Gjerrige besteforeldre?

[AnonymBruker]

Mine foreldre har aldri bidratt stort, hverken ved å stille opp og være sammen med familien min eller økonomisk. Hver jul og bursdag har barna mine(og meg)fått 1000 kr i gave( de har aldri kjøpt gave, gir kun penger selv om vi har nevnt ting de ønsker seg) nå har de bestemt seg for å halvere dette beløpet. Uten å oppgi noen grunn. Saken er at de aldri gir oss noe utenom heller, spør aldri om vi trenger noe til barna etc.

De har svært god økonomi selv, det har ikke vi. Føler jeg høres veldig bortskjemt og utakknemlig ut.. men siden de virker rimelig likegyldig til å knytte noen bånd til barnebarna eller stille opp på noen annen måte, så føler jeg at de har vist at de bryr seg gjennom å gi litt penger i gave ved bursdager og høytid. Nå var liksom det for mye også.

Har inntrykk av at de fleste andre har foreldre  som skjemmer bort barnebarna litt av og til, gir klær ei gang i blant osv..

Er det feil å føle seg litt..skuffet på en måte? Aller mest skulle jeg ønske de gav meg og barna mine tid og kjærlighet selvfølgelig..Hvor mye bidrar deres foreldre?

Anonymkode: 73498...443

[Forundret..]

Har det likt. 

Jeg kjenner på det at andre vi kjenner har det stikk motsatt. Svigermor skjemmer bort barnebarnet til samboeren sin som er jevnaldret med datteren vår.. er litt redd for hva hun vil føle på når hun blir litt eldre.

Vi klarer oss jo.

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre skjemte meg aldri bort med å kjøpe klær en gang i blant (ok med unntak av da jeg var 1-2 år og de fant f.eks. noen søte tøfler), og jule/bursdagsgaver var en 200 lapp. Riktignok kjøpte de noe for denne 200 lappen så jeg fikk noe, selv om de bommet kraftig på gavekjøp år etter år... 

Tenker litt at dem som har besteforeldre som skjemmer bort barnebarn er også dem som roper høyest og dermed skaper en usann standard for alminnelige folk. Kjærlighet måles ikke i materiell verdi. Dersom foreldrene dine absolutt aldri ber til familiemiddag eller andre aktiviteter som involverer barnebarna så er det heller noe å ta tak i  

Anonymkode: cbeb7...fe9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre har aldri bidratt stort, hverken ved å stille opp og være sammen med familien min eller økonomisk. Hver jul og bursdag har barna mine(og meg)fått 1000 kr i gave( de har aldri kjøpt gave, gir kun penger selv om vi har nevnt ting de ønsker seg) nå har de bestemt seg for å halvere dette beløpet. Uten å oppgi noen grunn. Saken er at de aldri gir oss noe utenom heller, spør aldri om vi trenger noe til barna etc.

De har svært god økonomi selv, det har ikke vi. Føler jeg høres veldig bortskjemt og utakknemlig ut.. men siden de virker rimelig likegyldig til å knytte noen bånd til barnebarna eller stille opp på noen annen måte, så føler jeg at de har vist at de bryr seg gjennom å gi litt penger i gave ved bursdager og høytid. Nå var liksom det for mye også.

Har inntrykk av at de fleste andre har foreldre  som skjemmer bort barnebarna litt av og til, gir klær ei gang i blant osv..

Er det feil å føle seg litt..skuffet på en måte? Aller mest skulle jeg ønske de gav meg og barna mine tid og kjærlighet selvfølgelig..Hvor mye bidrar deres foreldre?

Anonymkode: 73498...443

At du savner engasjemang, tid og kjærlighet fra besteforeldre har jeg full forståelse for, men dette med penger virker jo bare smålig, beklager å si det ts. 
Jeg kjøper det ikke når noen fremhever at andre har god råd, jeg tror ikke folk vet så veldig mye om andre og økonomi, og hva er god råd? At de drar på ferie 2 ganger i året? At de har bil og hus, hytte? osv.

For å svare på spørsmålet ditt. Nei, her fikk vi aldri noen ting utenom bursdag og jul fra hverken min min familie eller hans. 
Og 1000 kr kunne vi se langt etter, 500 kr også. Det var små gaver, og jeg tenkte aldri over det.
Men de kunne godt ha engasjert seg litt mer i ungene, det nytter ikke å komme når barnebarna er store og klage på at de aldri får besøk når de ikke investerer i tid og kjærlighet når de er små.

Anonymkode: 4ed5e...2a0

[AnonymBruker]

Kanskje fordi dere forventer det så ønsker ikke de å gi? 

Problemet her er kanskje heller interessen for barnebarna enn hva de gir? Syns ikke du har noe rett til å bli skuffa over at dere og barna ikke får. 

Besteforeldrene til mine barn er alle skilt. Ser tydelig at de to jeg vet tjener mest, de gir minst. Mens de to som tjener minst kjøper mer. Kan det være noe der? 

Anonymkode: 1afd9...d13

[AnonymBruker]

Jeg synes 1000 kr er ekstremt mye, jeg har aldri fått så store gaver av besteforeldrene mine. At du savner engasjement er nå forståelig, men det med pengene blir bare tullete...

Anonymkode: d2266...ef7

[Hadley]

Jeg skjønner at du er skuffet. Men ikke alle er kjærlige besteforeldre.

Personlig kan jeg knapt huske mine. Møtte dem kanskje en gang i året, pga reiseavstand. Fikk i alle fall ikke dyre gaver. 

Trøsten er at du og ungene dine får penger når de dør.

Langt mer nyttig å få penger når du er 20 år gammel student og ser etter leilighet, enn når du er 3 år og vil ha en leke. 

[AnonymBruker]

Her på KG får man i hvert fall inntrykket av at besteforeldre skal være unntatt ALLE former for forpliktelser overfor voksne barn og barnebarn. Besteforeldre har brukt hele livet sitt på å ha familieansvar, må vite, og må nå få lov til å si blankt nei til ALLE forespørsler om littegrann hjelp med småbarn eller praktiske ting (tenk å engang spørre besteforeldre om slikt, frekkhetens nådegave!). Besteforeldre skal ikke måtte rikke seg en centimeter eller skille seg ad med så mye som en krone fra egen pengepung for å bistå sine voksne barn som SELV har valgt å sette unger til verden, nei vet du hva!!

I virkelighetens verden vil jeg tro de fleste besteforeldre er mer rause enn som så. Det er et stort spekter mellom det å ukritisk stå på pinne for barn/barnebarn, og det å ikke vise interesse eller behjelpelighet i det hele tatt. I de fleste familier tar man vare på hverandre, hjelper hverandre når det trengs, innenfor rimelighetens grenser. Både mine og samboers foreldre er virkelig gode som gull. De er absolutt ikke barnevakt hver helg eller økonomisk ansvarlige for oss på noen måte, de lever stort sett livet som de vil, men de har null problemer med å steppe inn når noe uforutsett dukker opp, eller når de ser at vi er slitne og trenger en pust i bakken. De holder nær kontakt med barnebarna sine og gleder seg til å treffe dem. De har også betalt en strømregning eller spandert en sofa på oss når vi har vært i etableringsfasen og forsøkt så godt vi kan å få hjulene til å gå rundt.

Til gjengjeld så stiller vi med glede opp for dem med andre ting, inviterer dem på koselig middag, hjelper dem med data-greier og elektronikk, maling og vedlikehold av hus, etc. Om en del år frem i tid er besteforeldre skralere og da vet vi at både vi og ungene sannsynligvis hjelper med mer, som kjøring til lege, ærend, oppfølging og besøk. Hjelp går som regel flere veier, det går i livsfaser.

Man kan selvfølgelig ikke kreve at besteforeldre blir mer engasjerte og behjelpelige, men det er fullt lov å føle at det ikke er ideelt. Det er også lov å begrense hvor mye man selv stiller opp for gamle og syke besteforeldre når den tid kommer, hvis de ikke har vært særlig tilstedeværende.

Anonymkode: 05f17...15b

[AnonymBruker]

Ja, det er nok engasjement, tid og kjærlighet jeg ønsker for oss. De følelsene ble bare forsterket når de sa dette med å halvere pengegavene. De pengene betyr jo ikke stort i det store og det hele.

Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til foreldrene mine. Burde konfrontert de med hva jeg føler, men synes det er så vanskelig! For de skylder meg jo ingenting, det er deres fritid og liv.. men ungene er ikke knyttet til de i det hele tatt, og det er så trist. Burde jeg ta en konfrontasjon med de for barnas skyld? Har jo håp om at det kan endre seg når barna blir større, de er 6 og 7 år gamle.

 

TS

Anonymkode: 73498...443

[Lykkehjerte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine besteforeldre skjemte meg aldri bort med å kjøpe klær en gang i blant (ok med unntak av da jeg var 1-2 år og de fant f.eks. noen søte tøfler), og jule/bursdagsgaver var en 200 lapp. Riktignok kjøpte de noe for denne 200 lappen så jeg fikk noe, selv om de bommet kraftig på gavekjøp år etter år... 

Tenker litt at dem som har besteforeldre som skjemmer bort barnebarn er også dem som roper høyest og dermed skaper en usann standard for alminnelige folk. Kjærlighet måles ikke i materiell verdi. Dersom foreldrene dine absolutt aldri ber til familiemiddag eller andre aktiviteter som involverer barnebarna så er det heller noe å ta tak i  

Anonymkode: cbeb7...fe9

Slik jeg leste ts sitt innlegg, så viser foreldrene ingen tegn til å ville knytte bånd til barnebarna. Det går jo på det å tilbringe tid sammen med dem. Ts skrev at hun heller ønsket tid og kjærlighet fra foreldrene. Leser at foreldrene ikke gir av sin tid til de, og at bursdags- og julegavepenger har vært eneste linken til at de viser litt omtanke for barna og henne. Når det er eneste måte og ganger de viser noen form for omtanke for de, så kan jeg godt forstå sårheten i at dette beløpet (som symboliserer eneste omsorg for de) nå har blitt redusert til halvparten (mens hun vet at foreldrene har god råd osv). Enig i det du sier om å skjemme bort osv!  Kjærlighet er tid og ikke kr!  Og det er det jeg forstår at ts aller mest ønsker, altså tid! Forstår som sagt at ts føler barna og seg i ytterligere mindre verdi, da eneste tegn til omtanke fra foreldre/besteforeldre er et beløp 2 ganger i året, som nå har blitt halvert uten tilsynelatende grunn. Og det har ingenting med summen i seg selv å gjøre, men selve handlingen!

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre har aldri bidratt stort, hverken ved å stille opp og være sammen med familien min eller økonomisk. Hver jul og bursdag har barna mine(og meg)fått 1000 kr i gave( de har aldri kjøpt gave, gir kun penger selv om vi har nevnt ting de ønsker seg) nå har de bestemt seg for å halvere dette beløpet. Uten å oppgi noen grunn. Saken er at de aldri gir oss noe utenom heller, spør aldri om vi trenger noe til barna etc.

De har svært god økonomi selv, det har ikke vi. Føler jeg høres veldig bortskjemt og utakknemlig ut.. men siden de virker rimelig likegyldig til å knytte noen bånd til barnebarna eller stille opp på noen annen måte, så føler jeg at de har vist at de bryr seg gjennom å gi litt penger i gave ved bursdager og høytid. Nå var liksom det for mye også.

Har inntrykk av at de fleste andre har foreldre  som skjemmer bort barnebarna litt av og til, gir klær ei gang i blant osv..

Er det feil å føle seg litt..skuffet på en måte? Aller mest skulle jeg ønske de gav meg og barna mine tid og kjærlighet selvfølgelig..Hvor mye bidrar deres foreldre?

Anonymkode: 73498...443

Min far, bidro ikke noe frem til han døde.

Min mor, har aldri interessert seg for mine unger. Vi bor ikke i samme by, men hun har aldri gratulert ungene med dagen. Aldri gitt dem julegaver eller sendt dem kort/melding. Hun har forøvrig ikke husket min bursdag heller de siste 15 årene. Drit i foreldrene dine, om de skuffer deg sånt. 

Anonymkode: d5892...737

[Timseh]

Min far har sett det eldste barnet mitt 1 gang, mens det andre barnet har han aldri sett. Har heller ikke fått noen gave av han, noen gang, verken jeg eller barna. 

Min mor ser ungene kanskje 6-10 g i året i et par timer og da kun når jeg inisriv til og treffes. Får alt fra 200-500 kr i gave til jul. Ikke alltid de får bursdagsgave.

[Lykkehjerte]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her på KG får man i hvert fall inntrykket av at besteforeldre skal være unntatt ALLE former for forpliktelser overfor voksne barn og barnebarn. Besteforeldre har brukt hele livet sitt på å ha familieansvar, må vite, og må nå få lov til å si blankt nei til ALLE forespørsler om littegrann hjelp med småbarn eller praktiske ting (tenk å engang spørre besteforeldre om slikt, frekkhetens nådegave!). Besteforeldre skal ikke måtte rikke seg en centimeter eller skille seg ad med så mye som en krone fra egen pengepung for å bistå sine voksne barn som SELV har valgt å sette unger til verden, nei vet du hva!!

I virkelighetens verden vil jeg tro de fleste besteforeldre er mer rause enn som så. Det er et stort spekter mellom det å ukritisk stå på pinne for barn/barnebarn, og det å ikke vise interesse eller behjelpelighet i det hele tatt. I de fleste familier tar man vare på hverandre, hjelper hverandre når det trengs, innenfor rimelighetens grenser. Både mine og samboers foreldre er virkelig gode som gull. De er absolutt ikke barnevakt hver helg eller økonomisk ansvarlige for oss på noen måte, de lever stort sett livet som de vil, men de har null problemer med å steppe inn når noe uforutsett dukker opp, eller når de ser at vi er slitne og trenger en pust i bakken. De holder nær kontakt med barnebarna sine og gleder seg til å treffe dem. De har også betalt en strømregning eller spandert en sofa på oss når vi har vært i etableringsfasen og forsøkt så godt vi kan å få hjulene til å gå rundt.

Til gjengjeld så stiller vi med glede opp for dem med andre ting, inviterer dem på koselig middag, hjelper dem med data-greier og elektronikk, maling og vedlikehold av hus, etc. Om en del år frem i tid er besteforeldre skralere og da vet vi at både vi og ungene sannsynligvis hjelper med mer, som kjøring til lege, ærend, oppfølging og besøk. Hjelp går som regel flere veier, det går i livsfaser.

Man kan selvfølgelig ikke kreve at besteforeldre blir mer engasjerte og behjelpelige, men det er fullt lov å føle at det ikke er ideelt. Det er også lov å begrense hvor mye man selv stiller opp for gamle og syke besteforeldre når den tid kommer, hvis de ikke har vært særlig tilstedeværende.

Anonymkode: 05f17...15b

Dette syns jeg var et svært reflektert og godt skrevet innlegg, med mange sannheter i!

[AnonymBruker]

Besteforeldre nå er svært forskjellig fra tidligere. Mange ønsker bruke opp pengene på seg selv. Konserter, dyre feriereiser, og aktivt liv . Ville tatt det opp - sårt skuffende for barnebarna. Besteforeldrene er nok ikke klar over at det er som gjerrige besteforeldre de blir husket i 100 år.

Anonymkode: 20137...db1

[AnonymBruker]

Min mor gir meg og barna alt, både økonomisk,materielt og emosjonelt. Min far gir meg nada. Men det er vel forsksjellen på mødre og fedre. Selv lager jeg middag og vasker hus for min mor. Hun er lei husarbeid og jeg har dårlig økonomi. Vi hjelper hverandre.

Anonymkode: 0a079...ec4

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du savner engasjemang, tid og kjærlighet fra besteforeldre har jeg full forståelse for, men dette med penger virker jo bare smålig, beklager å si det ts. 
Jeg kjøper det ikke når noen fremhever at andre har god råd, jeg tror ikke folk vet så veldig mye om andre og økonomi, og hva er god råd? At de drar på ferie 2 ganger i året? At de har bil og hus, hytte? osv.

For å svare på spørsmålet ditt. Nei, her fikk vi aldri noen ting utenom bursdag og jul fra hverken min min familie eller hans. 
Og 1000 kr kunne vi se langt etter, 500 kr også. Det var små gaver, og jeg tenkte aldri over det.
Men de kunne godt ha engasjert seg litt mer i ungene, det nytter ikke å komme når barnebarna er store og klage på at de aldri får besøk når de ikke investerer i tid og kjærlighet når de er små.

Anonymkode: 4ed5e...2a0

Jeg syntes absolutt ikke det virker smålig, når penger har vært den eneste måten de har vist noen interesse og så forsvinner også dette. Da skjønner jeg godt det er sårt...

Anonymkode: 855e7...9da

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du savner engasjemang, tid og kjærlighet fra besteforeldre har jeg full forståelse for, men dette med penger virker jo bare smålig, beklager å si det ts. 
Jeg kjøper det ikke når noen fremhever at andre har god råd, jeg tror ikke folk vet så veldig mye om andre og økonomi, og hva er god råd? At de drar på ferie 2 ganger i året? At de har bil og hus, hytte? osv.

For å svare på spørsmålet ditt. Nei, her fikk vi aldri noen ting utenom bursdag og jul fra hverken min min familie eller hans. 
Og 1000 kr kunne vi se langt etter, 500 kr også. Det var små gaver, og jeg tenkte aldri over det.
Men de kunne godt ha engasjert seg litt mer i ungene, det nytter ikke å komme når barnebarna er store og klage på at de aldri får besøk når de ikke investerer i tid og kjærlighet når de er små.

Anonymkode: 4ed5e...2a0

De har hus og biler uten gjeld. 2 millioner i gjeld. De reiser aldri og har ingen dyre hobbyer. Så de sitter egentlig bare å sparer.

 

ts

Anonymkode: 73498...443

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De har hus og biler uten gjeld. 2 millioner i gjeld. De reiser aldri og har ingen dyre hobbyer. Så de sitter egentlig bare å sparer.

 

ts

Anonymkode: 73498...443

2 mill i inntekt skulle det stå 😊

Anonymkode: 73498...443

[AnonymBruker]

Av og til føler jeg at barnebarna er mest stas på facebook, og bestemor kan høste likes på barnebarn kos😟

Vi får litt, men det forplikter... de forventer en from og medgjørlig datter, som alltid stiller opp. Det hender jeg spør meg selv om det er verdt det... 

vi er ikke rike, men når jeg får barnebarn skal jeg bidra med bestemor kos, barnepass og omsorg. Det savner jeg i vår hverdag  

Anonymkode: 1f933...b7f

[AnonymBruker]

Mine foreldre er ikke ivrig etter å ha kontakt med barnebarna, og de gir heller ikke gaver utenom jul og fødselsdag. 

Anonymkode: 0e7bf...1c6