den forbaska svigerfamilien

[AnonymBruker]

Igjen begynner det å nærme seg konfirmasjonstid og tankene om å tilbringe lange dager med svigerfamilien begynner å fylle hodet mitt og gjøre meg kvalm og kald. Jeg har en flott familie med en fantastisk mann, men hans biologiske familie skulle jeg gjerne fortrengt. De er ganske sære alle sammen og før vi selv fikk barn hadde han ikke noe behov for kontakt med dem vel vitende om alle konflikter og ubehagelige følelser som dukker opp under deres samvær. De bor langt unna, så det inkluderer desverre alltid overnatting og jeg som sliter med sosial angst har svært vanskelig for å bo under tak med mennesker som gjør meg nervøse. Jeg blir av og til fysisk syk og sengeliggende etter slike begivenheter og nå står konfirmasjonene i kø de neste årene. Jeg gruer meg så mye at jeg skulle gjort hva som helst for å slippe. Men jeg får meg ikke til å si det til min mann da jeg vet at han lengter etter kontakt med sine søskens barn. I de årene jeg har kjent dem har vi møttes noen ganger i året, men det har alltid oppstått vonde situasjoner som gjør det verre og verre for hver gang, de er ikke en familie som snakker åpent om problemer, og mine tidligere forsøk på å snakke ut har bare gjort det verre. Det røsker i min manns barndomstraumer hver gang vi har måttet forholde oss til dem, de har i hans oppvekst vært underbevisst manipulerende, nedverdigende og verbalt voldelige mot ham og det gjør meg ille til mote å måtte se det gjenta seg, men de passer på å alltid ha barna foran seg slik at man ikke kan reagere som man gjerne vil. Jo eldre barna blir jo mer likner de sine foreldre og derfor bærer jeg ikke nag over å gå glipp av kontakten med dem (det samme gjelder enkelte barn/ungdommer fra min egen slekt). Er det greit å unngå slike begivenheter eller er det fyfy? 

Anonymkode: 3d58d...21f

[AnonymBruker]

Jeg og en annen inngift i min svigerslekt unngår den opprinnelige slekta der så godt det lar seg gjøre. I min egen slekt er det en inngift tante som aldri kommer på besøk fordi hun ikke kommer overens med min mormor = hennes svigermor. Jeg har et godt forhold til min mormor, og har ingenting i mot den inngifte tanta heller selv om jeg bare møter henne en gang hvert tiende år. Mamma er flink til å snakke positivt om den inngifte tanta mi selv om hun sjelden kommer. 

Anonymkode: 82521...f21

[ViljaH]

Jeg synes man kan stå opp for seg selv også når det er barn tilstede. Det har barna bare godt av å se. Ikke brøle selvsagt, men si fra tydelig og bestemt.