Smerte som aldri gir slipp

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver innlegget. Kanskje hadde det vært fint å høre at noen har opplevd det samme eller at alt ikke er like håpløst som det kan virke og føles. 

Jeg er en som aldri gråter, nesten. I dag har jeg gjort det tre ganger siden jeg sto opp. I tillegg har jeg vansker med å uttrykke følelser eller snakke om følelser.. Hver gang jeg prater om følelser til lege/psykolog så roer jeg ned følelsene mine, tar distanse til dem og snakker på autopilot. 

Sannheten er at jeg har gitt opp. Jeg har gitt opp meg selv helt.. Har dyttet bort de fleste relasjoner bortsett fra familie, men har tatt meg i å lure på om jeg skal skyve bort de også. Jeg har sluttet å investere i livet mitt, helt. Jeg vil ikke at noen skal være glad i meg og motsatt..For jeg er så ødelagt. Jeg har gitt opp kjærlighet, fullstendig.

Har legetime om to uker, men er usikker på om jeg skal fortelle hvordan jeg har det, for jeg kommer nok til å bli innlagt. Hvis man blir innlagt så må man ta tak i ting rundt seg.. jeg er ikke der i det hele tatt lenger. Det er ikke snakk om selvmord, kan ikke ta selvmord på grunn av de som er glad i meg. Og mtp. at jeg skriver dette innlegget så vet jeg med meg selv at jeg vil finne en løsning, jeg vil at noe skal hjelpe. Problemet er bare at jeg ikke vet hva. 

Hjelper ikke å trene. Hjelper ikke å holde på med interesser. Alt jeg investerer i, følelsesmessig og emosjonelt, blir alltid ødelagt på et vis. Vet hvor utrolig, utrolig tragisk det høres ut - og sytete. Men jeg går på tomgang nå..det er nesten som at jeg ikke føler noe. Det hjelper ikke å prate meg ut av problemene, kognitiv terapi og endring av tankemønster osv. Jeg står fast i denne kroppen.

Har veldig vansker med å beskrive hvordan ting føles. Men helt fullstendig håpløst er det rette ordet.. 

Hva i alle dager gjør jeg?

Anonymkode: 62827...b0f

[AnonymBruker]

Du tar ett øyeblikk av gangen. Har du ett eneste menneske, som er glad i deg (selvom du ikke vil det) som du kan henvende deg til? 

Anonymkode: eb846...ea8

[Ardenus]

Nå aner jeg ikke hva som har skjedd deg, men alle opplever de du opplever på et eller annet plan og i større og mindre skala. For å nevne noen standard svar, gi det tid, tid healer alle sår.

Du sier du sliter med å beskrive følelser, hva hvis du forteller deg selv hva du føler til deg selv.

Ikke skyv vekk familie i hvert fall.