Rødmeoperasjon

[Gjest1000]

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

Men hvordan tenker du at denne operasjonen (fysiologisk sett) har hatt innvirkning på emosjonelle og kognitive områder? Her høres det nok heller ut som psykiske ettervirkninger er involvert. Dette bør du ta opp med lege. 

Anonymkode: cc568...0fe

[AnonymBruker]

Det er veldig syns å høre at det ikke ble slik du håpte. Samtidig er det slik at all kirurgi medfører fare for komplikasjoner, og det er en av grunnene til at man ikke bør utføre operasjoner uten at det er helt, helt, nødvendig. Du sier du selv har bedt om operasjon, da ville jeg tenkt at dette er noe du har tenkt på og lest deg opp på på forhånd, i alle fall når du har vært plaget med dette i lang tid og forsøkt ulike typer behandling først. Når jeg søker på operasjonen du har gjennomgått er det første som kommer opp enkel informasjon fra nhi.no, der det spesifikt står: "Problemet med operasjonen er at både effekt og bivirkninger er vanskelig å forutsi, og det er en betydelig risiko for bivirkninger. Den vanligste bivirkningen er økt kroppssvette. Man blir altså kvitt svettingen i hendene, men får mer svetteproblemer på kroppen ellers. Det er også noen pasienter som får smerter svarende til operasjonsområdet. Operasjonen fører hos noen til redusert pulsfrekvens, og en opplevelse av at kondisjonen svekkes." Det er altså helt klart at det er vankelig å si både om operasjonen virker og hvilke bivirkninger den får, for du ber faktisk om å få kuttet nervetråder. Hadde det vært en quickfix på kuttde nervetråder kunne lamme lært å gå igjen for å nevne noe. Antar også at kirurgen har informert deg om de vanligste bivirkningene slik de er pålagt å gjøre, all den tid det ikke er mulig å si 100% hvilke bivirkninger som kan oppstå, er det heller ikke mulig eller hensiktsmessig å informere om det.

Jeg tror for øvrig ikke alle dine plager stammer fra denne operasjonene, en del av symptomene du beskriver henger ikke sammen med de aktuelle nervestrenger. Kan godt være du har fått en psykisk reaksjon på de fysiske endringene operasjonen har medført, og bør søke hjelp for det. Adrenalin produseres for øvrig i binyrene og blir således ikke påvirket av operasjonen du har gjennomgått, men disktribusjonen til det området nerven som er kuttet forsyner blir såklart påvirket når det ikke kommer impulser derfra. Har du snakket med kirurgen som opererte deg og spurt om han/hun kan ha noen forklaring på det som har skjedd? Du har som alle pasienter rett til å klage til fylkeslegen om du mener deg utsatt for feilbehandling eller NPE om du mener du bør få erstatning.

Anonymkode: 06174...b07

[Gjest1000]

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gjest1000 skrev:

TS her. Takk for svar! 
Jeg er såklart fullt klar over hva jeg har gjort, og vet at det er ingen quickfix og at det er jeg som har bedt om å få nervene kuttet. Og jeg har dessverre lest meg mer opp på det i etterkant, for å få forklaring på tilstanden jeg har opplevd i etterkant. Og det er såklart min egen feil. Det som slår meg er at det er ingen som har skrevet det på norske siden NHI/Ahus etc om disse psykologiske bivirkningene. Og ja, jeg skal ta det opp med lege såklart. 
Det som er er at jeg har disse "følelsene" i hodet, i tankene etc, men når man ikke har noe kroppslige reaksjoner så dabbes det ut og de blir borte. Jeg forstår at de ikke kan nevne alle bivirninger, men de er nødt til å informere om de vanlige og de alvorlige bivirkninger. Og jeg anser dette som en alvorlig bivirkning. Jeg kan bare ikke forstå at jeg er den eneste som har opplevd det, eventuelt at de som har gjennomgått denne ikke har tatt til ordet slik at det ikke har kommet frem til verken leger eller allmennheten. 
Jeg er ingen ekspert, om håper at jeg tar feil, men såvidt jeg forstod så slippes epinephrine og norephinefrine ut fra binyrene kun når de sympatiske nervetrengene blir stimulert, noe de da ikke blir lenger. 

Denne ene nervetråden som er kuttet er jo ikke den eneste sympatiske nervetråden du har. I tillegg blir noradrenalin og adrenalin også stimulert av hormoner i tillegg til nervesignaler. 

Og hvor er det du har lest om emosjonelle og kognitive bivirkninger? 

Anonymkode: cc568...0fe

[Gjest1000]

Ja, det stemmer. Og kanskje det er bare at jeg er vant til å konstant være ekstra på vakt og ekstra "alert" og denne følelsen av total ro er skremmende. Det er vanskelig å forklare hvordan dette føles til noen som ikke har opplevd begge sidene. Nærmeste er kanskje de som har prøvd betablokkere mot angst. 

Jeg har lest det flere steder, men har ikke tatt vare på linkene, men for eksempel http://chemistrywisnoki.weebly.com/brain-chemistry-of-infatuation.html

Jeg tror ikke at jeg har mistet evne til å være lykkelig/føle kjærlighet, men ikke evnen til å føle et energiboost/adrenalin rush/den positive stressreaksjonen så og si. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gjest1000 skrev:

Ja, det stemmer. Og kanskje det er bare at jeg er vant til å konstant være ekstra på vakt og ekstra "alert" og denne følelsen av total ro er skremmende. Det er vanskelig å forklare hvordan dette føles til noen som ikke har opplevd begge sidene. Nærmeste er kanskje de som har prøvd betablokkere mot angst. 

Jeg har lest det flere steder, men har ikke tatt vare på linkene, men for eksempel http://chemistrywisnoki.weebly.com/brain-chemistry-of-infatuation.html

Jeg tror ikke at jeg har mistet evne til å være lykkelig/føle kjærlighet, men ikke evnen til å føle et energiboost/adrenalin rush/den positive stressreaksjonen så og si. 

Dette er jo bare generell informasjon om hormoner og nevrotransmittere. Ser ikke hvorfor du har trukket de konklusjonene du har gjort basert på dette. 

Jeg tror du kan ha godt av at legen din informerer deg godt om hvordan inngrepet påvirker kroppen din. Du trekker noen koblinger som antakeligvis ikke har en sammenheng. Det er ikke så rart når du ikke har fordypet deg i dette fagfeltet. Det har imidlertid legen din, og han kan forklare deg hva slags bivirkninger som har en sammenheng med inngrepet, og plagene som ikke har en direkte sammenheng. Dersom du har psykiske ettervirkninger av inngrepet er det jo også viktig at dette blir tatt hånd om. 

Poenget mitt er at den ene nervetråden som er kuttet av er ikke det eneste opphavet til sympatisk aktivering. 

Anonymkode: cc568...0fe

[Gjest1000]

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

Bare av ren nysgjerrighet, slet med rødming før, men har det bedre nå som jeg har det bedre med meg selv. Det jeg gjorde var å bruke en svært dekkende foundation, så jeg visste at rødmingen ikke kom til å vise gjennom. Prøvde du noen gang det? Mener å ta en operasjon er svært drastisk, men skjønner at det var nødvendig for deg. Beklager for avsporing. 

Anonymkode: da16e...0f9

[Gjest1000]

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

Huff! Jeg har slitt og sliter ekstremt med sosial angst. Og alt dette grunnet rødming. Jeg gruer meg hver dag til jobb og det har blitt mye værre etter en påpekte rødmingen min høyt foran alle kolleger i kantinen. Jeg rødmer hver gang noen kommer uforberedt bort til meg, eller hvis noen bare spør om jeg har hatt en fin dag. I tillegg til dette svetter jeg mye under armene, hver eneste gang jeg blir nervøs. Og det sier seg selv at jeg ofte blir nervøs. 

 

Jeg må flere ganger om dagen gå å vaske meg under armene på tolalettet på jobb og har alltid med deodorant. Jeg dusjer også to ganger om dagen. Men med en gang jeg kommer hjem stopper rødmingen og svetten så alt dette kommer av den sosiale angsten jeg har fått.

 

Jeg er en jente på 26 år, trener, spiser sunt, har samboer og mange venner. Ingen kjenner til hvor mye jeg faktisk sliter. Jeg sjelver konstant på hendene på jobb da jeg er livredd for å rødme. Skvetter bare noen nyser eller går forbi meg da kroppen er såpass på alerten. Jeg har fått mange angstanfall og jeg må annenhver dag late som om jeg må hente noe, eller late som om jeg må nyse når jeg kjenner at rødmingen kommer. Jeg er livredd at noen skal snakke til meg når jeg er ute å handler, gå på kino, eller når jeg tar kollektiv. 

Jeg klarer ikke ha det slikt lenger og skal til legen om to uker for å prøve å få henvisning til samme operasjon. Jeg føler ingen av bivirkningene slår den følelsen og frykter jeg sitter med hver dag.

Jeg har forsøkt alt. Jeg har forsøkt sminke, deodoranter, osv osv. 

Anonymkode: bd6e9...9cd

[Gjest1000]

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

6 timer siden, Gjest1000 skrev:

Ja, det stemmer. Og kanskje det er bare at jeg er vant til å konstant være ekstra på vakt og ekstra "alert" og denne følelsen av total ro er skremmende. 

Det kan jo komme av at du hadde sosial angst tidligere, og nå som du er operert så har du ikke det lenger og nå føler du mer ro? Gir ikke det mening da?

Anonymkode: 8cbd1...f0d

[Gjest1000]

Ja, det gir mening. Men angst har jo et følelsesspekter også, altså at jeg ikke føler de kroppslige reaksjonene fører til at jeg ikke assosierer en evt situasjon som farlig lenger og dermed minskes følelsen av angst i det kognitive, hvis du forstår. Og da gir det mening at hvis jeg ikke føler spenning og begeistring på kroppen så minskes den kognitive reaksjonen som følge av dette også? 

[AnonymBruker]

Har du tatt kontakt med sykehuset ang bivirkningene? Hva sier de? Har dessverre hørt en del som er misfornøyde.

Anonymkode: 3aa24...127

[AnonymBruker]

7 timer siden, Gjest1000 skrev:

Ja, det gir mening. Men angst har jo et følelsesspekter også, altså at jeg ikke føler de kroppslige reaksjonene fører til at jeg ikke assosierer en evt situasjon som farlig lenger og dermed minskes følelsen av angst i det kognitive, hvis du forstår. Og da gir det mening at hvis jeg ikke føler spenning og begeistring på kroppen så minskes den kognitive reaksjonen som følge av dette også? 

Men altså, du kan jo ikke operere bort noe psykisk. Og selv om det kanskje ble tatt en nerve så er det ikke en nerve for angst, eller følelser for den saks skyld.

Anonymkode: 8cbd1...f0d

[Gjest1000]

På 2/2/2017 den 7.29, AnonymBruker skrev:

Har du tatt kontakt med sykehuset ang bivirkningene? Hva sier de? Har dessverre hørt en del som er misfornøyde.

Anonymkode: 3aa24...127

.

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[Gjest1000]

På 2/2/2017 den 7.58, AnonymBruker skrev:

Men altså, du kan jo ikke operere bort noe psykisk. Og selv om det kanskje ble tatt en nerve så er det ikke en nerve for angst, eller følelser for den saks skyld.

Anonymkode: 8cbd1...f0d

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000

[AnonymBruker]

Oppdater gjerne! Jeg vurderer også operasjonen, men er usikker. Verste var at kirurgen jeg snakket med sa at jeg ikke skulle lese på nettet om operasjonen for det sto så mye negativt. 

Anonymkode: 87be6...be8

[Gjest1000]

På 2/3/2017 den 10.05, AnonymBruker skrev:

Oppdater gjerne! Jeg vurderer også operasjonen, men er usikker. Verste var at kirurgen jeg snakket med sa at jeg ikke skulle lese på nettet om operasjonen for det sto så mye negativt. 

Anonymkode: 87be6...be8

 

Endret 22. februar 2017 av Gjest1000