Synes det er krevende å ha venner..

[Gjest O.G.]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bitter, much? Hvordan kan du påstå at jeg ser ned på noen, bare fordi jeg ønsker venner som lever mer like liv som meg? Mine venner går skole og utdanner seg, hvilket jeg ikke gjorde før jeg fikk barn.. Så jeg kan ikke anse meg ikke som noe bedre enn noen andre.. I tillegg blir jeg veldig sliten av å sjonglere så mange venner, jeg trives veldig godt i eget selskap. Er ikke det lov? Jeg er på ingen måte redd for å bli venneløs når jeg fyller 50.. Det er hyggelig med venner nå også, men bare noen som følger mitt tempo.. Og som forstår at livet kan forandre seg, uten at den ene ditcher den andre..

TS

Anonymkode: 00e1f...22e

Men så skaff deg nye venner da. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, TS. Føler det litt på samme måte selv. 

Er 27 år og så langt barnløs, men i langvarig samboerskap. Jeg er glad i samboeren min, men synes det er viktig med venner også, og prøver å holde liv i relasjonene ved å prøve å ta initiativ og sånt selv. Problemet mitt er at jeg synes at mange av vennene mine, spesielt en venninne krever veldig mye av meg. 

Denne venninnen er mye mer glad i å feste enn det jeg har blitt, og det meste hun inviterer meg med på involverer alkohol og mye mennesker og bråk, og det er jeg ofte ikke i humør til. Er jo glad i henne og liker å være med henne, men ikke alltid det som følger med. Jeg prøver å møte henne på "halvveien" ved å f.eks. invitere med henne på noe jeg vil gjøre eller å si ja til noe, men dra hjem tidligere, men det blir ikke alltid like godt mottatt. Hvis jeg prøver å invitere henne med på spillkveld ender det ofte i at hun maser om at vi "må dra videre på byen" når klokka bikker 11 og jeg helst vil legge meg, og hvis jeg drar på fest hos henne blir det ofte sure toner hvis jeg drikker lite og drar tidlig.

Selv har jeg en jobb som er nokså krevende og jeg synes det er deilig å bruke helgene på å henge hjemme, trene og gjøre rolige ting. Sosial kan jeg gjerne være, men jeg liker å legge meg tidlig og har ikke det største behovet for å f.eks. være på utesteder eller konserter. 

Jeg synes det er vanskelig å få nok tid til venner samtidig som jeg kjenner at jeg trenger å koble av når jeg først har fri. Jeg liker å lese bøker, gå tur og trene eller pusle med småting hjemme. De siste årene har jeg også fått flere tantebarn samtidig som foreldrene mine har blitt eldre, og inkludert svigerfamilien så synes jeg rett og slett det er vanskelig å oppfylle alles forventninger på det sosiale plan.

For min del så handler det ikke så mye om at jeg ikke er glad i vennene mine og prioriterer kjæresten foran dem, men rett og slett at jeg totalt sett har mange flere forpliktelser enn det jeg hadde for noen år siden, og når enkelte venner ønsker at vi skal henge like mye eller bruke like mye tid på fest og moro som det vi gjorde for 4-5 år siden da vi var studenter så går ikke regnestykket helt opp. 

Anonymkode: 79d96...e66