AnonymBruker Skrevet 8. februar 2017 #1 Skrevet 8. februar 2017 I ungdomstiden i 6 klasse latet jeg som at en voksen hadde antastet meg. Jeg diktet opp alt. Likte jeg oppmerksomheten ja.. angrer jeg på deg den dag i dag absolutt (30) aldri fullført noe, hoppet fra jobb til jobb. Gjeldsslave. Og i tillegg tok et privatlån på 200.000 + fra en bekjent. klarte mange ganger å overtale han når han begynte å si nei. Dette reddet foreldrene mine meg ut i fra for 7 år siden. er gift og har 2 barn. Tidens mann. Men jeg er bekymret. Jeg elsker familien min og rollen som mor. Men jeg har lav terskel for det å ha dårlig samvittighet. Fra jeg var yngre var jeg svært oppmerksom på at det kanskje var dumt gjort, men alikvel likegyldig/brydde meg svært lite. (Hatt stor empati for bestevenninnene mine aldri villet dem noe vondt) løy en hel masse før. Alltid hatt dårlig selvbilde. Var stygg helt til jeg var 13 år, da begynte jeg med masse sminke og veldig kroppsfiksert. Alltid brydd meg om andres meninger. jeg hater å jobbe, jobber kun for pengene og familien. Begynner å bli oppriktig bekymret for meg selv. Anonymkode: 94440...23a
Vesentlig Skrevet 8. februar 2017 #2 Skrevet 8. februar 2017 Du skriver du er bekymret og det ser jeg som en god grunn til å be om henvisning til psykolog. Det er skummelt å slenge rundt med diagnoser som egentlig er for helsepersonell og ikke for beskrivelse av personer. Tingene du beskriver kan være vanlig, eller ikke, det kommer helt an på. Alle gjør feilsteg i livet og det er en del av det hele. Men en samtale med en god psykolog kan peke deg i retning av hva du skal tenke rundt disse erfaringene og hvordan du kan jobbe med sider av deg selv. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå