Derfor blir man også ufør

[tussi84]

Jeg velger å dele min egen historie. Jeg har nylig blitt anbefalt å søke 100 prosent ufør til tross for at jeg kan jobbe 50 prosent. Men i de 50 prosentene jeg kunne jobbe måtte det være fleksibelt på arbeidsplassen iht til flere ting.

1. Lengere pauser gjennom arbeidsdagen. 

2. Muligheter for å trekke meg tilbake på et bakrom eller lignende å utføre arbeid der.

3. Mulighet for å jobbe 50 prosent fleksibelt. Det ville si at siden jeg er veldig ustabil grunnet det jeg sliter med måtte jeg ha mulighet til å bytte dager. La oss si at de faste arbeidsdagene mine var Tirs og fre. Men den ene Tirs jeg skal jobbe klarer jeg ikke å komme meg opp av senga grunnet sykdommen men jeg kan jobbe dagen etter isteden. Jeg kan bytte til dagen etter. 

De to første delene var det ikke noe problemer med å få til hos de fleste arbeidsgivere. Men punkt nr 3 lar seg ikke gjennomføre noen plasser. NAV og jeg har jobbet med å finne en varig tilrettelagt arbeidsplass nå i flere år uten og lykkes. De konkluderer derfor med at jeg mest sannsynlig aldri vil kunne jobbe igjen til tross for at det står skrevet at jeg er 50 prosent arbeidsfør selv om det er ustabilt.

Jeg ble dessverre født med en konjunktiv svikt som har ført med seg en rekke utviklingsvansker. Dette er ting som ikke kan behandles og som man ikke blir frisk av. Jeg kan jobbe så lenge en jobb tar hensyn og tilrettelegger iht til de utfordringene jeg har i forbindelse med dette. Men de jobbene finnes ikke..

Alt jeg vil er å bidra med de 50 prosentene jeg har til å jobbe. Jeg vil ikke sitte inne resten av livet mitt når jeg vet at jeg klarer å jobbe litt. Men arbeidslivet er ikke lagt opp til sånne som meg som trenger fleksibelt for å kunne fungere i en arbeids situasjonen.

Og jeg vil anta at mange som allerede har blitt ufør har også fått innvilget uføretrygd til tross for at dem kan jobbe litt fordi dem er for ustabile iht til de tingene de sliter med. De vet at de kanskje fungerer en eller to dager i uka, eller kanskje bare et par timer. De vet bare aldri når disse dagene eller timene er på forhånd. Akkurat slik som meg.

Hadde arbeids livet vært mer tilrettelagt for dette tror jeg at vi ikke hatt så mange uføre idag på 100 prosent ufør. Og nå blir jeg også med i denne statistikken. 

Alle kjefter på uføre utenat dem vet noe om hvordan det fungerer i det hele tatt. Det er skammelig at så mange dømmer deg der ute.. uten at de vet årsakene til at du faktisk ikke kan jobbe. 

Tenk nøye gjennom alle krav som stilles i arbeidslivet idag og hvordan det lar seg gjennomføre sammen med kronisk syke mennesker når dem blir ustabile iht sykdom. Det lar seg dessverre ikke forene og derfor blir mange ufør..

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er 100% ufør, med en restkapasitet på 0-40% per uke. Jeg er også for ustabil for arbeidslivet.

Anonymkode: 2b617...93b

[AnonymBruker]

Men du, søk om 100%. Så kan du jobbe når du ønsket som vikar? Jobber du over inntektsgrensen din så trekker de bare uføretrygden sin den mnd. Du mister ikke uføren din selvom du jobber mer. Og om du jobber over inntektsgrensen din, og de må trekke den prosenten du jobber over fra trygden, så tjener du mer enn bare ufør. 

Hulsen en ufør som jobber når jeg er bra nok til å utføre arbeid :-)

Anonymkode: c36cc...e59

[AnonymBruker]

Broren til min samboer har vert ufør hele livet. Helt utrolig ! Gikk som lærling og etter det ble han bare avfeid med å være ufør. Han har lett Aspergers syndrom dr utrolig intelligent og ingenting i veien med arbeidskapasiteten hans.. det er så synd å se at han ikke har en mening med livet sitt. Han ble bare avfeid av nav for 15 år siden og der er han nå. Han hadde kunnet jobbet i hvilken som helst vernet bedrift noe han sier selv han absolutt kunne men det var vel enklere slik for nav 

Anonymkode: 989f4...f37

[AnonymBruker]

Det var dette de "solgte" inn til meg også, for jeg var livredd for å bli uføretrygdet. Gjennom flere møter fortalte de meg hvor mye tryggere livet kunne bli, hvis jeg feks. kunne jobbet som tilkallingsvikar på timebasis e.l. 

Jeg hadde selv et urealistisk bilde på hvor mye jeg kunne klare. 

Håper og tror at ved en mer stabil livssituasjon, og mindre bekymringer for om jeg får penger neste måned, så kanskje formen vil stabilisere seg litt mer. Det er sårt når man føler man har mye å gi, men ingen vil ta imot. 

Anonymkode: 340a5...294

[Huldra-78]

Først finner du gleden i livet ditt, så kan du begynne å se etter jobb som du vet at du klarer å stå i, og som også gir deg livsglede:)

Jeg er 100% ufør selv, men er så heldig at jeg kan jobbe litt til og fra hos en nabo som driver gård.
Har blitt fjøsnisse som fikser småting og steller dyra den lille ekstra biten:)

DU har gjort så godt du kan, nå skal du ha et godt liv til den siste dagen kommer

[tussi84]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du, søk om 100%. Så kan du jobbe når du ønsket som vikar? Jobber du over inntektsgrensen din så trekker de bare uføretrygden sin den mnd. Du mister ikke uføren din selvom du jobber mer. Og om du jobber over inntektsgrensen din, og de må trekke den prosenten du jobber over fra trygden, så tjener du mer enn bare ufør. 

Hulsen en ufør som jobber når jeg er bra nok til å utføre arbeid :-)

Anonymkode: c36cc...e59

Jeg er tilkallingsvikar på to steder allerede. Dessverre ringer de relativt sjeldent. Har jobbet 7 ganger totalt over 2 år.. så ikke mye å skryte av og det er så ofte de har ringt også.  Håper på at jeg kan få noen flere ekstra vakter en gang. 

[Monstrum]

TAKK gud for at noen sier det!

Samboeren min er også 100% ufør fordi han ikke fungerer i en vanlig jobb. Han kunne godt ha jobbet hvertfall 80% om han hadde kunnet fordele arbeidsdagen og oppgavene sine jevnt utover dagen eller i forhold til kroppen sin. Han har flere ganger sagt at han godt kunne jobbet 12-timers dager, for da hadde han fått gjort det samme som andre greier på 7-8 timer. Men det lar seg ganske enkelt ikke tilrettelegge.. Så om han fikser litt på huset, eller er på sjøen og fisker en dag, ås begynner folk å snakke.. "Og han er liksom 100% ufør, han greier jo....?"

[tussi84]

4 timer siden, Monstrum skrev:

TAKK gud for at noen sier det!

Samboeren min er også 100% ufør fordi han ikke fungerer i en vanlig jobb. Han kunne godt ha jobbet hvertfall 80% om han hadde kunnet fordele arbeidsdagen og oppgavene sine jevnt utover dagen eller i forhold til kroppen sin. Han har flere ganger sagt at han godt kunne jobbet 12-timers dager, for da hadde han fått gjort det samme som andre greier på 7-8 timer. Men det lar seg ganske enkelt ikke tilrettelegge.. Så om han fikser litt på huset, eller er på sjøen og fisker en dag, ås begynner folk å snakke.. "Og han er liksom 100% ufør, han greier jo....?"

Ja folk begynner å snakke. Jeg er arbeidsfør ca 50 prosent av tiden. Jeg er med venner,. Trener og gjør husarbeid og kanskje jeg drar på fest en lørdag så mener folk at meg feiler det ingenting. Det de ikke vet er at jeg må konstant planlegge ut i fra hva jeg orker eller ikke,. Jeg må melde avbud til en rekke ting eller trekke meg fra det siden Alt avhenger av dagsformen min. Hadde arbeidslivet vært tilrettelagt for mine 50 prosent skulle jeg så gjerne jobbet.  Folk ser meg dessverre ikke de dagene jeg ligger slått ut hjemme hvor jeg har nok med å omtrent stå opp av senga. 

[Monstrum]

1 minutt siden, tussi84 skrev:

Ja folk begynner å snakke. Jeg er arbeidsfør ca 50 prosent av tiden. Jeg er med venner,. Trener og gjør husarbeid og kanskje jeg drar på fest en lørdag så mener folk at meg feiler det ingenting. Det de ikke vet er at jeg må konstant planlegge ut i fra hva jeg orker eller ikke,. Jeg må melde avbud til en rekke ting eller trekke meg fra det siden Alt avhenger av dagsformen min. Hadde arbeidslivet vært tilrettelagt for mine 50 prosent skulle jeg så gjerne jobbet.  Folk ser meg dessverre ikke de dagene jeg ligger slått ut hjemme hvor jeg har nok med å omtrent stå opp av senga. 

Samme her.. Han kan ligge utslått og ødelagt på sofaen i en uke, eller bli lagt inn på sykehuset når enkelte av plagene blir for ille. Men det ser ikke folk... Eller; folk ser det de vil se  

[tussi84]

11 timer siden, Huldra-78 skrev:

Først finner du gleden i livet ditt, så kan du begynne å se etter jobb som du vet at du klarer å stå i, og som også gir deg livsglede:)

Jeg er 100% ufør selv, men er så heldig at jeg kan jobbe litt til og fra hos en nabo som driver gård.
Har blitt fjøsnisse som fikser småting og steller dyra den lille ekstra biten:)

DU har gjort så godt du kan, nå skal du ha et godt liv til den siste dagen kommer

Takk for innlegget ditt. Ja jeg har gjort det jeg kan. Det er ikke min skyld at jeg ble født med en konjunktiv svikt som har ført til at deler i hjernen min ikke har utviklet seg. Jeg har vært gjennom psykologer,. Arbeidstrening både i skjermet og ordinær bedrift,. Osv osv. Det er rett og slett noe som ikke kan behandles.. dessverre.