Det er ikke verdt å ha noe med folk å gjøre

[AnonymBruker]

De blander seg opp i alt og bryr seg for mye. Det er nesten umulig å være anonym i dag..

Har desverre erfart at nesten all kontakt med folk, ender med negativ innblanding og mistenkeliggjøring (selv om en er redelig og lovlydig).

Jeg er lykkelig ensom, når jeg bare kan høre på min egen positive stemme og naturlige glede:) Jeg er ektefølt og oppvokst til å være fri. Men i voksenalder flytter en jo på seg, og er i nye omgivelser..

Der jeg bor nå med min lille herlige familie, så har jeg lenge følt for å skjule oss og eiendommen bak høye hekk. For folk bryr seg for mye, legger merke til alt mulig rart og lager spekulasjoner.

Jeg synes det er vanskelig å gå ut og gjøre noe, da "alles" øyne er rettet mot en. Man føler seg ikke fri.

Har en del bekjentskaper der vi bor nå, men alle som en er opptatt av fasade. De er ikke sannferdige for fem flate øre, og slikker folk gjerne opp etter ryggen. Jeg er kvinne selv men opplever kvinnene som verst. De gjør alt for å dra deg ned.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha noe med de fleste å gjøre:) Folk er falske, slu, brysomme og mistenkelige. Jeg kjenner dypt inni meg at jeg ikke kan blomstre under slike omgivelser.. Du blir brutt ned fysisk og psykisk, og da er det ikke liv laget.

Jeg er kreativ, introvert og selvstendig. Det skjer aldri at jeg føler meg ensom eller får separasjons angst. Ikke har jeg noe å bevise heller, for jeg vet at jeg er verdifull og bra nok:)

Heldigvis er det mange måter å kunne bevare anonymiteten sin på. Jeg handler mine varer bare på nett, og det kommer jeg til å fortsette med. Ingen kan gi meg en dårlig handelsopplevelse på nett, slik de gjør på butikkene ute:) Og jeg kommer til å bestille mine apotekvarer på nett. Det er så fantastisk! Adams matkasse har vi og, så vi handler lite på butikken. Livet er bare en drøm, når mulighetene for anonymitet blir mange.

Jeg har sluttet å legge ut bilder av barnet vårt, både på facebook og i avisen. Både på grunn av regelen og selvbestemmelse og dysfunksjonell svigerfamilie. Det kjennes så deilig å ha makt over sitt eget liv😊 Jeg går tur med hunden mens andre sover om morgenen, og går i skogen på dagtid. En slipper unna overvåking, og kommentarer om hvor du er/hva du gjør om dagene.

Å menge seg med andre vennskapelig, er roten til alt vondt. Dette har jeg erfart helt fra jeg var liten. Det er mye tryggere å være alene og selvstendig. Å slippe krav fra andre. 

Det eneste folk har å by på, er gravende spørsmål om dine penger, din tid, din arbeidsledighet, økonomisk fordeling i huset, hvordan ditt og hvordan datt, sykdommer, barn, hund, svigerfamilien osv..

Jeg bor i ei bygd, og noen har laget spekulasjoner om at jeg har fått sparken(selv om jeg den gang sa opp jobben selv!). Og at mine foreldre er skilte, og eller at faren min er død Det verste er at de ikke kjenner meg, og har ikke snakket med meg selv..

Etter at naboen har kvittet seg med hunden sin, så har hun kommet på døren og plaget oss med klaging på vår hund. Plage oss for at hun er bitter opp i sin egen situasjon..

Tusen takk til muligheten for digital post, slik at den nysgjerrige postdamen vår ikke skal legge seg oppi mine brev fra nav:) I dag er det jo ikke lov å engang motta ledighetstrygd en gang..

Slike ting sier jo bare seg selv om folk.

Har opplevd at noen ville bli kjent med meg før, inntil de hadde fått nok opplysninger om meg. Da var det ut og skape sladrepresse:) Selv om jeg ikke har noe å skjule..

Jeg har noen få men veldig gode venninner. Og jeg kommer best/lettest overens med menn. Slike lager bare ikke problemer for deg:)

Hilsen dame som endelig har innsett at folk ikke er en berikelse i det hele tatt. Taushet er også gull😉 Å fortelle noe om seg selv og sitt, er bare å gjøre seg til offer. Intet annet.

Ikke sett livslykken deres på spill. Lev ensom og lykkelig, eller meng dere med andre i maskeradeballet. I en saueflokk er det ikke lov å skille seg ut. Nei takk til begrenselse..

Anonymkode: 0a396...ad6

[AnonymBruker]

Fri er du vel ikke før du bare ikke bryr deg om andre folk. Virker litt ufritt med alle disse sikkerhetstiltakene for å unngå kontakt med folk?

Anonymkode: d84d8...fb6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fri er du vel ikke før du bare ikke bryr deg om andre folk. Virker litt ufritt med alle disse sikkerhetstiltakene for å unngå kontakt med folk?

Anonymkode: d84d8...fb6

Det kommer an på hvordan en selv føler det:) Jeg føler meg fri når jeg kan styre unna folk, si minst mulig, dele minst mulig av livet sitt, handle på nett osv.

Det er en frihet i seg selv å kunne velge. 

Jeg har vært dum og naiv før, men nå er det slutt:) 

Anonymkode: 0a396...ad6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på hvordan en selv føler det:) Jeg føler meg fri når jeg kan styre unna folk, si minst mulig, dele minst mulig av livet sitt, handle på nett osv.

Det er en frihet i seg selv å kunne velge. 

Jeg har vært dum og naiv før, men nå er det slutt:) 

Anonymkode: 0a396...ad6

Men hvorfor ikke heller bare ta med familien til et sted som faktisk er helt øde og mangler andre folk? Det kryr jo av sånne steder i grisgrendte Norge? Da kunne dere jo gjort som dere ville? Uten frykt for nyfikne bygdafolk?

Anonymkode: d84d8...fb6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor ikke heller bare ta med familien til et sted som faktisk er helt øde og mangler andre folk? Det kryr jo av sånne steder i grisgrendte Norge? Da kunne dere jo gjort som dere ville? Uten frykt for nyfikne bygdafolk?

Anonymkode: d84d8...fb6

Vi vil at barnet vårt skal ha noen å leke med. Men innrømmer gjerne at vi ikke visste hva vi fikk av bygdefolk, da vi flyttet dit:)

Folk kan være hyggelige 'en dag, og plutselig kjefte i det neste. Temmelig ustabilt spør du meg..

Hvorfor er folk så dysfunksjonelle? Daglig leser jeg om folk med venner som angir dem. Det er så rart, men sier jo det meste egentlig. At det ikke lønner seg ned nære vennskap.

 

Anonymkode: 0a396...ad6

[AnonymBruker]

Så du vil ikke ha noe med nye mennesker å gjøre? Eller mennesker generelt? Er det slik at du helst ikke vil ha noe med dine venner og familie å gjøre i det hele tatt? Vil du helst være helt alene uten noen kontakt med omverden?

Anonymkode: a2b49...39d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi vil at barnet vårt skal ha noen å leke med. Men innrømmer gjerne at vi ikke visste hva vi fikk av bygdefolk, da vi flyttet dit:)

Folk kan være hyggelige 'en dag, og plutselig kjefte i det neste. Temmelig ustabilt spør du meg..

Hvorfor er folk så dysfunksjonelle? Daglig leser jeg om folk med venner som angir dem. Det er så rart, men sier jo det meste egentlig. At det ikke lønner seg ned nære vennskap.

 

Anonymkode: 0a396...ad6

Skjønner, men jeg tror det lønner seg med rette folk da, hva med å finne én/par andre familier som vil tja flytte til et tun langt pokker i vold? Kanskje på en øy Hvis jeg hadde hatt familie hadde jeg lett gjort det. Men har vært uheldig selv med folk i nære relasjoner.

Anonymkode: d84d8...fb6

[AnonymBruker]

Du høres litt paranoid ut... 

Anonymkode: 93904...ef0

[AnonymBruker]

Om jeg var i din situasjon trådstarter, ville jeg valgt å flytte til et sted der det bor mer ekte og vennlige og snille mennesker.

Det kan komme til å gå ut over barna dine at det er slik som det er.

Anonymkode: 28667...7d4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil ikke ha noe med nye mennesker å gjøre? Eller mennesker generelt? Er det slik at du helst ikke vil ha noe med dine venner og familie å gjøre i det hele tatt? Vil du helst være helt alene uten noen kontakt med omverden?

Anonymkode: a2b49...39d

Grunnen til at jeg spurte er at du var veldig uklar i det første innlegget. Du oppfordrer andre til å " Lev ensom og lykkelig", men du har nære venner, kjæreste/ektemann og barn selv. Og grunnen til at du ikke vil ha noe med folk å gjøre er fordi at de stiller deg spørsmål, samt ikke oppfører seg likt hver eneste dag.

Det høres ut som du lider av kraftig sosial angst og overtenker ekstremt mye hva andre muligens tenker om deg. Uansett det er ikke sunt for ungen din viss du flytter til et sted der h*n må ta buss/kjøres i 1 time for å komme til skole/venner/kino/osv, det er noe som kan lede til depresjon for ungen din etterhvert.

Håper du har psykolog, viss ikke skaff deg en.

Anonymkode: a2b49...39d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil ikke ha noe med nye mennesker å gjøre? Eller mennesker generelt? Er det slik at du helst ikke vil ha noe med dine venner og familie å gjøre i det hele tatt? Vil du helst være helt alene uten noen kontakt med omverden?

Anonymkode: a2b49...39d

Jeg har noen venner her, men de er ikke nære nok til at en kan stole på de:) Jeg velger å omgås de for barnets skyld, samtidig som at jeg forteller minst mulig om meg selv. Samboer er enig, da han vet hvordan de er..

Om ikke lenge så går vi i gang med prøving, men jeg kommer ikke til å fortelle noe om graviditeten til noen:)  Orker bare ikke fordummende kommentarer.

Da vi flyttet hit for noen år siden, så var det godt å være anonym nok til at ingen brydde seg. Men nå er det annerledes. Jeg er innlemmet med folk som egentlig ikke liker meg, etter rykter og holdninger å dømme. Så nå har jeg sakt stopp.

 Lykken er å holde folk på avstand, og nyte følelsen av at det er du som dumper dem😊 Det er slutt på slemme kommentarer, innblanding og miljøskadde "venner" som kjemper hardt for å passe inn..

Anonymkode: 0a396...ad6

[AnonymBruker]

Man kan være lykkelig som både høysensitiv og introvert, men jeg håper for din del at du skjønner at vennskap med andre kan være gode å ha.

 

Er du klar over hvilke sosiale aktiviteter som det kreves at man er med på med andre foreldre for at man skal bli sett på som en god forelder? Felles foreldremøter, påskefrokoster, barnebursdager hos andre der barnet i begynnelsen trenger at du er med den første gangen minst for at barnet skal bli trygg på de andre foreldrene.. Hvordan tenker du at ditt eventuelt kommende barn skal få seg egne venner om ikke du som mor gidder å tilrettelegge for det?? 

 

Hvorfor flytter dere ikke til et større sted? 

 

Prøv å være litt positiv i det minste!

Anonymkode: 47351...b9e

[fuglekvitter__]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

De blander seg opp i alt og bryr seg for mye. Det er nesten umulig å være anonym i dag..

Har desverre erfart at nesten all kontakt med folk, ender med negativ innblanding og mistenkeliggjøring (selv om en er redelig og lovlydig).

Jeg er lykkelig ensom, når jeg bare kan høre på min egen positive stemme og naturlige glede:) Jeg er ektefølt og oppvokst til å være fri. Men i voksenalder flytter en jo på seg, og er i nye omgivelser..

Der jeg bor nå med min lille herlige familie, så har jeg lenge følt for å skjule oss og eiendommen bak høye hekk. For folk bryr seg for mye, legger merke til alt mulig rart og lager spekulasjoner.

Jeg synes det er vanskelig å gå ut og gjøre noe, da "alles" øyne er rettet mot en. Man føler seg ikke fri.

Har en del bekjentskaper der vi bor nå, men alle som en er opptatt av fasade. De er ikke sannferdige for fem flate øre, og slikker folk gjerne opp etter ryggen. Jeg er kvinne selv men opplever kvinnene som verst. De gjør alt for å dra deg ned.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha noe med de fleste å gjøre:) Folk er falske, slu, brysomme og mistenkelige. Jeg kjenner dypt inni meg at jeg ikke kan blomstre under slike omgivelser.. Du blir brutt ned fysisk og psykisk, og da er det ikke liv laget.

Jeg er kreativ, introvert og selvstendig. Det skjer aldri at jeg føler meg ensom eller får separasjons angst. Ikke har jeg noe å bevise heller, for jeg vet at jeg er verdifull og bra nok:)

Heldigvis er det mange måter å kunne bevare anonymiteten sin på. Jeg handler mine varer bare på nett, og det kommer jeg til å fortsette med. Ingen kan gi meg en dårlig handelsopplevelse på nett, slik de gjør på butikkene ute:) Og jeg kommer til å bestille mine apotekvarer på nett. Det er så fantastisk! Adams matkasse har vi og, så vi handler lite på butikken. Livet er bare en drøm, når mulighetene for anonymitet blir mange.

Jeg har sluttet å legge ut bilder av barnet vårt, både på facebook og i avisen. Både på grunn av regelen og selvbestemmelse og dysfunksjonell svigerfamilie. Det kjennes så deilig å ha makt over sitt eget liv😊 Jeg går tur med hunden mens andre sover om morgenen, og går i skogen på dagtid. En slipper unna overvåking, og kommentarer om hvor du er/hva du gjør om dagene.

Å menge seg med andre vennskapelig, er roten til alt vondt. Dette har jeg erfart helt fra jeg var liten. Det er mye tryggere å være alene og selvstendig. Å slippe krav fra andre. 

Det eneste folk har å by på, er gravende spørsmål om dine penger, din tid, din arbeidsledighet, økonomisk fordeling i huset, hvordan ditt og hvordan datt, sykdommer, barn, hund, svigerfamilien osv..

Jeg bor i ei bygd, og noen har laget spekulasjoner om at jeg har fått sparken(selv om jeg den gang sa opp jobben selv!). Og at mine foreldre er skilte, og eller at faren min er død Det verste er at de ikke kjenner meg, og har ikke snakket med meg selv..

Etter at naboen har kvittet seg med hunden sin, så har hun kommet på døren og plaget oss med klaging på vår hund. Plage oss for at hun er bitter opp i sin egen situasjon..

Tusen takk til muligheten for digital post, slik at den nysgjerrige postdamen vår ikke skal legge seg oppi mine brev fra nav:) I dag er det jo ikke lov å engang motta ledighetstrygd en gang..

Slike ting sier jo bare seg selv om folk.

Har opplevd at noen ville bli kjent med meg før, inntil de hadde fått nok opplysninger om meg. Da var det ut og skape sladrepresse:) Selv om jeg ikke har noe å skjule..

Jeg har noen få men veldig gode venninner. Og jeg kommer best/lettest overens med menn. Slike lager bare ikke problemer for deg:)

Hilsen dame som endelig har innsett at folk ikke er en berikelse i det hele tatt. Taushet er også gull😉 Å fortelle noe om seg selv og sitt, er bare å gjøre seg til offer. Intet annet.

Ikke sett livslykken deres på spill. Lev ensom og lykkelig, eller meng dere med andre i maskeradeballet. I en saueflokk er det ikke lov å skille seg ut. Nei takk til begrenselse..

Anonymkode: 0a396...ad6

Herregud, alt er jo negativt for deg. Hvorfor flytter du ikke? Kjøp en rød hytte langt inni skaugen i Sverige så slipper du alt dette.
Det er mulig du bor på et sted hvor fasade og sånt er så viktig for deg, men hadde jeg vært deg så hadde jeg valgt et annet sted å bo. Hvis ikke èn ting er positivt og tærer sånn på deg som det gjør da. Gud hjelpe meg. Folk må jo få lov til å prate.

[fuglekvitter__]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil ikke ha noe med nye mennesker å gjøre? Eller mennesker generelt? Er det slik at du helst ikke vil ha noe med dine venner og familie å gjøre i det hele tatt? Vil du helst være helt alene uten noen kontakt med omverden?

Anonymkode: a2b49...39d

Det virker ikke som om at ts vil det. Hun sier jo selv at hun er langt nede og at folk ikke er spesielt greie der. Alt er negativt. Jeg blir litt bekymret. Det er jo synd på personen hvis det er så ille.

[absinthia]

Du er ikke fri når så mye av livet ditt går ut på å unngå kontakt med folk, fordi du er redd for å få ubehag i noen form. -Da har du faktisk angst. 

Dessverre så er det vanlig at barn ofte fanger opp slike ting og etterhvert utvikler en viss grad av angst de også, fordi de føler at " noe er rart med vår familie" uten at de nødvendigvis har hørt de voksne snakke om at man vil holde seg unna folk, fordi andre er så innpåslitne, nysgjerrige, sladrete osv, men de føler det og begynner ubevisst å ta etter.  

Endret 27. januar 2017 av absinthia

[AnonymBruker]

Kontakte bv?

få sosial trening?

Anonymkode: 6a432...561

[AnonymBruker]

Du er ihvertfall fordømmende og går ut i fra at alle rundt deg ønsker deg vondt. Du tolker mennesker negativt og ilegger de egenskaper du tror de har.

Jeg tror du egentlig er veldig usikker og sliter med tillit til andre og å bygge relasjoner. Da må en gi av seg selv for å få.

Prat med mennesker en ikke kjenner godt blir gjerne overfladisk, jobb, familie og fritidsinteresser. Jo mindre du gir jo mer lurer de. Det er en kunst å samtale med andre. Jeg snakket mye med mennesker Og de mest utfordrende er de som ikke bidrar til samtalen med spørsmål til meg og oppfølgingsspørsmål til det vi snakker om. Da føler jeg ofte at det blir en enetale og at jeg driver å spør de ut uten at jeg mener det. Hvis de ikke stiller spørsmål om meg tenker jeg at de ikke er interessert og jeg spør dem om deres liv for å holde samtalen i gang. Samtalekompetanse er noe som er lurt å kunne. Gi og ta, da kan du også styre vekk ifra temaer du ikke vil snakke om.

Hvis du er veldig tilbakeholden med informasjon er det lettere å anta.

mtp at dere har barn må du samhandle med andre i forhold til dette.

Anonymkode: 2d829...390

[AnonymBruker]

Enten er du paranoid, eller så er du så dårlig på å tolke mennesker at du kontinuerlig deler for mye eller setter tillit til mennesker som er falskt snille mot deg, og brenner deg da på det. Det høres mer ut som dette er et problem med dine sosiale antenner, enn med andre folk. Bor selv på bygda og de fleste gir en lang faen i meg og mitt liv. Folk er ikke så interesserte i å snakke om nabodama

Anonymkode: 26c41...c98