Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er ikke meg du svarer, men det å glede meg over små ting er kanskje noe av det jeg savner mest. Jeg får av og til tips fra venner og familie om at jeg burde gjøre noe som gleder meg for å prøve å få det bedre, som å reise et sted eller kanskje prøve å flytte et annet sted, dra på konsert eller sånne litt større ting. Men det er ikke det jeg vil. Jeg savner så utrolig den gode følelsen jeg fikk før av den første koppen med kaffe om morgenen, av et deilig duftlys, en god bok eller friskt og deilig høstvær. Disse tingene gir meg ingenting lenger, og det er det som gjør mest vondt. Jeg vil ikke reise til andre siden av verden for å prøve å finne glede igjen. Jeg vil finne tilbake til gleden i hverdagen, den gleden som er meg.

Anonymkode: 1e9a4...1e4

Har tenkt den tanken selv jeg også. Men min erfaring er at når man allerede sliter så er det lett at man drar nissen med på lasset og kun føler seg like trist på det nye stedet. Eneste som er annerledes er at man blakker seg på noe man ikke trives med. 

Finnes sikkert noen som får det bedre. Klart om man bor i et område hvor man mobbes av alle som bor der så kan man få det bedre ved å flytte til et nytt sted.  

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har tenkt den tanken selv jeg også. Men min erfaring er at når man allerede sliter så er det lett at man drar nissen med på lasset og kun føler seg like trist på det nye stedet. Eneste som er annerledes er at man blakker seg på noe man ikke trives med. 

Finnes sikkert noen som får det bedre. Klart om man bor i et område hvor man mobbes av alle som bor der så kan man få det bedre ved å flytte til et nytt sted.  

Anonymkode: 276d1...708

Skriver ikke dette for å ta fra noen en mulighet til å få et bedre liv. jeg skriver det fordi det å flytte til et nytt sted, det å dra på ferie til utlandet, osv. Ofte kommer med store kostnader. Så man bør tenke gjennom hva som er grunnen til at man misliker livet og tenke gjennom om hva som faktisk vil gjøre livet bedre og hva som kanskje kun er gøy om man allerede har et flott liv. 

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Skriver ikke dette for å ta fra noen en mulighet til å få et bedre liv. jeg skriver det fordi det å flytte til et nytt sted, det å dra på ferie til utlandet, osv. Ofte kommer med store kostnader. Så man bør tenke gjennom hva som er grunnen til at man misliker livet og tenke gjennom om hva som faktisk vil gjøre livet bedre og hva som kanskje kun er gøy om man allerede har et flott liv. 

Anonymkode: 276d1...708

En del av poenget mitt er vel at når man er deprimert så hjelper det ytre uansett ikke hvor fantastisk det måtte være. Man blir ikke mindre deprimert av å reise på ferie til Maldivene eller å dra på en fantastisk restaurant. Men det er det en del som ikke forstår, og derfor foreslår de at man skal gjøre sånne ting for å prøve å få det bedre. 

Anonymkode: 1e9a4...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En del av poenget mitt er vel at når man er deprimert så hjelper det ytre uansett ikke hvor fantastisk det måtte være. Man blir ikke mindre deprimert av å reise på ferie til Maldivene eller å dra på en fantastisk restaurant. Men det er det en del som ikke forstår, og derfor foreslår de at man skal gjøre sånne ting for å prøve å få det bedre. 

Anonymkode: 1e9a4...1e4

Skjønner. Beklager misforståelsen og er enig med deg  i begge deler. Enig både i at man ikke blir bedre av det ytre og at de som ikke er deprimerte kan slite med å forstå at depresjoner ikke løser seg ved en quick fix. Hadde depresjoner løst seg ved en quick fix så hadde vel heller ingen vært deprimert i  mange år eller tatt livet sitt. Det er ingen som hater livet i årevis fordi de ikke er på konsert.

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sender deg klem og kjenner meg igjen i hele innlegget ditt. 

Anonymkode: 276d1...708

Takk for det! Leste det igjen nå og tenkte at jeg kjente meg igjen i det selv før jeg kom på igjen at naturligvis fordi jeg skrev det. Var litt godt å være så ærlig! 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner. Beklager misforståelsen og er enig med deg  i begge deler. Enig både i at man ikke blir bedre av det ytre og at de som ikke er deprimerte kan slite med å forstå at depresjoner ikke løser seg ved en quick fix. Hadde depresjoner løst seg ved en quick fix så hadde vel heller ingen vært deprimert i  mange år eller tatt livet sitt. Det er ingen som hater livet i årevis fordi de ikke er på konsert.

Anonymkode: 276d1...708

😂

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

Jeg gikk som nevnt tidligere flere år til psykolog. Jeg likte psykologen min og var fint å ha et sted å få ut frustrasjonen. Men jeg ble som nevnt ikke bedre. Noe som også irriterte meg litt var at jeg hele tiden kjente på det at psykologen hører så mange triste historier at jeg følte hun hele tiden sammenlignet meg med alle de andre pasienten sine i stedet for å forsøke å prøve å føle hvordan det hadde vært å være i mine sko. Sammenlignet med alle de andre pasientene hennes så hadde jeg det helt sikkert ikke spesielt ille.  Jeg følte ikke at psykologen forstod meg eller prøvde å tenke hvordan hun hadde følt om hun var i mine sko. 

Det er ikke det at jeg har behov for å være unik. Jeg har ingen problemer med å forstå at mange har det lignende som meg og mye verre enn meg. Men jeg hadde likt om psykologen viste at hun prøvde å se ting fra mitt perspektiv og ikke kun fra perspektivet til alle andre som sliter. 

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk som nevnt tidligere flere år til psykolog. Jeg likte psykologen min og var fint å ha et sted å få ut frustrasjonen. Men jeg ble som nevnt ikke bedre. Noe som også irriterte meg litt var at jeg hele tiden kjente på det at psykologen hører så mange triste historier at jeg følte hun hele tiden sammenlignet meg med alle de andre pasienten sine i stedet for å forsøke å prøve å føle hvordan det hadde vært å være i mine sko. Sammenlignet med alle de andre pasientene hennes så hadde jeg det helt sikkert ikke spesielt ille.  Jeg følte ikke at psykologen forstod meg eller prøvde å tenke hvordan hun hadde følt om hun var i mine sko. 

Det er ikke det at jeg har behov for å være unik. Jeg har ingen problemer med å forstå at mange har det lignende som meg og mye verre enn meg. Men jeg hadde likt om psykologen viste at hun prøvde å se ting fra mitt perspektiv og ikke kun fra perspektivet til alle andre som sliter. 

Anonymkode: 276d1...708

Høres ut som en dårlig psykolog! (for oss i alle fall) Jeg har akkurat det samme behovet hos en psykolog. Det er jo så forskjellig også, noen psykologer er god på noen ting og passer med en type mennesker, andre er god på annet og passer med andre igjen, og så er det noen som bare er helt løk. 😅 

Jeg prøvde flere, før jeg møtte henne jeg har nå, og det er egentlig bare hun som har hjulpet og der behandlingsmetoden faktisk fungerer. Husker en jeg hadde hun snakket så mye om seg selv. Tror poenget var å normalisere det jeg følte på, med å si at vi alle var mennesker og at det var ikke noe galt med meg for det jeg følte på hadde hun også følt på, det var jo på en måte fint, men det var jo ikke problemet mitt egentlig. Og særlig ikke når hun fortalte så lange historier for å understreke at hun også hadde følt på det. Jeg satt flere ganger og ventet på at hun skulle bli ferdig så jeg kunne fortsette å "føle følelsen min". 🤪 Litt komisk å tenke på nå, særlig hvor mye jeg vet om livet hennes, barndomshistorier og ting om mannen og barna. Sitter her og rister på hodet når jeg tenker på det. 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Høres ut som en dårlig psykolog! (for oss i alle fall) Jeg har akkurat det samme behovet hos en psykolog. Det er jo så forskjellig også, noen psykologer er god på noen ting og passer med en type mennesker, andre er god på annet og passer med andre igjen, og så er det noen som bare er helt løk. 😅 

Jeg prøvde flere, før jeg møtte henne jeg har nå, og det er egentlig bare hun som har hjulpet og der behandlingsmetoden faktisk fungerer. Husker en jeg hadde hun snakket så mye om seg selv. Tror poenget var å normalisere det jeg følte på, med å si at vi alle var mennesker og at det var ikke noe galt med meg for det jeg følte på hadde hun også følt på, det var jo på en måte fint, men det var jo ikke problemet mitt egentlig. Og særlig ikke når hun fortalte så lange historier for å understreke at hun også hadde følt på det. Jeg satt flere ganger og ventet på at hun skulle bli ferdig så jeg kunne fortsette å "føle følelsen min". 🤪 Litt komisk å tenke på nå, særlig hvor mye jeg vet om livet hennes, barndomshistorier og ting om mannen og barna. Sitter her og rister på hodet når jeg tenker på det. 

Anonymkode: 235ff...713

Ja, kan bli rart om psykologen snakker ekstremt mye om seg selv. Min psykolog snakket veldig lite om seg selv. Og synes det var greit. Men når jeg sier jeg anger på alt her i livet og ramser opp alle tingene og hun svarer "Alle angrer på ting og jeg angrer på ting jeg også" uten å spesifisere noe som helst så blir det rart.  Det er jo veldig relevant hva man angrer på. Å angre på på at man utsatte å gå til legen med svulsten før det var for sent er noe annet enn å angre på småting som ikke har noen reell påvirkning på livskvaliteten din eller om du kommer til å leve. 

Noe annet småpirk som irriterte meg med psykologen var at hun aldri stilte meg noe mer spesifikt spørsmål enn "hvordan føler du deg i dag?" Jeg kunne sikkert sagt at Obama holdt overraskelsesbursdag for meg og hun ville aldri spurt meg hvordan jeg kjente Obama.  Jeg skjønner at hun får betalt for å lytte til meg og ikke genuint er interessert, men det hadde hjulpet om hun viste litt interesse og kom med noen oppfølgingsspørsmål som ville vært naturlig om hun brydde seg om det jeg fortalte. Slik det var nå så var jeg usikker på om hun lyttet eller om hun kun latet som hun lyttet. 

I en del tilfeller vil jeg også si det hadde hjulpet henne å forstå meg om hun var villig til å spørre om det hun lure på om om meg i stedet for å kun spørre "hvordan går det?". Tror det var en del hun aldri skjønte fordi hun aldri spurte. Jeg følte ikke at hun forstod meg. 

Nå er som sagt dette småpirk. Hun var en grei  psykolog.

Anonymkode: 276d1...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, kan bli rart om psykologen snakker ekstremt mye om seg selv. Min psykolog snakket veldig lite om seg selv. Og synes det var greit. Men når jeg sier jeg anger på alt her i livet og ramser opp alle tingene og hun svarer "Alle angrer på ting og jeg angrer på ting jeg også" uten å spesifisere noe som helst så blir det rart.  Det er jo veldig relevant hva man angrer på. Å angre på på at man utsatte å gå til legen med svulsten før det var for sent er noe annet enn å angre på småting som ikke har noen reell påvirkning på livskvaliteten din eller om du kommer til å leve. 

Noe annet småpirk som irriterte meg med psykologen var at hun aldri stilte meg noe mer spesifikt spørsmål enn "hvordan føler du deg i dag?" Jeg kunne sikkert sagt at Obama holdt overraskelsesbursdag for meg og hun ville aldri spurt meg hvordan jeg kjente Obama.  Jeg skjønner at hun får betalt for å lytte til meg og ikke genuint er interessert, men det hadde hjulpet om hun viste litt interesse og kom med noen oppfølgingsspørsmål som ville vært naturlig om hun brydde seg om det jeg fortalte. Slik det var nå så var jeg usikker på om hun lyttet eller om hun kun latet som hun lyttet. 

I en del tilfeller vil jeg også si det hadde hjulpet henne å forstå meg om hun var villig til å spørre om det hun lure på om om meg i stedet for å kun spørre "hvordan går det?". Tror det var en del hun aldri skjønte fordi hun aldri spurte. Jeg følte ikke at hun forstod meg. 

Nå er som sagt dette småpirk. Hun var en grei  psykolog.

Anonymkode: 276d1...708

Jeg syntes ikke det var småpirk jeg. Hun var sikkert en grei psykolog og et flott menneske, men det har jo lite å si når det er deg hun møtte og du ikke fikk noen effekt. Da har ikke personen vært noen god psykolog for deg, slik som henne jeg snakket om, hun var ingen god psykolog for meg, selv om andre kanskje elsker de historiene. 😅

Og dette med å stille oppfølgingsspørsmål hvis en tenker rent sånn sosial med folk en har andre relasjoner til, da er jo oppfølgingsspørsmål så viktig, så er jo litt (veldig!) merkelig at en psykolog ikke kan bruke det litt mer! 

Anonymkode: 235ff...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg syntes ikke det var småpirk jeg. Hun var sikkert en grei psykolog og et flott menneske, men det har jo lite å si når det er deg hun møtte og du ikke fikk noen effekt. Da har ikke personen vært noen god psykolog for deg, slik som henne jeg snakket om, hun var ingen god psykolog for meg, selv om andre kanskje elsker de historiene. 😅

Og dette med å stille oppfølgingsspørsmål hvis en tenker rent sånn sosial med folk en har andre relasjoner til, da er jo oppfølgingsspørsmål så viktig, så er jo litt (veldig!) merkelig at en psykolog ikke kan bruke det litt mer! 

Anonymkode: 235ff...713

Ja, du formulerte det bedre enn jeg kunne. Enig i at psykologen min var en grei psykolog og et flott menneske, men at hun kanskje ikke var riktig for meg når jeg ikke ble bedre.  Jeg er enig med deg i at ulike mennesker får utbytte av ulike psykologer. 

Anonymkode: 276d1...708

[Gjest SVK]

Purple_Pixiedust skrev (På 5.9.2024 den 11.45):

Takk som spør.

Hvordan går det? 

Sheik skrev (På 7.9.2024 den 13.13):

Ensomheten har tatt helt over. Har prøvd og prøvd å komme meg inn i grupper, prøvd å utfordre den sosiale angsten min. Jeg har prøvd å finne veldedige organisasjoner, til og med prøvd å finne folk på nett og på spill, men det finnes ikke muligheter for meg. Må vel snart innse at det er meningen jeg skal leve alene. 

Tidligere var det ikke et problem for meg å være alene hele tiden, men nå kjenner jeg virkelig at jeg savner noe form for sosial kontakt. I det virkelige liv er jeg venneløs. Foreldrene mine har jeg ikke lenger kontakt med, og søsknene mine vil ikke kjenne til meg. Alt på grunn av fen helvetes depresjonen jeg har drasset med meg i over to tiår. Selv meg psykolog og terapi blir det ikke bedre. Eier ikke livslyst og føler som om jeg kaster bort oksygen til de som faktisk vil leve. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Tror bare jeg trengte å få det ut, selv om jeg ennå sliter veldig etter å ha skrevet det ut…

Føler jeg kommer til å sprekke snart og ty til alkohol igjen. Tror det skjer i dag. 

Hvordan går det? 

Endret 13. september av SVK

[AnonymBruker]

Håper det er greit med litt syting og klaging. Jeg er bare så sinnsykt (lol) lei av å være deprimert nå. Jeg er drittlei av meg selv, og det blir ikke bedre av at jeg sliter veldig med å sove for tiden så jeg får nesten ikke noe pause heller. Jeg har prøvd flere typer medisiner uten særlig effekt, og det er så frustrerende. Skal prøve noen nye nå snart forhåpentligvis, men psykiateren jeg har snakket med bruker så lang tid (føler jeg). Jeg har møtt henne tre ganger nå, en gang i uka. Allerede første samtalen vi hadde sammen med psykologen nevnte hun ulike typer medisiner hun tenkte jeg kunne prøve, men det har ikke blitt enda. Sist nevnte hun ECT som alternativ, men jeg tror ikke jeg vil det. Jeg må prøve å si rett ut at jeg vil gjerne prøve noen nye medisiner nå med en gang på neste time. 

Jeg vet ikke om jeg er dum som håper at det skal fungere når ingen av de jeg har prøvd tidligere har fungert, men jeg føler at jeg trenger et ekstra "dytt" for å få til å bli bedre. Jeg er drittlei.

Anonymkode: 1e9a4...1e4

[Gjest SVK]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Håper det er greit med litt syting og klaging. Jeg er bare så sinnsykt (lol) lei av å være deprimert nå. Jeg er drittlei av meg selv, og det blir ikke bedre av at jeg sliter veldig med å sove for tiden så jeg får nesten ikke noe pause heller. Jeg har prøvd flere typer medisiner uten særlig effekt, og det er så frustrerende. Skal prøve noen nye nå snart forhåpentligvis, men psykiateren jeg har snakket med bruker så lang tid (føler jeg). Jeg har møtt henne tre ganger nå, en gang i uka. Allerede første samtalen vi hadde sammen med psykologen nevnte hun ulike typer medisiner hun tenkte jeg kunne prøve, men det har ikke blitt enda. Sist nevnte hun ECT som alternativ, men jeg tror ikke jeg vil det. Jeg må prøve å si rett ut at jeg vil gjerne prøve noen nye medisiner nå med en gang på neste time. 

Jeg vet ikke om jeg er dum som håper at det skal fungere når ingen av de jeg har prøvd tidligere har fungert, men jeg føler at jeg trenger et ekstra "dytt" for å få til å bli bedre. Jeg er drittlei.

Anonymkode: 1e9a4...1e4

[Purple_Pixiedust]

SVK skrev (På 13.9.2024 den 22.54):

Hvordan går det? 

Hvordan går det? 

Hei.

Jeg er ennå tvangsinnlagt. Nesten fire uker nå. Håper på å få ect snart. Blir svært skuffet hvis de sier nei.

[Gjest SVK]

Purple_Pixiedust skrev (Akkurat nå):

Hei.

Jeg er ennå tvangsinnlagt. Nesten fire uker nå. Håper på å få ect snart. Blir svært skuffet hvis de sier nei.

4 uker er lang tid. Håper du får ect og at det hjelper deg og du kan komme hjem. 

[AnonymBruker]

Til dem sliter men ikke har gitt antidepressiva en sjanse, sier jeg bare: gjør det! Har gitt meg og mange andre mye hjelp. Men man må være tålmodig og prøve i flere måneder. Når noen skriver «jeg orker ikke å gjøre ting som kan være bra for meg, gå i naturen, nyte en kopp kaffe, osv», så kan antidepressiva være det som får deg til å orke det. Det er ingen quick fiks og du må også gjøre mye jobb selv (du må lære deg å bruke opplevelsen av å være i naturen til noe nyttig feks), men det er verdt et forsøk. 

Anonymkode: ab6dc...7e7

[Purple_Pixiedust]

SVK skrev (34 minutter siden):

4 uker er lang tid. Håper du får ect og at det hjelper deg og du kan komme hjem. 

Takk. ❤️

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (2 minutter siden):

Takk. ❤️

Ver så snill å prøv denne øvelsen. Det er så latterilig enkelt og veldig vanskelig å forklare: https://ttb.drsha.com/ 

Men tar bare noen minutter (vet om folk som gjør denne flere ganger etter hverandre og som forteller om helt utrolig respons) og den er gratis. 

Masse ❤️ til deg

Anonymkode: 0c864...cf4

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ver så snill å prøv denne øvelsen. Det er så latterilig enkelt og veldig vanskelig å forklare: https://ttb.drsha.com/ 

Men tar bare noen minutter (vet om folk som gjør denne flere ganger etter hverandre og som forteller om helt utrolig respons) og den er gratis. 

Masse ❤️ til deg

Anonymkode: 0c864...cf4

takk for link. Skal se på den i kveld.