Noen gang følt at en person ikke ønsker for deg at du skal klare noe?

[AnonymBruker]

Det har jeg! Og jeg blir så irritert! jeg trenger bare en utblåsning her nå. Ikke nødvendigvis råd. Det har seg sånn at for et par år siden ble det slutt mellom mamma og stefaren min. Han mobbet meg mye i oppveksten, og løftet meg opp igjen. Saken er at jeg endelig klarte å komme et steg nærmere det jeg har lyst til å drive med i livet. Han har spurt så nysgjerrig når han har truffet på meg, skal liksom være en veldig god bekjent av meg osv osv, men når ting blir vanskelig virker han plutselig mer avslappet. Han prøvde også å snakke demotiverende til meg om jobben min, rett etter det ble slutt mellom dem. Han skulle få frem at det var et hardt yrke, at mange holder ikke ut lenge (han kan da faen meg ikke dokumentere det), at det var dårlig betalt (nei ikke nødvendigvis). Jeg føler bare så på meg at han ikke vil at jeg skal lykkes, fordi HAN ikke er i livet mitt lenger. Ingen skal lykkes ut han her...

Anonymkode: 171e1...64e

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg! Og jeg blir så irritert! jeg trenger bare en utblåsning her nå. Ikke nødvendigvis råd. Det har seg sånn at for et par år siden ble det slutt mellom mamma og stefaren min. Han mobbet meg mye i oppveksten, og løftet meg opp igjen. Saken er at jeg endelig klarte å komme et steg nærmere det jeg har lyst til å drive med i livet. Han har spurt så nysgjerrig når han har truffet på meg, skal liksom være en veldig god bekjent av meg osv osv, men når ting blir vanskelig virker han plutselig mer avslappet. Han prøvde også å snakke demotiverende til meg om jobben min, rett etter det ble slutt mellom dem. Han skulle få frem at det var et hardt yrke, at mange holder ikke ut lenge (han kan da faen meg ikke dokumentere det), at det var dårlig betalt (nei ikke nødvendigvis). Jeg føler bare så på meg at han ikke vil at jeg skal lykkes, fordi HAN ikke er i livet mitt lenger. Ingen skal lykkes ut han her...

Anonymkode: 171e1...64e

Regner med du er ung. Kan det tenkes at han mener du kan få bedre jobber? Kan det tenkes at han kjenner mennesker som har slitt seg ut psykisk og fysisk i en dårlig betalt jobb? 

De som ikke ønsker meg noe godt fortalte meg at det ikke var vits i å øve til eksamen for det fikk jeg ikke til uansett. Der har du negative mennesker. De brøyt kontakt når jeg klarte å nå min drøm. 

Men din stefar prøver bare å fortelle deg at ift den jobben er dårlig betalt utfra hvor tung den er.

Anonymkode: 6751f...d9e

[AnonymBruker]

Ohyes. Broren min. Dritsur når lønna mi er høyere enn hans, dritsur når jeg ser går ned i vekt, potte irritert over at jeg venner, hater at folk får godt inntrykk av meg. Stakkars, det må være tungt å gå med så mange negative følelser mot noen som bare per default er i familien sin 

Anonymkode: 7f6a5...502

[AnonymBruker]

Frisør?

Anonymkode: d29b1...f05

[AnonymBruker]

Ingen av delene. Jeg gidder ikke skrive hva jeg driver med. Men det er som noen skrev over her, det er den "det kommer du ikke til å klare" opplegg. Det er så helsikkes irriterende. Fordi så fort jeg har bestemt meg for at jeg skal, så blir han negativ og taus med en gang. Eller ble....da de var sammen. Han snakket negativt om yrket, at jeg ikke kom til å klare det ja. Men når jeg har det tungt så er det som om han lyser opp og spør, hvilke andre jobber har du begynt å se på? Og lignende.. Jeg har ikke begynt å se på noen ting for det er dette jeg vil. 

Anonymkode: 171e1...64e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av delene. Jeg gidder ikke skrive hva jeg driver med. Men det er som noen skrev over her, det er den "det kommer du ikke til å klare" opplegg. Det er så helsikkes irriterende. Fordi så fort jeg har bestemt meg for at jeg skal, så blir han negativ og taus med en gang. Eller ble....da de var sammen. Han snakket negativt om yrket, at jeg ikke kom til å klare det ja. Men når jeg har det tungt så er det som om han lyser opp og spør, hvilke andre jobber har du begynt å se på? Og lignende.. Jeg har ikke begynt å se på noen ting for det er dette jeg vil. 

Anonymkode: 171e1...64e

moren min når jeg sa at jeg ønsket meg en sånn og sånn leilighet. Senere, når jeg sa til henne at haha husker du når du sa til meg at jeg ikke kom til å greie å få meg en leilighet og nå har jeg jo hus, så ble hun sur på meg og "hadde ikke sagt noe slikt" Mye sånt i ungdomstida. Tror jeg som barn ikke fikk respekt av henne heller. Nå er min selvtillit i bånn og jeg har en samboer som ikke tror at jeg greier noe. 

Anonymkode: a2eda...4d7

[Gjest End]

Gjett. Det er alltd noen som forsøker å spenne ben på en, derfor er det viktig å velge vekk de som bare er ute etter å ødelegge for deg på den ene eller den andre måten, og verne om de som bygger deg opp.

[DragonDays]

Jeg digger sånne mennesker! De får meg til å jobbe enda hardere for å nå målet mitt. Men jeg kan forstå at det er vanskelig om det gjelder en person som står deg nær, og du ikke har mulighet til å fjerne deg fra dem. Om man hører at man ikke klarer noe mange nok ganger tror man til slutt på det. Jeg synes dere som har slike mennesker i livene deres bør gjøre det til en prioritet å ta avstand fra dem. Det er jo ikke alltid like enkelt, men det må jo være verdt et forsøk?

[Elaine Marley]

Joda, det kan jo virke sånn, men noen har kanskje en klønete måte å vise at de er bekymret for en. Eventuelt er de bare negative av seg. Litt irriterende er det jo, men akkurat nå tenker jeg at folk får tro og mene hva de vil. Jeg har mål jeg jobber mot og det er for egen del og ikke andres.

Jeg måtte i hvert fall lære at andres meninger ikke betyr så mye. Noen ganger blir jeg jo usikker, men det er naturlig. Tror dette er noe som kommer mer naturlig etter hvert som en blir eldre og tryggere på hvem man er.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg! Og jeg blir så irritert! jeg trenger bare en utblåsning her nå. Ikke nødvendigvis råd. Det har seg sånn at for et par år siden ble det slutt mellom mamma og stefaren min. Han mobbet meg mye i oppveksten, og løftet meg opp igjen. Saken er at jeg endelig klarte å komme et steg nærmere det jeg har lyst til å drive med i livet. Han har spurt så nysgjerrig når han har truffet på meg, skal liksom være en veldig god bekjent av meg osv osv, men når ting blir vanskelig virker han plutselig mer avslappet. Han prøvde også å snakke demotiverende til meg om jobben min, rett etter det ble slutt mellom dem. Han skulle få frem at det var et hardt yrke, at mange holder ikke ut lenge (han kan da faen meg ikke dokumentere det), at det var dårlig betalt (nei ikke nødvendigvis). Jeg føler bare så på meg at han ikke vil at jeg skal lykkes, fordi HAN ikke er i livet mitt lenger. Ingen skal lykkes ut han her...

Anonymkode: 171e1...64e

Min far var en slik gledes- og ambisjonsdreper, selv om jeg vet at han var svært glad i meg og ønsket det beste for meg. Jeg tror årsaken var at han ikke trodde så alt for mye på meg, at han så for seg at jeg kanskje ble syk slik som min mor (den ideen tror jeg kom fra min stemor) og at han var redd jeg skulle ha urealistiske forhåpninger til fremtiden.

Han pleide kun å dra på foreldrekonferanser i det faget jeg slet med, siden han mente det ikke var noen vits i å møte i de fagene jeg hadde gode karakterer i. Da jeg ett semester fikk overtalt ham til å dra på alle konferansetimene, så kom han stille tilbake og sa at han hadde blitt positivt overrasket og forundret over at klasseforstanderen min hadde sagt at jeg var en kjemperessurs som var både svært faglig dyktig, en god medelev med mange venner, og den mest muntlig engasjerte eleven i klassen.

Anonymkode: 88d08...1e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min far var en slik gledes- og ambisjonsdreper, selv om jeg vet at han var svært glad i meg og ønsket det beste for meg. Jeg tror årsaken var at han ikke trodde så alt for mye på meg, at han så for seg at jeg kanskje ble syk slik som min mor (den ideen tror jeg kom fra min stemor) og at han var redd jeg skulle ha urealistiske forhåpninger til fremtiden.

Han pleide kun å dra på foreldrekonferanser i det faget jeg slet med, siden han mente det ikke var noen vits i å møte i de fagene jeg hadde gode karakterer i. Da jeg ett semester fikk overtalt ham til å dra på alle konferansetimene, så kom han stille tilbake og sa at han hadde blitt positivt overrasket og forundret over at klasseforstanderen min hadde sagt at jeg var en kjemperessurs som var både svært faglig dyktig, en god medelev med mange venner, og den mest muntlig engasjerte eleven i klassen.

Anonymkode: 88d08...1e7

For en periode fikk han altså litt mer tro på meg. Noen ganger må de høre det fra andre for å bli overbevist.

Anonymkode: 88d08...1e7

[AnonymBruker]

Ja, de fleste jeg har hatt rundt meg, bitt sliten av det, men kommer sterkt tilbake.

Anonymkode: bec15...b6d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg! Og jeg blir så irritert! jeg trenger bare en utblåsning her nå. Ikke nødvendigvis råd. Det har seg sånn at for et par år siden ble det slutt mellom mamma og stefaren min. Han mobbet meg mye i oppveksten, og løftet meg opp igjen. Saken er at jeg endelig klarte å komme et steg nærmere det jeg har lyst til å drive med i livet. Han har spurt så nysgjerrig når han har truffet på meg, skal liksom være en veldig god bekjent av meg osv osv, men når ting blir vanskelig virker han plutselig mer avslappet. Han prøvde også å snakke demotiverende til meg om jobben min, rett etter det ble slutt mellom dem. Han skulle få frem at det var et hardt yrke, at mange holder ikke ut lenge (han kan da faen meg ikke dokumentere det), at det var dårlig betalt (nei ikke nødvendigvis). Jeg føler bare så på meg at han ikke vil at jeg skal lykkes, fordi HAN ikke er i livet mitt lenger. Ingen skal lykkes ut han her...

Anonymkode: 171e1...64e

Ja, i gymtimen og sånt har jeg merket meget til motarbeid. 

Anonymkode: 40e52...5cb

[AnonymBruker]

 

Hva kommer det av at andre ikke ønsker det beste for deg? Selv ikke de nærmeste rundt deg? Har selv merket at jeg har ønsket å gjøre så mye ut av livet mitt, men blitt spent ben for gang på gang av folk som latterliggjør meg, rakker ned på meg og/eller valget jeg gjerne vil ta, og så videre. Og gjerne av folk som tror de kjenner meg best, eller som tror de vet bedre enn meg hva som er best for meg, hva jeg burde gjøre ut av livet mitt, og det er i hvert fall ikke å ha ambisjoner! 

Er det én ting jeg har lært av dette, så er det at man ikke bør fortelle andre hva slags planer og drømmer man går rundt med, men bare gjennomføre, og fortelle lenge etterpå. Da er det  INGEN som kan komme i ettertid og ødelegge livslysten din fullstendig. Alt de kan gjøre da, er å holde kjeft og være sure så mye de gidder.   

 

Anonymkode: be746...0ba