Er du Bipolar?

[AnonymBruker]

Kan jeg da få spørre? Hvordan reagerer dere i kriser? At det skjer noe uventet, f.eks ei diger regning du vet du ikke har penger til, noen nære og kjære blir alvorlig syke, du mislykkes med noe viktig osv ... 

Og har dere problemer med å huske det dere gjør og sier mens reaksjonen pågår? Jeg sliter her, med å bli konfrontert med ting jeg ikke husker, eller jeg husker ting helt annerledes enn "alle" sier at er sant! 

Hjelp... 

Anonymkode: 63be2...b18

[AnonymBruker]

Ingen som kan hjelpe? 

Anonymkode: 63be2...b18

[AnonymBruker]

Jeg fungerer veldig godt i kriser og under press. Hukommelsen er så som så, men det kommer av andre ting. Gjelder mer langtidshukommelse.

Anonymkode: d81e6...2da

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fungerer veldig godt i kriser og under press. Hukommelsen er så som så, men det kommer av andre ting. Gjelder mer langtidshukommelse.

Anonymkode: d81e6...2da

Hvordan fungerer dette med hukommelsen din da? 

Anonymkode: 63be2...b18

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fungerer dette med hukommelsen din da? 

Anonymkode: 63be2...b18

Jeg var på høy dose av en SSRI medisin som sterkt påvirket hukommelsen. Det er noen år av livet mitt jeg nesten ikke husker noe av. Korttidshukommelsen ble også noe svekket, men ikke til så stor grad. Det ble bedre da jeg sluttet på medisinene, men hukommelsen er fortsatt noe nedsatt i forhold til hvordan den var før jeg begynte på SSRI.

Anonymkode: d81e6...2da

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Takler stress og mas, men det har sin grense når alt skjer samtidig. Går på samme smellen igjen og igjen siden jeg så inderlig gjerne vil være frisk! Har som andre AB fått gradvise kognitive problemer, glemmer, stammer, detter ut.. dette kan også være bivirkning av de siste medisinene eller panikkangsten, ikke vet jeg.

Usikker på hvilke råd jeg kan gi deg, annet enn at du burde gå til psykolog/psykiater og trene på å takle sykdommen bedre. Tenker du at periodene du kobler ut er hypomane episoder??Om ikke ville jeg krevd en MR for sjekk av hodet. 

Lykke til kjære deg!

Anonymkode: 8e59f...bbd

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at jeg har det. Var tvangsinnlagt for ikke så lenge siden, men klarte å juge meg ut av stedet etter 2 måneder...

Hadde jeg vært ærlig så tror jeg ikke at jeg hadde vært ute idag....

 

I kriser og når ting skjer uventet kan jeg bli helt avkoblet og ikke får til noe. Kan sitte/ligge i flere dager uten å gjøre noe som helst.... Når jobben kaller så er det bare på`en med maska og holde ut de 8 timene....

Anonymkode: 7414e...ac4

[Monstrum]

Jeg er bipolar type 2. Stressituasjoner kan slå begge veier på meg. Enten kan jeg bli kjempedeprimert, og bare "glemmer" situasjonen, unngå den, eller så kan jeg gå inn i en hypomani der jeg bare virrer rundt og fortsatt ikke får noe gjort.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Monstrum skrev:

Jeg er bipolar type 2. Stressituasjoner kan slå begge veier på meg. Enten kan jeg bli kjempedeprimert, og bare "glemmer" situasjonen, unngå den, eller så kan jeg gå inn i en hypomani der jeg bare virrer rundt og fortsatt ikke får noe gjort.

Nettop og sånn er jeg når jeg blir stressa. Men når du "glemmer" situasjonen - kobler du den så mye ut at du ikke husker det du gjør og sier? 

Anonymkode: 63be2...b18

[Monstrum]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nettop og sånn er jeg når jeg blir stressa. Men når du "glemmer" situasjonen - kobler du den så mye ut at du ikke husker det du gjør og sier? 

Anonymkode: 63be2...b18

Nei, sånn sett blir nok glemmer feil ord. Det er mer som at jeg graver meg ned og ikke vil måtte forholde meg til det. Har du sett luksusfellen? Der sier ofte folk at de ikke åpner posten sin/brenner regningene, fordi de ikke makter å forholde seg til det. Litt sånn blir jeg når det slår ut i depresjon.

Hvis jeg blir hypoman derimot, da kan det hende jeg har noen "blackouts"

[AnonymBruker]

1 time siden, Monstrum skrev:

Nei, sånn sett blir nok glemmer feil ord. Det er mer som at jeg graver meg ned og ikke vil måtte forholde meg til det. Har du sett luksusfellen? Der sier ofte folk at de ikke åpner posten sin/brenner regningene, fordi de ikke makter å forholde seg til det. Litt sånn blir jeg når det slår ut i depresjon.

Hvis jeg blir hypoman derimot, da kan det hende jeg har noen "blackouts"

Hvordan fungerer hypomanien for deg? Jeg gjør masse rart, og noen ganger ødelegger jeg alt jeg har kjært, som forhold og vennskap, sårer folk jeg er glad i (uten å ville det, egentlig) og så bare tuller det på seg. 

Anonymkode: 63be2...b18

[Monstrum]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fungerer hypomanien for deg? Jeg gjør masse rart, og noen ganger ødelegger jeg alt jeg har kjært, som forhold og vennskap, sårer folk jeg er glad i (uten å ville det, egentlig) og så bare tuller det på seg. 

Anonymkode: 63be2...b18

Jeg er kjempekreativ og full av gode idèer og prosjekter! (tror jeg..)
Problemet er at jeg ikke greier å gjennomføre noe av det.. Jeg kan male halvparten av ett rom, så bake en kake men glemme å fylle den, så plante blomster, så male en halv vegg til, før jeg kommer på at badet burde ryddes, og kanskje skulle jeg begynt på ett nytt skriveprosjekt? osv osv... Det er enormt slitsomt! Men jeg har den fordelen at laaangt baki hodet mitt vet jeg egentlig at dette ikke er lurt, dette kommer til å slite meg ut. Psykologene jeg ahr hatt har sagt at dette er det veldig få som klarer, og at selv om jeg ikke greier å stoppe meg, så viser det at jeg har stor innsikt i sykdommen min.

Jeg skader aldri meg selv eller andre, bruker ikke uhorvelige mengder  penger, og drikker ikke for mye - heldigvis! Jeg synes veldig synd på dem som har det sånn, det må være vondt å "våkne opp" til at man har "ødelagt" så mye.

 

Jeg tenker det er viktig at du er ærlig med de du har rundt deg, om at du har en sykdom, og nei, den er ikke en unnskyldning, men en forklaring. At dersom du kommer dit at du er i en hypomani; så mener du ikke noe vondt med det du gjør. Tenker det er bittelitt lettere for dem og om de vet det på forhånd. Og deretter at du tar kontakt når du har "roet deg" igjen, og beklager dersom du har gjort/sagt noe du ikke burde.
Så må du også huske - selv om det vondt - at det å være pårørende til en som er bipolar er kjempevanskelig. De vet ikke hvordan de skal håndtere oss på vårt verste, og det er forståelig. Det er tungt å hele tiden være den som blir utløpet for alle følelsene til den syke. Dessverre, men sånn er det