Tror dere livet er for alle?

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke livet er for meg. Det er ingenting som passer meg. Motgang blir det for mye av, og sårbarheten min er enorm.

Vi mennesker liker å tro at det er plass til alle, og at alle skal ha like rettigheter og muligheter osv. Vi mener bestemt at det beste er å leve, uansett hvilke utfordringer man kan ha. Man kan jo alltids få hjelp! Det er den naive ønskeverdenen mange lever i.

Jeg syns ikke noe er gøy. Alt hva andre syns er gøy, syns jeg er uinteressant. Folk liker å reise, jeg syns det er stress og slitsomt. Folk er sykelig opptatt av utdanningen, jobben og tørsten etter kunnskap. Jeg syns det er meningsløst.

Og fordi jeg har en slik tiltaksløs holdning, er ikke det andre kjønn særlig opptatt av meg. Men det rare er at jeg blir avvist på nett også, uten at noen har sett ansikt eller noe. Jeg prøver å være hyggelig, men nei.. På et chatteforum sendte jeg melding til 20-30 jenter, og jeg skrev ikke bare "hei" til alle, men "hei, hvordan har du det i kveld" og andre varierte hyggelige startreplikker. Jeg fikk svar av èn, men hun bare svarte ett ord for hver setning jeg skrev, "ok", "hei", "jepp" osv.. Det virker umulig å få kontakt med jenter i dagens samfunn. Man skulle tro at det kunne gå an på nettet, men i virkeligheten har alle nesa oppi mobilen eller propper i ørene.

Jeg får hele tiden bekreftelser på at jeg er uinteressant og ikke verdt tiden. Jeg tenker ofte "ville det spilt noen rolle om jeg forsvant"? Jeg er ikke sosial nok eller interessert nok i det andre mennesker syns er stas, og det er ikke egenskaper man kan tilegne seg. Det er slik man er født, med personlige egenskaper og alt som følger med. Jeg bare er slik.

Sånn som samfunnet er idag, så er det ikke plass til slike som meg. Hvis jeg bare hadde vært fornøyd med å være slik, så kanskje. Jeg vil være normal, men klarer det ikke og kan ikke. Jeg kan ikke endre personligheten min. Jeg må bare innse at jeg aldri vil bli sett på som attraktiv. Utseende kan jeg ikke forandre på, og synet mitt på ting som utdanning, jobb, kunnskapstørst osv kan jeg ikke endre på.

Jeg er ikke tilpasningsdyktig, og det er de som får reprodusere seg.

Kvinner har ikke et ansvar for å "se" meg eller vie meg oppmerksomhet, de har sine instinkter som de følger. Men prøv å se for deg hvordan det er å være et utskudd i samfunnet, som alle fint kunne vært foruten..

Anonymkode: a63ad...551

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke alt du skrev her, men jeg kan si at jeg har følt på det samme som deg. Jeg ville ta høyere studier, men jeg er rett og slett ikke født med en hjerne som takler timesvis med lesing. Jeg fullførte vgs, fikk en 6er på vitnemålet. Jeg jobbet 48 timer i strekk med en viktig muntlig fremføring i norsk. Jeg ble utslitt. Jeg har akseptert at jeg ikke kommer til å ta studier med det første. Jeg fikk meg en vanlig jobb, men med min rastløshet ble jeg livredd for st det var fremtiden. Jeg er heldigvis ikke uattraktiv på jobbmarkedet. Jeg startet jo seff med en mindre attraktiv jobb, som de fleste, og fikk etter hvert litt bedre oppgaver. 

Etter hvert så kan interesser komme. Jeg fant noe jeg likte. Mulig du kan gjøre det samme? Har du virkelig ingen drøm?

for å nevne det med at livet er for alle.. så lurer jeg litt selv. Det er liksom ikke plass til alle. For at systemet skal gå rundt trenger vi "de svake" og de "høytstående". Jeg er selv redd for overbefolkning og blir ikke veldig glad når jeg ser gravide damer. Man kan ikke nekte noen å få sitt eget barn, og jeg er jo glad på venners vegne når de får et barn, men jeg kan faktisk føle snev av irritasjon, på folk som går på nav, er ute og fester og er "uheldige" og glemmer kondomet når de har ons fordi de var så jævla drita. Dessverre kjenner jeg til et par slike som var venninner av meg på ungdomsskolen. Havnet i et rushelvete, havnet i økonomisk knipe og går bort og blir gravide.....:( 

Anonymkode: d2cf7...571

[Djungelvrål]

We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most people are never gonna die because they are never gonna be borne. The potential people that could have been here in my place, but who would in fact never se the light of day, outnumbers the sand grains of Sahara. Certainly, those unborn ghosts include greater poets than Kees, scientists greater than Newton. We know this, because the set of possible people allowed by our DNA so massively outnumbers the set of actually people. In the teeth of these stupefying odds it is you and I, in our ordinariness, that are here. We privilege few, who won the lottery of birth against all odds, how dare we whine at our inedible return to that prior state for which the vast majority have never stirred.”
- R. Dawkins

•  

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det er det. Men da tenker jeg mer på barn som har opplevd så massive overgrep og tortur og svik, at det ikke er noe trygghet igjen i dem. Når de blir voksne så ender de opp i psykiatrien og blir dopet ned fordi ingen kan hjelpe dem. Det er ikke noe liv.

Ut i fra innlegget ditt vil jeg påstå at "livet er ikke for alle" ikke gjelder deg. Jeg tror bare ikke du har funnet "din greie", det som gir deg mening. Drit i å se på hva alle andre gjør og mener, du finner det ikke ved å kopiere dem. Kjenn etter hva du trenger og savner, og gå i den retningen. 

Anonymkode: 08682...53b

[AnonymBruker]

Jeg tenker også av og til at livet ikke er for meg. Jeg er så sårbar, og lettkrenkelig, og tar alt for mye innover meg (både gode og dårlige ting), det kjennes som at jeg føler for sterkt rett og slett! Og livet er så skummelt. Men samtidig så er livet alt jeg har. Så selv om det ikke ER for sånne som meg, så er det alt jeg har og jeg må gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: 58cb3...791

[Blablab]

Ja, det tror jeg. Men tror samtidig det er opp til meg å skape det livet jeg vil ha. Ting kommer ikke gratis, jeg må jobbe for det jeg vil ha. Det må jo være noe du liker her i verden? Uansett hva det er, er det garantert noen som liker det samme, du har bare ikke møtt dem enda. Om du ikke har bilde på nettdating er det forresten ikke rart du ikke får svar. 

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke født med alle dine personlige egenskaper. Hadde du pellet deg på skolen, så hadde lært om arv og miljø. Be legen om hjelp. 

Anonymkode: ac2cf...9ec

[AnonymBruker]

det er ikke sikkert at livet er for alle. men dette er noe man ikke burde avgjøre uten å ha prøvd det som prøves kan for å få det bedre.

Anonymkode: 12bfa...976

[Gjest antbug]

Her var det mye ansvarsfraskrivelse, ts. Kan man ikke lære seg å bli mer sosial? Kan man ikke bli interessert i ting andre interesserer seg for? Kan man ikke freshe opp utseendet sitt? Kan man ikke trene seg opp til å bli mer interessant for andre? Kan man ikke forandre synet på utdanning og jobb, og utvikle kunnskapstørst? Selvfølgelig man man det, men man må åpne opp for å ville det. Ingenting kommer inn i et stengt sinn. 

Jeg tror såvisst at livet er for deg, men du høres deppa ut. Det må fikses først, og så det andre.

[Gjest Nori]

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Nori, mod