SPOCAs skriblerier

[SPOCA]

Oi. Her har jeg visst ikke oppdatert på over 2 år. Det har vel vært litt slik at jeg ikke har helt visst hva jeg skal skrive, og så har jeg bare ikke hatt ork, rett og slett. Livet har kommet i veien, og det har vært så mye annet. Og samtidig ikke. Vanskelig å si.

Fremdeles ikke barn og fremdeles sammen med samme mann. 7 1/2 år har vi vært sammen (nesten), det begynner jo faktisk å bli en stund. Vi er ferdige med prøverør i det offentlige (takk og lov), og vi begynner nå en prosess via det private. Jeg har ikke tenkt å si så mye om det, det er som det er, prøving i Danmark har utgått grunnet pandemien, og det har medført venting. Uansett. Jeg tenker å bruke denne dagboken på mer hyggelige ting. Jeg er tross alt en positiv person, og det er ikke verdt å tenke på det som kunne ha vært, som man uansett ikke får gjort noe med eller det som kanskje kan skje i frem tiden, for det kan man tross alt ikke vite det heller.

Så jeg kan jo heller skrive om de tingene som opptar meg for tiden. Det er i grunn jobbskifte og studier. 

Da pandemien slo innover oss i fjor, telte jeg på knappene om jeg faktisk ville fortsette i nåværende jobb. Det var da igjen murringer om nedbemanning, etter å ha vært gjennom to nedbemanningsrunder fra før. Så fikk jeg korona i mars og var syk halve mars, april og mai, før jeg så endelig var tilbake igjen på jobb i juni i fjor. Jeg ble alvorlig syk og det var ingen lett tid. Det gjorde at jeg måtte utsette tankevirksomheten med hva jeg ville gjøre.

Drømmen min har jo alltid vært å bli lærer. Det har jeg sagt siden jeg var seks år. Det er min store drøm. Jeg tok lærerhøgskolen, men mistrivdes veldig. Hvilket overrasket meg stort, og ting ble virkelig ikke som jeg hadde trodd. Den gang var jeg 18 år, desidert yngst, og jeg var svært preget av årevis med mobbing på barneskolen og siden videregående. Det var en tøff tid. Jeg fant ikke meg selv og jeg strevde fryktelig med matematikken. Jeg hadde elendig selvtillit og ekstremt dårlig selvbilde. Jeg følte meg som et null og en taper. 

Fjerde året hoppet jeg av og begynte på noe jeg tross alt er god i: engelsk. Det gikk ikke så bra det heller. Jeg var nesten ferdig med lærerhøgskolen da jeg hoppet av, og så føler man seg ikke hjemme på nytt studie. Men jeg fullførte ihvertfall. Nok til at jeg klarte å fullføre bacheloren og ta masteren. Mest fordi jeg (uten å mene å skryte) er god i språket, så jeg karret meg gjennom med ok karakterer uten å lese noe særlig eller gjøre særlig innsats. Skal jeg være ærlig vantrivdes jeg, til tross for min elsk for studiene. Jeg var nok ikke klar, og var ikke på rett sted i livet. Mine studieår i 20-åra var altså ikke så gode. De var egentlig preget av ikke få til, å være taper, å ikke ha det godt med seg selv. Dette til tross for noen lysglimt innimellom, som A'ene jeg fikk i samfunnsfag og ex.phil, eller B'en i naturfag. Men, det ble også stryk, konteeksamener, d'er, e'er og ganske mange c'er. Det føltes rotete og uklart. Knotete. På min karakterutskrift før 2014 finner man alt fra E til bestått til A. 

Jeg var vel kanskje en ganske gjennomsnittlig student om jeg tenker meg om. Ikke en merkverdig sådan, bare helt "ok" i en hel del ting. Jeg karret meg gjennom, droppet forelesninger og HATET å skrive oppgaver. For meg har det alltid vært som å trekke tenner. Jeg har fremdeles vonde minner om semesteroppgaven i litteraturteori (grusomt kjedelig fag) hvor foreleser mente jeg aldri ville klare å gjennomføre masten. Vel, der tok han feil gitt. Og jeg fikk faktisk C i litteraturteori, selv om nok syntes jeg var en håpløs student. Selv synes jeg han var en forferdelig foreleser.

Men, livet går jo videre. Ting skjer. Andre ting får mye mer verdi og blir viktigere. Man får mer erfaring, man blir mer moden - og man får flere knagger å henge på. Det som føltes så viktig som 20-åring gjør det ikke i dag på samme måte.

Etter 2014 har ting falt mer på på plass. Jeg føler en større ro i kroppen nå enn jeg gjorde som usikker student med deltidsjobb.

Tilbake igjen til fjoråret og lærerdrømmen. Jeg ble syk akkurat i det jeg oppdaget studiet Ferdigstilling for påbegynt lærerutdanning. For oss som har fullført over 150 studiepoeng av lærerutdanning. Jeg hadde fullført 213 av 240 studiepoeng (samt praksis) og var derfor en passende student. Det er et prosjekt gjennom regjering/storting som varer frem til 2025, med mål om å ferdigutdanne oss som nesten er ferdigutdannet lærere. Men, søknadsfristen hadde gått ut da jeg ble frisk fra koronaen, og da begynte planleggingen og ventetiden.

Året før hadde jeg tatt bedriftsøkonomi ved UiT, og gjennom dem møtte jeg en super dame som hjalp meg med en plan. Selv om jeg ikke hadde mulighet til å komme inn i fjor, fikk jeg lov til å planlegge allikevel. Studiet Ferdigstilling for påbegynt lærerutdanning er nemlig et personlig tilpasset program, så man får sjans til å ta akkurat det man mangler. Man trenger ikke å ta noe på nytt igjen (med mindre man har strøket eller lignende). Og da kan man velge fritt emner/fag selv fra andre institusjoner for å fylle opp manglende fag. Jeg manglet noen studiepoeng (ikke mange) i matematikk, samt en bacheloroppgave på 15 stp - og å utvide en av emene til 60 stp emne, i stedet for 30 stp. Egentlig mer enn de poengene jeg manglet, men fordi man må velge Grunnskolelærerutdanning 1.-7. eller 5.-10, er opplegget annerledes enn da jeg tok Allmennlærerutdanningen 1.-10. Gjennom forhåndsgodkjenning fikk jeg ferdigstille matematikken, og gjennom studier i historie kunne jeg utvide samfunnsfag fra 30 til 60 stp. Jeg har året som har gått forberedt meg til ferdigstillelse av Grunnskolelærerutdanning 1.-7., siden det er i barneskolen jeg vil undervise.

I år rakk jeg søknadsfristen, og jeg har nå kommet inn på studiet Ferdigstilling av lærerutdanning. Emnene jeg har tatt det siste året har blitt godkjent, og jeg mangler nå 15 stp bacheloroppgave. Selv om semesteret ikke har begynt ennå, har jeg vært i kontakt med veiler som jeg har fått utdelt. Bacheloroppgave planlegger jeg å skrive på allerede i sommer, og etter planen er jeg altså ferdig utdannet lærer i desember! Drømmen går i oppfyllelse.

Men, det stopper jo ikke her. Det året som har gått har vært et ekstremt krevende år, både jobb- og studiemessig. Rett før jul i fjor fikk vi igjen beskjed om at det var ny nedbemanningsprosess, til tross for overskudd og god økonomi i et stort amerikansk konsern. Men, det er profitten som styrer, og outsourcing som er tingen. Halvparten av avdelingen min, og to andre avdelinger måtte gå. Siden aktiviteten har vært svært høy, og det har vært mye jobb (jeg jobber innen finans, der det ikke har vært nedgangstider under pandemien, heller svært mye å gjøre), betyr det at alle vi som fikk bli værende måtte ta over stadig økende antall saker og oppgaver. Fra desember til mars jobbet jeg minst 60 timer overtid hver måned, og jeg var rett og slett helt utslitt. Jeg måtte overta en oppgave uten å få særlig opplæring, og jeg fikk hovedansvaret fra en dag til en annen. Han som hadde oppgaven før meg fikk gå på dagen mot sluttpakke, han sa opp fredag og mandag var han borte. Det ble dramatisk.

Da kjente jeg at dette orket jeg ikke mer. Jeg ble stresset og fryktelig lei. Jeg kunne sitte på sengekanten og grine fordi jeg vantrivdes sånn. Jeg gruet meg for første gang til jobb. Jeg begynte jobbsøkingen i november, og fra november til og med februar sendte jeg omkring 200 søknader. På alt av relevante stillinger. Heldigvis for meg har jeg mye utdanning, og det gjør at man kan være passende for flere yrker. Jeg kom langt i prosessene, men det er mange om benet.

Så fikk jeg endelig napp. På nærskolen. De tilbød meg stilling. Sett i etterkant var det bra jeg tok denne omveien med master i engelsk.  For, i februar gikk mitt største drøm i oppfyllelse: jeg begynner som lektor m/opprykk i august! Grunnet masteren min + andre studier regnes jeg som lektor og ikke adjunkt. Ikke bare det: jeg blir kontaktlærer og teamleder også. Jeg er SÅ stolt. Skolen vet utdaningsprosessen min og tilrettelegger for dette. Jeg er jo rett og slett veldig heldig som har fått jobb før jeg er helt ferdigutdannet.

Jeg er kjempestolt. Jeg må si det, for dette har jo vært en ekstremt lang omvei, og det er jo tross alt drømmen min. Da jeg fikk tilbudet gråt jeg en skvett. Det føltes så sterkt og overveldende. 

Siden februar har jeg ventet på å begynne i ny jobb, jeg begynner i den i august. Lange måneder å vente. Og nå er det bare 13 dager reelle arbeidsdager igjen før jeg går ut i ferie! Det skal bli så deilig å komme seg bort fra en jobb jeg har gått fra å elske til å hate.

Det er litt sårt det også. Det er det. For jeg elsket jobbet min veldig, men nå ser jeg bare framover. Jeg gleder meg å komme meg vekk fra det konstante presset fra amerikanerne, å slippe å få karakter (jepp, amerikanere liker slike ting), blir overvåket hvert minste steg og ikke minst overtidsjobbingen med noe jeg egentlig ikke elsker. Ja, det vil bli evig mye arbeid som lærer, men forskjellen er jo at det er et yrke jeg brenner for. Da er det lettere å gi jernet. Det sier vel kanskje også ganske mye når jeg går opp en hel del i lønn ved å bytte over til læreryrket. Ikke at det er viktigst for meg, det er ikke derfor jeg bytter. Med andre ord har jeg jobbet for luselønn og det er kun gjennom overtidsjobbing jeg faktisk har fått en "ok" inntekt. Gjennom å drive eget foretak og ha styreverv har jeg klart å karre inntekten min til over gjennomsnittsinntekt. 

Men, et annet element er også at jeg har siden august 2020 studert mye. Over 120 studiepoeng har jeg nå tatt på to semestre ved siden av fulltidsjobb.. Som sagt tok jeg jo emner for å ferdigstille lærerutdanningen, men da jeg var like så godt i gang, valgte jeg å ta flere emner for å fylle på kunnskapen min: IKT for lærere, religion og historie (i tillegg til de to emnene som brukes til lærerutdanningen). Jeg fant ut her for ikke lenge siden at jeg faktisk kan gå et år til og gjøre ferdig en bachelor i historie. Det var ikke helt planlagt fra min side, men mulig jeg gjør det bare for gøy.  

Det jeg opplever nå i 30-årene er at studier er mye enklere enn da jeg var i 20-årene. Jeg har mye større kapasitet, og jeg føler også en større motivasjon. Jeg tror det handler mye om at jeg hadde 5 års pause fra jeg studerte i 20-årene til jeg begynte i 30-årene, samtidig som jeg har begynt å jobbe fulltid. Fulltidsjobben har, frem til i fjor, gitt meg mye selvtillit og glede. Her fant jeg gode kolleger og jeg følte meg sett. Jeg har gått ned over 90 kg nå, mye takket være at jeg har trivdes godt på jobb (samt mange andre ting også selvfølgelig), men karrieremessig har jeg hatt det veldig godt. Det har lært meg å bli flink til å multitaske, strukturere og organisere på en annen måte. Og det er godt å kjenne på en deilig følelse av trygghet i egen jobb. Det å vite at man gjør en god jobb er veldig deilig. Det gjør noe med en.

Det er for øvrig noe jeg kjenner på nå. Imposter syndrome, jeg føler en blanding av stor glede og fryd over å få ha fått ny jobb, og samtidig en veldig følelse av "oi, shit, jeg skal forme morgendagens helter, tenk om det går til helvete?". Litt sånn redd for at all kunnskapen min egentlig ikke er noe å skryte av allikevel liksom. Men kanskje er det bra og, det gjør en jo ydmyk over egne evner. Og kanskje går det litt inn på jante-sjela og, man skal jo ikke tro at man er noe. Og den må jeg drite litt i, men jeg varierer litt mellom disse følelsene. Og godt er det, for det er lenge siden jeg har følt et så stort engasjement for en jobb, tross alt! 

Oi, dette ble visst langt, men godt med en oppdatering.  

Endret 13. juni 2021 av SPOCA

[SPOCA]

Støøøl.

Jo, nei, altså. På lørdag fikk jeg plutselig ånden over meg. Jeg tok meg en joggetur. Første joggetur siden jeg fikk korona i fjor. Kombinasjonen av astma og koronalunger er uslåelig. Men, det gikk overraskende greit. 

Såeh da tok jeg ny tur i dag. Samme turen, på rundt 6 km. Men glemte astmamedisin, så jeg ble helt knallrød i ansiktet og peste som en blåsebelg. Ikke lekkert, men fornøyd. 

Og leverte siste og åttende eksamen dette semesteret i dag. 120 studiepoeng unnagjort dette studieåret, fornøyd!  

Endret 14. juni 2021 av SPOCA

[SPOCA]

Jeg har nå vært på hytta i to uker. Jeg har tre uker igjen med ferie før jeg begynner i ny jobb.

Det har vært så utrolig deilig. Helt fantastisk deilig. Jeg har badet masse, lest bøker, sett mye film (dvd'er), vært på stranda en hel del (vi har funnet oss en strand der det sjeldent er folk - nydelig!) og i grunn bare ladet batteriene.

Ønsker alle en fortsatt god sommer!  

[Diamant20]

Her vil jeg følge med😄 Har lest de siste sidene, startet et sted i 2017 tror jeg. Håper det går bra med dere!

[SPOCA]

I går leverte jeg bacheloroppgaven min i grunnskolelærerutdanningen. Så da har jeg offisielt to bachelorgrader og en mastergrad. Det er jeg stolt av!

Ellers har jeg begynt i ny jobb, jeg jobber som kontaktlærer nå, har gjort det siden august. Stortrives!

Og så har jeg begynt å date en ny mann. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, men det har vært full klaff, føler jeg. Vi stortrives i lag. Og han har barn, så det er jo litt nytt, men vi tar det rolig i så måte. Men, det har vært heftig og deilig, vi snakkes hele tiden.

Nå har jeg korona, og prøver å pleie meg selv. Dessverre ganske høy feber, håper den går ned veldig snart!