Livet gjør meg kvalm?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men livet gjør meg kvalm. Alt ved det. Å våkne opp føles som et mareritt, jeg skjønner ingenting av denne verden?

Anonymkode: d055e...679

[AnonymBruker]

Heh. Velkommen i klubben. Det blir en vane med årene.

Anonymkode: 1efc4...bbc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heh. Velkommen i klubben. Det blir en vane med årene.

Anonymkode: 1efc4...bbc

Det gir meg håp. Jeg har følt det sånn så lenge jeg kan huske, og det blir verre med årene som du sier.

Anonymkode: d055e...679

[AnonymBruker]

Vane, ikke verre, for min del ivertfall.

Anonymkode: 1efc4...bbc

[Gjest Froning]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men livet gjør meg kvalm. Alt ved det. Å våkne opp føles som et mareritt,

Hva er det som plager deg mest da?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Froning skrev:

Hva er det som plager deg mest da?

Jeg vet ikke.. Jeg har veldig dystre tanker om det meste... Jeg tror mennesker ikke har egen fri vilje, og at vi egentlig bare styres av biologi, og det gjør meg trist. Jeg tror ikke ekte kjærlighet finnes.

Livet er totalt meningsløst. Det finnes noen få ting som gir meg glede, men jeg klarer ikke slutte å tenke på at livet er en dårlig spøk.

Anonymkode: d055e...679

[AnonymBruker]

Jeg er en ung jente i tjueårene, vet ikke om det er normalt å ha sånne tanker?

Anonymkode: d055e...679

[Gjest Froning]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er totalt meningsløst. Det finnes noen få ting som gir meg glede, men jeg klarer ikke slutte å tenke på at livet er en dårlig spøk.

Hva er det som gir deg glede og har du noe å strebe etter her i livet?

Kan selv ha perioder hvor livet føles dritt og det er vanskelig å finne motivasjon til noe som helst, Pleier å klenge meg til de tingene jeg liker å gjøre da samtidig som jeg minner meg selv på at jeg ikke trenger å være det jeg tenker.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Froning skrev:

Hva er det som gir deg glede og har du noe å strebe etter her i livet?

Kan selv ha perioder hvor livet føles dritt og det er vanskelig å finne motivasjon til noe som helst, Pleier å klenge meg til de tingene jeg liker å gjøre da samtidig som jeg minner meg selv på at jeg ikke trenger å være det jeg tenker.

Musikk, dyr. Trene. Jeg likte også å lese en del før... Jeg føler ikke at jeg trenger å være så mye, men jeg vet ikke hvordan jeg skal bli lykkelig. Eller kanskje det ikke er noen som egentlig er lykkelig? Jeg vet ikke..

Hvor gammel er du?

Anonymkode: d055e...679

[AnonymBruker]

Tror mange har det sånn i perioder..det går over ..hang in there :-)

Anonymkode: a4cce...737

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig å ha sånne tanker når man begynner å bli "voksen". Som kanskje bare er et synonym for desillusjonert? 

Vil ikke si at det går over. Men man må jobbe med å finne ting som gjør livet verdt å leve til tross, eller som kan distrahere oss fra all faenskapen. Det er det som er lykken i livet.

Anonymkode: cb009...919

[Gjest Froning]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Musikk, dyr. Trene. Jeg likte også å lese en del før... Jeg føler ikke at jeg trenger å være så mye, men jeg vet ikke hvordan jeg skal bli lykkelig. Eller kanskje det ikke er noen som egentlig er lykkelig? Jeg vet ikke..

Hvor gammel er du?

Anonymkode: d055e...679

Nærmer meg midten av tyveårene.

Sikkert mange som er lykkelige. Kan ikke si annet enn at du ikke aktivt går inn for å dyrke meningsløsheten. Hvis grublinga er noe du gjør på eget intiativ må du stoppe med dette. Hvis tankene dukker opp så prøv å stans dem og få fokus over på noe annet. Vi tenker repeterende og når tankespiralen ikke tjener deg burde du prøve å bryte ut av den.

Hvis det ga mening.

Endret 29. januar 2017 av Froning

[AnonymBruker]

En ting som hjelper er å snakke med mennesker face to face, å være sosial (så ofte som mulig). ( Det hjelper med at man ikke tenker og fokuserer så veldig mye på negative ting som meningen med livet, hvorfor er jeg her, hvordan er alt skapt, betyr det noe i det hele tatt om jeg eksisterer eller ikke,.....)

En annen ting er å ikke gi seg selv for mye tid til å tenke å filosofere, det er bra i seg selv men man blir deprimert til slutt. (Fyll opp dagene dine med ting å gjøre)

Livet er dritt opprinnelig, men livet er hva man gjør det til.

Finn flere ting du har lyst å gjøre i livet og gjør det, studer, bygg kroppen, reis, bli fanatisk religiøs, start en bedrift, lag sanger, skriv bøker, hjelp andre, start en bar, osv...

Til slutt etter du har prøvd ut nok ting så finner du noe du liker, noe som gjør deg glad, noe du har lyst å eksistere for å gjøre.

Noen må jobbe hard for å finne denne livsfølelsen (meningen med livet), andre får det automatisk.

Lykke til iallfall.

Anonymkode: 3c228...7be

[AnonymBruker]

Lykke er forøvrig ikke en permanent eller varig _tilstand_, den kommer i streif og blaff og drypp

 

høres ut som om du er klassisk deprimert. Gå til legen din, for du trenger ikke å ha det sånn  om vi nå bare er styrt av biologi, hva er så dumt med det så lenge den tillater oss lykke, tilfredsstillelse, glede og mestringsfølelse? For det finnes jo fysisk i form av hormoner etc. 

Hold ut<3

Anonymkode: 9950f...26e

[Atea]

 

 

Tror det er vanlig å stille sånne spørsmål ved livet og meningen, fra man er barn, og kaller selv den angsten jeg noen ganger kan få ved de tankene, for redsel for mine tics, men jeg er cirka dobbel så gammel som deg ts, og har slått meg mer til ro på den måten at jeg nekter å bekymre meg over alt jeg ikke kan endre eller få svar på. Det ufarliggjør dem og jeg distanserer meg lettere. En ting som hjelper er å dempe uroen er å minne seg selv hva man er takknemlig for. Seng, hus, vann, mat, til og med dopapir.

Pusteteknikker er effektivt for å roe ned, det samme er yoga og å leve mer i øyeblikket.

Likevel, noen dager er grå.