så mitt råd er ; gjør det beste ut av livet mens du fremdeles har muligheten. 

Endret 17. juli 2017 av WubWub

[Katten.2.0]

Hadde det vært slik at vi kan bestemme oss for hvordan hjernen og kroppen fungerer, så har vi ikke hatt ting som verken psykiske eller en god del fysiske lidelser.

Wub, her er du på dypt vann, og du kan bare tusle ut igjen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Det er amygdala som gir deg angst , ikke hippocampus. Hippocampus regulerer logikk, rasjonalitet og minne. Jo mer du bruker denne delen av hjernen jo mindre angst får du.

La oss så du har en amygdala på steroider; den har vokst seg stor og sterk. For 1 uke siden hadde du vært på postkontoret for å hente en pakke, men du fikk panikkanfall - du stormet så ut. Når du kom hjem følte du deg trist pga nederlaget. Men 1 uke etterpå bestemte du deg for å prøve pånytt, men amygdala har får stor kontroll over følelsene og tankene dine så det gikk ikke den gangen heller.

Den eneste løsningen her er å bruke hippocampus aka logikk; for det er ingenting farlig på postkontoret. Setter man seg ned å jobber med en kognitivt terapautisk skjema aka ABC-skjema som du får på DPS så tvinger du hippocampus til å aktiviseres. Du tvinges til å tenke objektivt og nøytralt på situasjonen utifra rasjonelle øyne. 

Med et ABC skjema så setter du deg ned å analyserer postkontor farene som amygdala har lurt deg til å tro på ; men jo mer du analyserer situasjonen fra hippocampus sitt ståsted jo mer ser du at det slettes ikke er en fare på postkontoret og at det egentlig er litt smått komisk å være redd for og hente en pakke. 

Nei, amygdala gir deg ikke angst!!! Du har misforstått mye. Frykt STYRES fra amygdala, det er IKKE det samme som at amygdala gir deg frykt! 

Du har misforstått en del sentrale begreper. 

Angst kan oppstå fordi man har brukt hippocampus FOR mye. Det er kroppens desperate rop om at du er på ville veier. For eksempel opplevde jeg å få angst for broer, helt ut av det blå. Uten å skjønne hvorfor. Og jeg gikk over broer likevel. Da depresjonen lettet, forsvant også angsten for broer. Men dersom jeg ikke lytter til kroppen min og følelsene mine er det første tegnet at det er ekkelt å kjøre over broer, selv om jeg gjør det nesten daglig. Det er mitt tegn på at jeg OVERSTYRER følelser med fornuft. Så at det å bruke rasjonalitet og logikk og kun det - det er ikke riktig og det er der du har misforstått fullstendig. Angst er ikke bare angst, det er et symptom på noe. Og svaret finner du ikke i angstsenteret, nødvendigvis. 

Anonymkode: 9f10a...394