Gå til innhold

Småprat og småflørting - hjelp!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg sliter med dette med småprating med fremmede og bekjente/kollegaer. Jeg klarer liksom ikke naturlig å komme frem til hva som passer seg. Jeg har jo også kommet frem til at småprat stort sett består av meningsløse ting, ting man bare sier for å si noe liksom, men jeg vil likevel mestre det. Spesielt med tanke på flørting. For man begynner liksom ikke med de dype samtaleemnene når man bare ser en kjekk mann på butikken. Men det er liksom småpratinga som gjør at man virker tilnærmelig. Og jeg er så dårlig på det at jeg kanskje virker fullstendig utilnærmelig! 

Et eksempel: 
Jeg satt i badstua og en mann begynner å snakke til meg. Sier "Det er jammen varmt her inne!". Vanlig meningsløs start på småprat. Og jeg aner ikke hva jeg skal si! Punkterer samtalen før den har begynt. Han prøver igjen etter litt stillhet, stiller da et litt "enklere" spørsmål, altså noe jeg faktisk KAN svare på. Og vi snakker litt. Men hele tiden er det så vanskelig, for hvilke ting er det man skal si. Han er kjekk, på alder med meg og jeg vil gjerne flørte/småprate og være hyggelig. Men når det blir stille blir jeg helt blokkert, og tenker så hardt på hva jeg kan si at tiden går og da blir det i alle fall dumt å si noe.

Ofte synes jeg at småpratinga er dum, og det er den jo! For ALLE ser jo at det er regn ute, og selvsagt er det varmt her, det er en badstu! Men jeg ser også at jeg går glipp av en hel del av måten man småkommuniserer med andre, og inngangsportaler til mer samtale. Små passiarer med kollegaer ender ofte med at jeg punkterer hele greia, og kanskje de ikke merker det sånn veldig, men jeg sitter jo fast inni hjernen min fremdeles i søken etter hva jeg skal si når jeg merker at de allerede er på vei videre fordi jeg har gjort det hele kleint. Hjelp meg! 

Et annet eksempel er på butikken, folk som småprater med kassadama. Jeg er hyggelig, sier hei og takk og smiler, men å si noe mer, jeg aner ikke hva jeg skal si, og som oftest når noen sier noe til meg ender jeg med "hehe" og et smil. 

Hva kan man si? Og hvordan blir det naturlig? Hva er eksempel på initiativ og svar? 

(Jeg har ellers gode venner, og jeg småprater jo med dem om hva de har gjort siden sist og hvordan de har det, men det har jo en tydelig hensikt, og ellers så snakker vi mest om viktigere ting, og det går helt fint. Og flørt som innuendo i samtaler som egentlig handler om andre ting fungerer flott. Det er den helt enkle formen!)

Jente på 28

Anonymkode: 4148a...952

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor ofte er en 28 år gammel jente i en badstu-situasjon med en fremmed mann? Det skjer vel typ aldri. 

Anonymkode: e9873...65b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte er en 28 år gammel jente i en badstu-situasjon med en fremmed mann? Det skjer vel typ aldri. 

Anonymkode: e9873...65b

? Hvordan er dette relevant? 

Der jeg går å svømmer kommer jeg ofte i kontakt med fremmede, enten i boblebadet, badstua, bassenget eller i resepsjonen. Når man går å svømmer regelmessig møter man gjerne på de samme folkene etter hvert også. Dette er jo ikke hjelp til kun den spesifikke situasjonen, men alle slike små situasjoner. Hva er hensikten med det spørsmålet egentlig? Det er fullstendig irrelevant og svarer ikke på en tøddel av det jeg lurer på ... 

TS

Anonymkode: 4148a...952

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke god på småprat av typen "uff for et være vi har", men jeg har lært meg å stille spørsmål. Til han i badstua "Ja det er varmt, jeg skjønner ikke hvorfor jeg utsetter meg for dette frivillig, hva med deg?" Været: "Lei regnet jeg også, men det er iallfall bedre enn å skli rundt på holka, eller hva"? 

Jeg tar altså fatt i det de sier, kommer med en platt/enkel kommentar, og stiller et spørsmål. Må jo ikke bli et forhør, da, men det er en måte å komme igang på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Amawhatsnot skrev:

Jeg er heller ikke god på småprat av typen "uff for et være vi har", men jeg har lært meg å stille spørsmål. Til han i badstua "Ja det er varmt, jeg skjønner ikke hvorfor jeg utsetter meg for dette frivillig, hva med deg?" Været: "Lei regnet jeg også, men det er iallfall bedre enn å skli rundt på holka, eller hva"? 

Jeg tar altså fatt i det de sier, kommer med en platt/enkel kommentar, og stiller et spørsmål. Må jo ikke bli et forhør, da, men det er en måte å komme igang på. 

Haha! Takk for tips! Kjente jeg ble flau bare av å forestille meg det. Så for meg verdens dårligste skuespillere prøve å fremsi fraser. Men det var gode ting å si! 

Et av problemene er vel at det er så utrolig unaturlig for meg. Føler meg som tidenes "phony". 

Men altså, hvis jeg sa det slik du foreslo og de kommer tilbake med "Ja, det er vel bedre enn det ja." (holka) skal man slutte da? Eller fortsette videre? 

TS

Anonymkode: 4148a...952

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare opp til deg å holde samtalen i gang, så etter et par sånne "det er vel det, ja", så er det jo lov å gi opp :P Men etter at jeg begynte med "spørremetoden" så blir det forbausende ofte samtaler av det. 

Det var unaturlig for meg også, i begynnelsen, følte meg ofte dum. Men etter en stund ble det helt naturlig, og det er deilig å slippe å grue seg til settinger jeg vet at jeg må småprate i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Amawhatsnot skrev:

Det er jo ikke bare opp til deg å holde samtalen i gang, så etter et par sånne "det er vel det, ja", så er det jo lov å gi opp :P Men etter at jeg begynte med "spørremetoden" så blir det forbausende ofte samtaler av det. 

Det var unaturlig for meg også, i begynnelsen, følte meg ofte dum. Men etter en stund ble det helt naturlig, og det er deilig å slippe å grue seg til settinger jeg vet at jeg må småprate i. 

Jeg skal prøve denne spørremetoden! Problemet er jo som oftest at det er jeg som svarer noe ala "det er vel det, ja", og dermed punkterer jeg samtalen og de ender med å gi opp. Så hvis jeg prøver dette kanskje det skjer med meg slik som det skjedde med deg! :) 
Da gjelder det bare å komme på passende ting!

En ting som ofte skjer er denne:

- Hei, så hyggelig å se deg igjen!

- Ja, hyggelig å se deg også! 

... For hva sier man! Og etter at jeg ikke kommer med noe mer enn en bekreftelse på det de sier eller "ditto" så blir det kleint. 

TS

Anonymkode: 4148a...952

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på hvor godt dere kjenner hverandre, men f.eks:

- hva har du gjort siden sist, da? 

- skal du / har du vært på shopping? Kino? Gå tur? Etc, avhengig av hvor dere møtes.

- jeg husker du sa noe om (ettellerannet) sist gang vi møttes, hvordan går det med det?

 

 

Endret av Amawhatsnot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...